Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høgskolen i Oslo FAGET ”PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP” I NORSK LÆRERUTDANNING – SAMFUNNETS BEHOV OG DEFINERINGEN AV FAGETS INNHOLD Hanne Christensen Pedagogikkseksjonen,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høgskolen i Oslo FAGET ”PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP” I NORSK LÆRERUTDANNING – SAMFUNNETS BEHOV OG DEFINERINGEN AV FAGETS INNHOLD Hanne Christensen Pedagogikkseksjonen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Oslo FAGET ”PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP” I NORSK LÆRERUTDANNING – SAMFUNNETS BEHOV OG DEFINERINGEN AV FAGETS INNHOLD Hanne Christensen Pedagogikkseksjonen, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo

2 Bakgrunn: l Lærerutdanningsreform fra høsten 2010 l To utdanningsløp (1-7 og 5-10) l Økt profesjonsnærhet l Faget pedagogikk har endret navn til Pedagogikk og elevkunnskap og utvidet fra 30 studiepoeng til 60 studiepoeng (Bacheloroppgave på 15 studiepoeng er inkludert i faget)

3 Forskningsspørsmål: l Hvordan kan man forstå navneendringen i forhold til kritikken av pedagogikkfaget i lærerutdanningen og intensjonene med det nye faget? l Hva kan betegnelsen PEL bety i forhold til utviklingen av kunnskapsinnholdet i faget?

4 Metode l Diskursanalyse brukt mot et samfunnsvitenskapelig tema l Avgrense diskursen l Finnes det noen tekster som er kanoniske? l Hvilke representasjoner finner jeg og hvilke finner jeg ikke? l Hvordan forholder ulike faglige miljøer seg til hverandre? l Hvilke trekk ved diskursen synes å vare over tid?

5 Utgangspunktet for diskursanalysen, en hendelse: en lærerutdanningsreform Tekster som leder fram til reformen: l NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen i Norge fra 2006 l St. meld. nr 16 ( ) …og ingen sto igjen l Karlsenutvalget - Pedagogikkfaget i lærerutdanning -en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutd l St. meld. nr. 11 ( ) Læreren- Rollen og utdanningen l Tekstlige innspill fagplangruppen i Pedagogikk og elevkunnskap - fra enkeltpersoner og fagmiljøer underveis i prosessen med å lage nasjonale retningslinjer for faget

6 NOKUT-evalueringen: l [...] bør styrke den fagdidaktiske delen av fagene og klargjøre pedagogikkfagets funksjon og posisjon i utdanningen(s. 79). I tanken om helhet og sammenheng ligger nemlig forestillingen om at praksis, fagstudier og pedagogisk teori kan danne en enhet, og målet er at de også skal fremtre slik i utdanningen (s 74) l …pedagogikkfaget har svært ulik posisjon på lærerutdanningsinstitusjonene i Norge. Det er kritikkverdig at sentrale profesjonsaspekter som for eksempel […] skole-hjemsamarbeidet, disiplinspørsmål og klasseledelse […]og tilpasset opplæring… ikke blir behandlet på en tilfredsstillende måte (s 55)

7 Stortingsmelding 16 l Undersøkelser viser at det har vært en tendens i norsk skole til å ”vente og se” i stedet for å intervenere tidlig i elevenes utvikling og læring (s. 27). l Dersom skolene skal lykkes med mer sosial utjevning, må den enkelte møtes med høye læringsforventninger. Elever som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling, må fanges opp tidligst mulig l Utvide skoledagen på barnetrinnet, innføre en ordning med frukt og grønt, legge til rette for fysisk aktivitet og iverksette leksehjelp.

8 Karlsenutvalget l Lærerutdanningen (er) ikke tjent med et isolasjonistisk pedagogikkfag, men trenger et fag som er i dialog med de øvrige fagene i utdanningen og som er med å fremme profesjonsforankringen i utdanningen samlet sett (s 12) l 60 studiepoeng, fordelt over tre år l Samtidig vil arbeidsgruppen peke på muligheten for at faget kan tenkes å ta opp i seg elementer fra andre fagområder enn det tradisjonelle utdanningsvitenskapelige (s.8) l Arbeidsgruppen presiserer at selv om faget må få en sterkere kontekstforståelse, så er det viktig fagets vitenskapelige basis er den mest sentrale premissleverandør (s. 20) l Relevant kompetanse hos pedagogikklærerne i allmennlærerutdanningen om det yrket de utdanner studenter til l ”profesjonsrettet pedagogikk”

9 Stortingsmelding 11 l … gjøre det til den lærerfaglige plattformen studentene trenger i utdanningen og i fremtidig yrkesutøvelse ved å styrke fagets praksisnærhet og forskningsorientering, styrke faget som lærerens redskap til å møte elevene i en kompleks skolehverdag og styrke faget som verdi- og dannelsesfag (St. meld. nr. 11: 22). l Det er tre lærerfaglige kompetanser faget skal understøtte: -pedagogikklærerne må samarbeide med fag- og praksislærerne om undervisning, praktiske oppgaver og FoU-prosjekter - et overordnet ansvar i forhold til metodisk kompetanse. I meldingen blir varierte arbeidsmåter, blant annet medie- og IKT, bruk av kunst og kultur - relasjonell og sosial kompetanse. Det sies at Faget har et særlig og helhetlig ansvar for å ivareta skolens formål, læreryrkets verdigrunnlag og for å utvikle studentenes relasjonelle kompetanse (s. 21).

10 Innspill til fagplanarbeidet: l Pedagogmiljøer og andre fagmiljøer l To setninger i St. Meld 11 som blir lest og tolket på ulike måter. l I tillegg til særlig norskfaget vil opplæring i disse grunnleggende ferdighetene (lesing,skriving,muntlig) måtte vies særlig oppmerksomhet også i faget pedagogikk og elevkunnskap. (s.20) l En utvidelse... tilsier at andre enn fagpedagoger trekkes inn som lærere i faget (s. 21).

11 Danning - RLE l Viser til St. meld.nr. 11: SM11 formulerer tre overordnede intensjoner med det nye fag, hvoraf den sidste vedrører styrkelsen af ”faget som verdi- og dannelsesfag l Argumenterer for viktigheten av begrepet danning Derfor skulle man tro, at viden om religiøse og sekulære værdier var noget ganske elementært i det nye pædagogikfag, som jo bl.a skal sætte den studerende i stand til at reflektere kritisk over skolens formål. Men denne viden er helt fraværende. l Foreslår faget organisert i fire emner: (1) Værdier og etikk (2) Fag og pædagogik (3) Læreren og eleverne og (4) Bacheloroppgaven l Diskursen avtok – andre fagmiljøer koplet seg ikke på l Hva som skjer lokalt?

12 Grunnleggende ferdigheter - Norsk De nasjonale kompetansesentrene: […] stor bekymring for at arbeidet med dei grunnleggjande ferdigheitene ikkje blir godt noko ivaretatt i dei planane som no blir utvikla med utgangspunkt i St.meld. nr. 11 Læreren – Rolla og utdanninga. I uttalelsen er man bekymret for at alle fag skal behandle temaet for overflatisk, […] av lærarutdannarar som ikkje sjølve har nødvendig fagleg bakgrunn til å undervise i desse fagområda. For utdanningen rettet mot 5. – 10. trinn, hvor norsk ikke er et obligatorisk fag blir […] forpliktande, tverrfagleg samarbeid – knytt opp til eit visst tal studiepoeng. l Diskursen varer over tid, de fleste fagmiljøer støtter betydningen av grunnleggende ferdigheter l Språklige ferdigheter

13 Ulike stemmer fra norskmiljøene: l Slik debatten utviklet seg, var det opplagt – i hvert fall for meg – at sentrale pedagoger i lærerutdanningen så at muligheten var der for å styrke pedagogikken, på bekostning av fagdidaktikken. Det var altså lagt opp til profesjonskamp. l PEL har fått det overordna ansvaret for GLF, og pedagogane kan sikkert bidra med nyttig kunnskap om læring og noko overordna tenking kring språk. Norskfolk, med bakgrunn i sitt fag, sit med avgjerande fagkunnskap for å få til gode planar og god undervisning - om meiningsskaping, språk, tekst, kommunikasjon.

14 Emner som ikke omtales: l Skole-hjemsamarbeid, spesialpedagogiske emner, omsorgssvikt og tilpasset opplæring (NOKUT-evalueringen og St. meld nr. 16) l Kunnskapsdepartementet i Norge har to ministre, en minister med ansvar for forskning og høyere utdanning og en for grunnskolen Lærerutdanningsdiskurs – Tora Aasland Skolediskurs – Kristin Halvorsen l Hva er de statlige visjonene for betegnelsen Pedagogikk og elevkunnskap? Pedagogdiskursen? ( NOKUT, St.meld 16, St.meld 11) Fagdidaktiker diskursen? (St. meld 11)

15 Reell nyskaping eller more of the same? l Integrert lærerutdanning : Den lærerfaglige plattformen som identifiserer og tematiserer grunnleggende og felles utfordringer, som verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer, må skapes i samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, undervisningsfagene og praksisopplæringen (G10, Nasjonale retningslinjer 2010: 8) l Alle innovasjonsprosesser vil ha en treghet som vanskeliggjøre innarbeiding av nye diskurser l Hvordan vil de ulike miljøene vil posisjonerer seg nasjonalt og lokalt?

16 Pedagogikk og elevkunnskap - PEL l Kan ikke spore hvor denne forkortelsen først ble brukt og om det har vært aktuelt med andre forkortelser l Kan ikke si noe om at betegnelsen PEL har påvirket faginnholdet l Mange faglig ansatte er lei forkortelser som ikke kommuniserer hva innholdet er l Offentlige dokument knyttet til G10: Pedagogikk og elevkunnskap Videre arbeidet med problemstillingene : l Ønsker intervjue med sentrale aktører i Kunnskapsdepartementet -hvilke intensjoner hadde de ulike aktørene med å gi faget navnet Pedagogikk og elevkunnskap? - har det hatt en betydning for reformarbeidet at Kunnskapsdepartementet har hatt to ministre? l


Laste ned ppt "Høgskolen i Oslo FAGET ”PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP” I NORSK LÆRERUTDANNING – SAMFUNNETS BEHOV OG DEFINERINGEN AV FAGETS INNHOLD Hanne Christensen Pedagogikkseksjonen,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google