God organisering og planlegging av boligsosialt arbeid – finnes den?

Presentasjon om: "God organisering og planlegging av boligsosialt arbeid – finnes den?"— Utskrift av presentasjonen:

1 God organisering og planlegging av boligsosialt arbeid – finnes den?

2 Disposisjon Det boligsosiale feltet – generelle utfordringer
Koordinering og planlegging Hva kjennetegner ”god” organisering og planlegging i våre casekommuner? Finnes det en ”beste praksis” andre kommuner kan implementere?

3 Boligsosialt arbeid – hva er det?
Boligsosialt arbeid er et sammensatt begrep det er vanskelig å definere Begrepet brukes som en samlebetegnelse for arbeidet med å skaffe de fattigste og svakstilte i samfunnet egen bolig, hjelp til å mestre sin boligsituasjon og til å finne sin plass i nærmiljøet Omfatter i utgangspunktet alle sider ved boligpolitikken, og alle aktører som bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan forbedre sin situasjon

4 Et fragmentert felt … Vanskelig å avgrense arbeidet til et entydig fagfelt og til en avgrenset organisatorisk enhet Arbeidsdeling og spesialisering Boligsosiale tiltak er er derfor innvevd i mange ulike velferdsfelt og tilgodeser ulike kategorier av brukere Mange aktører med flytende ansvarsdefineringer Omfatter ulike typer virkemidler

5 Koordinert innsats og strategisk planlegging
Helhetlig og tverrfaglig tilnærming Matriseorganisasjon med horisontale og vertikale linjer Horisontal samordning Innsats fra flere ulike tjenestesteder Hvem skal gjøre hva? Vertikal samordning mellom politikk, planer og praksis Hvilke utfordringer står kommunen overfor og hvordan skal disse løses? Innsats fra ulike nivåer i kommuneorganisasjonen Politisk, strategisk og operativt nivå

6 Koordineringsutfordringer
Faglige grenseflater: faglige uenigheter som kan være av betydning for koordinering og samarbeid Hva er utfordringene og hvordan skal de løses? Funksjonelle grenseflater: holdninger og praksis mht deling av oppgaver og ansvar i nettverk Hvem har ansvar for å gjøre hva? Økonomiske grenseflater: økonomiske og finansielle forhold som påvirker koordinering og samarbeid Hvem skal dekke ressursbruk?

7 Ulike former for koordinering
Samforvaltning Boligkontor Koordineringsorgan Tverretatlige tildelingsteam Formelle rutiner for samordning Samarbeids- og intensjonsavtaler Uformelle rutiner for samordning Spontant nettverk

8 Felles boligsosial strategi
Kartlegging Boligsosiale utfordringer og mulige virkemidler Målstyring og prioritering Klar intensjon om hva en ønsker å oppnå, hvilke virkemidler som skal benyttes og i hvilket omfang Iverksetting Klar plan for hvordan vedtatte strategier skal gjennomføres Resultatevaluering Rapporteringsrutiner

9 Utfordringer knyttet til planlegging og målstyring
Gode kartleggingsdata Vanskelig å begrepsfeste behov og resultater Boligbehov har en heterogen karakter Målbarhetsproblematikk Etablering av indirekte mål Innsatsmål, dekningsgrader og ventelister, brukertilfredshet, kvalitetsmål Vanskelig å tolke måloppnåelse og resultater

10 Vår studie Casestudier i fire kommuner Begrensninger: Muligheter:
Valgt med utgangspunkt i en tidligere studie (Langsether m.fl. 2008) Kristiansand, Moss, Trondheim og Tromsø Begrensninger: Store kommuner Vet lite om ”resultater” Muligheter: Har over tid satset på og fått erfaring med organisering og planlegging av boligsosialt arbeid Etablert arbeidsrutiner og -prosesser andre kan lære av

11 Kommunene i undersøkelsen
Plan/ledelse Boligforvaltning (fremskaffelse) Boligtildeling Husbankens virkemidler Oppfølging Kristiansand HSdir EBT KF EBT boligtjenesten Moss HS-sjef Boligenheten NAV Boligkonsulent Sosialtj. Rus/psyk. Trondheim Kdir H&V Byutv. Eiendom ESIKT Bydelskontor Tromsø Boligkontor K-sjef Tildelingsutvalg Rustj. Flyktningtj.

12 Hva kjennetegner en ”god organisering”?
Involverte aktører kjenner til kommunens politiske målsettinger, samt egen og andre aktørers rolle i gjennomføringen av denne strategien Tydelig rolle- og ansvarsfordeling Aktiv kompetanseoppbygging Et overordnet koordinerings- og strategiorgan Grundige planprosesser knyttet til den strategiske planleggingen

13 Tydelig rolle- og ansvarsfordeling
Utstrakt bruk av formelle samarbeids- og intensjonsavtaler Skriftlige rutiner og retningslinjer Tildeling og samordning Uformelle samarbeidsrelasjoner Konsultasjons- og nøkkelpersonsmodellen Åpen kommunikasjon og ”administrativ frihet” Fleksibilitet og løsningsorientering

14 Aktiv kompetansebygging
Erkjennelse av at boligsosiale utfordringer krever fleksibilitet og omstillingsevne Hva har en god eller dårlig kompetanse om? ”Kontinuerlig” evaluering Åpen toveis kommunikasjon Fange opp gode og mindre gode løsninger Begrunnelse for beslutninger og løsninger må kommuniseres godt, slik at tiltak gjennomføres etter intensjonene Kompetanse kan bygges på ulike måter: Gjennom formell læring (f.eks. utdanning, kurs og seminarer) Gjennom en bevisst ansettelsespolitikk der en etterspør kunnskap en mangler Gjennom læring av egne og andre kommuners erfaringer

15 Et overordnet koordinerings- og strategiorgan
Forvaltningsansvar for de sentrale boligsosiale virkemidlene Reelt ansvar for å utarbeide, iverksette og evaluere boligsosiale handlingsplaner Ansvar for koordinering av boligsosial innsats, både operativt og strategisk Etablere gode rapporterings- og informasjonssystemer Ansvar for kompetanseutviklingen i sektoren Ansvar for ”samarbeidsmiljøet” i sektoren

16 EBT – boligtjenesten (Kristiansand)
Tydelig forsøk på å løse problemene forbundet med fragmentert organisering Overordnet ansvar for: Koordinere det boligsosiale arbeidet Samordne virkemiddelbruk Sikre informasjonsflyt og samarbeid mellom relevante enheter Tilpasse et bredt tjenestetilbud til den enkelte bruker Boligsosial handlingsplan blir fulgt opp Oppgaver både på operativt og strategisk nivå (”en bro”) Operativt: tildeling av oppfølgingstjenester og kommunale boliger, samt Husbankens lån og tilskudd Strategisk: boligsosialt planarbeid og sentral premissleverandør for planarbeidet i boligsektoren

17 Organisasjonskart – Helse og sosialsektoren (Kristiansand)
Helse- og sosialdirektør Direktørstab Sekreteriat DuViTo Enhet for bolig- og tjenestetildeling (EBT) Omsorg Utviklings-hemmede Helse Sterkt funksjons-hemmede Barnevern NAV Flyktninger Sosiale og forebyggende

18 Handlingsplaner som styringsinstrument
Overordnede mål og strategier Kartlegging av utfordringer og målgrupper Prioriterte fokusområder Definerte tiltak og tydelig ansvarsfordeling Resultatindikatorer

19 Et eksempel – Tromsø Tildeling av bolig
”Det er ønskelig å gjøre nye søkere på kommunal bolig i stand til å skaffe seg en egen eid eller leid bolig. Det er også ønskelig med kortere botid i de kommunale boligene. Mulig effekt vil være: Økt livskvalitet for den vanskeligstilte Kommunen vil tidligere få frigjort boliger til andre vanskeligstilte Prioritet A3 – Strategi (administrativ): Kommunen skal videreutvikle metodikk, systematisere tiltak og rutiner som gjør den vanskeligstilte i stand til å eie eller leie privat bolig Tiltak: Allerede fra søknad foreligger; årsaker til den vanskeligstiltes problemer kartlegges (inklusiv samtale med søker) og det iverksettes tiltak for å ta tak i utfordringene på individnivå Bruke gjennomgående saksbehandlingssystem som gjør individuell tverrfaglig oppfølging mulig Gi gjeldsrådgivning til søkere og beboere i kommunale boliger”

20 Planprosesser og forankring
Strategisk planlegging er mer enn et plandokument Gode planprosesser Både frembringe og iverksette et plandokument Bred forankring Sikre god kunnskap fra praksisfeltet Innebærer å etablere felles forståelse og engasjement, slik at de berørte aktørene er villige til å prioritere og bidra med ressurser til boligsosialt arbeid Forutsetter bred deltakelse og eierskap

21 Planarbeid Fokus på planens gjennomslagskraft og legitimitet
Tydelig organiseringsmodell Styringsgruppe (forankring oppover) Prosjektgruppe (forankring nedover og ”sideveis”) Prosjektleder (koordinerings- og iverksettingsansvar) Politisk oppfølging Implementering i øvrig planverk Jevnlig rapportering – ”politikere må ikke få lov til å sove på post”

22 Finnes en ”beste praksis”?
Lokalt tilpassede løsninger Ta utgangspunkt i egne utfordringer og virkelighet Se og lære av andre kommuners erfaringer Men; må vurderes med hensyn til egen situasjon ”Må tenke sjøl”

23 Takk for oppmerksomheten!

24 Mangler i gjennomføringen av den boligsosiale politikken
Den kommunale boligpolitikken fremstår ofte som fragmentert og lite koordinert Kunnskapen om eksisterende boligpolitiske virkemidler er ofte mangelfull Ingen har ansvar for en samordnet og helhetlig bruk av virkemidlene Mange kommuner mangler en felles målsetting for det boligsosiale arbeid og den boligfaglige kompetansen er gjerne mangelfull

25 Potensielle utfordringer på operativt nivå
Utfordringer grunnet fragmentert organisering For lite helhetlig virkemiddelbruk Utilstrekkelig koordinering av virkemiddelbruken Mangelfull dekning av boligbehov Mangelfull dekning av booppfølging Utfordringer knyttet til måten å gjøre ting på Segregering – integrering Brukemedvirkning Rutiner for saksbehandling Proaktiv vs. reaktiv arbeidsform

26 Potensielle utfordringer på strategisk nivå
Mangelfull koordinering av arbeidet med strategiske oppgaver Mangelfull integrering mellom strategisk og operativt nivå Manglende rutiner for rapportering og informasjon Holdninger til strategisk arbeid Utfordringer knyttet til mål, målbarhet og målkonflikter Kompetanse Samarbeid med eksterne aktører