Årsrapport for 2008: narkotikasituasjonen i Europa

Presentasjon om: "Årsrapport for 2008: narkotikasituasjonen i Europa"— Utskrift av presentasjonen:

1 Årsrapport for 2008: narkotikasituasjonen i Europa
Denne PowerPoint-presentasjonen er basert på pressemeldinger og nyheter utarbeidet i forbindelse med lanseringen av Årsrapport for 2008 på 23 språk. Taleren bør være kjent med disse utgivelsene før vedkommende gir presentasjonen. Pressemeldinger og nyheter, herunder denne PPT-presentasjonen og Drugnet Europe nr. 64, har sperrefrist til rapporten lanseres kl CET (lokal tid Brussel), 6. november 2008. Pressemateriell (Tilgjengelig på nett på 23 språk) Nr. 6/2008 — Siste nytt om narkotikasituasjonen i Europa “Årsrapport for 2008 fra EUs narkotikabyrå” (Kunngjøring, ingen sperrefrist) Følgende andre utgivelser har sperrefrist: Melding fra Wolfgang Götz, EONNs direktør i forbindelse med lanseringen av Årsrapport for 2008: Narkotikasituasjonen i Europa Nr. 7/2008 — ÅRSRAPPORT FOR 2008: OPIOIDER ER FREMDELES EN SVÆRT SENTRAL DEL AV EUROPAS NARKOTIKAPROBLEM Faresignaler om at Europas største narkotikaproblem kan være i ferd med å forverres, sier EUs narkotikabyrå Nr. 8/2008 — Årsrapport for 2008: blandet bilde når det gjelder sentralstimulerende midler Stabile amfetamin- og ecstasytrender – økende kokainbruk Sammendrag utvalgt aspekt – Narkotika og sårbare grupper blant de unge NB! Referansene i grafikken henviser til Statistiske opplysninger eller det relevante kapittelet i Årsrapport for 2008. NB! Sperrefrist 6. november 2008 kl CET (lokal tid Brussel)

2 Siste nytt om narkotikasituasjonen i Europa
Oversikt over narkotikasituasjonen i 30 land i Europa Data og analyser: Europa sett under ett og land for land Seneste trender og tiltak Utvalgt aspekt: Narkotika og sårbare grupper blant de unge

3 En flerspråklig informasjonspakke
Årsrapporten for 2008 i trykt utgave og på nett på 23 språk Tilleggsmateriale på nett Statistiske opplysninger Landoversikter Utvalgt aspekt Nasjonale Reitox-rapporter

4 Oversikt for 2008: framskritt
Narkotikabruken i Europa er på vei inn i en mer stabil fase Bruk av amfetamin og ecstasy: generelt stabil eller nedadgående Cannabis: "sterkere signaler" om at bruk blir mindre populært Utvidet behandlingstilbud (selv om det fortsatt er utilstrekkelig) Felles tilnærming: 26 EU-medlemsstater, Kroatia, Tyrkia og Norge har nasjonale narkotikapolitiske dokumenter

5 Oversikt for 2008: utfordringer
Faresignaler vedrørende heroin Problemer med syntetiske opioider (f.eks. fentanyl) Høye tall for narkotikarelaterte dødsfall Fortsatt økninger i kokainbruk Innovasjoner på det illegale narkotikamarkedet Narkotikaproblemet kan koste hver enkelt EU-borger EUR 60 i året

6 Del I. Opioider – fremdeles en svært sentral del av narkotikaproblemet
Anslagavis 1,3 til 1,7 millioner problembrukere av opioider (EU + Norge) Heroin: de største narkotikarelaterte helse- og sosialkostnadene I de fleste EU-landene utgjør opioidbrukere mellom 50 % og 80 % av alle søknader om behandling 80 % av alle dødelige overdoser er knyttet til opioidbruk 7 000 til narkotikainduserte dødsfall i Europa hvert år i substitusjonsbehandling for opioidbruk hvert år

7 Faresignaler for Europas største narkotikaproblem
Tegn på endring i problemene med heroin og syntetiske opioider Landene må være årvåkne og rede til å iverksette tiltak Nye data rokker ved "sakte forbedring av heroinsituasjonen", som ble rapportert i fjor Nå "et stabilt, men ikke lenger minkende problem" Men ikke en epidemisk vekst i heroinproblemene slik Europa opplevde på 1990-tallet

8 Vi kan ikke overse… trusselen som de store mengdene heroin på verdensmarkedet utgjør (rekordhøy opiumproduksjon i Afghanistan i 2007: tonn, UNODC) bekymringene som idikatorene for heroinbruk vekker beslag søknader om behandling narkotikarelaterte dødsfall

9 Faresignaler (i) i. Beslag
Antallet heroinbeslag økte med over 10 % i de fleste landene som har innrapportert tall ( ) Mengdene heroin beslaglagt i Tyrkia, et viktig transittland, ble mer enn doblet i samme periode Totalt ble det beslaglagt anslagsvis 19,4 tonn heroin ( beslag) i Europa i 2006

10 Faresignaler (ii) ii. Nye søknader om behandling
Økte i omtrent halvparten av landene som innrapporterte data i 2006 (primærrusmiddel: heroin) Fremdeles nyrekruttering til heroinbruk Nye sprøytebrukere: store andeler (20 %) i enkelte land Unge sprøytebrukere: store andeler (40 %) av sprøytebrukere under 25 år i noen studier

11 Andel av unge og nye sprøytebrukere i utvalg av sprøytebrukere (kapittel 6, figur 9)

12 Faresignaler (iii) iii. Narkotikainduserte dødsfall
Heroin er det stoffet som oftest er forbundet med narkotikarelaterte dødsfall, men andre opioider rapporteres også Etter nedgang i antallet dødsfall ( ), nå et statisk eller økende problem: de fleste landene rapporterer om økninger siden 2003 Gjennomsnittsalderen for overdosedødsofrene = midten av 30-årene, men noen land rapporterer en høyere andel av overdosedødsfall blant unge under 25 år

13 Indeksert langsiktig trend når det gjelder narkotikainduserte dødsfall i EU 15-medlemsstatene og Norge, 1985 = 100 (figur DRD-8)

14 Andelen av narkotikarelaterte dødsfall blant personer under 25 år (figur DRD-2)

15 Ett dødsfall i timen Hver time dør en av våre unge av en overdose som kunne ha vært unngått Vi må prioritere overdoseforebyggende tiltak og rette dem mot høyrisikogrupper (f.eks. personer som løslates eller som har tilbakefall etter behandling) Å redusere narkotikarelaterte dødsfall er et uttalt mål i de fleste nasjonale narkotikastrategiene

16 Problemer i tilknytning til syntetiske opioider
Indikasjoner på økende problemer som følge av stor tilgjengelighet av 3-metylfentanyl Fentanyl er betydelig sterkere enn heroin Over 70 fentanylrelaterte dødsfall i Estland (2006) Metadon identifisert i toksikologiske rapporter i forbindelse med en del dødsfall i Europa

17 Del II. Sentralstimulerende midler
Etter cannabis er sentralstimulerende midler som amfetamin, ecstasy og kokain, den nest mest brukte typen narkotika i Europa i dag Men innenfor gruppen gir dataene et svært blandet bilde med hensyn til prevalens, trender og markedsutvikling

18 Livstidsprevalens Om lag 12 millioner europeere (15-64 år) har prøvd kokain 11 millioner har prøvd amfetamin 9,5 millioner har prøvd ecstasy Trenden for bruk av amfetamin og ecstasy flater ut eller er til og med på vei ned Men bruken av kokain øker fortsatt, om enn bare i noen få land

19 Amfetamin og ecstasy: en stabil situasjon
Ca. 2 millioner unge europeere (15-34 år) har prøvd amfetamin det siste året, og ca. 2,5 millioner har prøvd ecstasy Stabile/synkende trender for siste års bruk av amfetamin i denne gruppen siden 2003 – i gjennomsnitt rapporterer 1,3 % av unge voksne om bruk i løpet av året Siste års ecstasybruk har også holdt seg noenlunde stabil de siste fem årene – i gjennomsnitt rapporterer 1,8 % av unge voksne om bruk i løpet av året Skoleundersøkelser (Den tsjekkiske republikk, Spania, Sverige, Storbritannia) tyder på en stabil situasjon eller nedgang i bruken av begge stoffene blant åringer

20 Trender i siste års bruk av amfetamin blant unge voksne (15-34 år), målt i befolkningsundersøkelser (figur GPS-8, i)

21 Trender i siste års prevalens av amfetamin, ecstasy og kokain blant unge voksne (15-34 år) i Storbritannia (E&W) (figur GPS-23, i)

22 Trender i siste års prevalens av amfetamin, ecstasy og kokain blant unge voksne (15-34 år) i Danmark (figur GPS-23, ii)

23 Kokainbruk fortsetter å bre om seg
Om lag 3,5 millioner unge europeere (15-34 år) har brukt kokain det siste året Om lag 1,5 millioner siste måned Syv land rapporterer om en økende trend i siste års bruk i nye undersøkelser ( ) I høyprevalensland (Danmark, Spania, Irland, Italia og Storbritannia) varierte tallene for siste års prevalens blant unge voksne (15-34) fra rundt 3 % til 5,5 %

24 Trender i siste års prevalens av kokain blant unge voksne (15-34 år), målt i befolkningsundersøkelser (figur GPS-14, i)

25 Kokainbehandling og -dødsfall
Fortsatt oppadgående trend i etterspørselen etter behandling for problemer med kokain : antallet nye klienter i Europa som søkte behandling for dette, økte fra om lag til nærmere Omkring 500 dødsfall forbundet med kokainbruk ble registrert i 2006

26 Europas delte marked for sentralstimulerende midler
Kokain dominerer nå markedet for illegale sentralstimulerende midler i Vest- og Sør-Europa, mens både bruken og tilgjengeligheten andre steder er lav I de fleste medlemsstatene i Nord-, Sentral- og Øst-Europa er amfetamin det mest brukte stoffet Metamfetaminbruken i EU er fortsatt begrenset til Den tsjekkiske republikk og Slovakia Kokain og amfetamin: "konkurrerende produkter" på det europeiske markedet for illegale rusmidler? Det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til sentral-stimulerende midler (heller enn å fokusere på det enkelt stoff)

27 Kapittel 4: Europa som marked for sentralstimulerende midler

28 Del III. Cannabis Om lag 71 millioner europeere (15-64 år) har prøvd cannabis noen gang, og ca. 7 % (23 millioner) det siste året Det anslås at om lag 17,5 millioner unge europeere (15-34 år) har brukt cannabis det siste året, i gjennomsnitt 13 % av unge voksne

29 Sterkere signaler om at bruk blir mindre populært
"Sterkere signaler" om at populariteten er nedadgående underbygger analysen i fjorårets rapport De nyeste dataene fra nasjonale undersøkelser om siste års bruk av cannabis i denne aldersgruppen avdekker en stabilisering eller nedgang Livstidsbruk og tung bruk av cannabis blant 15-årige skoleelever ser ut til å være stabil eller nedadgående i de fleste EU-landene (HBSC-undersøkelser) Nedadgående trend ses i befolkningsundersøkelser i noen høyprevalensland

30 Trender for siste års bruk av cannabis blant unge voksne (15-34), målt i befolkningsundersøkelser (figur GPS-4, i)

31 Endringer mellom og når det gjelder livstidsprevalens for cannabisbruk blant årige skoleelever (HBSC) (figur EYE-5)

32 Endringer mellom og når det gjelder prevalens av tung cannabisbruk blant årige skoleelever (HBSC) (figur EYE-4)

33 Regelmessig og intensiv bruk av cannabis
Trendene for denne typen bruk kan variere uavhengig av prevalensen blant befolkningen generelt Anslagsvis 4 millioner av alle voksne i Europa (15-64 år) bruker cannabis daglig eller nesten daglig Av ca nye søknader om behandling for narkotikaproblemer som ble rapportert i 2006, utgjorde cannabisklientene den nest største gruppen (28 %)

34 Andelen nye klienter som ble tatt inn i behandlingsapparet etter primærrusmiddel i 2006 i 24 EU-medlemsstater (figur TDI-2, i)

35 Del IV. Dynamiske markeder: kokainsmugling
Forsyningen av narkotika inn til og innenfor Europa er i utvikling Vest-Afrika, et sentralt knutepunkt: nærmere en firedel av kokainen som kom inn i Europa i 2007, kom via denne ruten (UNODC-estimat) Denne ruten har bidratt til å befeste Den iberiske halvøys stilling som hovedinnfallsport til EU Av de 121 tonnene med kokain som ble beslaglagt i Europa i 2006, ble 41 % beslaglagt i Spania, 28 % i Portugal Ferske rapporter om kokainimport via østeuropeiske land tyder på at det utvikles nye smuglerruter

36 Dynamiske markeder: innenlandsk cannabisproduksjon
Innenlandsk produksjon: "ikke lenger et marginalt fenomen" i enkelte land Hasjisj, oftest fra Marokko, har historisk sett vært det dominerende produktet i EU En del land rapporterer nå om en overgang fra hasjisj til lokalt dyrket marihuana Om lag 2,3 millioner cannabisplanter ble beslaglagt i Europa (2006) Lokal produksjon, skaper nye utfordringer for rettshåndhevelse

37 Dynamiske markeder: internettbutikker
Internettbutikker averterer med over 200 psykoaktive stoffer, ofte som "legal highs" (f.eks. salvia divinorum) Men i mange land er virkestoffene omfattet av den samme lovgivningen som kontrollerte stoffer, og dermed samme strafferammer De fleste butikkene synes å være basert i Storbritannia og Nederland (pluss i noen grad Tyskland og Østerrike) Antallet nettbaserte forhandlere synes å øke, og de tilpasser seg raskt nye kontrolltiltak

38 Del V: Narkotika og sårbare grupper blant de unge
For å redusere risikoen for problematisk bruk av narkotika der dette har størst sannsynlighet for å forekomme, prioriterer EU-landene i økende grad "sårbare grupper" i sin narkotika- og sosialpolitikk Kunnskap om profilene til disse gruppene og hvor de finnes, kan være en viktig innfallsport for narkotikaforebyggende strategier og tiltak Eksempler: unge i barnevernsinstitusjoner, ressurssvake familier eller miljøer, unge som har droppet ut av skolen Det er stor avstand mellom politisk vilje og praktisk gjennomføring Preferanse for kontorbaserte tjenester (basert på oppmøte) framfor oppsøkende tiltak

39 Etablere et vitenskapelig grunnlag
Europa utmerker seg som en av de delene av verden hvor kartleggingen på narkotikaområdet er kommet lengst Evidensbasert informasjon om narkotikasituasjonen i dag er grunnleggende for en opplyst, produktiv og rasjonell debatt om dette komplekse problemet Det sikrer at alle innspill er underbygget av fakta, og at de som skal treffe de politiske beslutningene har en god forståelse av de tilgjengelige alternativene Det er dette som ligger bak EONNs arbeid og årsrapporten