Datanettet ved UiO Kjetil Otter Olsen

Presentasjon om: "Datanettet ved UiO Kjetil Otter Olsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Datanettet ved UiO Kjetil Otter Olsen
Seksjonssjef Seksjon for IP-Nett og Telefoni (SINT) Universitetets Senter for InformasjonsTeknlologi (USIT) En ”kjapp” gjennomgang av UiOs datanett Tanker bak designet Teknologier som benyttes Noen eksempler Andre viktige nett-ting ved UiO Jernvare Internet

2 Datanettet ved UiO UiOs datanett er bygget opp med tre grunnregler
Raskt, nok båndbredde til alle Stabilt, minimal nedetid, redundans på viktige steder Rimelig, mest mulig fart for pengene  Nettet er under kontinuerlig utbygging, og vil alltid være det Andre bygger etter ”skippertak-metoden” Vi deler nettet grovt i to deler Stamnettet, som kopler alle bygningene sammen Rutet, Lag 3 i OSI-modellen, bruker OSPF som rutingprotokoll Lokalnettene, som sørger for kopling til alle maskinene Switchet, Lag 2 i OSI-modellen

3 Viktige teknologier i 2006 Fiber WDM (WaveDivision Multiplexing)
Heleid, deleid, leid. Enkelt å få ”nok” båndbredde WDM (WaveDivision Multiplexing) Utnytter fiberen bedre, gir mange forbindelser på en fiber Fast-ethernet (FE) og Gigabit-ethernet (GE) Dagens standarder for datanettet på UiO 10Gigabit-ethernet (10GE) Stamnett-teknologi for de neste 4-6 årene SIP (Session Initiation Protocol) Standardisert protokoll for IP-telefoni

4 Utstyret, byggeklossene
Stamnettet bygges av Rutere Softwarebaserte rutere Alle pakker inspiseres av SW Lav hastighet, høy funksjonalitet Hardwarebaserte rutere Alle pakker switches av ASICs Høy hastighet, lav funksjonalitet (men stigende) Switcher Binder sammen endeutstyret (servere, maskiner) med ruterne (stamnettet) Kabler må til! Fiber, singel-mode og multi-mode Kobber, Category 3, 5, 5e og 6 HUB’er er ut!

5 Jernvare Rutere fra Cisco Switcher fra Cisco, HP og Nortel
SW-baserte, massevis av funksjoner HW-baserte, massevis av krefter Switcher fra Cisco, HP og Nortel Alle moderne switcher har mye kapasitet MEN; mengden av buffer varierer sterkt GBIC (GigaBit Interface Converter) SFP (Small Formfactor Plugable) XENPAK (10Gigabit-modul) Kabler (fiber, Cat 3 og Cat 5)

6 Status på UiOs stamnett 2006
Redundant kjerne med mye kapasitet Redundant forbindelse til omverden Med økt kapasitet Og økt antall IP-adresser. Fra til Redundant ryggradsnett utenfor ”Campus” Redundant nett på ”Campus” Planer videre Økt redundans Fiber til flere steder Nøkkelord; Redundans og kapasitet

7 Sentral infrastruktur
1.000 mb/s Cisco Catalyst 6509 uio-gw8 Cisco Catalyst 6509 uio-gw7

8 Sentral infrastruktur
1.000 mb/s Sentral infrastruktur 100 mb/s cat3560 uio-gw9 7206 uio-gw4 cat6509 mrom-gw1 cat6509 uio-gw8 cat6509 uio-gw7 cat6509 mrom-gw2 cat3560 studby-gw 7301 uio-gw5 7206 uio-gw2 7206 uio-gw6 7513 uio-gw3

9 Forbindelsen til omverden
NIX1 NORDUnet Stockholm no-gw oslo-gw1 uio-gw7 e-gw oslo-gw2 uio-gw8 USIT s-gw no-gw2 stolav-gw stp-gw St Olavs plass NIX2 dk-gw2 dk-gw 10 Gb/s København 2,5 Gb/s 1 Gb/s

10 Trafikken ut og inn av UiO.

11 Trafikken ut og inn av UNINETT

12

13

14

15 Campus HF SV FV3 uio-gw8 Adm Abel PK uio-gw7 Fys 1.000 mb/s

16 MAN (Metropolitan Area Network)
us-gw odont-gw Ullevål sykehus Geitmyrsveien 69/71 uio-gw8 Blindern uio-gw7 St. Olavs plass 5 Karl Johansgate 47 stp-gw sentrum-gw 1.000 mb/s

17 Ull.StudH. F3B Kringsjå AHUS AkerSyk. Sogn B9/11 Vestgrensa Blindern
2mb Ull.StudH. 10mb F3B 100mb Kringsjå AHUS AkerSyk. 1000mb Sogn B9/11 20 Vestgrensa Blindern US St Olav 29 Geitm.v. Bjølsen Kling6 Tøyen SSBU Informatikk Arbinsgt7 St.Olavsp. CAS Radium Sentrum Kr.Aug15 Chateau N Fornebu Univ22/24 Lilletorget VG2 Observ Grün.Stud S68/70 Fredrik2 Preklinisk FV3 28 Viking RH Gaustad Fredrik3 F2 Grande

18 Linjeredundans Mange steder har fortsatt bare en linje inn
Ofte vanskelig og/eller dyrt å få inn en fiber til.... Teknologier vi kommer til å bruke ADSL, opptil 15 mb/s SHDSL, opptil 4 mb/s Radiolink, opptil 28 mb/s

19 Eksempel på redundans i stamnettet
Informatikk Sentrum Fornebu Observ Grande Viking

20 Ruterredundans I dag er det en ruter pr knutepunkt
Stopper den er det dødt Vi kommer til å sette ut en ruter til mange steder Starter med 2-3 steder i 2006 Ruterne kan ta over for hverandre Enhetene vil da kunne kople seg til begge rutere og ha redundant tilkopling til stamnettet

21 Ruterredundans X-gw1 switch Institutt/Server X-gw2

22 Maskinrom uio-gw8 mrom-gw1 uio-gw7 mrom-gw2 switch server switch
1.000 mb/s

23 Lokalnettet (LAN) Nettet inne i hvert hus Består av
Strukturert kabling (telematikkrom, spredenett, stigenett/utjevning) Nettverkselektronikk (switcher) Forbindelse til stamnettet (til nærmeste ruter) Den mest omfangsrike delen av ethvert nett Krever orden!!

24 Lokalnettet Skjematisk struktur med telematikkrom, kabling og utstyr.
Nettverksutstyr Telematikkrom Telematikkrom Stigenett/ utjevning Spredenett Telematikkrom Fra stamnettet

25 Internet Internet består av mange sammenkoplede nett
Noen viktige Internet-begreper Internet Service Provider (ISP) Nettet til en ISP kalles også et Autonomt System (AS) Internet eXchange Point (IXP) Her utveksles det trafikk mellom ISPene Regional Internet Registries (RIR) Reséaux IP Européen (RIPE) AfriNIC (Afrika) APNIC (Asia-Pacific) ARIN (Amerika = Nord-Amerika) LACNIC (Latin America and Caribbeen) Internet Assigned Numbers Authority (IANA) Holder orden på standarder etc på Internet

26 Internet Service Provider (ISP)
Selve byggeklossen i Internet Internet = samlingen av nettene til alle ISPene ISPens nett kalles også et Autonomt System (AS) ISPene AS-nummer (ASN) og IP-adresser fra sin RIR ISPen har ansvaret for eget internt nett Og koplingene mot andre ISPer Via Public Peering eller Private Peering, eller begge deler I Norge har vi ca 250 ISPer med smått og stort Ca 15 av dem er store (i Norsk målestokk..)

27 Internet eXchange Point (IXP)
Sammenkoplingspunkter for ISPer Trafikk mellom ISPene utveksles her Kalles for ”Public Peering” Ruting skjer med Border Gateway Protocol (BGP) I Norge er det to IXPer, NIX1 og NIX2, begge i Oslo Ca 60 ISPer er tilkoplet NIX1 og NIX2 I Bergen og Trondheim er det spede begynnelser Nye IXPer er på trappene i Tromsø og Stavanger I Europa er det ca 60 IXPer De største er i Amsterdam, London og Frankfurt Se for eksempel for mer informasjon

28 Prinsippet for IXP ISP A ISP B Fysiske linjer ISP C IXP
Logiske forbindelser (peering) ISP E ISP D

29 RIPE NCC Reséaux IP Européens Network Coordination Centre
Den operative delen av RIPE Holder orden på ASN og IP-adresser i Europa Brukere (enkeltpersoner og bedrifter) må henvende seg via en ISP, ikke direkte Holder til i Amsterdam og avholder RIPE-konferanser to ganger i året for de som vil vite mer

30 NAV - Network Administration Visualized
System for å hjelpe til med nettverksdrift Alle større nettverk trenger det NAV er laget av NTNU og UNINETT Gir oversikt over Trafikkbelastning på utstyr, porter og linjer Bruk av IP-adresser MAC-adresser Utstyr/linjer som er nede Og mer som vi ikke bruker i dag

31

32 NAV status-side

33 NAV status-historikk

34 NAV IP- og MAC-adresse-søk

35

36

37 Studentbynett Studentbynettet begynner å bli stort
Kringsjå og Fjellbirkeland mb/s Bjølsen mb/s, blir i 2006 Sogn mb/s Vestgrensa mb/s Grünerløkka mb/s, blir i 2006 Ullevål mb/s Blindern studenterhjem ca mb/s Pr i dag ca hybler med nett, blir ca ila 2007 I 2006 skjer endel Overgang til 802.1x-autentisering Forsiktig åpning av flere tjenester etter innspill fra brukerne Skifte fra /16 til /17-adresser Ca 700 nye hybler på nett

38 Trådløst nett (WLAN) I sterk vekst. Alle vil ha WLAN!
Mye utstyr tilgjengelig, både rimelig og dyrt Store teknologiske begrensninger Lav båndbredde pga få radiokanaler og halv duplex Mange standarder, ikke alle er kompatible Problematisk å få god radio-dekning pga forstyrrelser og radiostøy Kryptering er ikke enkelt Mange dårlige drivere Autentisering er viktig i store WLAN

39 Trådløst ved UiO Basert på 802.11a/b/g, 802.1x og RADIUS
Bruker dynamiske nøkler (WEP/WPA) Støttes i Windows 2000/XP, MacOS X og Linux Over 300 aksesspunkter Over 1000 aktive brukere pr dag EDUROAM Gjester fra institusjoner i EduROAM kan kople seg til UiOs WLAN Bruk SSID ”eduroam” og brukerens eget og passord Tilsvarende kan vi gjøre på andre EduRoam-steder Se for info om trådløst ved UiO

40 IP-telefoni (VoIP) VoIP har medført store endringer i telefoni-verden
UiO vil i løpet av de neste årene skifte telefonløsning 2006 er et læreår. Pilotinstallasjoner og kartlegging. Mye av den nye løsningen vil bruke IP i stedet for tradisjonell telefonteknologi Dette gir en del utfordringer IP-telefoner, nok en boks som skal på nett og ha IP-nummer Multimedia-applikasjoner, trenger brukerstøtte WLAN-telefoner, trådløse som benytter datanettet PC-telefoner, PDA-telefoner og mye mer

41 Viktige VoIP-teknologier
SIP (Session Initiation Protocol) Standardisert protokoll for å sette opp forbindelser mellom IP-enheter Velegnet til alle typer kommunikasjon, men spesielt sanntidskommunikasjon Brukes som standard for IP-telefoni ENUM Standard for å beskrive telefonnummer i DNS blir e164.arpa e164.arpa kan så peke på en VoIP-adresse F.eks. På den måten kan en “telefonsentral” finne IP-veien til et vanlig telefonnummer

42 IP-telefoni CallServer A Gateway PSTN B Internet

43 IP-telefoni, applikasjoner
Integrasjon av e-post, fax og voic Kø og fordeling Integrasjon mot data-systemer (FS, RT etc) Desktop videokonferanse Dokumentdeling, delt tavle, ”instant messaging” Virtuelle møterom Virtuelle klasserom Og mye mer!!

44 Spørsmål ?