Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klima, teknologi og brukere; framtidige utfordringer i kommunal planlegging eller ”Alt henger sammen med alt” KBL Boligkonferansen, 5. mai 2010 Susanne.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klima, teknologi og brukere; framtidige utfordringer i kommunal planlegging eller ”Alt henger sammen med alt” KBL Boligkonferansen, 5. mai 2010 Susanne."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klima, teknologi og brukere; framtidige utfordringer i kommunal planlegging eller ”Alt henger sammen med alt” KBL Boligkonferansen, 5. mai 2010 Susanne Moen Ouff

2 Møreforsking Velferd/Regional utvikling Regionalt forskingsinstitutt – Ålesund: Marine ressurser og næringer – Molde: Transportøkonomi, logistikk og næringsøkonomi – Volda: Velferd og regional utvikling 2

3 Bakgrunn for innlegget Energi og klima Innen 1. juli 2010 skal alle norske kommuner ha vedtatt å utarbeide en energi- og klimaplan. Samtidig avvikler Enova sitt støtteprogram for utarbeiding av slike planer. Kommunene forventes å ivareta en helhetlig og langsiktig klimaplanlegging – Energiforbruket i kommunale bygg skal ned – Ny teknologi skal tas i bruk – Innbyggerne i kommunene skal bli inspirert til å sette i verk energiomlegging. Boligsosialt arbeid Mange kommuner nå i gang med å rullere, eller sette i verk første generasjons boligsosiale handlingsplaner. Flere regionkontor i Husbanken har boligsosialt plan- og utviklingsfokus Kommunen blir oppmuntret til å tenke kreativt på bruk av Husbanken sine virkemidler. 3

4 Har arbeidet med klimaplaner og boligsosiale handlingsplaner noe med hverandre å gjøre? Og bør de sees i sammenheng? 4

5 Hvorfor energifokus? 5 1) Tenke globalt – handle lokalt!

6 Hvorfor energifokus? Hvor mye koster det at en 60W lyspære står på i et år? 60W / 1000 x 24t/d x 365d/år x 0,75kr/kWh = kr 394,20 2) Det koster penger 6

7 Ingen grunn til fortvilelse 7 Vi er på rett vei!

8 To eksempler Hareid mot straumen Medan alle andre kommunar på Søre Sunnmøre har auka straumbruken sin, har Hareid redusert han med over 10 prosent. Kommunen har kjøpt seg bruksrettleiing på straumen frå Tussa, og har i løpet av 3 år spart 1,2 millionar kroner. Energiovervåking Tiltaksplan – Lysbruk – Isolasjon av rør – Varmestyring – Ventilasjon Holdningsendring E-fokus med hjelp fra Enøk-senteret Klima- og energiplan med konkret tiltaksplan Avdelingene får beholde de sparte midlene Tiltak i Fredrikstad gir resultater Fredrikstad kommune har satt seg som mål å redusere klimautslippene med 30 prosent innen Nå er de godt i gang med de praktiske tiltakene som ble satt i energi- og klimaplanen de har utarbeidet. Den totale energibruken fordelt på antall innbyggere er på vei ned. Men hvor viktig er en slik plan for å gjøre gode klimatiltak? – Svært viktig, bare planprosessen i seg selv har vist seg å være helt avgjørende for at vi skal nå målene våre, forteller avdelingssjef for miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune, Steinar Haugsten. Trådløs overvåking av energibruken i kommunale bygg Omlegging av oljefyr til fornybar energi Planprosessen som utgangspunkt for offentlig debatt 8

9 Effektiv energibruk 1.Reduser behovet for energi 2.Bruk varmen flere ganger 3.Styr energibruken 4.Alternative energikilder 9

10 Tradisjonelt energiøkonomiseringsarbeid Eller Holdningsskaping Brukermedvirkning Økonomiske incentiv Enten Tekniske tiltak Isolering Tidsstyring Gjenbruk av varme Varmepumpe etc. Krav til nybygg I dag er det fine muligheter for spesialister, mens vi trenger generalister mer enn noensinne. Vi trenger folk som kan tenke langs flere akser. Arne Næss

11 Energikompetanse Kunnskap Ferdigheter Holdninger

12 Kommunikasjon Mellom ingeniør og bruker gjennom teknologi Mellom bruker av bygget og teknisk utstyr – men det er ikke alltid like lett å bli forstått Vaktmesteren fungerer ofte som teknologitolk

13 Stammespråk? ”Why do I have to keep reading these technical manuals?” Roger Waters i Perfect sense

14 Fremskritt?

15 Hvorfor boligsosialt planfokus? ”Å bo trygt og godt er en forutsetning for et godt og verdig liv” Barn og unge er i økende grad rammet av bostedsløshet Regjeringen vil at flest mulig skal være etablert i egen eid bolig Det er hovedsaklig kommunene som har ansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet 15

16 Boligsosial planlegging i dag I Fokusert på ”tak over hodet” Tradisjonelt tjenesteinnhold i kommunale boliger (i omsorgsboliger, PU-boliger og lignende) Fragmentert (jfr NOVA-rapport 18/08) 16

17 Boligsosial planlegging i dag II Overser? Fleksibiliteten i Husbanken sine virkemidler Manges mulighet til å bo i egen bolig, men med booppfølging/annet tjenestetilbud At teknologi kan være til hinder for å bo godt og trygt 17

18 Sammenheng mellom boligsosialt og klima- og energiarbeid Folk som bruker kommunenes boligsosiale tjenester kan potensielt ha Større behov for forutsigbare utgifter = mer stabilitet for eksempel når det gjelder strømregninger Mindre muligheter (kognitivt) til å bruke komplisert teknologi riktig = større behov for tjenesteinnhold 18

19 1.Reduser behovet for energi 2.Bruk varmen flere ganger 3.Styr energibruken 4.Alternative energikilder 19

20 Konsekvenser for kommunal planlegging 1 Helhetlig og langsiktig planlegging → ikke undergrave hverandres arbeid, men bygge opp under → å tenke klima og energi, og boligsosialt i sammenheng, kan være en unik vinn-vinn- situasjon 20

21 Konsekvenser for kommunal planlegging 2 ”Noen” må snakke sammen At ”noen” snakker sammen kan innebære – Strategisk planlegging på tvers av sektorer og avdelinger – At de som forvalter boliger og tjenestetilbud snakker sammen, og med de som har kjennskap til de menneskene det angår. – At kommunene i større grad enn i dag stiller krav til private utbyggere. 21

22 Å starte i toppen av energihierarkiet Stavanger har fokus på lavenergibygg Utarbeidet en ambisiøs klima- og energiplan i 2002 Ble i 2008 utstillingsvindu for fremtidens lavenergiboliger. Vannbåren varme har vært standard for nye utbyggingsområder i Stavanger de siste årene, men nå er også lavenergihus i ferd med å bli standard. Nye feltutbygginger med lavenergiboliger er også under planlegging Bydel med passivhus i Trondheim På et jorde nesten midt i Trondheim skal fremtiden bygges. De som skal flytte inn her fra 2013 skal slippe ut bare 30 prosent så mye CO2 som du og jeg gjør i dag. (Adresseavisen) Skal imøtekomme framtidas klimakrav Lavt energiforbruk (passivhus) Radikale løsninger for bilbruk Vekt på trivsel Del av ”Framtidas byer” 22

23 Takk for oppmerksomheten! Meir informasjon om vårt klimaplanarbeid og boligsosiale planarbeid kan du finne på 23


Laste ned ppt "Klima, teknologi og brukere; framtidige utfordringer i kommunal planlegging eller ”Alt henger sammen med alt” KBL Boligkonferansen, 5. mai 2010 Susanne."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google