Samhandlingsreformen – kompetansebehov i kommunene Langesund Bad, 13. september 2011.

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen – kompetansebehov i kommunene Langesund Bad, 13. september 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen – kompetansebehov i kommunene Langesund Bad, 13. september 2011

2 Samhandlingsreformen - Tre overordnede utfordringer 1.Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Vi setter inn ressursene for sent 2.Pasientenes behov for koordinerte og sammenhengende tjenester besvares ikke godt nok: Tjenestene er for fragmenterte Ingen tar ansvar for helheten i pasientforløpet, eller for pasientens/familiens samlede situasjon 3.Vi har for lite fokus på pasienters og pårørendes evne til læring og mestring

3 Meldingen foreslår 5 hovedgrep 1.En klarere pasientrolle 2.En ny framtidig kommunerolle Mer vekt på forebyggende arbeid Fange opp problemene tidligere Begrense negativ sykdomsutvikling 3.Etablering av økonomiske insentiver Stimulere kommunene til å bygge opp lavterskeltilbud 4.Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse, og i tillegg understøtte primærhelsetjenesten 5.Det skal legges til rette for tydeligere prioriteringer

4 Andel av dødsfall totalt og sykdomsbyrde som kan tilskrives de ti vanligste risikofaktorene i Norge (2002) Nr DødsfallSykdomsjusterte leveår (DALY) RisikofaktorTotalt (%)RisikofaktorTotalt (%) 1Høyt blodtrykk18,8Tobakk11,8 2Tobakk15,4Høyt blodtrykk7,8 3Høyt kolesterol14,9Høyt kolesterol7,0 4Høy BMI7,7Høy BMI6,1 5Fysisk inaktivitet5,3Alkohol4,2 6Lavt inntak av frukt3,6Illegale rusmidler3,1 7Illegale rusmidler1,0Fysisk inaktivitet2,9 8Usikker sex0,6Lavt inntak av frukt og grønt 1,9 9Luftforurensning0,5Usikker sex0,8 10Luftbårne partikler (yrke) 0,5Jernmangel0,6 Kilde: Mathers et al., 2002 i WHO Europe, 2005

5 Oppsummert om risikofaktorer De 8 vanligste risikofaktorene knyttet til livsstil - dvs. tobakk, høyt blodtrykk, høy kolesterol, høy BMI, alkohol, illegale rusmidler, fysisk inaktivitet og lavt inntak av frukt og grønt - står for ca. 45 % av alle DALY i Norge (WHO Europe, 2005)

6 Dominerende sykdomsgrupper Hjerte- og karsykdommer (35 % av all dødsfall) Kreft (25 % av all dødsfall) Diabetes (minst 265 000 har diabetes type 2) Luftveissykdommer (200 000 har KOLS; 5 – 10 % av 10- åringene har astma) Muskel-og skjelettsykdommer (25 % av befolkningen) Psykiske lidelser (10 – 15 % av befolkningen; 25 % over 85 år har demens) Ulykker (ca. 9000 lårhalsbrudd per år)

7 Noen andre utviklingstrekk Generelt er folkehelsen best i de land/regioner hvor primærhelsetjenesten er sterk Samhandlingen mellom helse og arbeid – og mellom helse og opplæring - må styrkes Vi må fokusere sterkere på barn og unge; oppdage risiko tidligere enn i dag Vi må legge mer vekt på pasienters og pårørendes egen evne til læring og mestring Mer av rehabiliteringsarbeidet forutsettes utført i primærhelsetjenesten Ikke minst må vi ta sterkere grep om det forebyggende arbeidet – både somatikk og psykiske plager

8 Rekrutteringsproble mer

9 Nye lover Understreker partenes plikt til å samhandle internt og eksternt (med andre tjenesteytere) Ordningen med personlig koordinator og IP forsterkes – og forankres i kommunene Det er et viktig siktemål å sikre bedre integrering mellom skole/arbeidsliv og helse Fått en ny lov om folkehelse – med stor vekt på forebyggende arbeid Kommunene skal drive systematisk helseovervåking –Ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen –Identifisere helseutfordringer, konsekvenser og årsaksforhold Dette skal inngå i kommunens planstrategi Det innføres en lovplikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak

10 Faglige virkemidler Faglig normerende dokumenter nasjonalt, regionalt og lokalt skal utformes i tråd med målene i samhandlingsreformen Det skal stilles nye kompetansekrav til helsepersonell: –Samfunnsmedisin –Tidlig intervensjon og forebygging –Forløpstenkning –Migrasjon –Tverrfaglig samarbeid –Påvirkningsfaktorer –Endring av helseatferd –Planarbeid Det skal utvikles kvalitetsindikatorer til bruk i kontinuerlig kvalitetsarbeid

11 Kompetanseutvikling på 4 nivåer 1.Det samfunnsmessige nivået: Kunnskap om samfunnsforhold som bidrar til å utvikle god vs. dårlig helse (jfr. folkehelseperspektivet) 2.Det organisatoriske nivået: Øke kunnskapen om hverandres organisasjon, tjenestespekter mv. 3.Arbeidsformer og samspill: Ambulant virksomhet, felleskonsultasjoner, tverrfaglige team, evne til å sette behandlingsmål i fellesskap mv 4.Rent faglige temaer: Helt konkrete pasientgrupper som diabetes, hjertesvikt, psykiske plager, lårhalsbrudd mv.

12 1 Det samfunnsmessige nivået Hva er de viktigste risiko- og beskyttelsesfaktorene? Hvilke strategier, tiltak og virkemidler har best effekt i forhold til å påvirke helsetilstanden i befolkningen? Hva er virkningsfulle strategier/tiltak for å forebygge sykdom/”uhelse”? Hvordan påvirke sosiale ulikheter i helse? Hvordan øke kunnskapen om minoritetshelse? Hvordan øke kunnskapen om sammenhengen mellom arbeid og helse – og mellom skole og helse? Hvordan ta i bruk de nye kommunehelseprofilene som kommer fra og med 2012?

13 2 Det organisatoriske nivået Hvordan øke kunnskapen om hverandres organisasjons- struktur og tjenestespekter? –Her er det mye mangel på god og relevant kunnskap Hvordan øke kunnskapen om – og interessen for - hverandres kultur, arbeidsmåter, tenkesett og kompetanse? Hvordan involvere hverandre i plan- og prioriteringsprosesser på tvers av organisasjonsgrenser og forvaltningsnivåer? –For blant annet å bidra til felles virkelighetsforståelse

14 Kulturforskjeller (jfr Anders Grimsmo, NTNU) Kommunehelse –Langsiktig – resten av livet –Flere helseproblemer –ADL/funksjonsorientert –Beslutninger tas ofte av en eller få, ofte pasientsentrert –Samarbeid med mange i og utenfor helsetjenesten, pårørende Spesialisthelse –Kortsiktig – til utskrivning –Ett helseproblem om gangen –Diagnoseorientert –Beslutninger tas i møter, oftest basert på faglige retningslinjer –Samarbeid med kommunehelse, sporadisk med pårørende

15 3 Arbeidsformer og samspill Hvordan utvikle samhandlingskompetansen og evnen til tverrfaglig samarbeid? Hvordan utvikle mål og behandlingsstrategier i fellesskap – og tenke helhetlige pasientforløp? Hvordan utvikle og trene på ambulante tjenester? Hvordan utvikle modeller for felleskonsultasjoner og generelt styrke arbeidet med felles og tidlig intervensjon –Jobbe mer SAMMEN og SAMTIDIG Hvordan holde kontakten med hverandre underveis i et behandlingsforløp? Hvordan styrke pasienters og pårørende evne til egenmestring? Hvordan styrke samspillet med brukerne?

16 4 Faglige temaer De store somatiske kronikergruppene –Astma og KOLS –Hjerte/kar –Diabetes –Kreft Geriatri/demens/alderspsykiatri Psykiske lidelser/psykiske plager Rus og avhengighetsproblematikk Unge og eldre funksjonshemmede Overvekt og fedme Pasienter med kroniske smerter Pasienter med behov for krevende medisinsk oppfølging Rehabilitering og habilitering

17 Oppsummering Samhandlingsreformen understreker på mange ulike måter betydningen av: –Forebyggende arbeid og tidlig innsats –Bedre koordinerte og mer helhetlige tjenester –Styrket opplæring av pasienter og pårørende Utfordringene krever innsats: –På systemnivå –Fra flere samfunnssektorer, og med ulike typer kompetanse –…men med hovedvekten på praksisfeltet Utfordringene krever nye arbeidsformer, bredere perspektiver og større grad av SAMTIDIG innsats