Vegdekker Fagkurs 2 for Byggherreseksjonen 29. mai 2007 Oslo

Presentasjon om: "Vegdekker Fagkurs 2 for Byggherreseksjonen 29. mai 2007 Oslo"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vegdekker Fagkurs 2 for Byggherreseksjonen 29. mai 2007 Oslo
7. juni 2007 Hamar Foreleser: Geir Berntsen, Seksjon veg- og geoteknkk

2 Hensikt med vegdekke Bære påført last og fordele den til underliggende lag Bedre kjørekomfort og fremkommelighet Drenerende (sammen med geometri forhindre at vann trenger ned i vegkonstruksjonen)

3 Dekkekategorier Bundne Fleksible dekker (asfalt) Stive dekker (betong)
Rv: 99,4 %, Fv: 79,0 % Stive dekker (betong) Rv: 0,4 % (104,5 km), Fv: 0,1 (13,9 km) Ubundne grusdekker Rv: 0,2 % (45,7 km), Fv: 20,9

4 Tverrsnitt av prosesjonsgate i Babylon år 600 f.Kr.

5 Historikk i moderne tid
Oppdaget asfaltsjø på Trinidad 1595 Forsøk med bergbitumen i Sveits på 1700-tallet Første moderne dekke lagt i Paris i 1852 (patentert an belgieren Edmund J. DeSmedt) Første dekke i 1870 i USA i New Jersey Første norske dekke lagt i 1914 mellom Nestun og Bergen. Overflatebeh. med tjære som bindemiddel.

6

7

8 Steinmaterialer

9 Flisighetsindeks Bestemmelse av kornform ut fra siktig av materialet på kvaderatsikt og splatesikt

10

11 Los Angeles-verdi 11 stålkuler med diameter mm og en samlet vekt mellom 4.69 og 4.86 kg prøven skal være på 5 kg i fraksjonen mm utsettes for 500 omdreininger hastigheten på trommelen er omdreininger pr. minutt. LA-verdi bestemmes ut fra materiale som er knust til størrelse mindre enn 1.6 mm.

12 Kulemølle

13 Knusningsgrad Bestemmes av fraksjonen 4-63 mm
Partiklene sorteres etter følgende: Helt knust partikkel Knust partikkel Rundet partikkel Helt rundet partikkel Knusningsgraden angis med Cxx/yy xx – minimum andel helt knuste og knuste partikler yy – maksimum andel helt rundede korn

14 Poleringsmotstand PSV – Polished Stone Value
en mekanisk testmetode som benyttes for å registrere poleringsmotstanden for steinmaterialer viktig faktor for bestemmelse av friksjonsegenskaper til vegdekket Ikke vært noe problem i Norge pga. piggdekkslitasje, men nå går piggdekkbruken ned. (Viktig i andre land i Europa)

15 Bestemmelse av Polished Stone Value

16 Veiledende verdier for polerings-motstand (PSV)
Jo høyere tallverdi for PSV, desto bedre poleringsmotstand og bedre friksjon.

17 Forenklet oversikt over krav til flisighetsindeks (FI), Los Angeles-verdi (LA) og mølleverdi (AN) for tilslag til dekker og bærelag. For noen massetyper er kravene strengere enn vist i tabellen.

18 Knustandel og poleringsmotstand

19 Bitumen

20

21

22

23

24

25 Bindemidler Bitumen Mykbitumen Bitumenemulsjon Skumbitumen
Bitumenløsning Polymermodifisert bitumen (og emulsjon)

26 Sammensetning av råolje

27 Penetrasjon Temperatur: 25 °C

28 Viskositet Kapillarviskosimeter Temperatur 60, 90 eller 135 °C
Standard tjære- viskosimeter

29

30 Flammepunktbestemmelse
Flammepunkt er definert som den laveste temp-eraturen en brenn-bar væske har, når dampen fra væsken antennes av en åpen flamme.

31 Mykningspunkt Uttrykk for hvor høy temperatur bitumenet tåler før den begynner å sige.

32 Thin Film Oven Test Simulerer høy temperatur under blandeprosessen simuleres Bitumenfilm med tykkelse 3.2 mm varmes opp til 163 C i 5 timer (120 C for mykbitumen) Flyktige bestanddeler vil fordampe og en del av hydrokarbonene vil oksydere Erstattes av RTFOT

33 Bruddpunkt etter Fraass
Duktilitet

34 Krav til bitumen

35 Krav til mykbitumen

36

37

38

39 Benevning: BE +prosentandel bitumen + brytningshastighet (S, M, R) + typen bindemiddel.
Eksempel: BE70M-70/100

40 Skumbitumen Fremstilles ved at varm bitumen eller harde mykbitumener ( C) tilsettes 1-4 % vann. Ved fordamping øker 1 l vann sitt volum til 1725 l ved normale trykkforhold, og ved temperatur C skjer dette nesten momentant slik at en voldsom skumdannelse oppstår. Skummingen gir bindemiddelet lav viskositet, stort volum og stor overflate på bindemiddelet. Bindemiddelet får en kortvarig volumøkning på ganger.

41 Bitumenløsning Bitumen blandet med lavaromatisk destillat (fluks)
Av miljøhensyn bør bindemidler uten løsemiddel velges hvis de ellers er teknisk likeverdige. Benevnes BL + tall som gir viskositet ved 60 C + R for raskherdende eller M for middels raskherdende

42 Tilsettingsstoffer (1)
Polymerer Stoffer med store molekyler Danner nettverk som hindrer at bindemidlet evne til å ”flyte” ut Økt stabilitet og stivhet for bindemiddelet; forhindrer deformasjoner

43 Polymerer Elastomerer Termoplast Termoplastiske elastomerer
Gummi i pulverform eller latex. Termoplast Polyetylen (PE), polypropylen (PP), Etylen-acetat (EVA), etylen-metaktylat (EMA) Termoplastiske elastomerer Kombinerer egenskapene til gummi og termoplast. Smeltbare og elastiske. Styren-butadien-gummi (SBR), styren-butadien-styren (SBS), styren-isopren-styren (SIS), styren-butyl-akrylat (EBA)

44

45 Tilsetningsstoffer (2)
Vedheftningsstoffer amin, fettsyrer, hydratkalk og sement

46 Tilsettingsstoffer (3)
Naturasfalt Voks Fiber Fillerstoff Plast/gummi