Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 eNorge 2009 – det digitale spranget Om nasjonale og internasjonale IT- strategier Høgskolen i Oslo Fred-Arne Ødegaard Fra Bangemann og Al Gore via eEurope.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 eNorge 2009 – det digitale spranget Om nasjonale og internasjonale IT- strategier Høgskolen i Oslo Fred-Arne Ødegaard Fra Bangemann og Al Gore via eEurope."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 eNorge 2009 – det digitale spranget Om nasjonale og internasjonale IT- strategier Høgskolen i Oslo Fred-Arne Ødegaard Fra Bangemann og Al Gore via eEurope til eNorge 2009 – i2010 m.m.

2 2 eNorge 2009 – det digitale spranget Plan for dagen Fra Bangemann og Al Gore til dagens IT-planer Om norske IT-strategier siste 20 år Om eEurope 2002 og eEurope 2005 Om bakgrunnen for IT-strategiene Om eNorge 1.0, 2.0, 3.0, eNorge 2005 Om EUs nye strategi i2010 Om Norges nye strategi eNorge 2009 Om internasjonal benchmarking Oppgave (Innhold: en samling nye foredrag fra MOD/EU om IT-politikk)

3 3 eNorge 2009 – det digitale spranget Al Gore og Information superhighwayInformation superhighway The information superhighway is a term which was popularized in the early 1990s by the Clinton-Gore administration to describe ways of expanding the internet beyond its then-current state (see the 1992 book, Whole Internet User's Guide and Catalog). It is often associated with the U.S. politician and former Vice President of the United States, Al Gore, though the exact origins of the term are unknown (for Gore's involvement with the Internet, see Al Gore and the Internet)1990sinternetWhole Internet User's Guide and CatalogU.S.politicianVice President of the United StatesAl GoreInternet Al Gore and the Internet Europa svarte på dette, se neste bilde

4 4 eNorge 2009 – det digitale spranget Bangemann-rapporten In its Brussels meeting of December 1993, the European Council requested that a report be prepared for its meeting on June 1994 in Corfu by a group of prominent persons on the specific measures to be taken into consideration by the Community and the Member States for the infrastructures in the sphere of information. Throughout the world, information and communications technologies are generating a new industrial revolution already as significant and far-reaching as those of the past..... changes the way we work together and the way we live together Yet nothing will happen automatically. We have to act to ensure that these jobs are created here, and soon. Viktig resultat: Tele-liberaliseringen (Veldig leseverdig!)

5 5 eNorge 2009 – det digitale spranget Hvorfor er IT-politikk spennende? IT er en hovedmotor for økonomisk vekst Lisboa-prosessen, internasjonalt kappløp for økonomisk vekst Ferske tall: En fjerdedel av EUs BNP- vekst, og 40% av produktivitets- veksten, skyldes IT Men veksten kommer ikke av seg selv…

6 6 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope Målet om Europa som verdens mest konkurransedyktige kunnskapsøkonomi Noen illustrasjoner på følgende sider

7 7 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

8 8 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

9 9 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

10 10 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

11 11 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

12 12 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

13 13 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

14 14 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

15 15 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

16 16 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.)

17 17 eNorge 2009 – det digitale spranget Om Lisboa-traktaten og eEurope (forts.) https://registrations-online.com/i2010/uploads/i2010_Report.pdf

18 18 eNorge 2009 – det digitale spranget Accentures siste undersøkelse Norge: nr 8

19 19 eNorge 2009 – det digitale spranget Derfor setter vi pris på internasjonale IT- analyser (når de er som denne) Norway Sweden Standing still Not among the leaders

20 20 eNorge 2009 – det digitale spranget Kommentarer fra Accentures siste analyse

21 21 eNorge 2009 – det digitale spranget Cap Geminis siste undersøkelse (i)

22 22 eNorge 2009 – det digitale spranget Cap Geminis siste undersøkelse (ii)

23 23 eNorge 2009 – det digitale spranget To grunner til at vi trenger internasjonal benchmarking En: IT utviklingen følges IT policy fokus opprettholdes IT i forvaltningen og samfunnet er bevegelige mål

24 24 eNorge 2009 – det digitale spranget To grunner til at vi trenger internasjonal benchmarking To: Vi minnes om at selv om vi arbeider hardt og målrettet, så arbeider andre land minst like hardt for å utvikle nasjonal IT policy og løsninger (Eks: Estland)

25 25 eNorge 2009 – det digitale spranget Er vi ambisiøse nok?

26 26 eNorge 2009 – det digitale spranget Har myndighetenes initiativ noen betydning? Vi har en del suksess historier: –Norsk Data-Brønnøysund –Uninett/Internet-Skatt –Universiteter og høgskoler -AltInn Samordnet opptak Vi har hatt noen ”utfordringer”: –X.400 –Skandis/Tiki –Winix/Tress

27 27 eNorge 2009 – det digitale spranget Bør myndighetenme investere i bredbånd?

28 28 eNorge 2009 – det digitale spranget Drivere i IT-politikken Noen områder elsker politikerne å drøfte: Bredbånd Noen områder preges av pendelsvingninger: Felles arkitektur eller ”de tusen blomster…” Noen områder er håndtert med blandede erfaringer: Åpne standarder Noen områder er vi veldig usikre på: Åpen kildekode Noen områder kommer som en overraskelse: MinSide Noen områder berører markedskreftene: eID Noen områder bryter med det politisk korrekte: Tilgang til offentlige data Noen områder krever svære grep: Telekommunikasjon Noen områder står stille: Opphavsrett Noen områder er i utakt: Personvern/helse Noen områder forstår ikke helt sine kunder: Utdanning Noen områder våger vi ikke helt å satse: Næringsutvikling

29 29 eNorge 2009 – det digitale spranget Sverige: Från IT-politik för samhället till politik för IT-samhället IT genomsyrar hela samhället och bidrar till att utveckla och förändra verksamheter (Ulrica Messing)Ulrica Messing det är en utveckling som i första hand sker på en avreglerad marknad och styrs av utbud och efterfrågan Regeringen vill påverka utvecklingen för att öka säkerheten och öka förtroendet bland medborgare för den nya tekniken Politiken ska underlätta för marknaden att agera, till exempel genom att undanröja juridiska hinder

30 30 eNorge 2009 – det digitale spranget Estland Developing e-services for use by public sector institutions, citizens, and entrepreneurs; Developing and promoting IT solutions for eDemocracy; Improving efficiency within the public sector; Promoting eLearning; Developing eBusiness and the ICT industry; Focusing on eSecurity; Maintaining advantageous positioning in the international arena; Facilitating access to ICT for all citizens.

31 31 eNorge 2009 – det digitale spranget Internet2 Internet2 is the foremost U.S. advanced networking consortium. Led by the research and education community since 1996, Internet2 promotes the missions of its members by providing both leading-edge network capabilities and unique partnership opportunities that together facilitate the development, deployment and use of revolutionary Internet technologies.

32 32 eNorge 2009 – det digitale spranget Framlagt 27. Juni 2005

33 33 eNorge 2009 – det digitale spranget IT har kraft til å omforme samfunnet! Enklere hverdag Fremme verdiskaping Trygge velferden Utvikling og omstilling av offentlig sektor Innbyggere og næringsliv i sentrum

34 34 eNorge 2009 – det digitale spranget eNorge offensiv politikk for IT-samfunnet, i 3 deler: Enkeltmennesket i det digitale Norge En samordnet og brukertilpasset offentlig sektor Innovasjon og vekst i norsk næringsliv

35 35 eNorge 2009 – det digitale spranget Enkeltmennesket i det digitale Norge Digitale tjenester skal baseres på åpne standarder Alle skal, om de selv ønsker det, kunne være fullverdige digitale borgere Alle relevante offentlige tjenester skal være digitalt tilgjengelig

36 36 eNorge 2009 – det digitale spranget Digital deltakelse for alle Sikre alle nær tilgang til PC og Internett Mål for og vurdering av elevers og studenters digitale kompetanse IA-avtalen og NAV-reformen skal brukes for å forhindre et digitalt klasseskille

37 37 eNorge 2009 – det digitale spranget MinSide skal være felles inngangsdør til offentlige tjenester Innsyn i egne personopplysninger registrert hos statlige og kommunale virksomheter –Eksempler: Min adresse, min fastlege, mine kjøretøy, mine eiendommer, navn og kontaktinformasjon om min fastlege Tilgang til tjenester fra stat og kommune rettet mot hver enkelt innbygger, eksempler: –Bytte fastlege, Melde flytting, Endre skattekort, Reservasjon – direkte reklame, Bestille helsetrygdkort, Bestille serviceberegning for alderspensjon Noen felles tjenester, eksempler: –felles innlogging, meldingslogg, utboks, personlig profil

38 38 eNorge 2009 – det digitale spranget MinSide vil bli utviklet over tid Tidlig lansering des. 05 for at nye og eksisterende tjenester graviterer mot MinSide Begrenset antall tjenester og etater fra starten –SKD, RTV, Aetat, Vegdir., Brønnøysundreg., Lånekassen, Norsk Eiendomsinfo. –Ikke sensitive opplysninger eller tjenester med høyeste krav til sikkerhet etter Personopplysningsloven To typer tjenester –registerinformasjon om den enkelte –Eksisterende/planlagte transaksjonstjenester Plan for videre utvidelser

39 39 eNorge 2009 – det digitale spranget

40 40 eNorge 2009 – det digitale spranget

41 41 eNorge 2009 – det digitale spranget SLF er på gang med elektroniske tjenester: eks. produksjonstilskudd Hugo Parr Oops…

42 42 eNorge 2009 – det digitale spranget En samordnet og brukertilpasset offentlig sektor Kommunikasjon internt i det offentlige skal skje elektronisk Felles og forpliktende politikk for bruk av åpne standarder Felles og obligatorisk sikkerhetsportal og standard for bruk av PKI

43 43 eNorge 2009 – det digitale spranget Forpliktende samarbeid i offentlig sektor Koordineringsorganet for eForvaltning ble dannet i des. 2004: 12 toppledere fra statlige etater, 3 toppledere fra kommuner og fylker, ledet av Moderniseringsministeren Nært samarbeid internt i staten og mellom kommune og stat

44 44 eNorge 2009 – det digitale spranget Strategi for elektronisk ID og signatur (utbredelse av PKI i off. sektor) Felles kravspesifikasjon for eID / Esignatur er obligatorisk i Staten Rammeavtale om en felles sikkerhetsportal for offentlige elektroniske tjenester (2005) Det kommer offentlige godkjenningsordning(er) for leverandører av eID og e-signatur på nivå Høyt og Standard samt Virksomhet (2005/06) Rammeavtaler om elektronisk ID og signatur for virksomheter og personer til bruk internt i offentlig sektor (2006) Rammeavtaler inngåes og forvaltes av Brønnøysundregistrene, på vegne av staten og kommunene Godkjent av regjeringen Brev til alle statsetater

45 45 eNorge 2009 – det digitale spranget Felles sikkerhetsportal eID lev. 1 Andre Sikkerhetsportal Etater/ kommunerMin sideAltInn Borgere og næringsliv eID lev. 2 Integrasjonsmodul eID/e-signatur Reg. tjeneste Offentlig godkjennings ordning

46 46 eNorge 2009 – det digitale spranget Innovasjon og vekst i norsk næringsliv Enklere tilgang til offentlige data – gratis tilgjengelighet som hovedprinsipp Alle relevante tjenester skal være digitalisert og tilgjengelig på Altinn i 2008 Forpliktende bruk av elektronisk handel i det offentlige Krevende og offensive offentlige kunder stimulerer norsk IT-industri

47 47 eNorge 2009 – det digitale spranget Tilløpet er unnagjort – nå tar vi spranget Modne innbyggere og bedrifter Godt utbygget infrastruktur Kommune og stat samhandler – stat samhandler internt Samlet nasjonalt IT-ansvar sikrer oppmerksomhet uten opphold En offensiv, handlingsorientert eNorge plan for Konklusjon: eNorge 2009 – marsjordre og inspirasjonskilde!

48 MinSide

49 49 eNorge 2009 – det digitale spranget Dagens bilde av offentlige elektroniske tjenester er fragmentert Mange gode enkelttjenester på nett - flere nye tjenester under utvikling Organiseringen av tjenestene forutsetter kjennskap til offentlig organisering Ulike passord og identifiseringsløsninger Heterogenitet blant løsninger i etatene – begrenset mulighet for samspill på tvers

50 50 eNorge 2009 – det digitale spranget Spørsmålsstilling; I dag er det mulig å forenkle kontakten med offentlige myndigheter gjennom å samle alle offentlige tjenestetilbud i én internettportal. Utvikling av en slik portal vil innebære én felles inngangsport for tjenester, som kan skreddersys dine behov. Du kan f.eks. motta resepter, fornye førerkort og utføre byggemelding elektronisk. Du vil videre kunne få samlet tilgang til informasjon og lagrede data når det gjelder f.eks. skatt, ligning, fastlegeavtale, barnehage/skole og omsorg. Informasjonen vil bli sikret ved hjelp av elektronisk signatur (det vil si et sikkerhetssystem som sikrer at ingen andre kan få tilgang til din informasjon). Vi ønsker at du skal vurdere ulike sider ved en slik portal. Du vil nå få presentert noen utsagn, og vi vil at du skal fortelle hvor uenig eller enig du er i utsagnene. Holdninger til offentlig portal 65 prosent mener dette er svært positivt for kommunikasjon med det offentlige.

51 51 eNorge 2009 – det digitale spranget MinSide skal gjøre hverdagen enklere for innbyggerne For innbyggerne: Felles inngangspunkt – trenger ikke kjenne offentlig organisering Slippe å forholde seg til ulike innloggingsmekanismer Lettere innsyn i offentlig registrerte opplysninger om seg selv For offentlig sektor: Bidra til å stake ut retning mot en tjenesteorientert IT-arkitektur i offentlig sektor Bidra til at flere tjenester utføres elektronisk – effektivisering i etater og kommuner Etater bidrar til å markedsføre MinSide og hverandres tjenester overfor innbyggerne

52 52 eNorge 2009 – det digitale spranget MinSide skal være felles inngangsdør til offentlige tjenester Innsyn i egne personopplysninger registrert hos statlige og kommunale virksomheter –Min adresse, mine kjøretøy, mine trygdeutbetalinger… Tilgang til tjenester fra stat og kommune rettet mot innbyggere –Søknad om barnehage, byggetillatelse, skattekort, dagpenger… Noen felles tjenester –F.eks felles innlogging, meldingslogg, utboks, personlig profil

53 53 eNorge 2009 – det digitale spranget MinSide vil bli utviklet over tid Tidlig lansering for at nye og eksisterende tjenester skal gravitere mot Min side Begrenset antall tjenester fra starten –I første omgang bare fra et begrenset antall statlige etater –Ikke sensitive opplysninger eller tjenester med h ø yeste krav til sikkerhet To typer tjenester –Oversikt over registerinformasjon om den enkelte –Eksisterende og planlagte transaksjonstjenester Plan for videre utvidelser

54 54 eNorge 2009 – det digitale spranget Det er utlyst en rammeavtale om en felles sikkerhetsportal for offentlig sektor Sikkerhetsportalen skal kunne benyttes av statlige og kommunale virksomheter og av portaler som Altinn og MinSide Felles innloggingløsning for stat og kommune - gir mindre etater og kommuner muligheter Konkurranse mellom ulike leverandører av e-ID / e-signatur (PKI) Rammeavtalen skal forvaltes av Brønnøysundregistrene – sikkerhetsportal tatt i bruk senest

55 55 eNorge 2009 – det digitale spranget Det virtuelle servicekontoret vil bli presentert i to faser Fase 1: 30. juni 2005 – oppgradering av Norge.no Fra forvaltningsperspektiv til brukerfokus Trenger ikke kjenne offentlig organisering – tilgang til offentlige tjenester ut fra temabasert struktur Tilpasning ut fra hvilken kommune man bor i Tjenester som ikke krever sikkerhet

56 56 eNorge 2009 – det digitale spranget Eksempel på oppdatert Norge.no

57 57 eNorge 2009 – det digitale spranget Det virtuelle servicekontoret vil bli presentert i to faser Fase 2: 31. desember 2005 – MinSide på Norge.no Nye tjenester som krever sikker pålogging – større individuell tilpasning Innsyn i opplysninger det offentlige har registrert om deg, f.eks Min adresse, Min fastlege, Mine kjøretøy Utføre tjenester, f.eks Bytte fastlege, Melde flytting, Endre skattekort Basert på felles sikkerhetsportal Tilbudet vil bli utvidet fortløpende med nye tjenester fra både statlige etater og kommuner

58 eGovernment as a driver for a culture of security – the case of Identity Management (IDM) Fra et foredrag i Seoul, Korea 2005

59 59 eNorge 2009 – det digitale spranget Norway – an advanced IT-Nation — at the front in the use of ICT — developing innovative ICT solutions

60 60 eNorge 2009 – det digitale spranget Early adopters How to communicate under challenging conditions is at the core of Norwegian culture and skill base. The long coast line, the vast distances and the rugged nature have fostered a unique taste for using and creating new ways of communicating. The country’s research community has produced standards and products with worldwide reach, like the European standard for mobile telephony, GSM. In 1919, Fredrik Rosing Bull patented the first punch card machine

61 61 eNorge 2009 – det digitale spranget A connected society Today, Norway has one of the world’s most connected populations and is one of the world’s most international economies. Share of households with Internet-connection Source: OECD, ICT database and Eurostat, Community Survey on ICT usage in households 2002, June Included in the OECD Information Technology Outlook 2004

62 62 eNorge 2009 – det digitale spranget Government incentives Facilitating online services and providing valuable content to afford a competitive advantage for businesses and a simplification for the public Incentives for research and innovation The government service AltInn allows over 50% of the reporting required from businesses to be done online, either directly from accounting systems or by filling a webform

63 63 eNorge 2009 – det digitale spranget Legal framework and strategy for identification enabling eGovernment is in place eSignature as a guarantee for legal protection and validity (Law on electronic signatures) Regulation on the use of security services in electronic communication with and within the government A mandatory common specification for eID and eSignature (PKI) in the public sector, to be used in public procurement at central and local level A common strategy for deployment of eID and eSignatures to support eGovernment – mandatory use of a common security portal

64 64 eNorge 2009 – det digitale spranget eNorway 2009 – a forward looking policy for IT- society The individual in the digital Norway A coordinated and user- oriented public sector Innovation and growth in the Norwegian economy Published June 2005

65 65 eNorge 2009 – det digitale spranget Focused goals in eNorway 2009 Electronic service delivery through government portals MinSide and Altinn Common IT-architecture principles, based on open standards Extensive exchange and reuse of government register data Common solutions for eID/eSignatures, Identity Management and secure electronic service delivery and interngovernmental exchange of information (security portal) Common policy principles for access to public sector data for commercial services Paperless government

66 66 eNorge 2009 – det digitale spranget PKI (digital signature) in Norway There is no interoperable infrastructure covering the whole of society available yet, but: The BankID cooperation targets 2 mill. homebanking users; users expected by end of 2005 Buypass/State Betting and Gaming Service targets 2,1 mill. customers with their new betting and gaming card / electronic purse; ca new users expected by end of 2005 Telenor Mobile plans for mobile PKI-supported services; 2 mill. PKI-enabled SIM-cards had been distributed to customers Skandiabanken operates a closed infrastructure with soft certificates for ca homebanking customers Ergo Group provides national health network users with certificates (soft&hard); xx doctor’s offices subscribe St. Olav’s Hospital project (1 mill. certs to staff and users) - Telenor

67 67 eNorge 2009 – det digitale spranget Common security levels for eID and eSignature in the context of eGovernment High Standard Enterprise Designated by: Certificate format and content requirements, inclusive naming conventions and unique identity determination Certification Service requirements (”Qualified”) Enrollment procedure requirements, inclusive identificaton of users and key distribution Storage and protection of the private key Access to the private key

68 68 eNorge 2009 – det digitale spranget What is Identity Management? Identity management (ID management) is a broad administrative area that deals with identifying individuals in a system (such as a country, a network, or an enterprise) and controlling their access to resources within that system by associating user rights and restrictions with the established identity. IDM needs to be built on a set of policies, e.g. for: Naming and Certificates Passwords Encryption and Digital Signatures Directories Privacy Authentication Provisioning Federation Data Confidentiality Agreement

69 69 eNorge 2009 – det digitale spranget Why Identity Management in eGovernment? Prerequsite for effective rollout of new e-services Cost control - ROI Security and trust Quality and robustness of access contol systems Simplification for end users Challenges: Definition of identity in a ”global” context Unique identification How to federate in a ”global” environment – the question of trust Interoperability across heterogenous IT-platforms

70 70 eNorge 2009 – det digitale spranget The FEIDE Identity Management System

71 71 eNorge 2009 – det digitale spranget The Altinn reporting portal Reception Validation Distribution Altinn Public registers Authentication Authorisation Authentication Role delegation

72 72 eNorge 2009 – det digitale spranget Altinn Login

73 73 eNorge 2009 – det digitale spranget The common public sector security portal The portal shall integrate minimum 3 suppliers of eID/e- signature (PKI); no upper limit The portal service provider will assume responsibility as an identity provider for service providers The PKI service suppliers shall be required to register with a public authority as compliant with the Common Requirements Specification for PKI in the public sector. The security portal shall manage eID/e-signature at the security level High and Standard. It shall be able to communicate with various service providers’ systems (HTTP, SMTP, XML) The portal shall be able to validate identities issued under current schemes in the national health network and in Altinn. The portal shall provide identity federation for single-signon, both for various service portals and across government agencies, central and local The portal shall support an eID distribution service for both security levels

74 74 eNorge 2009 – det digitale spranget The common public sector security portal eID supplier 1 eID supplier X Security portal Government agencyMinSideAltInn Citizens and businnesses eID supplier 2 Integration module eID/e-signatur eID distribution Service

75 75 eNorge 2009 – det digitale spranget Advantages with a common portal Solves the PKI-service interoperability problem Provides generic mechanism for identity federations, an thus eliminates the need for separate SSO- solutions for various government service portals Simplification of procurement / implemantation of PKI for smaller government agencies and municipalities Coordinated and fast rollout of eID to eGovernment users Cost control, ROI for government agencies wishing to implement PKI/SSO-functionality Common framework agreement allows for volume- based pricing strategies, saving money for the government, and eliminating barriers to broad uptake of eGovernment services

76 76 eNorge 2009 – det digitale spranget Why is this driving the adoption of a culture of security? The citizens and businesses gain simple and efficient access to a number of government services, using quality-assured security solutions (PKI-based eID and e-signature) The ubiquitous use of eID will heighten the level of security consciousness in the general public Cost-effective implementation of secure information exchange og government information and data (security is no longer an insurmountable barrier to going online) Improved access control to, and privacy protection of, government held identity and authorisation data, by centralizing the databases and coordinating the updating procedures of such data

77 77 eNorge 2009 – det digitale spranget A European Information Society for growth and employment A European Information Society for growth and employment Stig Aga Aandstad, DG INFSO C1, August 2005 Oslo, 23/ i2010 Overview 2.The new Lisbon governance model 3.Benchmarking and reporting 4.Ahead of us

78 78 eNorge 2009 – det digitale spranget From eEurope to i2010 From eEurope 2005 to i –Shall provide the political chapeau for activities on... –the regulatory framework (including relevant legal and regulatory questions outside the communications area), –the audiovisual and media sectors... –...and for research and innovation in relevant areas Reinforce the contribution of ICT to Europe’s performance... Creating a favourable environment for competitiveness and growth... Increase the welfare of European citizens through increased use of ICT...  Broadened scope: all electronic communications, services and media sectors  Stating objectives and benchmarking performance

79 79 eNorge 2009 – det digitale spranget i2010: Three priorities A Single European Information Space i.The completion of a Single European Information Space which promotes an open and competitive internal market for information society and media Innovation and investment in research ii.Strengthening Innovation and Investment in ICT research to promote growth and more and better jobs Inclusion, better public services and quality of life iii.Achieving an Inclusive European Information Society that promotes growth and jobs in a manner that is consistent with sustainable development and that prioritises better public services and quality of life

80 80 eNorge 2009 – det digitale spranget I) A single information space A Single European Information Space offering affordable and secure high bandwidth communications, rich and diverse content and digital services. Challenges: –Speed, rich content, interoperability, security Actions: –Review electronic communications framework, modernising legal framework for audiovisual, European content support, strategy for secure European Information Society; targeted actions on interoperability (especially DRM )

81 81 eNorge 2009 – det digitale spranget II) Innovation and investment in research World class performance in research and innovation in ICT by closing the gap with Europe’s leading competitors Actions: –Research: increase & prioritise for ICT, launch bottleneck-solving initiatives; measures to encourage private investments –eBusiness policies – barrier removing –Support tools for new patterns of work

82 82 eNorge 2009 – det digitale spranget III) Inclusion, better public services and quality of life An Information Society that is inclusive, provides high quality public services and promotes quality of life. Actions: –Policy guidance on eAccessibility and broadband coverage; eInclusion initiative proposal, Action plan on eGovernment; demonstrator projects; three flagship initiatives on Quality of Life-ICT

83 83 eNorge 2009 – det digitale spranget 2. The new Lisbon methodology ‘i2010’ is a key component of the EU’s renewed Lisbon competitiveness strategy. Its implementation mechanisms should be merged with future reporting on the National Reform Plans.

84 84 eNorge 2009 – det digitale spranget The Lisbon governance Structured around four main elements: The Lisbon Community Programme (forthcoming) 2006/2008 Integrated Guidelines (with Lisbon structural indicators) – in discussion The National Reform Programmes (to be submitted to the Commission in October 2005) The Commission Spring Report (March)

85 85 eNorge 2009 – det digitale spranget Two key issues At national level: how will national reform plans reflect ‘i2010’ priorities? How will national progress report feed the Lisbon and i2010 agenda? –Spring report: review of Member States policies –European Information Society Report: assessment on the basis of benchmarking/monitoring exercises

86 86 eNorge 2009 – det digitale spranget Four tools for implementation MODINIS ICT FUND FP 6 and 7 Others (SF) Foreseen Revision of the regulatory frameworks Specific discussion

87 87 eNorge 2009 – det digitale spranget Partnership for Governance Co-operation with the Member States Dialogue with the Stakeholders

88 88 eNorge 2009 – det digitale spranget Co-operation with the Member States A need for a clear and permanent link between the Member States and the European Commission to ensure a relevant co-ordination within i2010. Proposal to set up a new high level group: Built on the eEurope Advisory Group To be formalised (Commission Decision) To extend its reach to relevant INFSO and Media issues as encompassed in ‘i2010’ To keep a flexible approach

89 89 eNorge 2009 – det digitale spranget Dialogue with the stakeholders Discussion and promotion organised around: High level events within i2010 priorities (Conference or HLG), such as, in 2006: –Film on line for Information space –IST Conference for research and innovation –The Riga Conference for Inclusion One i2010 event per year, such as the London Conference organised by the UK presidency. How can i2010 interact with national experts groups and major laboratories?

90 90 eNorge 2009 – det digitale spranget 3. Reporting in i2010 Benchmarking report replaced by a more ambitious i2010 progress report: –Benchmarking integrated in annual i2010 progress reports Reporting for Member States fully merged into Lisbon: – In line with the Integrated Guidelines for growth and jobs: The Guidelines stress the importance of ICT uptake, ICT infrastructure and ICT for jobs and education. –Progress on these will also be analysed in the Commission’s Annual Lisbon Progress Report.

91 91 eNorge 2009 – det digitale spranget Reporting in i2010 A mix of indicators : –Covering a broader scope, including for instance research in ICT –Building on existing work for core indicators –A greater focus on impact and ICT usage –With a mix of sources: Community surveys with permanent and pilot modules, specific data collection for supply and availability of ICT services or for impact measurement –To ensure flexibility and timeliness –To support monitoring of the Lisbon integrated guidelines

92 92 eNorge 2009 – det digitale spranget Monitoring the Information space Need to monitor on an annual basis: –Availability of broadband –Speed –Costs –Subscription numbers –Platforms to access the internet –Availability of services –Usage of services and security Two sources: –Household community survey –Operator/ISP surveys

93 93 eNorge 2009 – det digitale spranget Monitoring Research and innovation Need for research: –Investment in ICT research Adoption of ICT by businesses: Enterprise community survey to carry on with: –Connectivity – eCommerce –eReadiness And to develop: –Integrated business processes –Business networks –Use of mobile services Provide data on investment and expenditure in ICT

94 94 eNorge 2009 – det digitale spranget Monitoring Inclusion, Public services and quality of life Inclusion: –Full use of the possible breakdowns in the Community surveys (age, gender, education level, socio-economic status, territorial divide) –Special focus on digital literacy, with results for 2008, and possible contribution from HH Community survey eGovernment: –Availability of eGov services to be continued and improved –Take-up of services by Businesses and Households to be measured by Community Surveys –Expand for impact on efficiency (back office reorganisation and benefits for final user) on the basis of pilot surveys from Measurement Framework And to develop: –Integrated business processes –Business networks –Use of mobile services Provide data on investment and expenditure in ICT

95 95 eNorge 2009 – det digitale spranget Next steps (1) Key dates: 5-6 Sept: I2010 Conference in London Oct: eEAG meetings 16 Oct: Lisbon National Reform Programmes 1-2 Dec: Telecom Council i2010 Roadmap / Output: June-Dec 05: Develop i2010 Governance –I2010 Task Force –Dialogue with the Stakeholders June 05 – March 06: Link with Lisbon: preparation and analysis of NRP July-Dec 05: Council Resolution on i2010 Launch the work for the 1st European Information Society Report: –Common position on benchmarking –Definition and challenge of convergence –Preparation of the 2008 Inclusion Initiative

96 96 eNorge 2009 – det digitale spranget Next steps (2) – 2006 Key dates: March 2006: i2010 Task Force March 2006: Spring Report Mid-June: Riga Conference on Inclusion Nov 2006: 1st European Information Society Report i2010 Roadmap / Output: June-Dec 05: Develop i2010 Governance –I2010 Task Force –Dialogue with the Stakeholders June 05 – March 06: Link with Lisbon: preparation and analysis of NRP July-Dec 05: Council Resolution on i2010 Launch the work for the 1st European Information Society Report: –Common position on benchmarking –Definition and challenge of convergence –Preparation of the 2008 Inclusion Initiative

97 97 eNorge 2009 – det digitale spranget On the web

98 98 eNorge 2009 – det digitale spranget

99 99 eNorge 2009 – det digitale spranget Oppgave Hva er – etter ditt skjønn – poenget med IT-strategier Finn ett til to punkter i eNorge 2009 som du synes er viktig Finn ett til to punkter i i2010 som du synes er viktig Finn ett til to punkter i den nye svenske IT-strategien som du synes er viktig

100 100 eNorge 2009 – det digitale spranget Bakgrunn Se følgende dokumentliste: –i2010: pe/i2010/docs/communications/com_229_i2010_ _fv_en.pdfi2010 –readiness: diness_Ranking_WP.pdfreadiness –studie fra det engelske formannskap: https://registrations- online.com/i2010/uploads/i2010_Report.pdfstudie fra det engelske formannskap –hjemmeside IST: _en.htmhjemmeside IST: –Sveriges nye IT-strategi: nye IT-strategi –eNorge 2009: norge/bn.html


Laste ned ppt "1 eNorge 2009 – det digitale spranget Om nasjonale og internasjonale IT- strategier Høgskolen i Oslo Fred-Arne Ødegaard Fra Bangemann og Al Gore via eEurope."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google