The Reading Centre www.lesesenteret.no En tekst for alle? Individuell litteraturtilpasning Trude Hoel, Lesesenteret, UiS SAMSPEL 2007, 31. januar, 14.45-15.30.

Presentasjon om: "The Reading Centre www.lesesenteret.no En tekst for alle? Individuell litteraturtilpasning Trude Hoel, Lesesenteret, UiS SAMSPEL 2007, 31. januar, 14.45-15.30."— Utskrift av presentasjonen:

1 The Reading Centre www.lesesenteret.no En tekst for alle? Individuell litteraturtilpasning Trude Hoel, Lesesenteret, UiS SAMSPEL 2007, 31. januar, 14.45-15.30

2 The Reading Centre www.lesesenteret.no Alle lesere er forskjellige Litteratur for barn og unge blir ofte delt inn etter alder og plassering i skoleløpet Denne boka passer for 10-12-åringer. Boka kan leses av elever på 4. trinn Her er ei bok for alle fra 13 år og oppover Denne boka er midt i blinken når andreklassingen har begynt å lese selv! Stemmer dette over ens med virkeligheten?

3 The Reading Centre www.lesesenteret.no Liza Marklund kan leses av alle som har fullført videregående skole. da Vinci-koden av Dan Brown er ei bok for alle som jobber i reiselivsnæringen Tore Renberg er en forfatter som passer for alle mellom 17 og 25 år.

4 The Reading Centre www.lesesenteret.no Individuelle variasjoner Vi skal kunne tilby alle bøker som de –har lyst til å lese –har forutsetninger for å lese –vil ha glede av. Å ta hensyn til både ferdigheter og interesser hos den enkelte eleven er individtilpasset litteraturformidling.

5 The Reading Centre www.lesesenteret.no Lesestimulering og leseoppdragelse Leseoppdragelse: skolens danningsoppdrag Lesestimulering: lyst, engasjement og mestring på eleven nivå Man kan aldri tvinge noen til leselyst! (Daniel Pennac)

6 The Reading Centre www.lesesenteret.no To problemer Klassesett Ferdige leseprosjektpakker

7 The Reading Centre www.lesesenteret.no Grupper som har vært i fokus gjennom de seneste årenes lesesatsing: Gutter PISA, internasjonale kartlegginger blant 15-åringer i regi av OECD. 2000 –Større spredning blant guttene enn jentene. –Nesten halvparten av de norske guttene sa at de overhodet ikke leste for fornøyelsens skyld. –Kontinuerlige tekster viste stor forskjell på jenters og gutters prestasjoner. 2003 –”Kjønnsforskjellene har økt i jentenes favør, og det skyldes at norske gutter presterer lavere i 2003 enn i 2000.” –Svak tendens til mer positive holdninger til leseaktiviteter. –Flere gutter sier at de leser skjønnlitteratur.

8 The Reading Centre www.lesesenteret.no PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study), internasjonal leseundersøkelse blant 10-åringer. –I Norge viser undersøkelsen relativt store forskjeller mellom jenter og gutter. –Kjønnsforskjellene er størst blant de svakeste leserne. Obligatorisk kartlegging av leseferdigheter, 2. trinn Våren 2005: prosentandelen med ”alt rett” høyere enn ved tidligere undersøkelser. Dette skyldes framgang i guttegruppen.

9 The Reading Centre www.lesesenteret.no Allmenne oppfatninger om gutter og lesing Gutter leser ikke. Gutter er ikke interesserte i lesing. Gutter leser ikke i fritiden. Gutter liker fantasy. Gutter leser ikke bøker. Gutter leser mer fakta enn skjønnlitteratur.

10 The Reading Centre www.lesesenteret.no Tendenser i rapporten ”Jeg leser aldri…” (www.lesesenteret.no) Gutter leser, men de reflekterer lite over egen lesing. De forholder seg til lesing som aktivitet, ikke identitet. Frank (13 år): ”Jeg leser, men er ikke så veldig ’en leser’.” Clas (14 år): ”Jeg leser om David Beckham, bilblader, aviser, Norsk barneblad, Harry Potter, ikke noe særlig på Internett, en bok i uka, ca. en time hver dag. Jeg er en ikke-leser (...).” Bård (13 år): ”Jeg er en ikke-leser. Jeg leser Donald, litt aviser og bøker hvis jeg kjeder meg. Jeg leser aldri - men jeg leser alltid!”

11 The Reading Centre www.lesesenteret.no Gutter synes å være nytteorientert i valg av lesestoff. Fillip (15 år): ”Jeg liker ikke å lese, men jeg leser i forhold til skolearbeid. Jeg leser aviser ca. to ganger per uke, når noe interessant trigger. Jeg kan ende opp med å lese om dyr. Jeg leser bruksanvisninger og surfer jevnlig på nettet. Jeg har lyst å bli noe eller finne ut av noe.” Bård (13 år): ”Jeg leser for å finne ut mer (...) Jeg leser masse hvis jeg trenger noe, ellers ikke (...) Jeg vil ha god utdanning. Jeg vil bli elektriker.” Erik (15 år): ”Jeg er egentlig ikke en leser. Jeg tror jeg vil lese mer når jeg blir eldre, for jeg tror at det jeg ønsker å jobbe med, krever at jeg leser en del. Lesing er nødvendig for å skjønne mer – over alt.”

12 The Reading Centre www.lesesenteret.no Noen gutter leser fantacy, men slett ikke alle. Påstanden om at gutter leser lite kan bli selvforsterkende fordi den gir lave forventninger.

13 The Reading Centre www.lesesenteret.no Read Wars – the Return of Men www.lesesenteret.no www.lesesenteret.no Idéseminar om gutter og lesing, hvor deltakerne var 34 15-årige gutter ”Større frihet i valg av bøker og sjanger.” ”Respekt for andres lesestoff.”

14 The Reading Centre www.lesesenteret.no Tidlig lesing Det kan se ut som om forskjellene mellom gutters og jenters lesing etableres tidlig, og det kan være at frie aktiviteter i barnehage og SFO har en manglende utjevnende effekt. Hvem er lesende rollemodeller for guttene? Tilbyr vi guttene lesestoff som er tilpasset deres ferdighetsnivå og interesser så lenge litteraturformidlerne er kvinner?

15 The Reading Centre www.lesesenteret.no Hva kan vi gjøre Slutte å snakke om hvor ”dårlige” gutter er. Kartlegge guttenes ferdighetsnivå på nye måter. Gi guttene opplevelser som bekrefter at lesing kan være til glede og nytte for dem også. Være bevisste på at det vi gjør er med på å etablere forskjeller. Gi reelle litteraturvalg helt fra tidlig lesing. Styrke lesingen av informasjonstekster blant jentene og narrasjonstekster blant guttene. Ikke la lesing være en aktivitet som må konkurrere med andre aktiviteter/som er mulig å velge bort.

16 The Reading Centre www.lesesenteret.no Lesere som har eller som kan stå i fare for å utvikle lesevansker Tekster som er lettleste samtidig som de interesserer den enkelte leseren.

17 The Reading Centre www.lesesenteret.no Hva er lettlest? Språket bør ikke være for avansert. Ikke for lange og komplekse setninger. Gjentakingsmønstre, både på ord-, setnings-, og handlingsnivå. Lange ord med konsonantkombinasjoner er vanskelig. Enkelt persongalleri med få personer, gjerne i tydelig kontrast til hverandre. Kjennskap til tekstens sjanger.

18 The Reading Centre www.lesesenteret.no Tematikken og elevens bakgrunnskunnskaper Motivasjonen for å lese en tekst er avgjørende! Tematikken trenger på ingen måte å være banal og barnslig Leser søker bok, www.boksok.nowww.boksok.no Bokkvaliteter i innbinding, papirkvalitet og tykkelse kan øke mestringsopplevelsen.

19 The Reading Centre www.lesesenteret.no Minoritetsspråklige elever Blant de minoritetsspråklige elevene kan de individuelle variasjonene være enorme.

20 The Reading Centre www.lesesenteret.no Ikke ei bok til alle men den rette boka til den enkelte Målet er å ha leserne og deres lesekompetanse og interesser som utgangspunkt. "Pupils' interest should be a key factor in the selection of reading material; otherwise, many students will avoid reading and may develop a lifelong aversion to it." (Tuula Merisuo-Storm) Det opp til læreren å hente inn nye, aktuelle og fengende tekster som den enkelte eleven har lyst til å lese og forutsetninger for å lese. Dette fordrer at læreren har kjennskap til den enkelte elevens lesehistorie, interesser og leseferdigheter.

21 The Reading Centre www.lesesenteret.no Dialog med leserne Leser du bøker i fritiden? Hva er favorittboka di? Hvorfor synes du boka er kjedelig? Har du lest denne boka før? Hva leser vennene dine? Utfordringen er å kjenne leserne og å kjenne til så mange bøker at den rette boka havner hos den rette leseren.

22 The Reading Centre www.lesesenteret.no