Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Stykkevis og delt – Norsk vegpolitikk Asfaltdagen 2008 Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgt. 30, 16. januar Førsteamanuensis Knut Boge Høgskolen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Stykkevis og delt – Norsk vegpolitikk Asfaltdagen 2008 Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgt. 30, 16. januar Førsteamanuensis Knut Boge Høgskolen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Stykkevis og delt – Norsk vegpolitikk Asfaltdagen 2008 Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgt. 30, 16. januar Førsteamanuensis Knut Boge Høgskolen i Akershus

2 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Person- og godtransport i Fastland- Norge i 2004 Kilde: SSB

3 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 NorgeSverigeDanmarkFinlandSpaniaPortugal Antall km offentlig vei 92.920139.30072.411103.395164.13979.428 Antall km stamvei8.88415.4003.81913.26416.7829.055 Antall km motorvei (klasse A) 2811.7401.02470010.2962.002 Antall km gang- og sykkelvei 2.62633.00012.405 ( skiltede sykkel- ruter ) 4.884NA Antall km jernbane4.08711.9042.6445.74112.8372.818 Antall km jernbane med to eller flere spor 2241.8581.1085073.910455 Antall km jernbane med elektrisk drift 2.5289.683Ca 6602.6197.521522 Kilder: Statens vegvesen, SSB, Banverket, Vägverket, Banedanmark, Danmarks statistik, Vejdirektoratet, Banförvaltnigscentralen, Tiehallinto, EUROSTAT.

4 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Status I følge Opplysningsrådet for Veitrafikken ble veibevilgningenes relative andel av statsbudsjettet halvert fra 3,39% i 1985 til 1,55% i 2007 I 2006 estimerte Vegdirektoratet kostnadene for –opprustning av hele riksvegnettet til ”vegnormal” standard til 500 milliarder kroner –opprustning av hele stamvegnettet til ”vegnormal” standard til 230 milliarder kroner Opprustning av stamvegnettet vil ta 30-50 år gitt nåværende bevilgningsnivå avhengig av andelen bompengefinansering

5 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Spørsmål Hvorfor har norske myndigheter ført en fundamentalt annerledes veipolitikk enn i de fleste andre vestlige industriland? Standardforklaringene og ”tatt-for-gitthetene” forkastet eller sterkt svekket –Geografi, terrengforhold og bosetting –Byggekostnader –Fravær av bilindustri –Sosialdemokratiske regjeringer –Økonomisk evne

6 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 BNP per capita i 1990 Geary-Khamis dollar Land19601970198019902000 Belgia6.95210.61114.46717.19720.742 Danmark8.81212.68615.22718.45223.010 Finland6.2309.57712.94916.86620.235 Frankrike7.54611.66415.10618.09320.808 Hellas3.1466.2118.9719.98812.044 Irland4.2826.1998.54111.81822.015 Italia5.9169.71913.14916.31318.740 Nederland8.28711.96714.70517.26221.591 Norge7.20810.03315.12918.46624.364 Portugal2.9565.4738.04410.82614.022 Spania3.0726.3199.20312.05515.269 Storbritannia8.64510.76712.93116.43019.817 Sverige8.68812.71614.93717.69520.321 Tyskland7.70510.83914.11415.92918.596 Østerrike6.5199.74713.75916.90520.097 Gjennomsnitt for 29 vesteuropeiske land6.89610.19513.19715.96619.002 Kilde: Angus Maddison, The World Economy: Historical Statistics, OECD 2003, 62-69 Table 1c.

7 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Infrastrukturpolitikken ofte resultat av stiavhengighet og ”tatt-for-gittheter” Kilde: Sydow et al. (2005).

8 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Massebilismens første gjennombrudd i Norge Kilde: OFV Bil- og veistatistikk 2002

9 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Norsk veipolitikk 1930-1960 1930-tallet: Norske myndigheter begynte å akseptere bil og veitransport 1940-tallet: Okkupasjon, gjenoppbygging og bilrasjonering 1950-tallet: Arbeiderpartiet anså bilen som unødvendig luksus

10 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Massebilismens andre gjennombrudd i Norge Kilde: OFV Bil- og veistatistikk 2002

11 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Norsk veipolitikk 1960-66 1960: Arbeiderpartiregjeringen snudde og opphevet personbilrasjoneringen 1960-66: Forsøk på å føre en økonomisk- og industrielt motivert veipolitikk

12 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Motorvegplanen av 1962

13 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Norsk veipolitikk 1966-1985 1966-70: Regjeringen Borten avviklet tilløpene til en økonomisk og industrielt motivert veipolitikk –Byer og tettbygde strøk utelukket fra Norsk Vegplan (NVP) (1970-89) –Prioritering av ”smalsporede” sekundærriksveier i utkantstrøkene –Stamveier mellom landsdelene utsatt til tidligst 1978-89 1970-78: Regjeringene Bratteli I og II, Korvald og Norli videreførte regjeringen Bortens veipolitikk –Motorvegplanen av 1962 gravlagt i 1973 av regjeringen Bratteli II 1979-85: Investeringskutt, kø, kork og kaos i og rundt de største byene

14 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Norsk veipolitikk etter 1985 1985: Etablering av dagens bompengeregime –Det nye ”norske system” 1985-94: Storbypakker, bompengeringer og undersjøiske tunneler 1994: Nytt styringssystem for SVV og gradvis vridning av investeringene fra sekundær-rv til stamveiene –Motorveibyggingen delvis gjenopptatt fra 1995 2003: Omorganisering av SVV og godkjenning av første OPS-prosjekt

15 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Bevilgningsfinansierte riksveginvesteringer (1990 NOK)

16 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Bevilgningsfinansierte riksveginvesteringer (1998 NOK)

17 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008

18 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Bompenge-Norge januar 2008 Kilde: Norvegfinans

19 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Drepte på stamveiene 2002-2005 Kilde:Vegdirektoratet

20 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Hva kan forklare ”stykkevis og delt” politikken? Valgsystemet – Stortingsvalgene til nå aldri basert på prinsippet én person én stemme –Den geografiske mandatfordelingen påvirker ressursfordelingen –Periferiens fordelingskoalisjon (meta-parti) Utkantstrøkene i vippeposisjon nærmest uansett regjering –Ap –Ap (+ M) –M (+ Ap/H) –H + M Stortingets detaljstyring av veiinvesteringene 1851-1971-1994 –Komité- og stortingsregjereri –Samferdselskomiteen normalt en distriktskomité –Politiske markeringer, egen valgkrets og eget gjenvalg normalt viktigere enn kost-/nytte-vurderinger og transportøkonomiske hensyn

21 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Areal og bosetting 1950-2000 Valgkr.Areal %1950 %1960 %1970 %1980 %1990 %2000 % Sentrum8343536 37 Midt2837 38 39 Periferi64292826 2524 Sum100

22 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Geografisk representasjon i Stortinget Valgkr.1950%1960%1970%1980%1990%2000% Sentrum4026,674228,004228,004730,325432,735332,12 Middel6442,676040,006040,006038,716338,186338,18 Periferi4630,674832,004832,004830,974829,094929,70 Sum150100,00150100,00150100,00155100,00165100,00165100,00

23 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Samferdselskomiteen 1945- 2005 Valgkr. / Partier Venstre- partier Mellom- partier Høyre- partier Sum%Rep Sentrum171163416,7- Middel3528158843,3+ Periferi3923198139,9+ Sum1015250203100 %49,825,624,6100

24 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Hva kan forklare..? Lokal styring av nasjonale kollektive goder mens staten og brukerne har tatt det mest av regningen –Fylkesvegstyrene 1912-1976 og den kombinerte vegadministrasjonen 1893-2003 (bottom-up prosess) –Blandet styring og finansiering av nasjonale og lokale kollektive goder –Vegdirektoratets svake faglige og politiske posisjon 1945-62 og delvis også 1966-94 –Kommunene med vetorett i riksvegsaker etter innføringen av veiplanlegging iht. PBL

25 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Hva kan forklare...? Arbeiderpartiets motstand mot bil og veibygging 1945-60 – og delvis også 1973-81 –Trange budsjettrammer og interne konflikter – sterke jernbane-, miljø- og distriktsinteresser Finansdepartementet –Veier og andre samferdselsinfrastrukturer forstås som utgifter og ikke som investeringer (Oslo-skolen) –Ikke øremerket veifinansiering ved massebilismens andre gjennombrudd i 1960 –Høy diskonteringsrate og trange budsjettrammer som ”selvforsvar” mot et ”uansvarlig” Storting?

26 15.01.2008©Knut Boge, HiAk 2008 Hva kan forklare ….? Bompenger som ”frivillig” lokal ekstraskatt siden 1985 –Storparten av veibevilgningene til de fylkene som har vært mest ivrige etter å påta seg bompengeprosjekter I Norge oppfattes veier og andre samferdselsinfrastrukturer ofte mer som sosiale velferdsgoder enn som transportinfrastrukturer


Laste ned ppt "Stykkevis og delt – Norsk vegpolitikk Asfaltdagen 2008 Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgt. 30, 16. januar Førsteamanuensis Knut Boge Høgskolen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google