Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

2 2

3 3 Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge å gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata

4 4 Å forske på naturen For å få gode forskningsresultater er det viktig med god planlegging og gjennomføring av forsøkene, derfor er det nødvendig å lære om de spilleregler som gjelder når man forsker på naturen. Oppsett av hypoteser og testing av disse er en viktig del av undervisningsopplegget. Vi skal finne en mulig grunn til nedgang i antall hos en fugleart langs norskekysten.

5 5 Hvordan gjøre undersøkelser i naturen? Innen økologi bruker vi to hovedtyper av undersøkelser; Eksperimenter og observasjoner. Observasjoner Fenomener i naturen observeres uten å gjøre endringer. For eksempel kan man telle antall dyr i en bestand hvert år og sammenligne dette med forhold som sier noe om tilstanden i bestandens leveområde. For å opprettholde en høy grad av gyldighet og kvalitet på observasjonsdataene i en tidsserie, er det viktig at disse er samlet inn med samme metode fra år til år. Tilstanden i dyrenes leveområde som vi måler eller teller kaller vi parameterne.

6 6 Hvordan gjøre undersøkelser i naturen? Eksperimenter Man gjør forandringer i et område i naturen. Dette kan for eksempel være at man kunstig lager en høyere tetthet av dyr i noen områder, eller (omvendt) en lavere tetthet av dyr i områder. Stedene der eksperimentet er gjort blir sammenlignet med områder der man ikke har gjort forandringer. Fordelen med eksperimenter er at det oftere kan være lettere å si noe om årsak og virkning, fordi man kan endre parametere og se hvordan de påvirker det man undersøker.

7 7 Hypotesetesting Formålet med statistikk er å presentere, analysere og trekke sluttinger ut fra data på en objektiv måte. Det kan ofte være forsvarlig å bruke statistikk uten å forstå all matematikken bak. Akkurat som man bruker mobiltelefonen uten å forstå de tekniske innretningene som ligger i den. Derimot er det svært viktig å forstå hva slags test man skal bruke til hvilke type av data.

8 8 Hypotesetesting Det finnes et uttall forskjellige statistiske tester. Vi skal se på to viktige grupper av tester. 1.Tester som kan avdekke ulikheter mellom forskjellige grupper av data Søylediagrammet viser gjennomsnittlig antall teist i kolonier uten mink og i kolonier med mink

9 9 Hypotesetesting 1.Tester som kan avdekke sammenhenger mellom fenomenet vi undersøker og en parameter. Eks. Vi bruker et eksempel med sjøfuglen lomvi og vil undersøke om nedgang i antall individer i bestanden av lomvi kan ha sammenheng med tilgang på næring?

10 10 Hvordan sette opp hypoteser Vi vil sette opp en hypotese for å finne ut om næringstilgang kan ha sammenheng med nedgang i antall individer i lomvibestanden. Nullhypotesen (H0): Det er ikke sammenheng mellom nedgang i bestanden av lomvi og næringstilgang i området. Den alternative hypotesen (H1): Det er sammenheng mellom nedgang i bestanden av lomvi og næringstilgang i området.

11 11 Hvordan teste en hypotese Vi vil finne ut om det er sammenheng mellom nedgang i bestanden av lomvi og næringstilgangen i området 1.Vi velger en statistisk test som kan påvise sammenhenger mellom nedgangen i antall lomvi og næringstilgang i leveområdene til lomvien. 2.Testen vil gi en verdi som uttrykker hvilke av de to hypotesene vi kan beholde. Denne verdien kalles signifikanssannsynlighet. 3.Oftest bruker man et signifikansnivå på 0,05 som utgjør den ”magiske” forskjellen for om vi beholder nullhypotesen eller om vi beholder den alternative hypotesen. 4.Hvis resultatet av testen viser en signifikanssannsynlighet mindre enn 0,05 forkaster vi nullhypotesen og konkluderer med at den alternative hypotesen gjelder. Hvis p-verdien er større enn 0,05 er det sannsynlig at nullhypotesen gjelder i situasjonen.

12 12 Oppgave 6 Man tror at bestander av teist spesielt har hatt stor nedgang på grunn av stor sårbarhet ovenfor mink, fordi den hekker i steinurer og bergsprekker, oftest nær sjøen der minken trives. Teisten hekker i kolonier, i dag finner vi de fleste store koloniene med teist i områder uten mink. Bruk Excel til å teste om forekomst av mink i kolonier med hekkende teist kan ha en mulig sammenheng med nedgang i bestanden av sjøfuglen teist i Norge de siste årene Dere skal undersøke om det virkelig er færre hekkende teist i kolonier med utbredelse av mink på kysten av Midt-Norge. Lykke til


Laste ned ppt "1 Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google