Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Diabetikere og reiser Tone Indergård og Jak Jervell Norsk Diabetikersenter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Diabetikere og reiser Tone Indergård og Jak Jervell Norsk Diabetikersenter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Diabetikere og reiser Tone Indergård og Jak Jervell Norsk Diabetikersenter

2 Diabetikere og reiser Fortelling om en epidemi Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 De kroniske komplikasjonene Kort om behandlingen Akutte komplikasjoner Spesielle forhold med reiser Hva må dere passe på?

3 Hvor alvorlig? Over 200 ble syke, og over 37 ble innlagt på syke. Alle gravide og alle med type 1 diabetes som hadde symptomer. Festmiddagen, hele natten og siste dag gikk med på å håndtere epidemien Vanskelig for gjestene Svært alvorlig for hotellet En god del sekundærtilfeller etter hjemkomsten

4 Hva var bra? Ingen døde, ingen aborterte Vakthavende kommunelege satte foten ned,: Alle med type 1diabetes som har symptomer, skal innlegges Alle kunne måle blodsukker, og gjorde det Godt samarbeid mellom hotellets personale, gjestene, ambulanser og helsepersonell NDF fikk mer PR enn noen gang tidligere, og det norske folk lærte at diabetes ikke er å spøke med

5 Om NOROvirus Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste årsakene til utbrudd av mage-/tarminfeksjoner i industrialiserte land. Andre betegnelse er omgangssjuke, farang og på engelsk ”winter vomiting disease” fordi den gjerne forekommer om vinteren. Viruset forekommer bare hos mennesker og finnes ikke fritt i naturen eller hos dyr. Norovirus er meget smittsomt og er ofte ansvarlig for utbrudd i institusjoner og steder hvor mennesker samles og bor tett. Utbrudd om bord på cruisebåter og i hoteller er ikke uvanlig.

6 Smittsomhet og Symptomer Personer i alle aldersgrupper kan bli rammet av norovirus. En smittet person regnes for å være smittsom fra en kort periode før symptomene starter til et par dager etter at symptomene er borte. Pasienten er mest smittsom mens han/hun har symptomer med oppkast og diare. Det tar timer fra man blir smittet til man blir sjuk. Symptomene, som varer fra 1-3 døgn, er akutt innsettende kvalme, oppkast, magesmerter og vandig diaré. I tillegg opplever mange influensaliknende symptomer som feber, muskel- og leddverk og hodepine.

7 Kontroll og oppfølging av ansatte Smitterisikoen er st ø rst mens man har symptomer med oppkast og diar é, og ansatte b ø r ikke jobbe i denne perioden. Ansatte som har v æ rt sjuke, b ø r vente til 48 timer etter opph ø r av diar é og oppkast f ø r de gjenopptar arbeidet sitt. Dette er spesielt viktig for personer som h å ndterer mat. Arbeidstakeren b ø r unng å bijobber i andre avdelinger og institusjoner inntil utbruddet er over. Sjuke ansatte b ø r oppfordres til å kontakte kommunehelsetjenesten for sjukemelding, oppf ø lging og evt. pr ø vetaking.

8 Diabetikere og reiser Fortelling om en epidemi Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 De kroniske komplikasjonene Kort om behandlingen Akutte komplikasjoner Spesielle forhold med reiser Hva må dere passe på?

9 Norges Diabetesforbunds klassifikasjon Type 1 = IDDM Type 2 = NIDDM Type 3 = en som er glad i en med type 1 eller 2 Type 4 = en som har som arbeid å hjelpe de som har type 1, 2 og 3 diabetes

10 Det metabolske syndrom Type 2-diabetes er en del av det man kaller det “metabolske syndrom” insulinresistens høyt blodtrykk uheldige fettverdier i blodet overvekt plassert i magen (midje/hofte mål) m.m. De er mer utsatt for koronarsykdom, hjerneslag og arteriosklerosis obliterans.

11 Diabetikere og reiser Fortelling om en epidemi Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 Kort om behandlingen De kroniske komplikasjonene Akutte komplikasjoner Spesielle forhold med reiser Hva må dere passe på?

12 Behandlingen av diabetes 1960 årene – stor usikkerhet om man kunne gjøre noe for å forebygge komplikasjoner 1970 årene - begynnende erkjennelse at blodsukker nok spilte en rolle. Type 1 og 2-diabetes 1980 årene - HbA1c, mikroalbumin, egenmåling av blodsukker, pumper og penner 1990 årene - Oslous, DCCT og UKPDS med flere viser oss at komplikasjonene har sammenheng med mange forhold: SFTR FA FogG 2000 – kunnskap, læring og veiledning er like viktig som alt annet. Dette er ennå ikke fullt ut akseptert Behandlingen av type 2-diabetes går ut på å unngå kardiovaskulærsykdom og mikrovaskulære komplikasjoner + bevare livskvalitet

13 Bilmodellen brukt på diabetes Sjåføren Bilen Førerkort Daglig overvåking av bremser, lys med mer Bensinstasjon EU-service Verksted Diabetikeren Sykdommen Start opplæring Daglig overvåking av blodsukker, kost, fys. aktivitet, medisiner osv. Apoteket Årskontroll Sykehus Men det er sjåføren som kjører! Men det er diabetikeren som har diabetes!

14 Diabetikere og reiser Fortelling om en epidemi Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 De kroniske komplikasjonene Kort om behandlingen Akutte komplikasjoner Spesielle forhold med reiser Hva må dere passe på?

15 Komplikasjoner ved diabetes

16 Det er to typer senkomplikasjoner Mikrovaskulære = i de små blodårene Øyne (retinopati) Nyrer (nefropati) Nerver (nevropati) Makrovaskulære = i de store blodårene til hjertet, hjernen og føttene. Dette er arteriosklerose, som forekommer også hos ikke diabetikere, men ikke så hyppig. I tillegg har de mer ledd og muskelproblemer, og mer periodontitt

17 Hjerte-/karsykdommer Koronar hjertesykdom stum iskemi angina pectoris akutt koronarsyndrom/ustabil angina pectoris akutt hjerteinfarkt transmuralt non-Q Hjerneslag blodpropp blødning Claudicatio intermittens

18

19 Hva avgjør om man får senkomplikasjoner Mikrovaskulære Gjennomsnittlig blodsukker Hvor godt man tåler høyt blodsukker Hypertensjon øker risikoen Det gjør også røyking Makrovaskulære Gjennomsnittlig blodsukker Røyk eller ikke Gjennomsnittlig blodtrykk Serumlipidmønster Hvor godt man tåler høyt blodsukker, røyk, hypertensjon og dyslipidemi I tillegg spiller arv, alder, kjønn, fysisk aktivitet, kost osv en rolle

20 Diabetikere og reiser Fortelling om en epidemi Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 De kroniske komplikasjonene Kort om behandlingen Akutte komplikasjoner Spesielle forhold med reiser Hva må dere passe på?

21 Komplikasjoner av lavt blodsukker (føling)? Hva er normalt blodsukker? Lett "føling", hvor man kan fortsette med det man holder på med, bare man får i seg karbohydrater. Litt alvorligere "føling", hvor man må avbryte det man holder på med, men klarer seg uten hjelp. Alvorlig ”føling”, hvor man må ha hjelp av andre. Insulinsjokk, hvor bevisstheten er nedsatt, og man ikke klarer å spise og drikke, og andre må overta helt.

22 Behandling ved lette følinger En lett føling kan du behandle med karbohydrater som går fort over i blodet, for eksempel fruktsaft eller frukt, noen glukosetabletter, melk eller søte drikker. Hvis det er lenge til neste måltid, er det nødvendig å spise noe brød i tillegg. Ved lavere blodsukker bør du straks drikke søt saft, brus, juice eller spise sukker eller syltetøy. Mange synes druesukkertabletter er nyttig. Etterpå bør du alltid spise brød.

23 Lantus

24 Medikamenter som senker blodsukker Metformin (Metformin/Glucophage) Nedsetter glukose- produksjon i lever og opptak i muskel Mageplager Sulfonylurea (Amaryl, Apamid/Mindiab, Glibenklamid) Stimulerer insulinfrigjøring Hypoglykemi Glitazoner (Avandia, Actos) Øker insulinfølsomhet Ødemer, vekt  Repaglinidiner (NovovNorm, Starlix) Rask insulinfrigjøring Lite brukt Akarbose (Glucobay) Sinker KH-opptak Mageplager, lite brukt Exanetide (Byette)GLP-1 analog Må injiseres Kvalme Januvia, GalvusDPP4-hemmer Rimonabant (Acomplia)Blokkerer CB1 reseptor Depresjon

25 Hva skal hjelperne gjøre hvis vedkommende ikke kan hjelpe seg selv? Hvis pasienten er våken og kan svelge, gir du noe med sukker. Et glass melk eller saft, brus med sukker. Søt drikke virker fort, men ikke lenge, og må derfor etterfølges av brød. Behandling hvis personen er veldig medtatt eller bevisstløs: Mål blodsukkeret, det kan være vanskelig å avgjøre om symptomene skyldes lavt eller høyt blodsukker, hvis man ikke kjenner personen. Hvis man er usikker og ikke har mulighet til å måle blodsukkeret, handle som om det skyldes lavt blodsukker.

26 Hvis personen er bevisstløs, må du ikke gi mat og drikke Prøv å smøre for eksempel honning eller melis oppløst i litt vann på innsiden av kinnene eller på tennene. Mange med diabetes har glukagon (et hormon som frigjør glukose fra leveren), ferdig i engangssprøyte hjemme, og har pårørende som vet hvordan den skal settes. 1 mg (= 1 engangssprøyte) kan settes i muskelen på låret. Glukagon kan framkalle brekninger, så legg pasienten i stabilt sideleie. Når pasienten våkner, må vedkommende spise noe som inneholder karbohydrater. Hvis følingen ikke går over, må lege kontaktes - ring eventuelt 113. Legen kan gi intravenøs (direkte inn i blodårene) tilførsel av konsentrert sukker

27 Type 1-diabetes Når bør du måle blodsukkeret ditt? Først og fremst når du har bruk for å vite svaret, f.eks.:  Når du lurer på om det er lavt  Før du legger deg, for å unngå føling om natten (aktuelt bare for dem som har dette som et problem)  Før eller mens du kjører bil (for å være sikker på at blodsukkeret ikke er for lavt)  Ved sykdom, hvor blodsukkeret kan bli høyt selv om du ikke spiser, for å kunne justere insulindoser, sette ekstra insulin og følge utviklingen

28 Type 2 diabetes Når bør du måle blodsukkeret ditt? Det kommer svært mye an på hva slags behandling du står på. Hvis du ikke bruker noen medisiner som påvirker blodsukkeret, verken insulin eller blodsukkersenkende tabletter, er det rimelig at du måler blodsukkeret  Hvis du føler uvel, svært tørst eller slapp, da kan blodsukkeret være blitt høyt av en eller annen grunn.  Ved sykdom, hvor blodsukkeret kan bli høyt selv om du ikke spiser, for å kune tilkalle hjelp hvis det blir for høyt  Mange synes det er fornuftig å måle blodsukkeret rutinemessig et par ganger hver uke, for å sikre seg at det ikke er blitt for høyt.

29 Mål blodsukker når du har bruk for svaret!

30 Syreforgiftning – diabetisk koma Ved type 1-diabetes kan høyt blodsukker utvikle seg videre til syreforgiftning (ketoacidose). I urinen omdannes ketosyrer til aceton, som også pustes ut og det lukter aceton av pusten. Ikke alle kan kjenne denne lukten, spør derfor andre om de synes det lukter aceton hvis du er i tvil. Forverres tilstanden ytterligere, blir bevisstheten nedsatt og til slutt blir man helt bevisstløs (diabetisk koma). Er denne utviklingen på gang, må man legges inn på sykehus.

31 Symptomer  Økt vannlatingshyppighet  Mye urin  Tørste og tørrhet i munn og slimhinner  Rask og kraftig pusting  Gradvis dårligere allmenntilstand  Oppkast og magesmerter  Sløvhet eller bevisstløshet Det kan lukte aceton (neglelakkfjerner)av pusten.

32 Hvordan unngå for høyt blodsukker og syreforgiftning ved sykdom?

33 Type 2-diabetes Det forekommer nesten aldri at personer med type 2-diabetes får syreforgiftning. Det skyldes at de lager nok insulin til å hindre utvikling av ketoacidose. De kan imidlertid også få svært høyt blodsukker, for eksempel ved annen sykdom eller i forbindelse med behandling med kortisonlignende medikamenter. Dette kan bli så alvorlig at sykehusbehandling er helt nødvendig.

34 Hvordan unngå for høyt blodsukker og syreforgiftning ved sykdom? Type 2-diabetes: De som har type 2-diabetes og ikke bruker insulin, må ofte bruke insulin i en periode med særlig høyt blodsukker, for eksempel i forbindelse med annen sykdom. Insulinbehovet kan stige mye selv om man ikke klarer å spise. For øvrig gjelder de samme forholdsreglene som nevnt ovenfor også for de med type 2-diabetes.

35 Diabetikere og reiser Fortelling om en epidemi Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 De kroniske komplikasjonene Kort om behandlingen Akutte komplikasjoner Spesielle forhold med reiser Hva må dere passe på?

36 Reiseråd Ha med deg alt du trenger av medisiner og utstyr (blodsukkermåling, dosett, penner, medisiner, resepter, legeattest på engelsk, internasjonalt diabeteskort) Type 1 – ta med glukagon, og lær opp en du reiser sammen med EU-helsekort ”Jeg har diabetes” kort Reiseforsikring Fortell reiseleder og bekjente om din diabetes, og om føling hvis det er aktuelt.

37 Hva med insulindosering ved reise ut av Europa Østover: sett vanlige doser før du reiser, og ha med ekstra KH. Under reisen mål blodsukker og sett hurtigvirkende insulin for å holde under 12. Fremme: gå over til den nye døgnrytmen, men husk at det er tidligere morgen eller aften – du taper timer, og trenger antakelig mindre insulin første døgnet. Det samme gjelder vestover- men da blir det mye lenger før du kommer over – du vinner timer.

38 Reiseråd 2 Ta med alt du trenger av medisin og hjelpemidler i håndbagasjen, helst dobbelt sett. Mål blodsukker mer enn vanlig Føling kan komme på andre tidspunkt og uventet, pga. uvant mat, alkohol og mer fysisk aktivitet Informer reiseleder hvis du er syk Type 1-diabetes, ikke reis alene Hva med Glukagon?

39 Insulin tåler ikke Frost UV-stråler Temperaturer over 25 grader i lengre tid

40 Enkle tiltak for å unngå store problemer ved varme eller kulde Frio insulinlommebok (Helsevekst AS) Termos Vått klede Isopor Bær insulinet inntil kroppen Beskytt insulinpumpas infusjonsslange

41 Diabetikere og reiser Fortelling om en epidemi Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 De kroniske komplikasjonene Kort om behandlingen Akutte komplikasjoner Spesielle forhold med reiser Hva må dere passe på?

42 Ja, hva må dere passe på? Informasjon, informasjon, informasjon!

43 Attest This is to certify that Ola Normann born 9. april 1940 has insulin dependent diabetes mellitus and has to bring insulin, syringes and blood sugar measurement equipment on board the plane. This equipment must be kept inside the cabin as it cannot be exposed to pressure or freezing temperature. The insulin will also be used during long flights.

44 Her kan du finne mer Fakta om diabetes og lavt blodsukker Fakta om diabetes og høyt blodsukker Fakta om insulinbehandling med pumpe Fakta om diabetes og alkoholakta om diabetes og alkohol Fakta om diabetes og middelhavskost Fakta om diabetes og utenlandsreiser Diabetes og hjerteinfarkt/angina pektoris Faktaarkene Om NOROvirus finner dere mye på Folkehelseinstituttet, spesielt anbefales: Norovirus – mage-tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner


Laste ned ppt "Diabetikere og reiser Tone Indergård og Jak Jervell Norsk Diabetikersenter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google