Lokal energiutredning 2007

Presentasjon om: "Lokal energiutredning 2007"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lokal energiutredning 2007
Offentlig møte Lokal energiutredning 2007 Ønske alle velkomne Hafslund Nett, Nettutvikling Lars Bjerk, senioringeniør Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

2 Lokal energiutredning Oslo kommune
Agenda Velkommen Bakgrunn og målsetting/nytteverdi Årets lokale energiutredning Elektrisitetsnettet Planer i kommunen Energisituasjon i kommunen Energiutvikling Veien videre Diskusjon og innspill underveis TRYKK tilvenstre for klammen så hopper vi over bakgrunnen for utredningen (3 lysbilder) . Kan vi gjøre dersom alle har vært til sted tidligere Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

3 Bakgrunn og målsetting
Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. Oppdateres hvert år Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

4 Klimagasser Nedgang i klimagassutslippene de siste 2 årene
Ned 0,8% fra 2005 til 2006 Økning mot 2010 er pga. Kårstø og Melkøya Bakgrunnen er dette bla Kyoto avtalen som Norge har forpliktet seg til Vi har ikke overskudd av elektrisitet produsert av vannkraft som tilsier at vi må finne alternativer som ikke forurenser Vi skal ikke gå inn å analysere dette, men vi kan se av figuren at vårt utslipp fortsatt stiger, mens vi burde ha flatet ut og helst gått ned. Og at vi iflg prognosen ikke klarer våre forpliktelser Klimagassutslippene ned 0,8 prosent For annet år på rad gikk klimagassutslippene svakt ned i 2006 i forhold til året før, denne gangen med 0,8 prosent. Nedgangen skyldes blant annet mindre råoljeproduksjon på sokkelen og redusert produksjon og innførte miljøtiltak i deler av utslippsintensiv industri. Dette viser nye foreløpige utslippstall som Statistisk sentralbyrå (SSB) lager i tett samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). Se omtale av begrensninger i foreløpige tall lenger ned i artikkelen. De samlede norske klimagassutslippene var på 53,7 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i Dette er en nedgang på 0,8 prosent fra I perioden har utslippene økt med omtrent 8 prosent. Mesteparten av veksten skjedde i perioden fram til 1999, mens utslippene etter dette har holdt seg relativt stabile. De to siste årene har utslippene sunket igjen og ligger nå rett under 1999-nivå. Det er imidlertid ventet at vi går inn i en periode med ny vekst, når blant annet utbyggingene av anleggene på Kårstø og Melkøya er ferdig og anleggene er satt i drift. I Norge er industrien, olje- og gassvirksomheten og veitrafikken de største bidragsyterne til klimagassutslippene og sto for drøyt 70 prosent av de samlede utslippene i 2006 Om Kyotoprotokollen og Norges forpliktelse 171 land har hittil ratifisert Kyotoprotokollen (6. mai 2007). Av disse får 37 industriland, herunder Norge, en nasjonal utslippstildeling for perioden Hvis landenes utslipp overstiger tildelingen, må de som et supplement til nasjonale utslippsreduksjoner, erverve ytterligere utslippsrettigheter ved å benytte de såkalte Kyoto-mekanismene. Dette innebærer blant annet kjøp av utslippsrettigheter fra andre industriland med en nasjonal kvote eller finansiering av godkjente prosjekter for utslippsreduksjoner i utviklingsland (CDM – Clean Development Mechanism, den grønne utviklingsmekanismen). Norges utslippstildeling vil sannsynligvis ligge på rundt 251 millioner tonn CO2 -ekvivalenter (1 prosent mer enn 1990-utslippet for hvert av årene ). I 2006 var Norges samlede klimagassutslipp på 53,7 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. Regjeringens framskrivning tyder på at Norges utslipp vil vokse fra 53,7 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i 2006 til 59,2 millioner tonn i Hvis utslippene holder seg på 2010-nivået i hele Kyoto-perioden, får Norge et behov for kvotekjøp i størrelsesordenen 45 millioner tonn for hele perioden Denne framskrivingen for 2010 inkluderer ikke et utslipp på til sammen inntil 2 mill tonn CO2 fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. CO2 -fangstanleggene for de to kraftverkene forventes i dag ikke å bli installert før henholdsvis i 2011/12 og 2014. Før sommeren skal Regjeringen legge fram sektorvise klimahandlingsplaner. Det er også varslet at Regjeringen i år skal komme med en nasjonal målsetning for klimagassutslipp i 2020. Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

5 Klima og energihandlingspakke -2003
Samarbeid mellom Oslo kommune, Akershus og Buskerud fylkeskommune. Hovedmålene fra klima- og energistrategien 2003 var: Osloregionen skal redusere sine klimagassutslipp ihht. Kyoto-protokollens mål for Norge uten å øke elektrisitetsbruken utover dagens nivå. Klimagassutslipp fra energibruk til oppvarming skal reduseres med minst 35 % i forhold til nivået i 1997. Utslipp fra avfallsdeponier og annen sluttbehandling av restavfall reduseres med minst 30 % i forhold til nivået i 1997. Frem til 2010 skal utslipp fra mobile kilder ikke øke i forhold til nivået i 1997. Utarbeider statusrapport, planlagt ferdigstilt februar 2008 Osloregionen skal redusere sine klimagassutslipp i ht. Kyotoprotokollens mål for Norge uten å øke elektrisitetsbruken utover dagens nivå. Utenå øke elforbruket totalt ? Eller pr. person/innbygger? Dersom det er totalt så må det store reduksjoner til da kommunen forutsetter vekst i innbyggertallet De andre pkt. kommer vi ikke inn på da vi ikke har har med så mye om klimautslipp og hvertfall ingen dype studier nå Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

6 Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

7 Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

8 R-nettet Gammelt 33 kV nett Kabler 132 kV
Flere områder med stor utbygging (Fjordbyen, Kværnerbyen, Løren) krever utvidelser på Kabler 132 kV Stasjoner Transformatorer Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

9 LSP-nettet Svært ofte må det settes opp nye nett-stasjon
Av og til må ny kabel hentes fra en transformatorstasjon Kan resultere i at transformatorstasjonen må utvides Kan gå år fra mottatt behov til utbyggingen kan gjennomføres da produksjons-kapasiteten på materiell kan være knapp Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

10 Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

11 Oppetid 2001/2006  99,98 – 99,99 % I 2006 var oppetiden 99,99 %
Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

12 Lokal energiutredning Oslo kommune
Årets oppdatering utført av: Energiutredningen blir her presentert av: Arild Olsbu, leder avdeling energi Todelt rapport (som tidligere) en spesifikk del for hver kommune en generell del med felles informasjon Lokal energiutredning 2007 Oslo kommune

13 Planer i kommunen Kommuneplanen for perioden , en av strategiene omhandler energi og sier: ”Oslo skal ha et kretsløpsbasert avfallssystem, og bruke fornybare energikilder. Utslippene av klimagasser og luftforurensing fra byens bebyggelse skal reduseres”. Enøketaten gir støtte til blant annet: Enøktiltak i bygninger og driftsanlegg Enøkanalyser Forskning og pilotprosjekter Informasjon Opplæring av nøkkelpersonell I 2006 ble det i alt gitt støtte til 1875 prosjekter Total registrert besparelse for 2006 var 68,5 GWh Oslo kommune har vedtatt tilknytningsplikt til Viken Fjernvarme sitt fjernvarmeanlegg nye bygg over 250 m2 skal legges til rette for vannbåren varme Lokal energiutredning Oslo kommune

14 Energisituasjonen i kommunen
Infrastruktur I Oslo kommune er det Viken Fjernvarme AS som har konsesjon for utbygging og drift av fjernvarme Ikke kjent at det er gassdistribusjon i kommunen Lokal energiutredning Oslo kommune

15 Energisituasjonen i kommunen
Infrastruktur Viken Fjernvarme har påbegynt byggingen av en ny fjernvarmeforbindelse som binder sammen byens to fjernvarmenett fra Klemetsrud forbrenningsanlegg til Oslo sentrum Traseen til forbindelsen er vist med grønt i Figuren Lokal energiutredning Oslo kommune

16 Energisituasjonen i kommunen
Energiressurser i kommunen Vannkraft Hammeren kraftverk (1900, oppgradert 1927) med midlere årsproduksjon 22,38 GWh Biobrensel Energipotensial i tilveksten er beregnet (kommunens skogbrukssjef og AT-skog) Kilde til energipotensial avvirket ved SSB Avfall 55 % av husholdningsavfallet i kommunen ble energigjenvunnet i forbrenningsanlegg i 2006, sendes til forbrenningsanleggene Brobekk og Klemetsrud som ligger i kommunen Metangass To kommunale avfallsdeponier, Grønmo og Rommeno. På Grønmo produserer gassmotorer ca. 30 GWh elektrisitet per år På Rommeno blir gassen levert til Tokerud Varmesentral som grunnlast. Varmeleveransen i 2006 var i følge Tokerud Varmesentral på ca. 2 GWh/år. (ca boenheter) Spillvarme I forbindelse med fjernvarmenettet på Skøyen i Oslo utnyttes varme fra kloakken som varmekilde og varmesluk Solenergi Kan utnyttes via solcellepanel, solfanger og passiv solvarme. Temperaturen i uteluft og vann Ingen oversikt over antall i varmepumpe i kommunen Grunnvarme Det er registrert 1445 energibrønner i kommunen (Kilde NGU) 602 mindre anlegg i husholdninger og 843 større anlegg Lokal energiutredning Oslo kommune

17 Energiutvikling Kilder til datagrunnlag for energistatistikken er:
SSB ( ) forbruk av petroleumsprodukter, gass, biobrensel usikkert tallmaterial spesielt for biobrensel Hafslund Nett ( ) elektrisitetsforbruk Fjernvarmeselskap ( ) oppga prognose for utvikling frem mot 2025 Lokal energiutredning Oslo kommune

18 Energiutvikling Totalt energiforbruk fordelt på energibærere, 2005:
Totalt GWh (0,3 % økning fra 2004) Elektrisitet 9067 GWh (2,2 % økning fra 2004) Petroleum 1333 GWh (11,3 % reduksjon fra 2004) Gass 95 GWh (4,4 % økning fra 2004) Biobrensel 220 GWh (3,1 % reduksjon fra 2004) Fjernvarme 1028 GWh (1,8 % økning fra 2004) Avfall 437 GWh (ingen endring fra 2004) Lokal energiutredning Oslo kommune

19 Energiutvikling Prosentandel av energiforbruket
fordelt på brukergruppe, 2005: Husholdninger 40,9 % (2004: 37,1 %) Tjenesteyting 45,2 % (2004:35,9 %) Primærnæring 0,0 % (2004: 0,0%) Fritidsboliger 0,0 % Industri 5,4 % (2004: 18,7 %) Fjernvarme 8,4 % (2004: 8,3 %) Lokal energiutredning Oslo kommune

20 Energiutvikling – Forbruk per innbygger 2005
Elektrisitet i husholdningene Biobrensel i husholdningene Lokal energiutredning Oslo kommune

21 Energiutvikling – Energiindikatorer, forbruk i husholdningene 2005
Lokal energiutredning Oslo kommune

22 Energiutvikling - Energisituasjonen i kommune
Sankeydiagram Viser energiressurser i kommunen Viser energiforbruk i kommunen Viser potensial for utnyttelse av både målbare og ikke målbare energiressurser Lokal energiutredning Oslo kommune

23 Lokal energiutredning 2007 - Oslo kommune

24 Energiutvikling – Energiprognose 2006-2025
Forutsetninger: Befolkningsutvikling fra kommunen Utvikling energipriser Utvikling kjøpekraften Fjernvarmeprognosen er gitt av Viken Fjernvarme Totalt energiforbruk Fjernvarme info innen husholdninger og tjenesteyting økningen skjer økning GWh i perioden Lokal energiutredning Oslo kommune

25 Områdeanalyse - Røa Røa bydel dekker et område på 132 dekar
Det er planlagt at det skal utbygges 600 nye boenheter og ca m2 til andre formål blant annet svømmebasseng og forretningsbygg med leiligheter Energibehov For den eksisterende byggmassen og den planlagte utbyggingen er energibehovet til oppvarming og varmt tappevann estimert til 5-8 GWh Tidligere omtalte områder De lokale energiutredningene er utarbeidet årlig siden 2004, og områder som er tatt for seg i tidligere utgaver er: 2004 Fjordbyen med Tjuvholmen, Bjørvika og Filipstad 2005 Fjordbyen med Tjuvholmen, Bjørvika og Filipstad 2006 Ensjø fra bilby til boligby Disse områdene vil ikke bli nærmere beskrevet eller oppdatert i årets energiutredning, men det henvises til de tidligere utgavene av den lokale energiutredningen på Hafslund Netts internettside: Områdeanalyse – Røa Kortfattet områdebeskrivelse Røa er et område nord-vest i Oslo kommune. Sentrum i Røa er område rundt krysset Vækerøveien/Griniveien. Av servicetilbud på Røa finnes blant annet offentlig bibliotek, kirke, trygdekontor, eldresenter, barnehager, post, bank, lege, tannlege og et bredt utvalg av butikker. Det finnes ikke skoler innfor planområdet, derimot er det tre barnehager. Bebyggelsen er relativt homogen og hovedsakelig bygget i 1920 – I henhold til Reguleringsforslag for Røa sentrum fra 2002 finnes det ca. 17 000 m2 med kontor og næringsareal hvorav 7500 m2 er forretningslokaler. Bebyggelsen/Utbyggingsplaner Røa bydel dekker et område på 132 dekar, har en befolkning på 450 personer og omfatter 103 eiendommer med 160 boenheter. Røa er et lokalt handelssenter og det arbeider 500 personer her til daglig. Det er for tiden omfattende utbygger på Røa som vil forandre stedets karakter. Det er under oppførelse 600 nye boenheter og om lag 21 000 m2 til andre formål. Det er planlagt et større forretningsbygg med leiligheter og det er også planlagt et større bygg med svømmebasseng. Energi og effektbehov Det er ikke gjennomført noen detaljert kartlegging av arealer i området og det er ikke tilgjengelig informasjon om eksisterende varmeløsning, det vil si hvor store arealer som har et vannbårent varmesystem. Det er derfor gjort en estimering av eksisterende areal samt planlagt utbygginger for å finne grunnlagsdata. Det antas at det skal bygges 600 nye boenheter i tillegg til de ca. 200 hundre eksisterende. Det antas videre at annet areal i området dobles til totalt 42 000 m2. Siden det ikke foreligger informasjon om vannbåren varme antas det at 50 % av arealet har et oppvarmingssystem som kan tilkobles fjernvarme. Normtallene som er benyttet for oppvarming og varmtvann er henholdsvis 100 kWh/m2 og 80 kWh/m2 for boligareal og næringsareal. Det er videre antatt en brukstid på 2000 timer. Det er ikke tatt hensyn til samtidighet i effektberegningene. Det antas en gjennomsnittlig størrelse på en boenhet på 100 m2 og en utnyttelsesgrad på 50 %. Samlet energi- og effektbehov for oppvarming og varmt tappevann for området er vist i Tabell 5.1. Totalt kan det være et energibehov for oppvarming og varmt tappevann på Røa-området mellom 5 – 8 GWh med en samlet effekt på 2, 5 til 3,5 MW. Lokal energiutredning Oslo kommune

26 Mulig systemløsninger
Fjernvarmeanlegg En varmesentral basert på varmepumpe eller biokjel som grunnlast, med olje-, elektrisitet- eller gasskjel som spisslast/backupenhet Dersom byggene i området ikke har vannbåren varme må denne konverteres fra strøm/panelovner til radiatorer Det er for tiden stor byggeaktivitet i området, hvis det ikke er blitt lagt noen føringer for vannbåren varme i byggene, kan det være for sent å etablere et fjernvarmeanlegg Dersom området bygges ut trinnvis bør det etableres midlertidige løsninger for varmeforsyning slik at den permanente varmesentralen bygges når området er ferdig utbygget Mulige systemløsninger De mest aktuelle løsningene for et slikt anlegg vil være en varmesentral basert på varmepumpe eller bioenergikjel som grunnlast, med olje eller gasskjel som spisslast/backupenhet. Elekrokjel kan installeres til å dekke spisslast og sommerdrift, men brukes vanligvis ikke som backup Det må settes av plass til en varmesentral i området. Området er svært konsentrert hvilket innbærer lave rørkostnader i forhold til levert energimengde. Dersom byggene i området ikke har vannbåren varme må denne konverteres fra strøm/panelovner til radiatorer. Det er for tiden stor byggeaktivitet i området og dersom det ikke er lagt noen føringer i forhold til å installere vannbåren varme kan det være for sent å få til et fjernvarmeanlegg i området. Nye bygg må bygges med vannbåren varme slik at det kan kobles til fjernvarmeanlegget. Dersom området bygges ut trinnvis bør det etableres midlertidige løsninger for varmeforsyning slik at den permanente varmesentralen bygges når området er ferdig utbygget. Det står mer om ulike energiløsninger i vedlegg G i dokumentet - Generell del. Økonomiske vurderinger Et anlegg for biobrensel/varmepumpe vil ligge i området mellom millioner kroner, avhengig av infrastrukturløsningen. Jo mindre rør som er nødvendige jo bedre økonomi er det i anlegget. Anlegg av denne størrelsesorden fungerer best med pellets, men da kan ikke lokale bioressurser benyttes direkte. En forutsetning for fjernvarmeanlegget er at det skal baseres på biobrensel eller varmepumper, både for å basere oppvarming på en fremtidsrettet og miljøvennlig løsning og for å bruke minst mulig av ledig kapasitet på elektrisitetsnettet. Det er forutsatt at grunnlastkildene, det vil si biokjelen og varmepumpa, dimensjoneres til ca. 40 % av spisslasteffekt noe som vil gi en dekning på ca. 90 % av energibehovet. For løsningen med varmepumpe anbefales det å velge et lavtemperaturanlegg. Konvensjonelle vannbårne anlegg opererer med en turtemperatur på vannet på 80 til 90 ºC, mens for et varmepumpeanlegg med den aktuelle størrelsen ligger denne temperaturen på 60 til 65 ºC. Det er forutsatt at alle bygg med vannbåren varme som ligger innenfor fjernvarmeområdet knyttes til varmenettet. Røa – mulig fremtidig situasjon Lokal energiutredning Oslo kommune

27 Lokal energiutredning 2007 - Oslo kommune

28 Takk for oss Lars.Bjerk@hafslund.no Arild.Olsbu@ae.no
Lokal energiutredning Oslo kommune