Mangfold og inkludering

Presentasjon om: "Mangfold og inkludering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mangfold og inkludering
Voksenopplæringsforbundet Ida Marie Andersen senior kommunikasjonsrådgiver

2 Noen begreper Befolkningsstatistikk (SSB):
Innvandrere: personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (inkludert nordiske land) Norskfødte med innvandrerforeldre (etterkommere) NB: ’Ikke-vestlig’ brukes ikke lenger (men land / verdensdeler brukes) Minoriteter (etniske): innvandrere + norskfødte Minoritetsspråklig: personer med norsk som andrespråk Utlending: utenlandsk statsborger Flerkulturell: på samfunnsnivå, diffust på individer (ikke fremmedkulturell eller fremmedspråklig) Tospråklig/flerspråklig: om språkkompetanse (eks. ’tospråklige lærere’)

3 Mangfold i omgivelsene og blant deltakerne
Verdenssamfunnet Globalisering, migrasjon Internasjonalisering / (Bologna-prosessen: felles europeisk utdanningsområde, utdanning for alle, LLL) Nasjonalt Samfunnsendring: strukturelt, økonomisk, kulturelt, fordelingsmessig, internasjonale forpliktelser og utveksling av kunnskap, informasjon, folk Befolkningssammensetning : innvandring, flytting (sentralisering) Voksenopplæringsforbundet: rolle, strategier Lokalt Fylkes- og kommunenivå: store variasjoner, mange forskjeller Enkeltforbund / -organisasjoner - tilpasset lokale forhold Kursdeltakerne: familiebakgrunn, klassetilhørighet, studieferdigheter, språk, studiemotivasjon, religiøs tro, kjønn, alder, etnisitet, legning, funksjonshemning

4 Forskjeller og likheter
Ytre og indre likheter/ulikheter Fastlagte likheter/ulikheter: kjønn, alder, hudfarge Foranderlige likheter/ulikheter: utdanning, levekår, sosial status, klesstil, identitet Maktforskjeller: definisjonsmakt, majoritetsmakt, elitemakt, pengemakt, statusmakt, symbolsk makt, omdømmemakt, avmakt Vi vektlegger noen forskjeller og overser andre. Unngå unødvendig henvisning til etnisitet og hudfarge Kategorisering etter forskjeller/likheter: “vi” og “de andre” Se likheter og ulikheter på tvers av tilhørighet nasjonalt, gruppe, religion, kjønn, og konstruerte kategorier “Vi” og “de” avhengig av situasjon, ikke av bestemte forskjeller

5 Flerkulturalitet En institusjon/organisasjon blir ikke flerkulturell bare fordi det er et visst antall minoriteter der Det er samhandlingen mellom individer med mangfoldig bakgrunn og sammensatte indentiteter som gjør miljøet eller institusjonen flerkulturell, ikke den enkelte student eller lærer i seg selv. Individene kan ha flerkulturell kompetanse Et mangfold av transkulturelle diskurser, også i majoritetsbefolkningen, ikke bare i forholdet majoritet-minoriteter. Angår oss alle Internasjonale impulser bidrar til flerkulturell kompetanse Sissel Østberg: Det flerkulturelle Må brytes ned til håndterbare begreper: Språklig mangfold, ulike kunnskapssyn og læringsstrategier, religiøse praksiser, makt og avmakt, diskriminering, kjønn, klasse.

6 Felleskulturelle arenaer
”Å ta studentmangfoldet på alvor vil ikke først og fremst si å inkludere minoritetene i majoritetskulturen, men å lage et studiemiljø som utvikler felleskulturelle arenaer og felleskulturell forståelse, og samtidig gir rom for forskjellighet i faglig og sosial sammenheng”. Sissel Østberg: Det flerkulturelle. (SPS-kronikk ). Les også: ’Hva kan vi se etter?’ i MaiA

7 Hva er ‘inkluderende’? Utvide rammene for det som er felles ved å godta og ta hensyn til forskjeller som finnes i en heterogen studentmasse (kjønn, alder, familiebakgrunn, språk, kultur, klasse, religion, erfaringer, personlighet) Forhandle om felles rammer og verdier (felleskultur) Slippe til de svakere stemmene fra minoritetene Kompensere for skjevheter i deltakelse og læringsutbytte pga levekår, familiebakgrunn, forutsetninger, læringsstil Inkluderende språkbruk : veileder fra AID Les også: ‘Nye begreper fra SSB’ i MaiA Felleskultur: ikke ”take it or leave it”, godtatt på majoritetens betingelser basert på visse forutsetninger , men åpnere fellesskap Kompensere: Motvirke favorisering av de priviligerte: gjelder både studenter og brukere av prof.tjenester Kfr. St.meld. 16, og ingen sto igjen”2006/07. Foreldreutdanning avgjør karakterer og gjennomføring i skolen .- grunnlaget for høyere utdanning Strategiplan: Likeverdig opplæring i praksis! Se prosjektet: inkluderende miljø for barn i barnehagen

8 Inkluderende miljø Tilhørighet, fellesskap, trygghet, trivsel for alle: sosialt klima preget av toleranse og gjensidig respekt Etterspørre og verdsette at ansatte/kursdeltakere har ulike kulturelle, sosiale og personlige erfaringer som en ressurs Fra fokus på mangler hos noen grupper til fokus på ressurser og arbeid med hele læringsmiljøet Hensynet til ansatte/kursdeltakere med spesielle behov inngår i generelle støttetiltak Berører organisering, innhold, arbeidsformer og vurderingsformer Bygge på undersøkelser og utviklingsarbeid Kompetanseutvikling hos lærere / ansatte er en forutsetning Det sosiale klimaet: Å ha én nær venn å betro seg til gir kreftene som trengs (undersøkelse ved IU) Inkluderende fagplaner : FLU /

9 Inkluderende kommunikasjon
Vi snakker med bildene vi har av hverandre: unngå kategorisering, generalisering ut fra fordommer Bli bevisst på egne og andres ”kulturfiltere” som vi fortolker budskap og non-verbale utrykk med. Særlig viktig hvis partene har forskjellig bakgrunn. (interkulturell kommunikasjon) Å forstå hva ’den andre’ forstår Å uttrykke seg slik at ’den andre’ forstår Å lytte Unngå underforståtte forventninger og krav – vær tydelig Budskap er ikke gitt før det er mottatt og forstått Kfr. Interkulturell kommunikasjon (Gudykunst)

10 Individene Alle mennesker har noe Felles almenmenneskelig
Kulturelt (innforstått kunnskap og tillærte tankemønstre) Personlig (livserfaring, refleksjon, valg, personlighet) Susanne Bang Ta utgangspunkt i det som er felles, vis kultursensitivitet, men husk at alle er og må behandles som selvstendige individer som kan utvikle seg og ta egne valg.

11 Identitetsarbeid Vi arbeider hele tiden med vår identitet og vårt selvbilde. Det påvirkes av den respons vi får, og de erfaringer vi gjør. Selvbildet kan lett bli skadet, da fungerer vi dårlig Nye identiteter skapes i dagens flerkulturelle samfunn. De som lykkes best klarer å finne gode mellomløsninger – de bevarer en sammenheng mellom opprinnelse og tilpasning til samfunnet (plural identitet) Å få definere seg selv er en rettighet. Ikke tilskrive identitet Les: ’Hvor er du fra?’ i MaiA:

12 Flerkulturell kompetanse
Flerkulturell kompetanse kan utvikles gjennom Teori, samhandling i et flerkulturelt studiemiljø, erfaring fra møter med norske multietniske miljø og internasjonale impulser Noe kjennskap til kulturell variasjon og samfunnsforhold i innvandreres opprinnelsesland, men ulike tilpasningsstrategier og livsvilkår i Norge er viktigere. Viktige tema: eksilpsykologi (spesielt for flyktninger), diskriminering, stigmatisering, identitetsspørsmål Personer med etnisk minoritetsbakgrunn har ofte møtt ekstra hindringer og lært å balansere mellom ulike hensyn. Dette kan utgjøre en ressurs. Språk- og kulturkunnskap bør også verdsettes. Minoritetsbakgrunn er ikke i seg selv nok til å ha flerkulturell kompetanse

13 Opplæring for alle Hvem deltar, hvem deltar ikke? Bredderekruttering:
Kjennetegn ved kursdeltakerne basert på undersøkelser?? Bredderekruttering: Skjevrekruttering til utdanning ut fra forskjeller i foreldreutdanning, kjønn, minoritetsbakgrunn Innsats for å rekruttere bredere kfr. St.meld.16(2006/07) … og ingen sto igjen Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan 2007 / KD HiO: Kunnskapsformidling, oppsøkende virksomhet, statistikk UiO: MiFA – rekruttering av og støtte til minoritetsstudenter, statistikk Internasjonalt nettverk

14 Hva påvirker rekrutteringen?
Hele virksomheten påvirker rekrutteringen: Undervisning, organisering, sosialt miljø, fasiliteter, logistikk, veiledning, markedsføring, omdømme Tilrettelegging for differensierte og spesielle behov: fleksibilitet De beste rekruttererne er fornøyde kursdeltakere (brukerundersøkelser, også med fokus på underrepresenterte grupper)

15 Brobygging og støtte Overganger Støtte og oppfølging
Fra voksenopplæring til studier eller arbeid / karrierebygging Brobygging gjennom samarbeid / allianser Støtte og oppfølging Motivasjon til fullføring Karriereveiledning, studieveiledning Utfordring: differensierte og tilpassede tilbud bygge på undersøkelser av behov og effekt av tiltakene prioritere utradisjonelle og utsatte grupper Likeverdig læringsutbytte

16 Mangfold og inkludering ved HiO
Satsingsområde: Flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø (Interkult: 3 årig prosjekt i oppstartsfasen) Rekruttering av underrepresenterte grupper med vekt på minoriteter. Informasjonstiltak 2003- MaiA nettblad 4 nr årlig (Mangfold i Akademia) 2004- Forsøksvirksomhet ved førskolelærerutdanninga: Tilpasset opplæringstilbud for tospråklige assistenter i barnehagen i samarbeid med bydeler i Oslo Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning i utvalgte bydeler, trinn 1: for tospråklige assistenter trinn 2: for alle assistenter Bachelor for tospråklige faglærere (8 høgskoler)

17 Mangfold som ressurs eller belastning?
Mangfold krever endringsvilje, nytenkning, refleksjon, målrettet innsats, mangfoldsledelse differensiering, fleksibilitet, tilpasning til ulike behov Mangfoldsarbeidet må bygge på kunnskap fakta, refleksjon, FoU Mangfoldsarbeid lønner seg! for samfunnet for voksenopplæringen

18 Etniske minoriteter: noen nøkkeltall
Det er innvandrere i Norge, og personer norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 9,7 prosent av befolkningen. Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med , 25 prosent av befolkningen. Halvparten av innvandrerne har bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. En av fem innvandrere har bodd i Norge i mer enn 15 år og to av fem har bodd her i 4 år eller mindre. Tre av fem norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra Asia, og 15 prosent er 20 år eller eldre Kilde: SSB 2008

19 Litteratur MaiA – Mangfold i Akademia (se også egen litteraturliste i MaiA). Sissel Østberg: Det flerkulturelle. (Senter for Profesjonsstudier / HiO- kronikk ). St.meld.nr. 16 ( ): …og ingen sto igjen. Tidlige innsats for livslang læring. Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning / Kunnskapsdeptet. Lauvås, Per og Gunnar Handal Veiledning og praktisk yrkesteori. Kap. 4: Personlig yrkeskunnskap. Oslo: Cappelen. Otterstad, A.M., red Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. Profesjonsstudier Oslo: Universitetsforlaget. Inkluderende miljø for alle barn i barnehagen. (FoU-prosjekt ved Førskolelærerutdanningen, for å utvikle en ’inkluderende pedagogikk’). - Egge, Marit, Jaishankar Ganapathy og Siv Runhovde Hvitt eller bredt? Rekruttering av minoritetsstudenter til Politihøgskolen. Politihøgskolen. (PHS Forskning 2008:2).