Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bakgrunn Studentprosjekt utført av Terje Reitan Bolli

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bakgrunn Studentprosjekt utført av Terje Reitan Bolli"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bakgrunn Studentprosjekt utført av Terje Reitan Bolli
Prosjektet er utført på bakgrunn av faget Produktdesign 7 ved Institutt for Produktdesign, NTNU. Prosjektet er et resultat av interessen for å se hva en person med bakgrunn fra design kan tilføye forskningsprosjektet Marinepack. Prosjektet er utført i samarbeid med Stiftelsen Østfoldforskning med kontaktperson Synnøve Rubach. Faglig veileder ved IPD har vært Kjersti Kjøll Øverbø. PD7 er første prosjekt hvor studentene skal ha selvstendig kontakt med industrien. Faget legger vekt på at studentene følger opp samarbeid med bedrift. Studenten har dessverre ikke hatt mye industrikontakt. Et annet fokus I prosjektet er studentens evne til å velge relevante metoder og prosjektstyring. Terje har ikke hatt noen kontakt med fiskeri eller emballasjeindustri før dette: untatt en onkel som har fiskebåt ved Averøya I Møre og Romsdal. Både jeg og synnøve har være tilgjenglig som veileder, men studenten har valgt å jobbe veldig selvstendig. Det er en spennende oppgave med tanke på ideer og på skisser.

2 Fase 1: Søkeområdet

3 Oppgave Utforme en transportemballasje for ferske ryggstykker av torsk som skal transporteres fra Norge til kundene i England. Fokusområdene skal vært ergonomi, logistikk og kundeappell. Dette prosjektet handler om å utvikle en frakt emballasje som skal benyttes til frakt av ferske ryggfileter av fisk. Disse ryggfiletene vil i denne rapporten bli referert til som ”loins”. Loins er den engelske betegnelsen på torskens ryggstykker. Begrepet loin er også brukt om kjøtt, og da speiselt i sammenheng med indrefilét– Tender loin. Dette stykket er det mest lønnsomme stykket på fisken og sett i forhold bidrar resten av fisken lite til lønnsomhet. Frakten skal gå i fra Norge til England. Frakten foregår hovedsakelig med lastebiler som kjører om kontinentet, eller benytter båter/ferger som går mellom Norge og England. På grunn av den tid transport på veien tar er det viktig at fisken holdes tilstrekkelig avkjølt gjennom transporten. Den skal fortsatt være av ypperste kvalitet når den kommer frem til kundene i England.

4 Eksisterende løsninger
Papp/ fiberesker: - Kledd innvendig med plast eller aluminiumsfilm. - Engangsemballasje Plast: - Kar eller kasser - Kan som regel stables i hverandre - Ofte utstyrt med lokk. - Benyttet når fisken skal pakkes med kontrollert atmosfære. Isopor/ EPS: - God isolasjonsevne - Mye brukt til å frakte frossen fisk Prinsipper Emballasjetypene er utallige. Men en stor del domineres av de føringene europallen gir. De har gjerne en størrelse som går opp med x antall deler av en full-lastet europall. Esker av papp eller EPS, men iden senere tid også kar av plast. Materialer Det finnes en myriade av ulike transportemballasjer for fersk fisk. De materialene som oftest blir benyttet er plastkasser/esker, pappesker/fiberesker med innvendig plast- eller aluminiumsfilm, og Isopor-/ EPS-kasser.

5 Brukere Primærbruker: - Arbeidere hos sjømatprodusentene - Begge kjønn
- Erfaring med lignende objekter Sekundærbruker: - Fiskehandlere i England som skal selge fisk rett fra transportemballasjen. - Innkjøpsansvarlige for spisesteder/ restauranter Tertiærbruker: - Lastebilsjåfører En 3B-analyse fokuserer på bruksfunksjonalitet. Den kartlegger hvem som skal bruke produktet, hvordan det skal brukes, og i hvilken situasjon produktet skal brukes. Ut i fra de faktorene defineres de krav det nye produktet må tilfredsstille mtp. brukervennlighet. Brukere For å kunne finne de krav brukerne setter til produktet er det viktig å kartlegge hvem brukerne egentlig er. Kunde og bruker av et produkt er ofte ikke samme person. Primærbrukere I Norge er fiskeforedling fortsatt I stor grad en manuell prosess. Selv om det finnes maskiner som er høyst effektive, så er det menneskelig kontakt med produktet fra det kommer inn I fabrikken, til det ligger forseglet i emballasjen. Som en konsekvens av dette er derfor de som jobber ved produksjonslinjene i fiskefabrikkene blant primærbrukerne for den nye emballasjen. Denne gruppen kan karekteriseres som kvinner og menn i alderen fra år. Gruppen består av mennesker som tidligere har erfaring med håndtering av transportemballasje, men også personer som er nye i yrket. Sistnevnte har følgelig ikke særlig erfaring med transportemballasjen, og fordrer at den er enkel I bruk. Sekundærbrukere En av målsetningene for den nye emballasjen er at den skal markedsføre norsk ferskfisk i England på en god måte. Derfor er grossister, selgere og innkjøpsansvarlige for restauranter viktige målgrupper. Tertiærbrukere Etter at de ferske filétene er forseglet I emballasjen, stables de på europaller før de blir lastet ombord I lastebiler. Lastebilssjåføren som laster/ losser lastebilen kan også regnes som brukere av emballasjen. Det er ikke nærliggende å tro at privatpersoner I stor grad vil gå til innkjøp av fersk fisk i de kvanta som emballasjen inneholder. Dette er muligens mer aktuelt når det er snakk om frossenfisk. Derfor vil privatpersoner bare ha kontakt med frakt emballasjen i butikker som selger fiskefilétene. Men ved å legge vekt på en estetisk tiltalende design, vil man kunne vinne tilliten til den fiskespisende delen av Englands befolkning. SVAKHET: Han har ikke analysert alle brukerne I emballasjesystemet. F.eks håndtering av skitne emballasjer og så tror jeg at jeg ville satt fiskehandlere som primærbrukere.

6 Brukssituasjon Hos sjømatprodusentene Fabrikklokale
Hygienerestriksjoner Frakt Salg Retur/ resirkulering/ destruksjon Brukssituasjon Emballasjen blir i hovedsak benyttet av arbeiderne hos sjømatprodusentene. De håndterer emballasjene fra de kommer til produsenten og frem til de er klare til å transporteres ut til kundene. I og med at det i stor grad er mennesker som håndterer emballasjen daglig er det viktig at ikke skader inntreffer ved langvarig, eller ved kortvarig håndtering. Skal emballasjen puttes inn i pakkemaskin før den fylles med fisk. Om fyllingen av fisken skjer manuelt, er det desto mer viktig at produktet ikke forårsaker skader.Ved manuell lasting over fra produksjonslinje over på pall er situasjoner der hvor emballasjen ikke må bidra til å forverre den slitasje personen allerede blir utsatt for. Transportemballasjen blir også lastet fra pall og over i selgerens disk. Hvordan emballasjen benyttes når den kommer frem til kunden, f.eks. fiskehandleren i England, er også en et viktig moment. Den nye transportemballasjen må være av en estetisk karakter som kanskje kan vekke folks nysgjerrighet og vilje til å prøve noe annet. Etter bruk så kan emballasjen pantes/returneres.

7 Bruksmåte Løfte inn i produksjonslinjen
Fylle med et kjølemedium, fiskefiléter og kjølemedium igjen. De ferdigfylte emballasjene løftes av produksjonslinjen og over på paller. På pallen skyves emballasjene rundt for å oppnå størst mulig stabilitet på pallen. Når det er plassert nok esker på pallen, så trekkes den med en krympefilm, eller blir pakket inn på en annen måte, før den så havner i et kjølerom. Fra kjølerommet blir pallene med transportemballasjene og fiskefilétene lastet om bord i lastebiler og kjørt videre ut til kunder. Bruksmåte Emballasje hentes fra et lager. Fra for eksempel gaflene på en truck blir de plassert på transportbåndet. På transportbåndet blir de fylt med henholdsvis is og fisk. Eskene får påplassert et lokk, som blir forseglet. Etiketter o.l. blir klistret på idet eskene forlater produksjonslinjen. På en runde gjennom en filétprodusent blir emballasjen bla.: Løftet inn i produksjonslinjen Fylt med et kjølemedium, fiskefiléter og kjølemedium igjen. De ferdigfylte emballasjene blir løftet av produksjonslinjen og over på paller. På pallen skyves emballasjene rundt for å oppnå størst mulig stabilitet på pallen. Når det er plassert nok esker på pallen, så trekkes den med en krympefilm, eller blir pakket inn på en annen måte, før den så havner i et kjølerom. Fra kjølerommet blir pallene med transportemballasjene og fiskefilétene lastet om bord i lastebiler og kjørt videre til kunder. I noen tilfeller foregår det omlastinger av fisken før den kommer frem til sluttkunden. Det kan være omlasting til både tog, båt og fly.

8 Fase 2: Kravspesifikasjon
Først og fremst ønsker de at norske fiskeprodukter skal bli markedsført på best mulig måte i utlandet. Ellers så kan resten av kravene summeres opp I følgende: • Mindre is på veiene. Det fraktes opp i mot 0,8 kilo is per kilo fersk fisk som fraktes rundt i biler, båter, tog og fly. • God ergonomi • Standardisert med tanke på pallutnyttelse – logistikk

9 Kravspesifikasjon Ergonomi
10 kilo fisk sammen med opp i mot 8 kilo is vil kreve at emballasjen er utstyrt med noen form for grepsflater eller håndtak som effektiviserer håndtering av emballasjen uten fare for unødige skader. Personsikkerhet Emballasjen må pga av sin nettovekt være solid dimensjonert for ikke å være til en sikkerhetsrisiko. Ikke utgjøre noen sikkerhetsrisiko for brukeren Formale formkriterier I en emballasjesammenheng finnes det noen ideelle proporsjoner som man alltid prøver å etterstrebe. Europallen definerer disse proporsjonene. En maksimalt utnyttet europall har dimensjonene 1200x800x1200 mm. Da er pallen med en høyde på ca. 150 med mer medregnet. Dette prismet som europallens volum danner kan ytterligere deles opp i mindre elementer. Det er et krav om at 90% av europallens areal skal være utnyttet. Dette er begrunnet i optimal plassutnyttelse, stabilitet og stablbarhet. (FEIL) Design for marked Bedriften, produktet og kunden Emballasjen trenger ikke den symbolverdien som et mer tradisjonelt forbrukerprodukt. En fraktemballasje for fisk gir ikke brukerne de samme signal som f.eks. en Audi TT e.l. Derimot så er det en norsk emballasje som skal markedsføre norsk fisk utenlands, og det bør være sterke signaler tilstede som forteller noe om opphavet til produktet i emballasjen; fisken. Og derfor bør det legges vekt på å få frem det norske. Den kassen inneholder ikke torskefiléter, men NORSKE torskefiléter, og det skal for kjøperen av fisken fremstå som noe særegent og ekstra. Det må skje en poding av hos kundene. De må lære seg og kjenne igjen den Norske emballasjen, og assosiere den med kvalitet, renhet, trygghet osv. De skal velge fiske i den norske kassen fordi fisken og kassen til sammen skal sende ut et signal om at varen er superb. Design for miljø og økologi Skal det være returordning på ferskfiskemballasjen? F.eks. at man sender den tomme emballasjen tilbake til produsenten. Det kan være en ordning som er vanskelig å dra i gang når kanskje kundene er vant til emballasjer som destrueres eller kastes etter bruk. Et alternativ er å innføre en panteordning for emballasjen. Man får til bake en viss sum penger ved å levere, eller sende emballasjen tilbake til enten emballasjeprodusent, eller sjømatprodusent. Om emballasjen skal være gjenbrukbar må den være robust og gi inntrykk at det varer lenge og at det kan brukes om og om igjen. Ved å produsere emballasjer som kun består av ett material, og da gjerne i fremstilt i en enkelt prosess, sparer man både verktøy- og lagerkostnader. Hvis produktet skal ha deler med ulikt materiale, så må delene være lette å ta i fra hverandre ved gjenvinning. I Norge finnes det mange plastbedrifter som lager både emballasje og transportemballasje for næringsmidler. Ved å være i besittelse av slike lokale ressurser så reduseres fraktkostnadene på emballasjen fra emballasjeleverandøren. Plast er i stor grad gjenvinnbart eller resirkulerbart. Det finnes mange varierte metoder for å barbeide plast til produkter med de mest intrikate former. Næringsmiddelmessig er de å foretrekke da de er forholdsvis lette å rengjøre. (plutselig hopper han til plast) Design for produksjon Teknisk funksjon og driftskriterier En transportemballasje bør kunne stables I hverandre for å spare plass når den ikke er i bruk, eller når den skal sendes i retur eller til gjenvinning. Transportemballasjen må kunne tåle å bli løftet fullastet med fisk og is utallige ganger uten å bli ødelagt hvis den skal kunne gå til gjenbruk. Materialet må ha de kvalitetene en slik behandling krever. I dette prosjektet vil det si en plast som er …. Driftskriterier Det er å foretrekke å unngå engangs fraktemballasjer. De bør kunne brukes opp igjen flere ganger. For at det skal være mulig må det opprettes et system som tar hånd om brukte emballasjer i retur. (har du lest tekst fra STØ) Allmenne konstruksjons- og produktkriterier Emballasjen bør være så enkelt oppbygd som mulig. Det medfører en rimeligere produksjonskostnad. Fremstillingskriterier Emballasjen bør være så enkelt oppbygd som mulig. Det medfører en rimeligere produksjonskostnad. Lavest mulig vekt bidrar på sin side med å senke materialkostnadene, men også fraktkostnader. For at et emballasjekonsept skal kunne egne seg for produksjon må det utformes med slippvinkler på flatene, minimum 3°. Dette innebærer en fordel som gjør at emballasjene kan stables i hverandre (nesting). Design for logistikk Minimalt plassbehov når emballasjen ikke er I bruk. Flere av samme slag bør kunne stables I hverandre. Emballasjens evne til å holde fukt og støv ute. Emballasjens isolerende egenskaper. For å redusere nødvendig mengde is som følger fisken. Emballasjen må utformes med tanke på at den skal kunne stilles ut i butikk. Derfor bør emballasjen også ha en appell til folk som ikke befinner seg blant primær, eller sekundærbrukerne. Emballasjen må tåle de fysiske påkjenninger transport medfører. På pall stables emballasjer flere i høyden, og må derfor kunne tåle lasten av alle emballasjene over på pallen. En ny transportemballasje kan medføre nye løsninger som krever nye systemer. Såfremt det ikke går an, er det gjerne å foretrekke å prøve å dra nytte av de gamle systemene pga av potensielle høye byttekostnader.

10 Fase 3: Idegenerering

11 Forenklet prosesstre Etter hvert som prosjektet begynte å ta form ble det klart at avgrensninger trengtes. For å unngå å ende opp med resultat som var for sprikende ble det avgjort at fokuset skulle rettes mot emballasjeløsninger i plast. Plast er som kjent et material som er veldig anvendelig. Og mange plaster er resirkulerbare. Når det gjelder metoder generelt så har det blitt en egen tolkning av andres metoder. Spesielt har Per Farstads modifiserte Eskil Tjalve-metode vært en god ledestjerne å følge. Når det er sagt så er det ingen prosjekter som passer metoden som hånd I hanske, og en del modifikasjoner er blitt gjort på egenhånd. Figuren beskriver litt av hvordan Terjes arbeidsprosess ble lagt opp. De viser hvilke deler som er blitt forsøkt lagt vekt på under produktutviklingen.

12 Brainstorming

13 Konseptgenerering: åpne og lukke

14 Konseptgenerering: isavrenning
Den illustrasjonen viser også et konsept som kom frem i en tidlig fase av prosjektet. Det bygger på prinsippet bak blankising. Blankising er en mye brukt metode for å holde fisk avkjølt i lasterom om bord i båter. Man legger kun is. Ved å kun legge is i bunnen av hver fiskekasse, stable mange slike kasser og til slutt toppe stabelen med en kasse med kun is. Isen smelter, og smeltevann renner gjennom perforeringer i bunnen av kassene, og ned på fiske under. På den måten får fisken hele tiden ferskt, rent smeltevann over seg, og holdes således avkjølt. Trenger litt størrelse for at isen skal kunne vare noen dager. Forbud mot bruk av perforerte fiskekasser om bord i fly, og snart kommer det også forbud mot å transportere fisk, i kasser som er perforerte, på europeiske veier lastet med

15 Konseptgenerering: isolering

16 Konseptgenerering: grep
Konsepter som eksperimenterer litt med grep, lokk og låsemekanismer Denne delen viser hva som har vært hovedretningslinjen form formgivningen av transportemballasjen. En klar linje med tanke på logistikk har vært førende, og begrensende, I forhold til hvilken grad formspråket har blitt radikalisert. Nøkternhet i formspråket fra start, med fokus på ergonomi, logistikk, trygghet. Men likevel har emballasjene blitt gitt en form og komposisjon som forhåpentligvis vil appellere til de rette brukergruppene. Låsemekanisme, eller plombering var noe som syntes viktig i og med at det er med på å skape en trygghet til det produktet man kjøper. Ingen har tuklet med fisken etter at den forlot sjømatprodusenten i Norge. En retning i fargevalg har begynt å vise seg. Kalde grønn og blåtoner gir assosiasjoner til det ramsalte havet hvor fisken engang kom i fra. Ved å benytte farge som er kalde vil emballasjen ha en tendens til å bli oppfattet som mer klinisk og steril, enn om varme farger hadde blitt benyttet. Det må likevel være en balansegang på dette området da det ikke er ønskelig at signalene blir så sterke at de gir assosiasjoner til f.eks. sykehus el.

17 Hovedkonsepter Hovedkonsept 1
Et Konsept som dukket opp tidlig baserer seg på tanken bak kjølebagen. Man har en lukket og tett beholder. I den legger man varer man vil ha og deretter tilfører man et underkjølt og frosset kjøleelement. Konseptet bygger på ideen om å ha en kasse som er hul på innsiden. Dette hulrommet kan fylles opp med et kjølemedium. På samme måte som kjøleelementene i en kjølebag blir så hele emballasjen frosset på forhånd. Dette konseptet er mulig takket være Gel Ice. Man kan tenke seg at hele emballasjen har hule vegger som er fylt med Gel Ice. Pga av kjølemedium som til en hver tid er inne I emballasjen så vil den være tung å håndtere selv uten fisk i. Hovedkonsept 2 Andre hovedkonsept er en mer tradisjonell type emballasje. Den er til passet lokk, eller plastfilm ved pakking med kontrollert atmosfære. Lokket er tenkt som engangs, mens selve skålen kan returneres. Lås el. plombering på lokket. Har flater som gjør den også egnet til kontrollert atmosfærepakking. Emballasjen er lett og kan stables i hver andre I tom tilstand Hovedkonsept 3 Et av de siste konseptene som kom opp i løpet av arbeidet med ny transportemballasje for fersk fisk fra Norge til England, var en variasjon som tillot både stabling i hverandre og stabling på hverandre. Takket være stablestøtter so foldes opp eller ned.

18 Hovedelement A. Beholder
Transportemballasjens fysiske hovedelementer A.3 ”Stablestøtte” A.2 Flater som muliggjør stabling på og i hverandre A.1 Grepsflater Hovedelement A. Beholder Hovedelement B. Lokk B.1 Flater for sammenføyning med beholder B.2 Lås/ plombering B.3 Informasjons- og kommunikasjons -flater Transportemballasje A.7 Informasjons- og kommunikasjonsflater A.5 Lås/ plombering A.4 Ribber i bunn for avrenning A.6 Multifunksjonell: åpen, lokk og plast film ved bruk av kontrollert atmosfære Figuren viser transportemballasjens fysiske hovedelementer: beholder og lokk.

19 Konseptvalg Evaluerangskriterier vekt Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3
Ideelt Ergonomidimensjon Kraftergonomi 0,3 ,9 ,6 ,2 Designdimensjonen Vekke nysgjerrighet hos potensielle kunder 0,1 ,1 ,1 ,3 ,4 Fysisk dimensjon Isolerende egenskaper 0,2 ,6 ,2 ,4 ,8 Stabling i hverandre ,3 Produksjonskostnad ,2 Sum 1,0 2,0 1,9 3,3 4,0 Relativ verdi 0,5 0,476 0,825 Ved å bruke denne metoden til å hjelpe med knseptutvelgelsen ser man at konsept 3 er det konseptet som jevnt over oppfyller kravene og til den nye transportemballasjen for fersk fisk. Ved å rangere de viktigste kvalitetene til det nye produktet, og måle hvorvidt konseptforslagene klarer å oppfylle dem. Det konseptet som scorer best, er det som jevnt over er den beste løsningen på de områdene. Mangler hygiene Han brukte heller ikke key indicators STØ Dessverre ble han litt revet med og fikk en baby I dette prosjektet.

20 Fase 4: Formgiving

21 Sluttkonsept SLUTTKONSEPTET
Hovedkonsept 3 ble valgt til å fortsette å jobbes med. Neste steg var å modellere konseptforslaget tredimensjonalt for å teste ut proporsjoner og palluntnyttelsesgraden. Det ble også lettere å få jobbet med detaljer etter overgangen fra papir til 3D. Diverse modifikasjoner ble gjort mens konseptet ble bearbeidet på data. Recessen for grep ble bla. fjernet. Stablestøttene ble flyttet tilkortsiden. Stablestøttene ble så modifisert til å bli håndtak Emballasjen kan lages i sprøytestøpt polyetylen. Finishen bør være av høy kvalitet. Emballasjen gjøres lettere ren om finishen er god. Det vil si blank, glatt overflate.

22 Kombinert håndtak og stablestøtte
Kombinert stablestøtte og håndtak Bildene viser den nye transportemballasjen med kombinert stablestøtte og håndtak. Slik emballasjen fremstår på førstebildet så er den klar for ”stacking”, altså stable oppå. Ved håndtering av emballasjen dras stablestøttene ut til siden. Dette er mulig pga. bislett-spor i støttens gods. Håndtakene skyves nedover og inn til sidene. Nå kan eskene stables i hverandre. På den måten sparer man lagerplass og man forbedrer volumutnyttelsen av pallene ved frakt

23 ”Stack & Nest” Stabling
Transportemballasjen kan takket være de kombinerte stablestøttene/ håndtakene stables på tre forskjellige måter: De kan stables i hverandre når håndtakene er dratt ut til siden. Emballasjens avfasede form tillater at eskene stables ned i hverandre. Når håndtakene vippes opp og skyves inn, så dannes det en flate som esken over kan stables på. Et konvekst spor i håndtaket sammenfaller med et konkavt spor i bunnen av esken. Dette låser eskene i en dimensjon. Det har også blitt utformet en variant som låser eskene i to dimensjoner ved ”stacking” Den siste muligheten er å ta av håndtakene, legge dem opp i esken før de stables i hverandre. Dette er for øvrig ikke en anbefalt måte å stable på siden det medfører slitasje på sammenføyningen mellom eske og håndtak.

24 Pallutnyttelse 56 emballasjer per pall
Arealutnyttelse på pall i overkant av 90% Løsning for 10 kg fisk Selve karet som fiskefilétene skal ligge i har yttermål: Lengde: 390 mm Bredde: 290 mm Høyde: 140 mm På en Europall så går det 56 stykker av transportemballasjen. Emballasjen er utviklet med tanke på at den skal frakte 10 kilo fisk. Arealutnyttelsesgraden til emballasjen er noe under 90 prosent om man regner kun med den flaten som ligger på pallen Om man regner med de før nevnte 0,8 kg is per kg fisk så vil en full europall veie omtrentlig 1010 kg, ikke medregnet vekt av pall, plast og selve emballasjen. Det er over de 360 kiloene per pall som regnes som å være det optimale med forholdet mellom volum og vekt. Det har nødvendigvis ikke så mye med selve emballasjen å gjøre, men snarere varen som emballasjen skal transportere.

25 Farge og finish

26 Kontrollert atmosfærepakking med grafikk

27 Konklusjon Form: Formen til transportemballasjen tilfredsstiller til dels kravene satt i oppgaven. Funksjon: Den har gode ergonomiske grep for håndtering. Øvre kant av emballasjen er plan og skal være sveisefeste for plastfilm ved pakking med MAP. Lokk skal også holde støv og skitt ute. Lokket kan plomberes, noe som gir kunden en trygghetsfølelse til produktet. Logistikk: Pallutnyttelsesgraden eller materialintensiteten foreligger ikke. Grafikk/ En av hovedmålsetningene i prosjektet var å bidra til positiv markedsføring av mr: norsk fisk i England. Form og funksjon skiller seg fra konkurrerende løsninger. Grafisk profil er dessverre ikke utformet. Konseptet har flater som er tiltenkt grafikk og kommunikasjon. Is: Gel Ice er foreslått som substitutt for is. Material: Plast ble valgt for å avgrense oppgaven. Alle komponentene i emballasjen skal produseres av samme type plast, f.eks. PE. Miljø: Emballasjen er formgitt mtp nye eller eksisterende kanaler for retur og gjenbruk. Løsningen er ikke ferdig: det er rom for endringer og forbedringer. Den veier litt mer enn is, men er mer effektiv per kilo enn is. Gel Ice har ikke smeltevann, derfor slipper man riller og/ eller mesh i bunnen. Gel Ice kan brukes om igjen.

28 Navn: Terje Reitan Bolli
M.Sc Engineering & Design Adresse: Nedre Møllenberggate 43b 7014 Trondheim Telefon: Mail:


Laste ned ppt "Bakgrunn Studentprosjekt utført av Terje Reitan Bolli"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google