Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse

Presentasjon om: "Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse 1993 - 1997
Målsetting: Demonstrere hvordan avfallsproblemene kan reduseres ved å utnytte kildesortering i stor skala som grunnlag for gjenvinning og bedre avfallshåndtering.

2 Kildesorteringsordninger 1995
Kildesorteringsskap (Senja, Moss) Kompostainer + to beholdere (Innherred) Tre beholdere (Kristiansand) To beholdere/Hjemmekompost. (Kristiansund) To beholdere (Groruddalen) Bringeordninger (Vik i Sogn, Hitra)

3 Temaprosjekter Innføring og drift av kildesortering i fullskala
Informasjonstiltak ved kildesortering i husholdninger Kildesortering og estetikk (inkl. råd om planlegging, utforming mm.) Arbeidsmiljø og kildesortering (behov for tiltak) Kommunal styring av bygg- og anleggsavfall i Oslo kommune Avfallsproduksjon i fiskeindustri og oppdrettsnæring

4 Noen hovedkonklusjoner fra prosjektet
Ulike henteordninger ga tilnærmet samme renhet av sortert avfall Bringeordningene medførte større feilsortering Bruk av beholdere ga størst mengde komposterbart avfall Optimalisering av innsamlingsordningene (tømmeplaner/kjøretøy) viktig for å holde innsamlingskostnadene på et lavt nivå Informasjonsinnsatsen er svært ressurskrevende og må være langsiktig Arbeidsmiljø kartlagt; tiltak nødvendig Estetiske forhold må ilegges større vekt ved design av løsninger

5 Tilgjengelighet og informasjon
Suksessfaktorer Tilgjengelighet og informasjon

6 Kildesortering og estetikk på nittitallet
”Utforming av returpunkter preget av planløshet” ”Elementene som skal opptre sammen bør ha sammenheng i former, dimensjoner og farger ”

7 Kildesortering og estetikk i dag

8 Kommunal styring av BA-avfall - status -
Fra 2002: Kommunene kan stille krav om utarbeidelse av avfallsplan evt. plan for miljøsanering ved byggetiltak eller riving Kommunal forskrift må innføres for å ta i bruk delegasjonen Oslo/Akershus: Myndighet til å styre avfallet mot bestemte behandlingsformer, tvangsmulkt ved avvik (fra nitti-tallet) Det er registrert (Lovdata) 15 kommuner med forskrift pr og ca. 30 kommuner som ikke er registrert

9 Sorteringsgrad - statistikk fra PBE i Oslo kommune
PBE i Oslo kommune har siden laget en database over totale avfallsmengder fra nybygg, rehab. og riving. Det interessante er å se hvor stor del av avfallet som kildesorteres og hvor stor restavfallsmengde som oppstår: Nybygg: Rehab.: Riving: Tot. mengde inkl. tyngre bygn. mat.: Blandet / restavfall: Andel kildesortert: 66% % % Kravet til PBE på min. 60% kildesortering oppnås med glans.....!!!!

10 Viktige erfaringer Oslo: Krav om 60 % sortering, resultat gjennomsnittlig over 80 % utsortering Gebyrsatser for tvangsmulkt ved avvik (sanksjonsverktøy) Avfallsplanene må behandles av personer med kompetanse innen BA-avfall Informasjonsarbeid lokalt (foldere/brosjyrer, kurs/seminarer) Konkretisering av krav Kommunene må være synlige på byggeplasser (dialog og veiledning) Følg opp med statistikk lokalt (erfaringsdatabase med ”normtall” er et savn) Fremover: Behov for samarbeid mellom kommunene!!!

11

12

13 Utvikling i utsorterte mengder (kg/innbygger og år)
Bioavfall Papir mv. Glass/ metall Rest 96 04 Kristiansand 69,9 72 59,6 73 4,1 6,9 (6,2) 127 139 Innherred 81,0 85 37,6 64 3,8 9,1 (8,2) 88 Moss 110 39,1 44 6,0 9,7 (8,7) 215 240

14

15 Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse 1993 - 1997
Målsetting: Demonstrere hvordan avfallsproblemene kan reduseres ved å utnytte kildesortering i stor skala som grunnlag for gjenvinning og bedre avfallshåndtering.

16 (SSB)

17 (Kilde: SSB)

18 Kildesortering i 10 år Henteordningene er ikke særlig utviklet, bringeordningene avviklet Overgang til plastbeholdere (Moss, Senja, Innherred) Plast innført som ny fraksjon (”uavhengig løsning”) Ulike fargevalg på beholdere, ulik tømmehyppighet, ulike volumer, ulike sorteringsanvisninger Individuelle tømmeplaner (abonnentnivå) Redusert oppmerksomhet blant publikum, men publikum er fornøyd Økt tilgjengelighet til returpunkter og gjenvinningsstasjoner, krav til estetikk Økt grad av gebyrdifferensiering, større valgfrihet Økt bruk av flerkamrede biler, redusert bemanning, sidelastere Fritidsbebyggelsen er ofte ”uløst” Kjøkkenet er som før......

19 Fremover Deponier med god miljømessig standard
avfallstyper til deponi (mottakskontroll) sigevann gass økonomi (finansiell garanti) Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall deponier for mer og mer inert avfall energiutnyttelse av restavfall fra husholdninger biogass som alternativ energi får økt oppmerksomhet Økt oppmerksomhet på smittefare og sikkerhet Behov for økte investeringer i behandlingsanlegg/økte driftskostnader vil føre til økt regionalisering? Publikum opptatt av kvalitet, mindre opptatt av pris? Kommunene vil i mindre grad drive med innsamling/sluttbehandling? Økt samarbeid mellom kommuner (nye områder, større regioner)? Tror ikke at myndighetene vil gi direkte utviklingsstøtte