Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Femti år på 50 minutter Korte trekk fra NRs historie 1952-2002 Håvard Hegna 25. september 2002 Opprinnelig tittel var ”Femti år på 20 minutter”, men.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Femti år på 50 minutter Korte trekk fra NRs historie 1952-2002 Håvard Hegna 25. september 2002 Opprinnelig tittel var ”Femti år på 20 minutter”, men."— Utskrift av presentasjonen:

1 Femti år på 50 minutter Korte trekk fra NRs historie 1952-2002 Håvard Hegna 25. september 2002
Opprinnelig tittel var ”Femti år på 20 minutter”, men det ble tidlig klart at 20 minutter var altfor lite. NR har to ben å stå på, kvantitative metoder og informasjonsteknologi. Hvert ben krever minst 20 minutter alene. Dessuten foregikk det mye annet på NR i disse femti årene. 25. september 2002 NR

2 NR 50+, Skuldrene I 1938 Svein Rosseland har ferdig sin differensialanalysator 1945 Annen verdenskrig slutter Vannevar Bush: ”As we may think” 1946 Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF) ENIAC, Eckert, Mauchly og von Neumann Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) opprettes 1948 Viervoll->Holtsmark, Hylleraas/Rosseland/Solberg->NTNF Institutt for atomenergi, Kjeller, opprettes Nygaard rekrutt på FFI, Regnekontoret, under Jan V. Garwick 1949 NTNF oppretter Utvalg for Matematikk-maskiner (UMM) Isaac Newton: Hvis jeg har kunnet se lengre enn andre, så skyldes det at jeg har stått på skuldrene til kjemper. ”Standing on Shoulders of Giants) Cand. real. Henry Viervoll USA-opphold i 1948 og hørte om hva amerikanerne hadde (ENIAC) og hva engelskmennene skulle lage. Han sendte brev om dette til Holtsmark Professor Svein Rosseland astrofysikk Professor Johan P. Holtsmark fysikk, faste stoffer Professor Egil Hylleraas teoretisk fysikk Professor Halvor Solberg teoretisk meteorologi Forslag i november 1948, opprettet 29. januar Saksbehandlingen i NTNF var effektiv den gangen. Rosseland fikk tegninger fra Vannevar Bush, men bygget den videre ut. Dessuten fant Ole Amble på noe som ble kalt ”Amble-koblingen”, en tilbakeføring som gjordet det mulig å multiplisere på maskinen. Deler av maskinen står nå på Teknisk Museum. Bush var ingen smågutt, hans Memex-artikkel fra 1945 forutså Xerox og Polaroid I tillegg til hypertext-begrepet. Og han var leder for Office of Scientific Research and Development som hadde under seg et lite forskningsteam som ble kalt The Manhattan Project (hørt om det?) NTNF administrerende direktør Robert Major SI kom først, det var frykt i Trondheim for at de ville havne i periferien, så de etablerte SINTEF i rasende fart. 25. september 2002 NR

3 NR 50+, Skuldrene II 1949 NTNF oppretter Utvalg for Matematikk-maskiner (UMM) Sentralinstituttet for industriell forskning, Oslo, vedtas i april Norge blir medlem av Nato 1950 UMM legger planer for å bygge en norsk datamaskin Thomas Hysing stilles til disposisjon for UMM SINTEF, Trondheim, stiftes i januar 1952 Norsk regnesentral for ren og anvendt forskning, 1. januar Ole-Johan Dahl rekrutt på FFI Olympiske leker i Oslo, Bislett stadion ferdig ombygget Utvalgets formål: Å utrede behovet i Norge for elektroniske regnemaskiner eller apparater av liknende kapasitet, for industriell og vitenskapelig virksomhet, og å komme med forslag til rådet om tiltak på dette området. Utvalgets sekretær Henry Viervoll, han ble senere ansatt på SI Allerede første året la UMM foreløpige planer for å opprette et sentralt norsk regneinstitutt og lage en norsk datamaskin, delvis for Marshallhjelp-midler (Marshallhjelpen ble etablert 1947) Regnesentralen planlagt avdelinger ved de større undervisningsinstitusjoner Bergen, Trondheim, Ås, men i praksis ble det bare Oslo-avdeling og den holdt hus på SI Disponerte differensialanalysatoren - som ble modernisert diverse hullskortmaskiner ble innkjøpt arbeidet med NUSSE ble igangsatt Det er mulig opprettelsen av NR ble markert med champagne, men jeg tror det ikke. Norge var et fattig land i 1952, champagne var bare for de helt store begivenheter. Og fransk champagne ble i alle fall neppe benyttet. 25. september 2002 NR

4 Norsk regnesentral for ren og anvendt forskning Formålet:
Norsk Regnesentral skal arbeide for å fremme anvendelsen av matematikkmaskiner og herunder virke som oppdragsinstitutt for databehandling og utføre matematiske og statistiske regnearbeider for forskning, offentlige organer og næringslivet. Regnesentralen var altså ikke noe forskningsinstitutt, det var en serviceinstitusjon som regnet for forskere og andre NR drev som hullkortsentral, regnet for bl.a. nobelpristakerne Frisch og Hassel Arbeidet med NUSSE kom raskt i gang En viktig oppgave etter hvert var å legge opp regnerutiner for NUSSE NRs leder aktuar Per Gotaas skrev 1956 omtrent ”hullkortutstyr egner seg der det er enkle beregninger på et stort antall inngangsverdier, siffermaskiner er for tyngre regneoppgaver på få data” Den gang skilles det mellom ADB og annen databehandling. det var et kunstig skille, men det visste man ikke da. Frsich la opp et hullkort-”program” som ville løse 100 lign. med 100 ukjente på ca 50 timer med en assistant. På regnekontoret på FFI brukte man rekrutter med bordregnemaskiner og la opp ”programmer” hvor disse regnet og regnet videre på regnestykker som var fordelt dem i mellom. Og noen gjorde bare kontrollregnestykker Tidlig ansatte man en fagstatisker, frykten for ”misbruk” av statistikk var uttalt også den gangen, og berettiget. Eksempler på oppgaver fra 1955: behandling av materiale fra en galluppundersøkelse analyse av høretydelighet ( hullkort) aldersfordeling på hval (kanskje et tidlig hvaltellingsprosjekt :-)?) 25. september 2002 NR

5 NUSSE 1950-57 Bestilt som relémaskin allerede 1950
Byggingen startet 1952, nå rent elektronisk ”Ferdig” 1954 512 ”ord” inntil 500 addisjoner/s Ombygget, ferdig 1956 Thomas Hysing ble engasjert til å lede arbeidet med NUSSE og konstruksjon ble satt i gang,. Norsk Universell Siffermaskin Sekvensstyrt Elektronisk ble utført som oppdrag på SI og Hysing ble etterhvert ansatt der Ole Amble ble ansatt på NR 1953 for å legge til rette beregningsarbeid, dvs. programmering Investering i tilrettelegging ble ansett som like viktig som investering i konstruksjon og anskaffelse av maskin. Tor Evjen var ellers den som programmertet mest. NUSSE fikk stor betydning for norsk datamiljø, men var for liten for mange av de beregningsoppgavene det var behov for. Kort etter at NUSSE var ferdig, kom FREDERIC til Kjeller. FREDERIC ble bestilt allerede 1954, den var da på designstadiet, og ankom februar Garwick og FFI-miljøet hadde stor innflytelse på mange forhold ved Ferranti Mercury maskinen, som var en videreføring av MARK I. FREDERIC sto på FFI og var aktivt i bruk frem til ca Siste gang den ble slått på, fortalte Jon Skappel, var det for å holde varmen for en del rekrutter på føstegangstjeneste på Kjeller. Ole Amble og Thomas Hysing 25. september 2002 NR

6 Regnesentralens lokaler i Sentralinstituttets nybygg
Norsk regnesentral 1956 NR hadde sine lokaler på SI. SI-bygget var ferdig i 1956, før det holdt SI til i brakker på Blindernområdet, mellom Farmasøytisk og det som i dag er Helga Engs hus. Her ser vi hullkortdelen av NRi SIs nybygg, Nusse var i et annet rom. På bildet bak leder for hullkortavdelingen Anne Johanne Eisval og daglig leder Per Gotaas, foran Berit Gjerding og Grethe Bastiansen Samtidig med anskaffelsen av DEUCE i 1959, ble kapasiteten på NR’s hullkortavdeling vesentlig økt. Det ble anskaffet to nye maskinenheter, en interpreter (hullskriftoversetter) og en tape-to-card-converter (hullbånd til hullkortoversetter). Derved kunne NR påta seg hullbåndoppdrag innen administrativ databehandling. Flere kontormaskiner hadde etter hvert hullbånd som medium for datafangst. Instituttets hullkortpark ble også plassert sammen med SSB’s maskiner og man fikk en gjensidig avtale om utnyttelse av alle maskinenheter. Mens NUSSE ble stående igjen på SI. Regnesentralens lokaler i Sentralinstituttets nybygg 25. september 2002 NR

7 DEUCE Samarbeid med Statistisk sentralbyrå leder til at Norsk Regnesentral blir forskningsinstitutt 1958 SSB anskaffer en Deuce for å dekke sitt eget behov for regnekraft, men maskinen er for dyr for SSB og overskuddskraften må selges. Det skjer via Norsk Regnesentral som omgjøres til forskningsinstitutt fra 1. juli 1958, trolig for å etablere en slags likeverdighet mellom de to institusjoner. Drivkraften i dette er SSBs direktør Petter Jakob Bjerve som ble instituttets første styreformann. Noe om Deuce: DEUCE MARK II var en binær seriemaskin med 32 bits ordlengde og med et hurtiglager på 402 ord og et trommellager på 8192 ord med en gjennomsnittlig ventetid på 16 millisekunder. Hurtiglageret besto av kvikksølvrør, de fleste med en lengde på litt over en halv meter. Dette arbeidslageret var basert på trykkbølger i kvikksølv, 21 søyler med plass til fra 1 til 31 ord. Hvert ord var bare tilgjengelig hver gang det kom på toppen i søylen, noe som gjorde regnehastigheten avhengig av koderens flid og dyktighet. Den perifere utbygging var beskjeden og besto av en kortleser- punch og en hullbåndleser. DEUCE var en ”pen” maskin. Du gikk inn en dør til en lang korridor og det var parkettgulv inne i maskinen. SSB får en English Electric Deuce og NR driver den 25. september 2002 NR

8 IT Fornebu 1961-1964 Villa Hareløkken
Lokalene på SI var ikke spesielt oppmuntrende. Mens NR hadde ansvar for DEUCE, holdt NR hovedsakelig til i SSBs lokaler i Rådhusgaten. Da Operasjonsanalysegruppen kom til NR, fikk den etterhvert lokaler i Victoria terasse. Et poeng for Nygaard var at gruppen skulle trekkes ut fra nærheten og belastningen med DEUCE, sm ble oppfattet som svært vanskelig å programmere. Maskinkoden var ”umulig”, men den hadde et ”høyere nivå” hjelpemiddel som het Alfacode som ikek var så ille. Riktig schwung på NRs lokaler ble det først da NR fikk disponere Mustad-villaen på Snarøya. Den lå like ved det som senere ble øst/vest-banen på Fornebu flyplass (man merket det daglig når flyene rset op til start). Villaen hadde eget badehus, Nygaard huserte i fruens soveværelse, Hegna hadde plass i forværølset til badet sammen med to andre når han ikke var på NRs helårskurs. Det var store forhold. Kurset foregikk i første etasje i speilsalen (som vel var spisesalen). 25. september 2002 NR

9 IT Fornebu 1961-1964, lunsjrommet
Også på andre måter var tiden på Hareløkken ganske spesiell. Her er et bilde fra lunsjrommet. Riktignok med andre møbler enn de som sto der mens NR holdt til i huset, men allikevel. Lunsjrommet var det tidligere biblioteket. Villaen var tegnet arkitekt Arnstein Arneberg og er nå fredet. den er nå overtatt av Telenor. 25. september 2002 NR

10 UNIVAC-tiden Bråk da maskinen ble valgt, GIER-kontrakt forelå
UNIVAC 1107 ankom Fornebu 2. august 1963 Betalt med 7 mill. kr. lånt av NTNF, avdrag 8 år Betydelig rekruttering fra Storbritannia Driften ga overskudd og billig datakraft til forskningsformål, kanskje først og fremst til NR NR var en perfekt institusjon for en slik maskin UNIVAC 1107 forsvant ut 1970/71 Bråk da maskinen ble solgt og NR skulle nedlegges NR fortsatte å bruke UNIVAC-utstyr til ca. 1985 Det var inngått kontrakt på GIER, en dansk maskin fra dansk Regnecentralen. Som ledd i en skandinavisk satsing. NTH bestilte samtidig en GIER. En utmerket maskin med Algol-kompilator. Men mellomstor, dvs. altfor liten. Universitetet i Oslo fikk en Wegematic i gave fra Sverigepå den tiden. Altfor liten den også. Den satte UiO tilbake. Nygaard ble invitert til USA og fikk solgt NR-løsninger til UNIVAC som ledd i et maskinkjøp med 50% rabatt. UNIVAC ønsket et utstillingsvindu i Europa. og valgte NR. GIER-kontrakten ble sagt opp, under mye bråk som endte med at tre personer fikk sparken og daværende bestyrer ble tilsidesatt. 7 mill. tilsvarer ca. 70 mil kroner. Nedbetalingstiden var satt til 8 år. Kontingenten fra Storbritannia var på personer. Disse startet en norsk rugbyklubb som snere ble Norsk Rugby Union. Mange mislikte nok at UNIVAC kom til NR, spesielt FFI. Men resultatet var vellykket: NR betalte med lånte penger, måtte altså åpne for andres bruk og selge datakraft og tjenester. Alternativet FFI ville sikkert fått bevilgning og vært lukket. UiO kanskje også, der var ingen tradisjon for kommersiell virksomhet. NR perfekt hvis stormaskin først skulle til Oslo Vahl: For norsk næringslivs del, har NR hatt en betydning som ikke bør undervurderes. Nevner Akergruppen, Hydro, Veritas, Geco, Schlumberger Nøkkelen til alt dette var at NR på et meget tidlig tidspunkt greide å anskaffe den mest velegnede datamaskin for disse formål og skape er fruktbart brukermiljø rundt den. Vi fikk Golden Power (GP, norsk champis) fra Wittusen da maskinen landet på Fornebu og på ny da trommen ble fjernet i Resten av GP ble drukket på postmøte 26. september 1972, dagen etter EEC/EF-avstemnngen. 25. september 2002 NR

11 Brakketilværelse 1963-88 Forskningsveien 1b
NR og UNIVAC-maskinen fikk tilhold i Moelven-brakker som ble reist i all hast mellom SI-bygget (sett her i bakgrunnen) og Slemdalsveien. Det som senere ble Ring 3 ligger i forgrunnen på dette bildet fra tidlig på sekstitallet. Maskinhallen er den lange en-etasjes bygningen med ”salgsvinduer” mot Ringveien. Bygniingen ble reist som ”midlertidig” bygg for 10 år, men står der ennå i 2002, nesten førti år senere. Den huser nå en akademisk bokhandel Forskningsveien 1b 25. september 2002 NR

12 Krise og konflikt 1968-70 Halve staben avsettes ved Norsk Regnesentral
Kortene på bordet Regnesentralen har mistet tilliten til NTNF Regnesentralens kunder beklager innskrenkningene Regnesentralen foreslått delt i fire, Halvdan Svarte politikk Uro innen NTNF Demokrati mangelvare innen NTNF Regnesentralen har satt NTNF kniven på strupen Bakgrunn: NRs tid som servicesentral var forbi, Univac hadde gitt betydelig inntekt og overskudd til forskningsaktiviteter, men nå kom det store konkurrenter. Noe måtte gjøres.Størst oppfattet man trusselen fra Veritas NRs ledelse og forskningsrådet handlet og valgte å selge Univac 1107 til Veritas. Uten å spørre de ansatte til råds, uten å tenke på konsekvensene for NRs kunder og uten å informere. Salget var gjort på dårlige betingelser. Forskningsrådets neste skritt var å følge et forslag om at NR skulle nedlegges og de ansatte spres til andre institutter. Det ble opprør, det ble dannet en fagforening av alle ansatte. Man oppfattet NTNFs tanke om å nedlegge som et forsøk på å skjule sine spor. Overskriften i Morgenbladet var Halvdan Svarte-politikk.Men NR var ikke død og ble ikke begravet. NRs styre følte seg også tilsidesatt og sto sammen med de ansattes organer for å hindre at NTNF gjorde vedtak om nedleggelse. NTNFs neste forslag var at instituttet ble redusert fra 95 til 40 personer, herav 30 forskere. Drivkraften i opprøret var Sverre Spurkland, en mesterlig strateg i stridighetene. Som ble brakt opp til debatt om forskningspolitikk i Stortinget og behandlet på regjeringsplan. Og i avisene - se overskriftene. Det endte med at NR valgte en ny leder i sitt midte, Drude Berntsen. Og NR fikk en ny plassering som ”metodeinstitutt på høy plan” NR lever ennå. NTNF derimot forsvant og ble en del av det nye Norges Forskningsråd. NR var ikke årsaken til omleggingen av forskningspolitikken. Men konflikten om NR brakte en del problemer knyttet til den gamle struktur opp i dagen. Striden var til gagn for norsk forskning. Hva foregår i NTNF? Storpolitisk oppgjør om forskningspolitikken 25. september 2002 NR

13 Navn og logo Norsk institutt for dataforskning
I 1958, ja helt fram til ca. 1970, var NR en regnesentral, en servicesentral som utførte beregninger for sine oppdragsgivere Spørsmålet om endring av navn dukket opp tidlig, det fins et postmøtereferat fra 1968, altså før omkalfatringen i 1970, der det blir nevnt. Den gamle logoen, fra 1963, symboliserer blandingen av 1) heltall digitale, binær, datamaskinene (summetegnet) og2) det kontinuerlige, analoge, statistikken og operasjonsanalysen (gausskurven). Idéen er Nygaards, første uttegning var ved Aagot Harstad, mosaikken er av Harriet Backer - som også har en viktig utsmykning i Konserthuset. Mosaikken hang på inngangsveggen på brakka. Navnediskusjonen kom stadig opp. Argumentet for å beholde det gamle navnet har vært knyttet til historie, særpreg, soliditet i en omskiftelig tid, berømmelse i utlandet mm. Ved forrige store diskusjon var det særlig statistikk/matematikk-siden som ville beholde navnet, de regner fortsatt. Forslaget ”Store Norske ..” kom fra Harald Keilhau, FFI. ”Kompromisset” har vært å gjøre som IBM, NCR, Esselte, 3M, DnB osv., satse på forkortelsen og spille på hukommelsen. Samt legge til en utdyping der anvendt, data og forskning blir synlig. . Den nye logo-en er en i utgangspunktet litt sørgelig følge av at Norsk Data satte seg på bakbeina i NRs styre da et forslag med NR formet av kuler på en kuleramme ble lagt fram. Det lignet for mye på NDs eget merke. Spurkland sa sarkastisk at den nye logo, paraply og spissteknologi, var et flott resultat. ”Det er åpenbart kjempegodt og midt i tiden. Alle har det!” Store Norske Beregningscompagnie 25. september 2002 NR

14 Kvantitative metoder Statistikk Operasjonsanalyse
Kåre Lauritzen, Herdis Thorén Amundsen, Erik Mohn Operasjonsanalyse Kristen Nygaard, Sverre Spurkland, Knut Elgsaas Teknisk-vitenskapelige beregninger Kjell Blegen, Jon Skappel Kart, Geografiske informasjonssystemer John Einbu, Truls Kjølberg, Harald H. Erichsen Fjernmåling Stein Bie, Erik Holbæk-Hanssen Geostatistikk, Reservoarsimulering Henning Omre, Nils Lid Hjort Billedanalyse, mønstergjenkjenning Helge Roald, Torfinn Taxt Statistikksektoren harr vært på NR nesten hele tiden, men fikk en ny tyngde ved Amundsen og Mohn innsats og oppbygging. (Mohn døde 1988) Operasjonsanalyse, som bla. er en tverrfaglig innsats der økonomi og anvendt statistikk er sentrale, kom med Nygaard og fire personer fra FFI i 1960, etter initiativ fra næringslivsfolk i NRs styre Numerisk analyse var en viktig aktivitet i UNIVAC-tide. Det var få standardprogrammer og mye måtte lages selv. Jon Skappel var sentral i dette, han døde Kjell Blegen ledet avd. for tekn.vit.ber mestedelen av tiden med UNIVAC 1107. Leif Olaussen var instituttsjef fra , Herdis Thoén Amundsen var leder Lars Sødahl overtok 1968 og ble erstattet av Drude Berntsen ved konflikten høsten Hun var eneste kvinnelige instituttleder innen NTNF. For resten av historien henvises til til Historieboken 25. september 2002 NR

15 SIMULA-perioden 1961 Kristen Nygaards første idéer til et språk for systembeskrivelse og simulering 1963 Kontrakt med UNIVAC, Ole-Johan Dahl til NR 1965 Simula I, UNIVAC-kompilator 1967 Simula 67, Lysebu-konferansen, IFIP 1971 Første Simula 67 UNIVAC-kompilator leveres 1972 Første IBM-kompilator leveres 1973 ca. 250 installasjoner (stormaskin), hele verden 1979 S-Port, Portable Simula Compiler 1983 Mach-S, Simula-maskinen 1985 SIMULA AS overtar, IBM PC kompilator, C++ 1999/2001/2002 St. Olav, Turing og von Neumann Nobelprisene burde kommet tidligere Dette med at Simula ville vært verd en Nobel-pris ble opprinnelig formulert av Bjørn Kirkerud, det kan ha vært omkring 1980 eller på den tiden da første forsøk på å påvirke til NTNFs Ærespris ble gjort. Avslag, selvfølgelig, første gang 1982 og senest i 1992 ved 25-års jubiléet for Simula 67. Kandidatur ble også fremmet for IBMs European Science Prize for 1984/85. Avslag igjen. Heldigvis hadde Kongen bedre rådgivere, og færre motforestillinger, da NFR, UiO og NR fremmet kandidatur til kommandør av St. Olav. Knapt 2 år før utlandet hyldet dem. Men profeter i eget land kan man ikke si at de ble. Man må gå på ski over Grønland for å bli norsk helt. Et minne Dahl fra Lysebu-konferansen. Hoare, Ross, Knuth, Strachey, Dijkstra, Garwick m.fl. strevde med et problem de ikke fikk definert og langt fra løst. Hoare henvendte seg til Dahl, som kom innom, og ba om hjlep. Dahl holdt straks en forelesning der han fant ut hva problemet var og hvordan det burde løses. Mach-S var et spenstig forsøk på å tilpasse maskinvare til moderne språk- og programvareløsninger. Bjarne Stroustrup laget sin ”simula” på begynnelsen av 1980-tallet. Den ble sluppet på markedet av AT&T i Den hadde syntaks fra C, som folk kjente, og var derfor en umiddelbar suksess. Simula var Algol-basert. Det var heldig for begrepsdannelsen og konstruksjonen, kommersielt ikke like treffsikkert som Strtoustrtups valg. 25. september 2002 NR

16 Fagforeningsprosjektene i fire faser
1971 Styrking av arbeidstakersiden Jern og Metall-prosjektet Handel og Kontor Kjemisk forbund 1978 Datateknologi i arbeidsliv og samfunn Virkning på arbeidsmiljø, utforming av terminalarbeidsplasser Konsekvenser for sysselsetting, teknologisk arbeidsløshet 1981 Strategisk bruk av teknologien Omstilling og medbestemmelse Ansattes egen utnyttelse av PC og nettverk 1985 Teknologi- og systemutforming Sosiale, organisatoriske, arbeidsmiljømessige hensyn, MDM Metoder for spesifikasjon, brukerdrevet utvikling, innføring jfr. teaterstykket "Copenhagen” som går på Filmteatret akkurat nå og er vel verd et besøk. Gudleiv Forrs artikkel i Dagbladet 14. sept 2002: Har vitenskapens utøvere et ansvar for anvendelsen av den kunnskap de besitter? Det var alltid bedriftseierne som brukte f.eks. Simula. Men deres perspektiv var ikke nødvendigvis det samme som arbeidstakernes. Jern og Met søkte NTNF om penger til et forskningsprosjekt, det kunne NTNF for skam skyld ikke avslå, men de forsøkte å legge prosjektledelsen til Trondheim for å ha bedre kontroll med hva som kom ut av det. NTNF-organet som behandlet søknaden holdt typisk nok til i NHOs (NAFs) lokaler. Målet med Jern&Met. var å styrke de klubbene som deltok i prosjektet slik at de kunne ha medbestemmelse ved innføring av nye organisasjonsformer og systemer. Målet var altså ikke forskningsmeriterende rapporter. Slik sett var dette aksjonsforskning. 25. september 2002 NR

17 Hvaltelling Estimat for 1989 beregnet i 1993: 86 736
Dette var et prosjekt som kunne vært en katastrofe, på linje med at hvalen Keiko døde mens den var i Skårefjorden under norsk tilsyn. Men i steden ble det en suksess faglig og økonomisk. Prosjektet gikk i to omganger. Først laget man programvare frem til Og beregnet vågehvalbestanden på basis av observasjoner av hvalblåst fra 1989. Observasjonene fra 1989 ble benyttet for å estimere bestanden i 1989 med stadig forbedret metodikk: 1991: 1992: 1993: (dvs. mellom ogb ) Dette tallet, som var en feilberegning, grunnet en programmeringsfeil. Man innså at programmet var blitt kjørt frem med altfor stor hastverk og at dette var hovedårsaken til programmeringsfeilen. På dette grunnlag fikk NR et nytt og større prosjekt for å videreføre arbeidet og lage et bedre, forhåpentligvis feilfritt system. 1996: Det var nye observasjoner for 1995 og disse ga altså tallet beregnet med 1996-metodikk - de nye systemet. Estimat for 1989 beregnet i 1993: Estimat for 1989 beregnet i 1996: Estimat for 1995 beregnet i 1996: 25. september 2002 NR

18 Datakommunikasjon og standardisering
1964 Kommunikasjon mot UNIVAC 1107 1973 DISDA 1976 UNINETT, X.25 1976 TCP/IP lokalnett X.400 E-post OSI-standarder NOSIP 1, 2, 3 1991 Oslonett, TCP/IP 1992 OSDL (SDL-92) 1999 Global Mobile News Allerede 1964 ble UNIVAC 1107 aksessert fra maskiner (minimaskiner) i Trondheim, København, Hamburg, Herøya mm. Et forsøk mot USA var vellykket. Programmet var et pluggbord, jfr. tegningen, for en UNIVAC 1004 satelittmskin (som den ble kaldt) DISDA var delvis NTNF finansiert og var delvis infomasjonstiltak om DIStribuert DAtabehandling, delvis et større prosjekt med KV, NR, NTH/SINTEF, Fjerndata for å realisere en kommunikasjons enhet (terminal) som kunne mer en en enkelt produsents protokoller. NR fikk TCP/IP LAN i 1976, kjørte X.400 e-post i 12 år, arbeidet aktivty med standardisering av OSI frem til Norsk profiil for åpne systemer ble laget hovedsakelig av NR tre ganger. Den første var ren OSI, den andre var OSI med TCP/IP som overgang, den tredje var ren TCP/IP med OSI etterslep. Oslonett var mer Inst. for Informatikk enn NR, men mange av de sentrale kom fra NR. Dag belsnes og Birger Møller-Pedersen fra NR og Øystein Haugen laget objektorientert SDL som fikk Telenors ene forskerpris. Global Mobile News var et krafttak for å realisere strømmet multimedia over GSM på prototype Ericsson utstyr med EPOC operativsystem. Det ga NR et stort overskudd i 1999. I 1982 kom den første Smiley, dvs. :-) :-) 1982 25. september 2002 NR

19 Forholdet til SI og SINTEF
17. desember 1963, Informasjonsmøte, REFERAT (utdrag): Kaffedrikking har tatt overhånd ved NR. Olaussen gjorde oppmerksom på at han selv ikke hadde noe mot en kopp kaffe, men mente det ikke var nødvendig å stupe rett i kaffekoppen om morgenen, og da særlig ikke i SI personalets åsyn. Fra 1. jan. vil det bli servert kaffe og te på alle rom bortsett fra operativt personale. Av hensyn til 1107 passer det best å ta morgenkaffen kl og dette tidspunkt skal gjelde for hele huset. Ettermiddagskaffen vil bli servert kl Etter 1. jan. vil det ikke bli anledning til å oppholde seg i ’’kafferommene’’ i annen etasje. I utgangspunktet et nært samarbeid, jfr. NUSSE og felles lokalisering. Samarbeidet med SINTEF i Trondheim var meget godt. Da NTH/RUNIT/SINTEF bestemte seg for å kjøpe en UNIVAC 1107, fikk de benytte NRs maskin og kompetanse på meget gode samarbeidsvilkår. Fra 1963 var SI storebror, men NR hadde datamaskinen og billig regnekraft, det skapte noen gnisninger i 60-årene. Kafferundskrivet, kafferommene i annen etasje var spesielt synlig fra SI og det var kommet klage fra SIs ledelse Ved opprøret i 1970 sto SI på siden, det vil si SIs ledelse var enig med NTNF og forslaget om at aktivitet innen ”næringsliv generelt” skulle gå til SI, og de ansatte støttet ikke NR utover å si at det var svakheter i NTNFs behandling av saken og at sånt ikke måtte gjenta seg. I motsetning til f.eks. NBI, krevde ikke personalforeningen på SI ny behandling. Da Rolf Skår i begynnelsen av 1990-årene arbeidet for en sammenslåing av institutter, var det en tid på tale å slå sammen NR og SI. NR mente at det burde være flere institutter enn bare SI og NR med i en slik sammenslåing, for å unngå at det i realiteten var SI som slukte NR. SI gikk opp i SINTEF. NR har vel i perioder oppfattet SI som mer ukritisk til teknologibruk. SI er ingeniører som ønsker å lage og bruke ting. NR er realister som ønsker å forstå ting og skjønne hvordan ting virker og påvirker. Uten at jeg kjenner dette i detalj, så tror jeg f.eks. forholdet til ”kunstig intelligens” var preget av dette. Og forholdet til ”brukermedvirkning”, jfr. Jern&Met. var det definitivt. 25. september 2002 NR

20 Epoker Regneri UNIVAC Brakka Nygaard Berntsen SIMULA 1952 NR service
1952 NR service 1954 NUSSE 1958, NR institutt Regneri 1959 DEUCE 1960 OR-gruppen 10 1963, UNIVAC 1107 UNIVAC 1964 Datakomm. 1966 Kart Brakka Nygaard SIMULA 20 1970 Opprør Jern & Met. Berntsen 1975 DOLS SIMULA 1976 NORD-10 1981 Geostatistikk 30 1983 Fjernanalyse NR hadde det hovedansvar for statistisk bearbeiding ved SNSF, ”Sur Nedbørs virkning på Skog og Fisk” midt på 1970-tallet. Dette ledet frem til sterk aktivitet på miljøprosjektene og ressursovervåkning, samt etterhvert SAND-gruppen. SANDs leder, Henning Omre, fikk Statoils forskningspris i 1996. Kartaktiviteten hadde også stor betydning i denne sammenheng og ledet frem både til geografiske informasjonssystemer og fjernmåling. DOLS, Dedikert On-Line System benyttet Mycron-maskiner (micromaskin, med Intel 8080-brikke) på pulten i Trygdeverket. Multimedia-satsingen kom etter intens ddiskusjonen om multimedia, skal man løpe etter nye dingser og markedets behov for underholdning og spill eller forske på bruk, virkninger og metoder. Den første norske cd-rom kom i 1987, som et samarbeid mellom NR; Cappelen, SSB og Statens kartverk EU-prosjektene dukket opp ca god aktivitet god forskning men dyre prosjekter UNIVAC-aktiviteten fortsatt etter 1970, men ble avsluttet da Simula AS ble etablert. Drude Berntsen var ved NR fra våren 1962, som leder fra Kristen Nygaard var ved NR , altså mindre enn 50% av NRs liv, men samlet sett må han sies å ha vært en vesentlig drivkraft og NRs dominerende forsker med en betydning som er langt større enn ansettelsesprosenten tilsier. 1985 NR stiftelse 1988 Informatikkbygget 1990 Ny direktør 40 1992 Multimedia 1992 ODIN 1993 Vågehval 1999 GMN 50 25. september 2002 NR

21 Formålsparagrafene 1958: arbeide for å fremme anvendelsen av matematikkmaskiner ... oppdragsinstitutt som skal utføre matematiske og statistiske regnearbeider 1960: bidra til at vi i Norge nytter de mulighetene som moderne kvantitative metoder og de elektroniske regnemaskinene har skapt (ved å) utføre beregninger, drive forskning, gi konsulenthjelp, opplysningsvirksomhet og undervisning 1970: metodeorientert institutt som skal bidra til at de muligheter som kvantitative metoder og databehandling skaper, blir utnyttet 1976: metodeorientert institutt (som skal) drive og fremme forskning innen databehandling med sikte på at de muligheter som .. skaper blir utnyttet 1985: bidra til at samfunnets behov for kunnskap om databehandling og kvantitative metoder blir dekket …. ved å utføre forsknings- og utviklingsoppgaver 1958: i denne urtiden for databehandling var det altså nødvendig å drive teknologi-pushiing, nesten uansett, og det var få andre som gjorde det Legg ellers merke til at regnearbeider for andre var en hovedaktivitet, NRs formål var ikke egen forskning, det var et regneri, ikke et forskeri - jfr. DEUCE 1960: næringslivets menn hadde kalt Nygaard til NR for å dreie innsatsen mot mer enn beregninger. Et sivilt miljø for operasjonsanalyse - dvs. statistikk og økonomiske modeller mm. anvendt for styring og kontroll av systemer av menesker og maskiner - skulle bygges opp og forskning skulle bli en tydeligere aktivitet 1970: litt mer nøktern, NR skulle gi sitt lille bidrag til at muligheter blir utnyttet. Men en viktig endring, NR gikk fra serviceinstitusjon til metodeorientert forskningsinstitutt For øvrig bør det påpekes at formålet fortsatt i 1969 sier at instituttet ”skal bidra til at vi i Norge nytter de mulighetene som moderne kvantitative metoder og de elektroniske regnemaskinene har skapt”. Bl.a. ”ved å drive forskning” slik som i UNIVAC-tiden ga ingen endring i dette. 1976: endret som følge av en revisjon av vedtektene for alle NTNF-instituttene. Det virkelig interessante er at et hovedformål er å drive og fremme forskning, altså ikke fremme anvendelse som i 1958 1985: allerede her innser man at det ikke er nødvendig å dytte datateknologi på samfunn og næringsliv, nå er det de reelle behovene som skal dekkes. 25. september 2002 NR

22 Økonomiske nøkkeltall 1952-2001
legg merke til inntektene i UNIVAC-tiden grunnbevilgningen på 60- og et stykke ut på 70-tallet straffen midt på nitti-tallet fordi NR ikke ville gå opp i SI slik NTNF ønsket. Og bli ikke lurt av bruddet i 1985, som skyldes ny regnemåte 25. september 2002 NR

23 Økonomisk resultat Underskuddet i 1989 var stort og skyldtes i vesentlig grad at NR tapte inntekt av mange nedlagte timer i et NTNF-prosjekt for Mycron da denne gikk konkurs. Overskuddet i 1999 skyldtes i stor grad GMN-prosjektet. Det ga en så hard belastning, og fortjeneste, at markedsføring og ny prosjektgenerering fikk lide. Dette skapte problemer da en mer nøktern holdning til IT- og Internett-boblen meldte seg i løpet av 2001. 25. september 2002 NR


Laste ned ppt "Femti år på 50 minutter Korte trekk fra NRs historie 1952-2002 Håvard Hegna 25. september 2002 Opprinnelig tittel var ”Femti år på 20 minutter”, men."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google