Elevforsk – hva, hvorfor, hvordan

Presentasjon om: "Elevforsk – hva, hvorfor, hvordan"— Utskrift av presentasjonen:

1 Elevforsk – hva, hvorfor, hvordan
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk Elevforsk – hva, hvorfor, hvordan Velkommen til denne konferansen om utforskende arbeidsmåter i skolen! Vi er glade for å se så mange, og ikke minst at vi har mange lærere med, i tillegg til lærerutdannere og andre forskere i fagdidaktikk, og forskningsråd og organisasjoner rettet skole og undervisning. Konferansen markerer en milepæl i ElevForsk, vi mener at vi har kommet fram til ting som er verdt å dele, men ser ikke på det som vi kommer med som siste ord på noen måte. Vi inviterer til fortsatt dialog og drøfting, både her og etterpå. In particular I am very happy to welcome capacities well known in international educational science. We look forward to professor Richard Duschl today after lunch,, and then from Marlene Scardamalia and Carl Bereiter tomorrow. I apologize that this conference will be in Norwegian, but our research group will attempt to translate parts of it. Vi får også bidrag fra vårt søsterprosjekt, ønsker velkommen til førsteamanuens Marianne Ødegaard fra Naturfagsenteret og stipendiat **hvem** Now, NAVN bente from Ski videregåend Skole, …..

2 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
Hva har vi holdt på med? Karseprosjektet, lære begreper om vitenskapelige metode. Veksling mellom forelesning hvor begreper om vi. Metode ble innført når de trengtes, og elevene brukte begrepene på egne data; håndtere tvil og tolkning av data. Knowledge building in terms a la B&S. Elevene samarbeidet med elever i Spania spørsmål de hadde stilt som ikke hadde opplagte svar, usikkerhet og uklarhet. Øvde læringsstrategier og høyere ordens tenkning. Usikkerhet og tvil en ressurs i undervisningen i stedet for hindring. Åpne prosjekter i den forstand at elevene fikk stor frihet i å definere problemstilling selv. En gruppe valgte å bygge en van de Graff generator, fra grunnen av, og lage en modell for sammenhengen mellom luftfuktighet og statisk elektrisitet. De øvde en eksperimentell kompetanse med stor autentisitet, kom ikke helt fram til modellen, men trakk gode slutninger. Beslektet - bruk av wiki – arbeid med interessekonflikter. Bruk av dreiebok for å bevisstgjøre elevene i eksperimentelt arbeid. Ikke hands-on, men også minds on. Bruke forklaring som eksplisitt støttes av mal, til å skape sammenheng mellom observasjon av konkrete fenomener ved at de omformet kunnskapen gjennom veksle mellom snakk og skriving, med veiledning fra læreren.

3 En internasjonal strømning
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk En internasjonal strømning “whereas the science education community mostly agrees that pedagogical practices based on inquiry-based methods are more effective, the reality of classroom practice is that in the majority of European countries, these methods are simply not being implemented.”

4 Forskerspiren møter grunnleggende ferdigheter
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk Forskerspiren møter grunnleggende ferdigheter Forskerspiren Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen, fra eksperiment, fra ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser. Å formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer, inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.

5 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
Hvem er vi? Forskningssamarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (Erik Knain, prosjektleder), Universitetet i Bergen (Stein Dankert Kolstø) og Universitetet i Oslo (Ola Erstad), 4 stipendiater: Birgitte Bjønness (NFR), Gerd Johansen (NFR), Idar Mestad (NFR), Anne Kristine Byhring (UMB) 6 skoler i Akershus og Hordaland 6 masteroppgaver Bente Klevenberg, Simen Smestad, Mette Nordby, Kaja Østenfor, Cecilie Ackenhausen, Rønnaug Bratberg Finansiert av Program for praksisrettet FoU, NFR

6 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
Hvordan? Samarbeid med praksisfeltet. Samarbeid med lærere med mål å utvikle praksis. Aksjonsforskning i ulike varianter. Ulike deltakerroller og eieforhold. Se kap. 1 for mer om dette.

7 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

8 Tre kjennetegn på utforskende arbeidsmåter
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk Tre kjennetegn på utforskende arbeidsmåter Arbeidet bygger på et spørsmål formulert innledningsvis (med ulike grader av styring) Elevene bruker data og informasjon til å utvikle, etterprøve og velge mellom mulige svar Elevene arbeider med å vurdere og videreutvikle svar i en utforskende prosess. Finnes mange slik modeller.

9 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
Elevenes utbytte Læring som kunnskapstilegnelse Læring som deltakelse i faglige praksisfellesskap Skriving av forklaringer Øving av eksperimentrapport Delta i diskusjoner, som «kritisk venn» Kritisk vurdering av informasjon Tolke og argumentere over egne data Håndtere sammensatte og tverrfaglige spørsmål Lære vitenskapelig metode Kollektiv kunnskapsbygging Begge viktige! I liten grad kontrollert for kunnskapsutbytte. Søkt å utvikle en arbeidsmåte som har hatt fagkunnskap som hovedfokus, i andre områder. Vi er også i arbeidet med å analysere fremdeles. I alle prosjektene har elevene arbeidet med fagkunnskap. Men vi har små muligheter til å si at de har lært mer eller det samme med disse metodene sammenlignet med annen undervisning. Dette har vanligvis ikke vært hovedmålene med disse prosjektene.

10 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
Funksjonelle kompetanser for deltakelse, faglige, men også andre. Fagkunnskap viktige for deltakelse. Men ikke målet alene. Arbeidsmåten: perspektiv på elever, læring og hva skolen handler om.

11 DeSeCo Definition and Selection of Competencies (OECD)
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk DeSeCo Definition and Selection of Competencies (OECD) Prosessferdigheter

12 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
Det er et temmelig entydig bilde at utforskende arbeidsmåter motiverer elevene. Særlig i de åpne prosjektene får de anledning til å stille egne spørsmål. Opplever at de blir forskere. Og variasjon og praktisk arbeid inngår gjerne. Tro det eller ei: tydelige lærere også viktig! UA har sine utfordringer. Før vi går inn på det, innføres noen begreper: Grad av åpenhet. Særlig innenfor yrkesfagene! De kunne bruke spørsmål fra egen yrkespraksis, og bruke kompetanser de har lært i yrketutdanningen.

13 Hattie’s «Visible Learning»
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk Hattie’s «Visible Learning» «The aim of this book has been to provide an explanatory story about active and passionate teachers as contrasted with facilitative and inquiry methods» (s. 248) MEN- han siterer også «if students are placed in an environment in which they can actively connect the instruction to their interests and present understanding and have an opportunity to experience collaborative scientific inqiury under the guidance of an effective teacher, achivement will be accelerated» (s. 148) Laget en syntese, sammenfatning, av 800 metastudier, dvs. studier som har laget gjennomsnitt av effekten av ulike tiltak, målt mot prestasjon. d=1 tilsvarer, at læringsutbytte øker med 50%, eller at 84% av elevene som får tiltaket gjør det bedre enn elevene som ikke gjør det. Hva er stor? «Alt virker», derfor setter Hattie d=0.4 som en grense for hva det er verdt å satse på. Men: Hva legges til grunn?

14 Viktigere for prosessmål enn innholdsmål
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk Viktigere for prosessmål enn innholdsmål prosessmål (d=0,4; d=1,02)) innhold (d=0,26; d=0,4) ) «Overall, inquiry-based instruction was shown to produce transferable critical thinking skills as well as significant domain benefits, improved achievment, and improved attitude towards the subject» (s. 210) Problembasert læring: liten effekt for overflatelæring, men stor effekt på dybdeforståelse (s. 211) Første punkt: 2 ulike studier (s. 209)

15 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

16 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

17 Rammer og støttestrukturer
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk Rammer og støttestrukturer

18 Lærerens rolle å åpne opp og trekke sammen
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk Lærerens rolle å åpne opp og trekke sammen

19 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
Kompleksitet Høy sakskompleksitet innebærer at det verken er mulig eller ønskelig å styre eleven mot ett bestemt utbytte eller produkt

20 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
Om parallellene «halvåpen utforskning» Ressurser i form av innspill Spørsmål til drøfting Verktøy: gruppesamtaler og innspill i wiki Wikien åpen for lesing for alle i en uke etter konferansen. Etter det: Kun for medlemmer (klikk «join»). Fortsatt dialog. Wikien er åpen for lesing i en uke slik at dere kan lese bidragene. Etter det: lukket for andre enn medlemmer, be om å bli medlem