Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nettverk helse - sosial og omsorg Helsesamarbeid med hovedfokus samhandlingsreformen ”Om mulighetsrom på kort og lang sikt for Knutepunkt Sørlandet samarbeidet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nettverk helse - sosial og omsorg Helsesamarbeid med hovedfokus samhandlingsreformen ”Om mulighetsrom på kort og lang sikt for Knutepunkt Sørlandet samarbeidet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nettverk helse - sosial og omsorg Helsesamarbeid med hovedfokus samhandlingsreformen ”Om mulighetsrom på kort og lang sikt for Knutepunkt Sørlandet samarbeidet. Hvilke beslutninger bør det tilrettelegges for i dag, for å kunne oppnå største felles mulighet for regionens innbyggere om 2-5-10-15 år?” Felles formannskapsmøte 16. nov 2011

2 Agenda Del 1 Informasjon om nettverket Del 2 Utfordringsbildet Del 3 Samhandlingsreformen Del 4 Muligheter og utfordringer i samarbeidet

3 Deltakere i nettverket; Kristiansand Lars Dahlen Helse- og sosialdirektør /leder for nettverket Vennesla Ragnhild Bendiksen Tjenestesjef Søgne Gustav Skretting Kommunalsjef/helse og omsorg Lillesand Geir Jenssen Assisterende rådmann/Sektorsjef helse- og kultur Iveland Lars - Ivar Gjørv Kommunalsjef Songdalen Brede Skaalerud Kommunalsjef Birkenes Anne Stapnes Tjenestesjef Omsorg Tillitsvalgt Unio Ragne Quinteros Tillitsvalgt LO Nancy Gautestad Kristiansand Janne B. Brunborg Rådgiver/sekretær for nettverket

4 Kommunene i Knutepunkt Sørlandet Innbyggere pr. 01.02.2010 Iveland1 305 Lillesand9 713 Birkenes4 776 Vennesla13 334 Søgne10 709 Songdalen5 999 Kristiansand82 394 Totalt128 230

5 Mål for samarbeidet: Økt kvalitet Sterkere region Forenkling av forvaltningen Økonomisk handlefrihet Bedre arbeidsplasser og større muligheter for ansatte Skal ta hånd om spesielle tjenester med store krav til faglig dyktighet Skal bidra til å ta ut stordriftsfordeler

6 Nettverk for helse, sosial og omsorg Nettverket er arena for informasjonsutveksling, kunnskapsdeling, tjenesteutvikling, kompetanseheving og felles problemløsning. Målsetting med nettverket: Bedre tjenester til befolkningen i regionen Vi må være opptatt av effekten av samarbeidet, ikke samarbeide for samarbeidets skyld Prosjektene må kunne beskrive effekt i form av 1.Samarbeidet gir bedre kvalitet på tjenestene 2.Driften blir mer kostnadseffektiv Utfordringer for nettverket: Strategier Forankring i egen organisasjon Sikre informasjonsflyt Involvering Nytenkning

7 Faste nettverk - utvikling;  Folkehelse  Sosial tjenester/ rusområdet  Gjeldsrådgivning  Rehabilitering  IKT  Barnevern  Arbeidsutvalg for innsats ifb. med samhandlingsreformen

8 Nettverk for helse, sosial og omsorg Lokalt samarbeid pr i dag i drift: Felles barnevernsvakt for Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand og Birkenes Kriminalitetsforebyggende tiltak / ungdomskontrakter Legevaktsamarbeid (13 kommuner) Nasjonalt meldingsløft – Meldingsutveksling - tilkobling til helsenett FoU (Forskning og utvikling): Praxis Sør /utviklingssentre Gjeldsrådgivning – felles stilling + Utvikling av kompetansesenter innen gjeldsrådgivning i Agder regionen Sterkt multifunksjonshemmed barn – Lillebølgen (avlastningsplasser) Regionalt asylmottak – 195 plasser/ 5 kommuner + Bosetting av flyktninger etter asylperiode

9 Hvorfor reform?

10 Økt etterspørsel/ forventning Store arbeidskraftutfordringer knyttet til demografiske endringer Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser demens Sykdomsbildet endrer seg- krever annen innsats og koordinering Vi bruker mest penger i verden på helse- og sosialtjenester, men vi har ikke verdens beste helsevesen. Ressursfordeling Tidligere innsats/begrense Udekket finansieringsbehov, selv med dagens dekningsgrader og standard Utfordringsbildet

11 Fremtidens utfordringer – bærekraft Nasjonale strategier - tre viktige reformer Pensjonsreformen – Kombinere arbeid og pensjon NAV-reformen – De som kan jobbe, skal få muligheten til å jobbe Samhandlingsreformen – Ny oppgavefordeling -fra sykehus til kommune – Fra reparasjon til forebygging

12 Demografi – Den store veksten ift. eldre kommer ikke før ca. 2020

13 Utvikling noen diagnoseområder!

14 Utvikling av noen diagnosegrupper Knutepunkt Sørl.FolketallDiabetesKreftKolsDemensSlag 2010126 2688 3354 9595 2041 8181 428 2020139 89611 5996 7317 8792 0152 308 2030150 25514 8787 49210 4192 8263 079 Økning i prosent19 %79 %51 %100 %55 %116 %

15 Samhandlingsreformen En omfattende reform av helsetjenestene En reform for fagutvikling og kvalitetsforbedring En betydelig økonomisk reform En styrking av innbyggernes rettigheter - og en kommunereform med vesentlige nye oppgaver – og ansvarsområder

16 Målene med samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte – Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester – Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester – Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid

17 Når skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring med startskudd 1. januar 2012. Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. ”Retningsreformen”

18 Utfordringer for partene? Nye oppgaver og endringer i sykdomsbildet medfører behov for ny og forskningsbasert kunnskap om hva som er virkningsfulle tiltak. Fokus på bedre oppfølging av kronikergruppene og på tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesrater – gir nye oppgaver/roller. Kommunene må prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen utfordres i forhold til hvordan tjenestene er organisert, finansiert og dimensjonert, herunder avtaler med sykehus, medfinansiering og interkommunalt samarbeid. Spesialisthelsetjenesten må tilpasse virksomheten til nytt ”pasientgrunnlag” og understøtte den fremtidige kommunerollen; Sentralisere - det en må, desentralisere det en kan. Utdanningsinstitusjonene må bidra til nok personell med nødvendig kompetanse 17.07.201418

19 Virkemidler Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske 1917. juli 2014

20 Nye lover – gjelder fra 2012 Harmoniseringen mellom resten av sosialtjenesteloven og kommunehesetjenesteloven innebærer: – Felles rettighetsregulering for pasienter og brukere – Felles saksbehandlingsregler – Felles klageordning – Felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen) – Felles regelverk for personell 17. juli 201420 Lov om sosiale tjenester Lov om kommune- helsetjenester Lov om folkehelse i fylkeskommunen Helse- og omsorgslov Folkehelselov Lov om sosiale tjenester i NAV

21 Økonomiske virkemidler Skal stimulere til samarbeid; – Kommunal medfinansiering – Spleiselag Skal sikre finansiering; – Utskrivingsklare – Ø.hjelp døgn – Investeringer – Årlige bevilgninger i budsjett 2117.07.2014

22 Hva er foreslått i statsbudsjettet 2012 av overføring av midler til kommunalt nivå når det gjelder medfinansiering/utskrivningsklare pasienter? Totalsum mill/kr Kristiansand89,670 Vennesla14,359 Iveland1,383 Birkenes5,014 Søgne11,183 Songdalen6,100 Lillesand10,927 Totalt138,636 Beregningsgrunnlaget; Kommunal medfinansiering; Estimerte aktivitetstall for 2011 /prisjustert og fordelt etter egne kriterier til kommunalt nivå Utskrivningsklare pasienter; 140 000 liggedøgn nasjonalt x kr. 4 000 / fordelt etter egne kriterier til kommunalt nivå

23 Samhandlingsreformen vil kreve annen form for ledelse gjennom nettverk og partnerskap Ingen kommuner vil kunne løse sine helseoppgaver uten tett og forpliktende samarbeid med andre. Det stiller andre krav til ledelse enn tradisjonell ”hierarkisk” styring. utstrakt samarbeid mellom kommuner samarbeid og samhandling med helseforetak samarbeid og samhandling med frivillige/brukerorganisasjoner tettere styringsdialog med fastleger og andre avtalespesialister

24 Pasientsikkerhet Oppgaver må ikke overføres til kommunene før en har fått tilstrekkelig med tid, ressurser og kompetanse til å bygge opp tilbudet, samt sikret organisering og drift. Påvirkes av økonomiske drivere som ”trigger” partene til økonomiske tilpassninger

25 Avtaleinngåelser Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 6-1 og 6-2 ”Samarbeid mellom kommuner og helseforetak” Det nye lovverket stiller store krav til avtaleinngåelser mellom kommuner og helseforetak på en rekke områder – vi står midt oppi det nå! Avtalene må vedtas i kommunestyret/bystyret

26 ”Tidsklemma” Ikrafttredelse og forarbeid både når det gjelder lovverk og forskrifter Forskrifter er ikke klare i god tid i forhold til krav om avtaleinngåelser med sykehuset. Omfattende avtalestruktur innenfor en rekke områder. Dette vanskeliggjør mulighetene for å få til gode prosesser Stort press på administrativt nivå

27 Departementet har besluttet at det innen 31. januar skal foreligge samarbeidsavtaler som omfatter følgende lovpålagte elementer Overordnet samarbeid – blant annet organisering av samarbeidet Delavtaler Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklarer pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede

28 Departementet har videre besluttet at de lovpålagte avtalene i sin helhet senest skal være inngått innen 01.07.2012. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, samarbeid om jordmortjenester, samarbeid om IKT- løsninger lokalt Samarbeid om forebygging Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5

29 Organisering av prosessen vedrørende avtaler i regionen Regional arbeidsgruppe med repr. fra alle parter + brukerorganisasjoner SetesdalLindesnesListerSSHF Østre Agder Knutepunkt Sørlandet

30 Fremdriftsplan For å rekke HOD frist for politisk behandling av avtalene på kommunalt nivå 31.01.2012 foreslås følgende for politisk behandling; Ny lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner/sshf Prioriterte delavtaler (1,3,5, 11) 1. generasjon – i hovedsak avtaleinngåelse basert på dagens praksis. Disse må videreutvikles Øvrige delavtaler innen frist 01.07.2011

31 Foreslått milepælsplan HvaStatusFor- handlinger Frist HODPolitisk behandling Statlige krav Samarbeidsavtale kommune/spesialist Forslag ferdig utformet innen 28. nov Des 201131.01.2012Januar 2012OK Delavtaler Inn/ut Oppgavefordeling Beredskap/ akutt Mandat utformet Arbeidsgruppe nedsatt Forslag ferdig januar 2012 Januar/februar 2012 31.01.2012Februar 2012?Avvik? Øvrige avtaler (7)Ikke påbegyntMai01.07.2012Juni 2012OK

32 Forslag – politisk tilslutning Det gies tilsutning til foreslått fremdrift og nivå for avtaleinngåelser med sykehuset

33 Lokalmedisinsk senter: Samarbeid om korttidsplasser /avlastningsplasser Pasientforløp /diagnosegrupper  Hjerneslag.  Kols  Demens Forebygging; Felles modellutvikling for livsstilsendring/aktivitet på grønn resept Etablering av rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige i regionen IKT  Tilkobling til Helsenett / samarbeid om implementering  Velferdsteknologi ”Bo trygt og godt hjemme” Samarbeidsområder - samhandlingsreformen

34 Forskning og utvikling (FoU). Systematisk FoU arbeid; samarbeid med målsetting om å øke kunnskap om praksis og effekt av anvendte metoder, tiltak og tjenester som ytes til brukerne. Analyse av helsedata som basis for utvikling av strategiske helseplaner rettet inn mot folkehelse, forebygging og tidligere intervenering. Finansiering / Økonomiske konsekvenser

35 Utfordringer/muligheter

36 Utfordringer i samarbeidet Ikke tape av synet – overordnet målsetting Presset økonomi – hvordan skape felles handlingsrom for fremtidsrettede ”lure grep” - Nytenkning og implementering av beste praksis Forventninger Ulik styringsstruktur/Ulik grad av delegasjon fra politisk til administrativt nivå Ulik størrelse på kommunene (kan også være bra!) Kristiansand som trussel – (eller mulighet?) Sovepute/engasjement Felles strategi i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten Politisk forankring Informasjon Organisering

37 Mulighetene er uendelige!

38 Vi må gjøre ting sammen, men vi trenger ikke gjør alt sammen eller samtidig - alle sammen! Ulike nivåer! Den enkelte kommune Knutepunkt kommuner Region/Alle kommuner Vilje og Evne Raushet

39 Ta grep på felles utfordringer /Regionplan Agder 2020 Knutepunktet som pådriver i regionen? Eksempel; ”Det gode livet” Forebygging gir bedre levekår Tidlig innsats barn /unge

40 ”Den store veksten i eldrebefolkningen kommer ikke før ca. 2020 – vi må sammen bruke den tiden på fremtidsrettet utforming av tilbudet - som etter all sannsynlighet vil se annerledes ut enn det vi tilbyr i dag!” Ny kunnskap og innovative løsninger i samarbeid med mange samfunnsaktører vil bli helt nødvendig Knutepunktet som pådriver for praksisnær forskning og innovasjon i helse- og omsorgssektoren? Pådriver for utvikling og implementering av ny velferdsteknologi: – Bo godt og trygt hjemme – Utsette hjelpebehov Samarbeid med frivillige Samarbeid om kompetanse/rekruttering

41 Utvikle modeller for felles driftskonsept der det er krav til særskilte tiltak som krever større investering, stor ressursinnsats og spesialisert kompetanse Driftsmodell ift. brukere med utfordrende atferd som krever særskilte tryggingstiltak Rehabilitering Øyeblikkelig – hjelp Serviceområder

42 Slutt!

43 Jegersberg Gård: Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige: Innovasjonsarbeid på rusfeltet forankret i samarbeidet mellom: KnpS – kommunene, Sørlandet Sykehus HF, Kirkens Bymisjon, brukerorganisasjonen A- LARM, privat næringsliv og andre aktører i lokalsamfunnet Senteret er et medikamentfritt rehabiliteringstilbud til narkotikaavhengige fra 18 år og oppover. Senteret tar i bruk kostnadseffektive og virkningsfulle metoder som benytter brukerkompetanse og fagkompetanse samtidig Senteret er for personer som trenger langsiktig rehabilitering, tre år eller lengre tid ved behov. Senteret skal tilby kvalifiserende løp som setter den enkelte i stand til å forsørge seg selv og sin familie. BAKGRUNN: Manglende tilbud til målgruppen, behov for bedre resultater, større sammenheng og økt kvalitet på samhandlingen

44 Eks: Lokalmedisinsk senter Skal tilby helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester basert på sammenhengende pasientforløp. Etablering av "lokalmedisinske sentra" må sees uavhengig av fysisk lokalisering i kommunen/regionen for de funksjoner som inngår i tiltaket Skal ha en tverrfaglig tilnærming Legger vekt på – Egenmestring og tidlig intervenering – Rehabiliteringstjenester – Lærings- og mestringstilbud 44

45 Eks: Lokalmedisinske senter, Knutepunkt Sørlandet Sammenhengende tjeneste fra ”hjem til hjem”. Interkommunalt samarbeid om nødvendig kompetanse Utvikle felles overordnet systemarbeid (*har mye) Økt samarbeid interkommunalt og med spesialisthelsetjenesten Økt pasientsikkerhet og unngå unødig forflytning av pasienter. Bedre utnyttelse av den totale ressursen helse og omsorgstjenester Forbedre kvaliteten til behandling/ rehabilitering av pasienter på korttidsplasser Samarbeide skal gi en effektivisering med bedre utnyttelsesgrad av korttidsplasser I 2012 : fokus på pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med Frivillighetens hus og andre aktuelle brukerorganisasjoner.

46 Utvikling av noen diagnosegrupper LillesandFolketallDiabetesKreftKolsDemensSlag 20109 465625369393136107 202010 173844452573147168 203010 5441 048508740199216 Økning i prosent11 %68 %38 %88 %46 %102 %

47 Utvikling av noen diagnosegrupper BirkenesFolketallDiabetesKreftKolsDemensSlag 20104 6893091821936853 20205 4624532433087890 20306 107605294427115126 Økning i prosent30 %96 %62 %121 %69 %138 %

48 Utvikling av noen diagnosegrupper IvelandFolketallDiabetesKreftKolsDemensSlag 20101 2548349511814 20201 45812165822124 20301 620160991133033 Økning i prosent29 %93 %102 %122 %67 %136 %

49 Utvikling av noen diagnosegrupper SongdalenFolketallDiabetesKreftKolsDemensSlag 20105 9403922322458667 20206 58754731937195109 20307 105703355489133146 Økning i prosent20 %79 %53 %100 %55 %118 %

50 Utvikling av noen diagnosegrupper SøgneFolketallDiabetesKreftKolsDemensSlag 201010 509694410432151119 202011 971982580674172197 203013 1211 298654906247269 Økning i prosent25 %87 %60 %110 %64 %126 %

51 Utvikling av noen diagnosegrupper VenneslaFolketallDiabetesKreftKolsDemensSlag 201013 116867517540189148 202014 1191 172689796204233 203014 9211 4777461 039281305 Økning i prosent14 %70 %44 %92 %49 %106 %

52 Utvikling av noen diagnosegrupper KristiansandFolketallDiabetesKreftKolsDemensSlag 201081 2955 3653 200 3 3501 170920 202090 1267 4804 3835 0751 2981 487 203096 8079 5874 8366 7051 8211 984 Økning i prosent19 %79 %51 %100 %56 %116 %

53


Laste ned ppt "Nettverk helse - sosial og omsorg Helsesamarbeid med hovedfokus samhandlingsreformen ”Om mulighetsrom på kort og lang sikt for Knutepunkt Sørlandet samarbeidet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google