Tiltak mot telehiv og teleskader

Presentasjon om: "Tiltak mot telehiv og teleskader"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tiltak mot telehiv og teleskader
29. mai 2007 Tiltak mot telehiv og teleskader Geir Refsdal Dekkeprosjektet Veg- og trafikkavdelingen, Region øst Begynne med rv 35 !

2 Rv 114 i Østfold

3 Bæreevne er en ting ….. frostsikring noe annet
Dette sikrer bæreevnen (018) Dette gir oss i tillegg en veg uten telehiv Selv om bæreevnen er sikret kan vi risikere at vi får en ”forferdelig veg”.

4 Frostsikring – hva kan brukes?
Stein, grus, sand isolasjonsplater skumglass el. Leca

5 Når er det behov for frostsikring?
ÅDT Krav til frostsikring < 1500 Kun hvis det er strekninger med spesielle problemer Sterkt varierende undergrunn - store, ujevne telehiv er ventet h5 h5 h10 h10 h10 h10 Noe varierende undergrunn – en del ujevne telehiv er ventet > 10000 h5 h10 h10 Ganske homogen undergrunn – bare små ujevne telehiv er ventet h2 h10 h10 h10 = sikrer mot en ”10-års-vinter”

6 Hvilke isolasjonsplater finnes?
EPS XPS Isopor Styrofoam Styrodur Sundolitt Isolitt Jacofoam Jacopor Ecoprim + + + + Bruker du en EPS har du trolig ikke tenkt deg om

7 Fuktopptak i plater av skumplast
Det skal ikke være mer fukt i platene enn at isolasjonen etter 40 år fremdeles sikrer mot en midlere vinter Fuktopptak: ¼ /100 ½ t t 2 t 10 t

8 Utkiling med isolasjonsplater
Fra frostsikret området til ikke frostsikret område må en sørge for at telehivet trappes jevnt opp. Vi har to løsninger: Full frostsikring Avtrapping

9 Hva med skumglass og Leca?

10 Granulære isolasjonsmaterialer - lettklinker og skumglass
God nok styrke Lav egenvekt ( kg/m2) God isolasjonsevne Benyttes derfor som: materiale i forbindelse med stabilitetsproblem, vektproblem isolasjonsmateriale

11 Skumglass

12 Løs lettklinker (Leca)

13 Frostmengde (vedlegg 2)

14 All frostsikring tar utgangspunkt i
Materialvalg (har med kostnader å gjøre) Steinmaterialer – om vi ikke har overskudd i linjen – vil ofte være det dyreste Risiko for gjennomfrysing Kan vi tåle gjennomfrysing i snitt én gang hvert tiende år eller bør vi legge oss på en strengere eller mindre streng linje? Bestandighet Hvordan vil materialet endre gjennomfrysings-egenskapene over tid? dvs: Hvordan er det med fuktopptaket i materialet?

15 Frostmengder og ÅMT

16 Frostsikring med sand, grus, stein
6 h

17 Frostsikring med skumglass og lettklinker

18 Frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS)

19 Frostsikring med XPS (ekstrudert polystyren)

20 Er armering egnet mot teleskader?
Ja, fortrinnsvis stålarmering. Men det er ikke noe man skal ta i bruk på en ny veg. Kostnaden ferdig lagt er på ca 40 – 50 kr/m2.

21 Ikke all stålarmering er vellykket
Rv 115 I Akershus

22 Teleproblemer og drenering
Utbedring av drenering kan hjelpe mye på bæreevne (og dekkelevetid), men vil ikke alltid hjelpe på teleproblemer

23 Glatte veger (ising) Isolasjonsmaterialer, som XPS, Leca og skumglass, vil føre til at varmetapet fra vegdekket (ved utstråling) ikke kan kompenseres raskt nok – dvs dekketemperaturen faller. Det er særlig innholdet av vann som kan bidra til å holde dekketemperaturen på nivå med lufttemperaturen, dvs vi unngår riming. Også de fleste høytrafikkerte veger er bygget opp med grove steinmaterialer som har lite varmemagasin å ta av. Slike veger er derfor også svært isingsømfintlige !

24 Glatte veger (ising) Hva kan vi gjøre med det?
Fint steinmateriale binder vann. Jo mer finstoff vi kan få inn i vegoverbygningen, og jo høyere opp mot dekket vi kan få det, jo mindre ising vil vi få. Men 1: God materialbruk tilsier at vi bruker mye grove steinmaterialer i høytrafikkerte veger. 018 Vegbygging legger opp til det. Men 2: det er ikke umulig å bygge høytrafikkerte veger som også er isingssikre om vi bevisst la opp til det. Når vi ikke har gjort det til nå skyldes det at vi har forutsatt at alle høytrafikkerte veger blir saltet.