Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Lars Brenden Brann i eksplosiver.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Lars Brenden Brann i eksplosiver."— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Lars Brenden Brann i eksplosiver

2 Eksplosiver er vanligvis håndtert med stor respekt fordi konsekvensene av et uhell er så store og derfor er det viktig for innsatspersonell å forholde seg riktig. Lars Brenden, «Brannmannen»

3 Begrepet eksplosiver inneholder alle typer sprengstoff, både sivile og militære, tennmidler, ammunisjon, krutt og pyroteknisk vare. Eksplosiver brukes vanligvis til utsprengning av fjell, men også til andre formål som f.eks. militære.

4 Sprengstoffets egenskaper De forskjellige sprengstoffer inndeles etter hvor lett de går over fra forbrenning til detonasjon. Begrepene forbrenning og detonasjon skiller seg fra hverandre etter hvordan omsetningen skrider fram. Forbrenningen forplantes i et stoff gjennom varmeoverføring fra sjikt til sjikt. Forbrenningshastigheten kan variere sterkt, men overskrider sjelden 300 meter i sekundet.

5 Ved detonasjon innledes omsetningen med en trykkbølge som forplanter seg gjennom stoffet etterfulgt av den kjemiske omsetningen. Detonasjonshastigheten varierer mellom 1500 meter i sekundet og 9000 meter i sekundet.

6

7 Følgende grupper kan da skilles ut: Initial- og primærsprengstoffer som kjennetegnes ved at de ved antenning spontant går over til detonasjon. Sekundær-sprengstoffer forbrenner som oftest ved antenningen, men kan relativt lett gå over i detonasjon. Initial- og sekundærsprengstoffer er hva man vanligvis mener med sprengstoffer.

8 Drivmidler eller krutt forbrenner stabilt sjiktvis, men detonasjon kan forekomme. De ulike gruppene er imidlertid ikke strengt avgrensede, og det kan derfor forekomme alle tenkelige overgangsformer av eksplosive stoffer. Det er en rekke faktorer som bestemmer sprengstoffenes egenskaper og anvendbarhet i praksis.

9 Nitroglyserin-sprengstoffer Nitroglyserin-sprengstoffer (NG) er en variert sammensatt gruppe sprengstoffer i form av dynamitter eller pulversprengstoffer som har sekundær-sprengstoffet nitroglyserin (sprengolje) som felles bestanddel. Sprengoljen er den detonasjonsfølsomme del av NG-sprengstoffene og bestemmer i hvilken grad den store anvendeligheten disse sprengstoffene har. NG-sprengstoffer er det mest brukte sprengstoff.

10 De viktigste stoffer i NG-sprengstoffer er: - Nitroglycerin som er en fargeløs eller svakt gulaktig væske. Det er meget følsomt for støt. På grunn av nitroglycerinets høye frysepunkt (+13,2 grader C) utgjør den vesentlige andel av sprengoljen i dag nitroglykol. Ved 50/50 vektprosent i blanding er frysepunktet cirka -50 grader C.

11 - Nitrocellulose er en viktig bestanddel i NG- sprengstoffene fordi det har en evne til å binde og gelatinere sprengoljen. I tørr tilstand har nitrocellulosen utpreget sprengstoffkarakter, men er i våt tilstand relativt ufarlig. - Ammoniumnitrat er et salt som utgjør hovedkomponenten i vanlige dynamitter og pulversprengstoffer. De vanligste typer NG-sprengstoffer er: Ekstra dynamitt, dynamitt, bjonittt, glynitt, koronitt, carbonitt og rørladninger.

12 Ammoniumnitrat krystaller

13 AN FO-sprengstoffer ANFO består av ammoniumnitrat og mineralolje, vanligvis i forholdet 94,5 prosent respektive 5,5 prosent. Oljekvaliteten varierer fra dieselolje til tunge fyringsoljer. Ammoniumsnitrat brukes i form av porøse korn. ANFO har bare ammoniumsnitrat som detonasjonsbærende komponent.

14 Det er derfor nødvendig med en kraftig initiering for å opprettholde detonasjonshastigheten. Handelsnavnet på fabrikkprodusert ANFO i Norge er anolit.

15 Spesialsprengstoffer I tillegg til de nevnte sprengstoffene finnes det andre spesialsprengstoffer. Først og fremst er det de militære sprengstoffene som kjennetegnes ved at de har høy energi- og detonasjonshastighet og egner seg godt i spesialladninger for kutting av stål- eller betongkonstruksjoner.

16 De mest kjente militære sprengstoffene er: TNT, oktol, NM 91 og comp.- C4.

17 Sikkerhet og miljø Sprengstoffer må være slik at de uten fare skal kunne behandles i fabrikkens produksjonsutstyr, og de skal være slik komponert at de kan tåle den behandling de utsettes for under bruken, forutsatt at man følger de offentlige «Forskrifter for bruk av eksplosiv vare» utarbeidet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

18 Følsomheten for slag og friksjon varierer fra en type til en annen. NG-sprengstoffene er meget følsomme for slag, mens ANFO-sprengstoffene er lite følsomme. NG-sprengstoffer inneholder de giftige komponentene nitroglycerin og nitroglykol. Direkte berøring og innånding kan medføre sterk hodepine, kvalme og ubehag. Sprenggasser inneholder de giftige gassene karbonmonoksyd og nitrøse gasser.

19 Tennmidler Detonasjonen i de fleste sprengstoffer startes med et fortetningsstøt ved hjelp av et tennmiddel. Initialsprengstoffene, det vil si de sprengstoffer som brukes i fenghetter og tennere er spesielt følsomme og antennes lett av en stikkflamme. Forbrenningen går lett over i detonasjon. For å starte en detonasjon i de sivile sprengstoffene må vi ha tilstrekkelig trykk og temperatur.

20 Dette kalles å initiere sprengstoffene, og tennmidlene som benyttes kalles derfor initieringsmidler. For å oppnå en detonasjon i et sprengstoff benytter man initieringsmidler som f.eks. fenghetter eller detonerende lunter.

21 Vanligvis inndeles tennmidler i følgende grupper: Svartkruttlunte og fenghette, elektrisk tenning, detonerende lunte og Nonel-systemet. Svartkruttlunte består av en kjerne med finkornet svartkrutt som er omspunnet med flere lag tekstiler, videre to lag asfalt og et plastovertrekk. Luntas brenntid er på mellom 105 til 130 sekunder per meter.

22 Fenghetter består vanligvis av en aluminiumshylse som inneholder to typer sprengstoffer. Fenghetten initieres med en stikkflamme fra svartkruttlunte. Detonerende lunte har en kjerne av Pentritt. Kjernen er innesluttett en hylse av papir og er omspunnet av et par lag med tekstil. Utenpå tekstilet er det ekstrudert et plastbelegg som sideveis gir full vannbeskyttelse.

23 Detonerende lunte initieres med en fenghette eller elektrisk tenning, og er ikke spesielt støtomfiendtlig. Den kan kappes med en tang eller skarp kniv. Detonerende lunte er i samme sikkerhetsklasse som sprengstoff

24 Brann i sprengstoff og tennmidler Fyrverkerifabrikken i Kolding, Danmark

25 Ved bruk og behandling av sprengstoffer og tennmidler må det vises største varsomhet for å unngå brann. Alt elektrisk utstyr på arbeidsplasser og i lager må holdes i orden, og bruk av åpen ild på steder hvor sprengstoff behandles er forbudt. Skulle det oppstå brann i sprengstoffer eller tennmidler, må en aldri forsøke å slokke. Sprengstoff inneholder oksygen, som er kjemisk bundet i stoffet, nok til å opprettholde forbrenningen uten tilførsel av luft.

26 Derfor vil ethvert slokkingsforsøk øke faren for overgang til detonasjon ved at avgassen blir hindret fritt utløp og dermed oppstår en trykkøkning. Når det gjelder brann i tennmidler, elektriske tennere, fenghetter og liknende, vil en brann føre til detonasjon i hvert tilfelle. Derfor skal sprengstoffer til enhver tid lagres adskilt fra tennmidler.

27 Forholdsregler ved brann i sprengstoffer og tennmidler: Forsøk aldri å bekjempe ilden, brannen kan gå over i eksplosjon, stopp all ferdsel innenfor en radius på en kilometer og evakuer området.

28 Faresedler Ved varetransport av eksplosiver skal disse merkes ifølge ADR-avtalen i følgende faregrupper som er definert slik: 1.1. Stoffer og gjenstander som innebærer fare for masseeksplosjon, det vil si en eksplosjon som nærmest momentant omfatter nesten hele forsendelsen Stoffer og gjenstander uten masseeksplosjons- risiko, men med fare for utkast.

29 1.3. Stoffer og gjenstander uten masseeksplosjons- risiko, men som innebærer brannrisiko samt en mindre sprengningsfare og/eller en mindre fare for utkast Stoffer og gjenstander som bare innebærer ubetydelig fare dersom de blir utsatt for tenning eller initiering under transporten Meget ufølsomme stoffer, som kan forårsake massedetonasjon, men som er så ufølsomme at det er meget liten sannsynlighet for tenning eller overgang fra brann til eksplosjon.

30 1.6. Ekstremt ufølsomme gjenstander uten fare for massedetonasjon. Gjenstandene inneholder kun meget ufølsomme eksplosiver og viser en neglisjerbar sannsynlighet for utilsiktet tenning eller detonasjonsoverføring. Ved brann i last med fareklasse 1.1 og 1.2, skal ingen redningsinnsats foretas, kun evakuering.

31 Ved brann i last med fareklasse 1.3, kan skadestedsleder vurdere livreddende innsats. Det må da brukes store mengder vann eller skum. Brann i klasse 1.3 kan gi mindre eksplosjoner med små utkast av splinter og liknende. Brann i klasse 1.4 kan betraktes som en brann med høy intensitet på grunn av sprengstoffets innhold av oksygen. Det er i dette tilfellet ingen fare for eksplosjon eller utkast. Masse 1.5 brukes ikke i Norge.

32 Forenlighetsgrupper Hver faregruppe i klasse 1 har foruten ADR-siffer, også en inndeling i forenlighetsgrupper. Hver forenlighetsgruppe er satt sammen av stoffer med like egenskaper. Grunnen til forenlighetsgrupper er sikkerheten ved samembalering og samtransport. Det stilles krav til samembalering og samtransport av de forskjellige gruppene. Eksempelvis kan ikke samembaleres med 1.1.D.

33 Forenlighetsgrupper som ikke kan samembaleres kan sendes med samme kjøretøy, men da med restriksjoner. F.eks. kan ikke dynamitt som er i forenlighetsgruppe 1.1.D fraktes sammen med sine tennmidler som er i 1.1.B. Ved transport av maksimum 50 kilo dynamitt i lasterom, kan 100 tennere fraktes i førerhuset hvis avstanden mellom kolliene er minst en meter. Når to forenlighetsgrupper fraktes på samme kjøretøy, skal fareseddelen være uten forenlighetsbokstav. I ovenstående eksempel skal fareseddelen kun være merket 1.1.

34 Kjøretøy som frakter eksplosiver skal ha orange skilt foran og bak, og fareseddel for klasse 1 på hver side og bak. Masse 1 kan ikke samlastes med annet farlig gods, med unntak av stoffer og gjenstander i fareklasse Kildeangivelse: Dyno produktinfo. ADR - Handbok. Denne presentasjonen kan man også finne på hjemmesiden til Tidsskriftet Brannmannen


Laste ned ppt "Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Lars Brenden Brann i eksplosiver."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google