Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Datanettet ved UiO Kjetil Otter Olsen –Seksjonssjef –Seksjon for IP-Nett.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Datanettet ved UiO Kjetil Otter Olsen –Seksjonssjef –Seksjon for IP-Nett."— Utskrift av presentasjonen:

1 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Datanettet ved UiO Kjetil Otter Olsen –Seksjonssjef –Seksjon for IP-Nett og Telefoni (SINT) –Universitetets Senter for InformasjonsTeknlologi (USIT) En ”kjapp” gjennomgang av UiOs datanett –Tanker bak designet –Teknologier som benyttes –Noen eksempler Andre viktige nett-ting ved UiO Jernvare Internet

2 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 2 Datanettet ved UiO UiOs datanett er bygget opp med tre grunnregler –Raskt, nok båndbredde til alle –Stabilt, minimal nedetid, redundans på viktige steder –Rimelig, mest mulig fart for pengene Nettet er under kontinuerlig utbygging, og vil alltid være det –Andre bygger etter ”skippertak-metoden” Vi deler nettet grovt i to deler –Stamnettet, som kopler alle bygningene sammen »Rutet, Lag 3 i OSI-modellen, bruker OSPF som rutingprotokoll –Lokalnettene, som sørger for kopling til alle maskinene »Switchet, Lag 2 i OSI-modellen

3 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 3 Viktige teknologier i 2006 Fiber –Heleid, deleid, leid. Enkelt å få ”nok” båndbredde WDM (WaveDivision Multiplexing) –Utnytter fiberen bedre, gir mange forbindelser på en fiber Fast-ethernet (FE) og Gigabit-ethernet (GE) –Dagens standarder for datanettet på UiO 10Gigabit-ethernet (10GE) –Stamnett-teknologi for de neste 4-6 årene SIP (Session Initiation Protocol) –Standardisert protokoll for IP-telefoni

4 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 4 Utstyret, byggeklossene Stamnettet bygges av Rutere –Softwarebaserte rutere »Alle pakker inspiseres av SW »Lav hastighet, høy funksjonalitet –Hardwarebaserte rutere »Alle pakker switches av ASICs »Høy hastighet, lav funksjonalitet (men stigende) Switcher –Binder sammen endeutstyret (servere, maskiner) med ruterne (stamnettet) Kabler må til! –Fiber, singel-mode og multi-mode –Kobber, Category 3, 5, 5e og 6 HUB’er er ut!

5 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 5 Jernvare Rutere fra Cisco –SW-baserte, massevis av funksjoner –HW-baserte, massevis av krefter Switcher fra Cisco, HP og Nortel –Alle moderne switcher har mye kapasitet –MEN; mengden av buffer varierer sterkt GBIC (GigaBit Interface Converter) SFP (Small Formfactor Plugable) XENPAK (10Gigabit-modul) Kabler (fiber, Cat 3 og Cat 5)

6 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 6 Status på UiOs stamnett 2006 Redundant kjerne med mye kapasitet Redundant forbindelse til omverden –Med økt kapasitet –Og økt antall IP-adresser. Fra til Redundant ryggradsnett utenfor ”Campus” Redundant nett på ”Campus” Planer videre –Økt redundans –Fiber til flere steder Nøkkelord; Redundans og kapasitet

7 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 7 Sentral infrastruktur Cisco Catalyst 6509 uio-gw8 Cisco Catalyst 6509 uio-gw mb/s

8 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 8 Sentral infrastruktur cat6509 uio-gw8 cat6509 uio-gw uio-gw uio-gw uio-gw mb/s 100 mb/s 7206 uio-gw uio-gw5 cat3560 uio-gw9 cat3560 studby-gw cat6509 mrom-gw1 cat6509 mrom-gw2

9 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 9 Forbindelsen til omverden uio-gw7 uio-gw8 1 Gb/s 2,5 Gb/s oslo-gw1 oslo-gw2 no-gw no-gw2 NORDUnet Stockholm København dk-gw2dk-gw s-gw e-gw stolav-gw 10 Gb/s USIT St Olavs plass NIX1 NIX2 stp-gw

10 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 10 Trafikken ut og inn av UiO.

11 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 11 Trafikken ut og inn av UNINETT

12 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 12

13 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 13

14 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 14

15 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 15 Campus uio-gw7 uio-gw8 FV3 HF SV AdmAbel Fys mb/s PK

16 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 16 MAN (Metropolitan Area Network) uio-gw8 uio-gw7 sentrum-gw stp-gw odont-gwus-gw mb/s Karl Johansgate 47 St. Olavs plass 5 Geitmyrsveien 69/71Ullevål sykehus Blindern

17 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 17 Observ Preklinisk Gaustad SSBU Kringsjå Geitm.v. Tøyen Univ22/24 Fredrik2 St Olav 29 VG2 S68/70 Sentrum AkerSyk. Radium B9/11 Informatikk St.Olavsp. US CAS Viking Chateau N F2 2mb 10mb 100mb 1000mb Blindern Sogn RH F3B Arbinsgt7 Fredrik3 Vestgrensa Bjølsen Kr.Aug15 Lilletorget AHUS Ull.StudH. Grün.Stud Grande FV3 Kling6 Fornebu 28 20

18 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 18 Linjeredundans Mange steder har fortsatt bare en linje inn Ofte vanskelig og/eller dyrt å få inn en fiber til.... Teknologier vi kommer til å bruke –ADSL, opptil 15 mb/s –SHDSL, opptil 4 mb/s –Radiolink, opptil 28 mb/s

19 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 19 Eksempel på redundans i stamnettet Observ Sentrum Informatikk VikingGrande Fornebu

20 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 20 Ruterredundans I dag er det en ruter pr knutepunkt –Stopper den er det dødt Vi kommer til å sette ut en ruter til mange steder –Starter med 2-3 steder i 2006 Ruterne kan ta over for hverandre Enhetene vil da kunne kople seg til begge rutere og ha redundant tilkopling til stamnettet

21 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 21 Ruterredundans switch X-gw2 X-gw1 Institutt/Server

22 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 22 Maskinrom uio-gw7 uio-gw8 switch mb/s mrom-gw2 mrom-gw1 switch server

23 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 23 Lokalnettet (LAN) Nettet inne i hvert hus Består av –Strukturert kabling (telematikkrom, spredenett, stigenett/utjevning) –Nettverkselektronikk (switcher) –Forbindelse til stamnettet (til nærmeste ruter) Den mest omfangsrike delen av ethvert nett Krever orden!!

24 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 24 Lokalnettet Skjematisk struktur med telematikkrom, kabling og utstyr. Fra stamnettet Telematikkrom Stigenett/ utjevning Spredenett Nettverksutstyr

25 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 25 Internet Internet består av mange sammenkoplede nett Noen viktige Internet-begreper –Internet Service Provider (ISP) »Nettet til en ISP kalles også et Autonomt System (AS) –Internet eXchange Point (IXP) »Her utveksles det trafikk mellom ISPene –Regional Internet Registries (RIR) »Reséaux IP Européen (RIPE) »AfriNIC (Afrika) »APNIC (Asia-Pacific) »ARIN (Amerika = Nord-Amerika) »LACNIC (Latin America and Caribbeen) –Internet Assigned Numbers Authority (IANA) »Holder orden på standarder etc på Internet

26 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 26 Internet Service Provider (ISP) Selve byggeklossen i Internet –Internet = samlingen av nettene til alle ISPene ISPens nett kalles også et Autonomt System (AS) ISPene AS-nummer (ASN) og IP-adresser fra sin RIR ISPen har ansvaret for eget internt nett Og koplingene mot andre ISPer –Via Public Peering eller Private Peering, eller begge deler I Norge har vi ca 250 ISPer med smått og stort –Ca 15 av dem er store (i Norsk målestokk..)

27 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 27 Internet eXchange Point (IXP) Sammenkoplingspunkter for ISPer Trafikk mellom ISPene utveksles her –Kalles for ”Public Peering” Ruting skjer med Border Gateway Protocol (BGP) I Norge er det to IXPer, NIX1 og NIX2, begge i Oslo –Ca 60 ISPer er tilkoplet NIX1 og NIX2 I Bergen og Trondheim er det spede begynnelser Nye IXPer er på trappene i Tromsø og Stavanger I Europa er det ca 60 IXPer –De største er i Amsterdam, London og Frankfurt Se for eksempel for mer informasjonwww.euro-ix.net

28 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 28 Prinsippet for IXP IXP Fysiske linjer Logiske forbindelser (peering) ISP E ISP D ISP C ISP B ISP A

29 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 29 RIPE NCC Reséaux IP Européens Network Coordination Centre Den operative delen av RIPE Holder orden på ASN og IP-adresser i Europa Brukere (enkeltpersoner og bedrifter) må henvende seg via en ISP, ikke direkte Holder til i Amsterdam og avholder RIPE-konferanser to ganger i året for de som vil vite merwww.ripe.net

30 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 30 NAV - Network Administration Visualized System for å hjelpe til med nettverksdrift Alle større nettverk trenger det NAV er laget av NTNU og UNINETT Gir oversikt over –Trafikkbelastning på utstyr, porter og linjer –Bruk av IP-adresser –MAC-adresser –Utstyr/linjer som er nede –Og mer som vi ikke bruker i dag

31 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 31

32 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 32 NAV status-side

33 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 33 NAV status-historikk

34 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 34 NAV IP- og MAC-adresse- søk

35 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 35

36 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 36

37 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 37 Studentbynett Studentbynettet begynner å bli stort –Kringsjå og Fjellbirkeland mb/s –Bjølsen mb/s, blir i 2006 –Sogn mb/s –Vestgrensa mb/s –Grünerløkka mb/s, blir i 2006 –Ullevål mb/s –Blindern studenterhjem ca mb/s Pr i dag ca hybler med nett, blir ca ila 2007 I 2006 skjer endel –Overgang til 802.1x-autentisering –Forsiktig åpning av flere tjenester etter innspill fra brukerne –Skifte fra /16 til /17-adresser –Ca 700 nye hybler på nett

38 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 38 Trådløst nett (WLAN) I sterk vekst. Alle vil ha WLAN! Mye utstyr tilgjengelig, både rimelig og dyrt Store teknologiske begrensninger –Lav båndbredde pga få radiokanaler og halv duplex –Mange standarder, ikke alle er kompatible –Problematisk å få god radio-dekning pga forstyrrelser og radiostøy –Kryptering er ikke enkelt –Mange dårlige drivere Autentisering er viktig i store WLAN

39 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 39 Trådløst ved UiO Basert på a/b/g, 802.1x og RADIUS Bruker dynamiske nøkler (WEP/WPA) Støttes i Windows 2000/XP, MacOS X og Linux Over 300 aksesspunkter Over 1000 aktive brukere pr dag EDUROAM –Gjester fra institusjoner i EduROAM kan kople seg til UiOs WLAN –Bruk SSID ”eduroam” og brukerens eget og passord –Tilsvarende kan vi gjøre på andre EduRoam-steder Se for info om trådløst ved UiOhttp://www.usit.uio.no/it/wlan/

40 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 40 IP-telefoni (VoIP) VoIP har medført store endringer i telefoni-verden UiO vil i løpet av de neste årene skifte telefonløsning 2006 er et læreår. Pilotinstallasjoner og kartlegging. Mye av den nye løsningen vil bruke IP i stedet for tradisjonell telefonteknologi Dette gir en del utfordringer –IP-telefoner, nok en boks som skal på nett og ha IP-nummer –Multimedia-applikasjoner, trenger brukerstøtte –WLAN-telefoner, trådløse som benytter datanettet –PC-telefoner, PDA-telefoner og mye mer

41 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 41 Viktige VoIP-teknologier SIP (Session Initiation Protocol) –Standardisert protokoll for å sette opp forbindelser mellom IP-enheter –Velegnet til alle typer kommunikasjon, men spesielt sanntidskommunikasjon –Brukes som standard for IP-telefoni ENUM –Standard for å beskrive telefonnummer i DNS – blir e164.arpa – e164.arpa kan så peke på en VoIP-adresse »F.eks. –På den måten kan en “telefonsentral” finne IP-veien til et vanlig telefonnummer

42 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 42 IP-telefoni CallServer Gateway Internet PSTN A B

43 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 43 IP-telefoni, applikasjoner Integrasjon av e-post, fax og voic Kø og fordeling Integrasjon mot data-systemer (FS, RT etc) Desktop videokonferanse –Dokumentdeling, delt tavle, ”instant messaging” Virtuelle møterom Virtuelle klasserom Og mye mer!!

44 © UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 44 Spørsmål ?


Laste ned ppt "© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Datanettet ved UiO Kjetil Otter Olsen –Seksjonssjef –Seksjon for IP-Nett."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google