Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan tidlig påvirkning gir gjennomslag i planprosesser Arealsamling Stavanger 22 september 2004 Erik Plathe Asplan Viak Sør AS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan tidlig påvirkning gir gjennomslag i planprosesser Arealsamling Stavanger 22 september 2004 Erik Plathe Asplan Viak Sør AS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan tidlig påvirkning gir gjennomslag i planprosesser Arealsamling Stavanger 22 september 2004 Erik Plathe Asplan Viak Sør AS

2 Innhold og tilnærming Kort om AREALPLANLEGGINGEN MAKT og MAKTFORHOLD i planlegging Forholdet mellom PREMISS og KONSEKVENS ROLLEFORSTÅELSEN mellom kommune og regional stat Behovet for EGENSTRATEGIER og forståelse av lokale PLANUTFORDRINGER VEDTATTE ENDRINGER I PBL skaper nye muligheter for kommunedialog

3 Noen momenter knyttet til arealplanleggingen etter PBL Konsekvensutredninger integreres i planleggingen (vedtatt i vår, iverksettes første halvår 2005) Krav til bedre effektivitet og forutsigbarhet i planprosessene Utredninger skal være beslutningsrelevante Klarere skille mellom nasjonale (innsigelsesgrunnlag) og lokale hensyn i arealplanleggingen – kommunenes rolle styrkes Økt fokus på gjennomføring og bruk av privatrettslige virkemidler (avtaler) parallelt med planbehandling

4 Makt og maktforhold i planlegging (1) De formelle rammene er tydelige;  Kommunestyret er planmyndighet etter PBL, rådmannen har det administrative ansvaret for bla gjennomføring av overordnet planlegging, det er privat forslagsrett for reguleringsplaner I praksis stor makt for utøvende planleggere (plangrupper)  Hvem snakkes det med/lyttes det til ?  Hva løftes fram som planfaglig viktig - hva velges bort ?  Hva synliggjøres av overordnede rammer - og hvorfor ?  Er det tillit og god arbeidsdeling mellom administrativt og politisk nivå ?

5 Makt og maktforhold i planlegging (2) Det legges tidlige – ikke formidlede – strategier for planprosesser (utøvende aktører vet hvor de vil !)  For eksempel få gjennomslag for en spesiell utbyggingsstrategi Åpne møter og høringer kan brukes som selvoppfyllende arenaer – hvordan dokumenteres og brukes innspill? Aktører med stor pågåenhet får oppmerksomhet – og blir ofte tatt hensyn til !

6 Viktig med påvirkning av premisser for planløsninger Planlegging etter plan- og bygningsloven er utviklings- og utbyggingsdrevet Vern og ressursspørsmål (jordvern) er krevende å bringe inn som likeverdige hensyn Planprosesser er beslutningskjeder (ikke en beslutning) der mulighet for påvirkning gradvis reduseres Avgjørende å få inn jordvernhensyn som premiss for løsningsutvikling og ikke som konsekvens (konsekvensvurdering av en dårlig løsning for jordvernet)

7 Rolleforståelsen mellom kommune og regional stat i (areal)planleggingen (1) Lokale hensyn ”Gråsone” Nasjonale hensyn¹ (miljø, landbruk, transport, kulturmiljø) ¹) og regionale når nedfelt i vedtatt fylkesplan/fylkesdelplan Myndighetsutøvelse (innsigelse) Evne til å ”sette dagsorden” Lokale vurderinger

8 Rolleforståelsen mellom kommune og regional stat i (areal)planleggingen (2) Nasjonale (regionale) hensyn må være klart definert/forankret som tidlig premiss  Ved innsigelse bør avgjørelse i MD i utgangspunktet gå i favør av regional stat ”Gråsonespørsmål” krever:  Klare egenstrategier (hva er viktig – ikke viktig)  Troverdighet og kompetanse i forhold til lokal planmyndighet  Dialog basert på kunnskap og ikke trusler (unødig varsel om innsigelse)  Vilje fra kommunene til oppfølging

9 Innsigelsessaker behandlet av MD første halvår 2004

10 Tidlig medvirkning krever forberedte egenstrategier (1)  Klarlegging av strategier for jordvern (jf Akershus)  Kartfesting av viktige arealer  Alliansebygging (landskap, grøntstruktur mv) NYE TILTAK AKERSHUS (Kilde: LDs nettside) Omdisponeres til byggeformål For 2003 er det registrert en omdisponering av daa dyrka og daa dyrkbar jord i Akershus. I overkant av halvparten av dette er til byggeformål. Øvrige arealer er avsatt til golfformål. Dette gjelder noen av landets beste jordbruksarealer. Arealene har godt jordsmonn og klima og kan derfor i hovedsak brukes til produksjon av matkorn. Jordvernstrategi Jordvernstrategien utarbeides av Fylkesmannens landbruksavdeling i samarbeid med fylkeslandbruksstyret i Akershus. Strategien skal brukes både som en plattform for fylkeslandbruksstyrets og landbruksavdelingens arbeid, samt i dialogen med kommunene. Jordvernstrategien skal være retningsgivende i forbindelse med behandling av kommuneplaner og enkeltsaksbehandling av saker som berører jordvernhensyn i fylkeslandbruksstyret og internt i landbruksavdelingen.

11 Tidlig medvirkning krever forberedte egenstrategier (2)  Kunnskap om utvikling over tid og faktorer som påvirker  Samvirke miljøvennlig by- og tettstedsutvikling og jordvern Kulturlandskap: (Kilde: LDs nettside) Fylkesmannen i Aust-Agder har foretatt en gjennomgang av bakgrunnen for endringene i kulturlandskapet, basert på utviklingen i dyreholdet de siste 75 år. ( ) Jordvernet høyt prioritert (Kilde: LDs nettside) Jordvern: Fylkeslandbruksstyret i Aust-Agder støtter landbruksdirektørens forslag om innsigelse mot bruk av dyrka jord til forretningsdrift i Arendal. Sikring av et sterkt jordvern er et prioritert arbeidsfelt for fylkesmannen i Aust-Agder. Bakgrunn for denne saken er en matvarekjede som ønsker å etablere en forretning på Nedenes i Arendal kommune. Grunnet privatøkonomiske interessekonflikter får ikke kjeden etablere seg innenfor et område som er regulert til bydelssenter. I stedet har kjeden fått tilbud om en tomt som ligger på et jordbruksareal et par hundre meter sør for bydelssenteret. Utbyggingen vil kreve ca 10 dekar av et jordbruksareale som i dag er på ca 25 dekar. Landbruksdirektørens forslag om innsigelse er begrunnet i at det aktuelle tiltaket strider mot den nasjonale jordvernpolitikken.

12 Det multifunksjonelle landbruket skaper planutfordringer i utmark (1) Ulike former for gårdstilknyttet næringsutvikling stadig viktigere – verdien av alternativ bruk av utmark er stor og økende Eksklusive produkter møter andre interesser (allmennhetens tilgang mv) Tett/spredt hytteutvikling i betydelig omfang tilpasset eier og eiendomsstruktur - miljøutfordringer LNF-formålet i kommuneplanens arealdel er under ”press”.

13 Det multifunksjonelle landbruket skaper planutfordringer i utmark (2) Hytteutvikling kobles til nærings- og bosettingsmål (styrke bosetting på bygdene) Landbrukseiendommer går i økende grad over til utenbygds eie  30% av eierne av landbrukseiendommer har annen bostedsadresse enn der eiendommen ligger  Kan over tid utfordre lokale mål for hytteutvikling som for eksempel er forankret i bosettingsmål  Oppsummert: Behov for koordinering av statlige interesser (landbruk- miljø) som grunnlag for lokale planprosesser i utmark

14 Grunneiersamarbeid – stor planutfordring, og et ansvar for landbruket? Organisering og grunneiersamarbeid er en av de største utfordringene ved planlegging i utmark  Effektiv bruk av arealressursene  Finansiering – spesielt fellesgoder Frivillige/avtalebaserte løsninger viser seg å være svært vanskelig å gjennomføre fullt ut Støtte til organisering viktig for planleggingen Fylkesleddene bør spille en initierende rolle for å stimulere organisering – for eksempel knyttet til tidlige faser i plansaker

15 Vedtatte endringer i PBL skaper nye muligheter for kommunedialog Planprogram og konsekvensutredning (ved høring og offentlig ettersyn) blir obligatorisk for: 1) All overordnet arealplanlegging  Kommuneplanens arealdel/kommunedelplan  Fylkesdelplan/fylkesplan  Reguleringsplaner med vesentlige virkninger (fastsettes i forskrift) Ot.prp.nr. 47 ( )

16 Planprogrammet kan bli et viktig verktøy for fylkesmennene Setter krav til prosess og dokumentasjon Skal redegjøre for problemstillinger, utredningsbehov, medvirkning mv Høring og offentlig ettersyn obligatorisk Mulighet for tidlig politisk forankring og styring Viktig med relevante innspill fra fylkesleddende – behov for koordinering og kunnskapsoppbygging over fylkesgrensene


Laste ned ppt "Hvordan tidlig påvirkning gir gjennomslag i planprosesser Arealsamling Stavanger 22 september 2004 Erik Plathe Asplan Viak Sør AS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google