Programfag til valg – Et samarbeidsprosjekt

Presentasjon om: "Programfag til valg – Et samarbeidsprosjekt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Programfag til valg – Et samarbeidsprosjekt
Status og utfordringer på Haugalandet v/ Haugalandet Skole – Arbeidsliv Aase S. Bjelland 12.Mars 2007

2 Innhold Bakgrunn for faget Hva er gjort hittil
Kort utdrag fra arbeidet i Nord-Rogaland Koordinering av faget og Logistikk Utfordringer i forhold til samarbeid med de ulike aktører Utfordringer videre for den enkelte ungdomsskole Tanker om det videre arbeidet

3 Bakgrunn for faget Timene til valgfag tas vekk
Timene til skolen & eleven sitt valg går inn i ”Programfag til valg”. Det blir lagt ut 152 timer a 45 min ( 113 t a 60 min) til fordeling over 3 år. Programfag til valg må sees i sammenheng med de utdanningsprogrammene elevene kan velge mellom når de skal over i videregående opplæring. Valg mellom 12 (15) utdanningsprogram. Programfag til valg er et opplegg som knytter grunnskolen, den videregående skole og arbeidslivet tettere sammen. Målet med faget er at elevene i grunnskolen skal få et godt grunnlag til å velga rett vidaregående opplæring. (Begrense frafall og omvalg) Programfag til valg blir obligatorisk fra og med skoleåret 2008/09. Elevene skal bli lært opp til å ta bevisste valg ut fra interesser, evner og forutsetninger.

4 Bakgrunn for faget forts
Programfag til valg vil være med å skape en bedre yrkes- og utdanningsinformasjon. Grunnskoleelevene skal få erfaring med minst 2 utdanningsprogram fra vidaregående opplæring. Grunnskolen må ha et tettere samarbeid med de videregående skolene og utdanningsprogrammene der. Programfag til valg skal være mest mulig praktisk, og være tilpasset den enkelte elev. Faget må inneholde både en teoretisk del og en praktisk del. Faget skal bevisstgjøre egne talent og vise muligheter. Oppstarten må inneholde en forberedelsesdel – der elevene får orientering om ulike utdanningsprogram. Viktig å vite hvilke ulike valgmuligheter som finnes, og hva de enkelte utdanningsprogramene inneholder - før en bestemmer seg for hva en vil velge.

5 Hva er gjort: I Sør-fylket: Rogalandsmal for Progamfag til valg
Fagplaner for hvert programområde Presentert på utvidet Rektorsamling i Stvgr. 31.mai 2006 I Nordfylket: Haugalandskommunene utsatte arbeidet med programfag til valg til høsten 2006 Styringsgruppen til Haugalandet Skole – Arbeidsliv (HSA) besluttet vår 2006 : Sette ned en arbeidsgruppe for å se videre på arbeidet med programfag til valg - koordineres fra HSA Ta utgangspunkt i og sammenfatte det som allerede var gjort i N-R, samt aktiviteter vi allerede har etablert her. Ungdomsskole, videregående og opplæringskontor tenke sammen Presentert i rådgiversamling 11.mai 2006 Resultatet ble i juni 06 overlevert HSA sin styringsgruppe som INPUT til videre arbeid med Programfag til valg (kommunene Haugesund, Tysvær, Utsira, Bokn og Sveio) Høst 2006: Beslutning om videre arbeid i regi av skolesamarbeidet i Nord-Rogaland Alle Haugalandskommunene (Haugesund, Tysvær, Utsira, Bokn, Sveio, Vindafjord, Karmøy, Sauda & Suldal) Prosjektet igangsatt desember 2006.

6 Programfag til valg Utdrag fra forslaget utarbeidet i Nord-Rogaland vedr. innhald og organisering – juni 2006

7 Arbeidsgruppa i Nord-Rogaland har sagt noe om
Ulike læringsarenaer Generelt om organisering av faget og forslag til fordeling av timene i programfag til valg pr trinn i ungdomsskolen Forslag til innhold i faget i 8.klasse Forslag til innhold i faget i 9. klasse Forslag til innhold i faget i 10.klasse Vurdering i faget (ikke omtalt 12.mars) Koordinering av faget og logistikk Utfordringer videre pr. juni 06

8 Arbeidsgruppa for programfag til valg våren 2006 :
Bjørn Fjeldheim (rådgiver Tysværvåg B&U-skule) Tore Kallevik (rådgiver Haraldsvang U-skule) Egil Sundve (rådgiver Vardafjell vgs.) Johannes Johannesen (Inspektør Frakkagjerd U-skule) Ole Ben Pedersen (Opplæringskontor for byggfag) Aase Soland Bjelland (Haugalandet Skole - Arbeidsliv)

9 Ulike læringsarenaer. Vi trenger samspill mellom ulike læringsarenaer:
Grunnskolen Den videregående skolen Arbeidslivet Viktig med godt samarbeid med videregående skole Vi trenger en åpen dialog med lærere og elevrepresentanter i den videregående skolen Vi trenger gode avtaler og organisering / systemematikk / logistikk som kan fungere for begge parter Avklare hvem skal gjøre hva og økonomi Viktig med innsikt i og samarbeid med det lokale arbeidslivet. Opprette forpliktende samarbeid med bedrifter. Partnerskap. Samarbeid med ulike opplæringskontor. Samarbeid med næringssjef i kommunen. Hvilke yrker kan de ulike utdanningsprogram føre frem mot?

10 Forslag fordeling av timene til programfag til valg.
Hovedvekten av de 152 timene (a 45 min.) som skal fordeles over 3 år bør legges på 9. og 10. trinnet - forslag: 8. trinnet får 10 timar 9. trinnet får 10 timer (høst) og 60 timer (vår). 10. trinnet får 72 timer (høst). For å lykkes med et opplegg som skal vera mest mulig praktisk rettet, må vi ha ein fleksibel timeplan. Timene må ikke deles jevnt utover skoleårene. Timene må sees på som årstimar, ikke uketimer. Timene må deles ut i perioder, legges i bolker og brukes til temaopplegg, info, utplassering i arbeidslivet, hospitering i videregående skole m.m. Hver enkelt ungdomsskole må finne SIN løsning! Elevene lager en mappe der de samler alt arbeidet. Yrkes- og utdanningsmappe/Karrieremappe. Digital mappe-ClassFronter. Alle tiltak som elevane jobber med, deltar på, rapporter, prosjekter og lignende. blir samla i karrieremappa.

11 Forslag - innholdet i timene - 8. trinn:
Teori om arbeidslivet i samarbeid med ulike aktører. Lære om ord fra arbeidslivet. Intervju med voksne om deres yrkesvalg. Interessetest: Starte en prosess for å øke bevisstgjøringen om hvilke utdanningsprogram det kan være aktuelt å se nærmere på. Enkel info om den vidaregående skolen og utdanningsprogrammene. Opplæring i bruk av internettbasert informasjon. Skoletesten. Lage sin egen karriereperm (digital mappe) som skal følge eleven gjennom ungdomsskolen. Delta på minimesse. (Elevene på 10. trinnet lager yrkesmesse for 8. og 9. trinn i høstterminen.)

12 Forslag - innholdet i timene - 9. trinn 1/2:
Mer teori om arbeidslivet, yrkesgrupper og utdanningsveger. Grundig info om de 12 (15) utdanningsprogrammene i den videregående skolen. Interessetest. Skoletesten. Karrieresamtale med rådgiver. Velge utdanningsprogram 1 (høst 9.klasse) Informasjon på skolen av opplæringskontor. Skrive søknad om Pryo - plass ut fra resultat av interessetest. Samarbeid med lokale bedrifter (Partnerskap).

13 Forslag - innhaldet i timane. 9. trinnet 2/2:
Elevbedrift En uke i arbeidslivet, Pryo / utplassering i bedrift Elevane skal få anledning til å prøve ut faget. En skal tilstrebe at de får relevante arbeidsplasser og arbeidsoppgaver med utg.punkt i valgt utdanningsprogram. Rapport frå arbeidsuka (Pryo). Besøk på videregående skoler. Hospitering, elev for en dag… Informasjon om utdanningsprogram av elevar eller lærarar frå vgs. ol. Praktisk utprøving Arbeid med prosjektoppgave ”Yrket mitt”. Delta på minimesse på skolen. Elevene på 10. trinn lager yrkesmesse for 8. og 9. trinnet. Høstterminen. Arbeid med digital karrieremappe. Velge utdanningsprogram 2 (for høst i 10.klasse)

14 Forslag - innhaldet i timane. 10. trinnet 1/2:
Mer teori om arbeidslivet. Mennesket i arbeidslivet, HMS, organisasjonsmåter. Skoletesten. Utdanningsprogram 2 (valgt vår 9.klasse) Viktige forutsetninger når en velger utdanning. Bruk av internettbasert informasjon. Arbeid med karrieremappe. Bedriftsbesøk med yrkesorientering. (i regi av Haugalandet Skole - Arbeidsliv.) Utplassering i arbeidslivet. Minimesse. (Elevene på 10. trinn lager messe for 8. og 9. trinnet i høstterminen.)

15 Forslag - innhaldet i timane. 10. trinnet 2/2:
Besøk på videregående skole. Hospitering, elev for en dag, info om utdanningsprogram av elever eller lærarar frå vgs. ol. Praktisk utprøving Åpen dag. Yrkesmesse. Prosjektet ”Vegen vidare”. Elevene trekker opp linjene for hvordan de vil ha sin videregående opplæring og yrkesutdanning/høgskole/ universitetsstudium. Karrieresamtale med rådgiver. Endeleg valg av videregående opplæring. Avsluttende samtale med rådgiver der både elev og foresatte deltar. Søking via Vigo.

16 Innhold i faget Prosjektet ”Rogalandsmal for programfag til valg” har utarbeidet fyldige fagplaner for alle programområdene. Disse beskriver kompetansemål og hva elevene skal innom for hvert enkelt programområde. Ungdomsskolene kan benytte dette bl.a. i sin kommunikasjonen med bedriftene og vgs. Videregående skoler og opplæringskontor/bedrifter kan benytte disse under detaljplanlegging av opplegget for ungdomsskoleelevene. Lokale og individuelle tilpasninger av fagplanene er nødvendig Nord-Rogaland har etablert en del aktiviteter som kan innarbeides i og evt. tilpasses faget. Uavhengig av utdanningsprogram som velges: Elevene bør få kunnskap om begrepsapparatet som arbeidslivet benytter. for eks. : Bedrift, marked, markedsføring, lønnsomhet, beliggenhet, råstofftilgang, produksjon, salg, parter i næringslivet, streikerett ol. Knytte programområde mot mulige yrker Annen teori

17 Koordinering av programfaget
Logistikk og koordinering vil gi ungdomsskole, videregående skole og bedrifter/opplæringskontor store utfordringer Viktig med gode og omforente avtaler mellom ungdomsskole og Videregående skoler Opplæringskontor Bedrifter Skoler som søker mot samme område/bedrifter for utplassering og besøk, bør koordinere ukedag/periode. Mottaker må bestemme tidspunkt når elever fra ungdomsskolen er velkomne Haugalandet Skole – Arbeidsliv - en koordinerende rolle Skal det utarbeides web-løsninger som kan brukes i koordineringsarbeidet? Melde behov fra ungdomsskole? Informasjon om tilbudene hos de videregående skolene? Informasjon om tilbudene hos opplæringskontor og bedrifter? Påmelding

18 Logistikk fra ”Rogalandsmal for programfag til valg”
Ungdomsskolene melder sine behov inn til ”sine” videregående skoler innen en gitt dato. De videregående skolene gjør avtalar med aktuelle ungdomsskoler basert på innmeldte behov og kapasitet på gjeldene utdanningsprogram. Noen utdanningsprogram blir tilbudt på flere av de videregående skolene i et område. Hvert nettverk blir enige om intern organisering, omfang, innhold, tidspunkt for gjennomføring og fordeling av elever. Fristar for innmelding av behov til aktuelle vgs: September(?) : for elever som skal ha gjennomføring/utprøving av programfag til val våren i 9.klasse. Mars (?) : for elever som skal ha gjennomføring/utprøving av programfag til val høsten i 10.klasse. For Haugalandet: Lundeneset, Steinerskolen, Tveit og Holgersen kommer evt. i tillegg til fylket sine skoler Sveio kommer i tillegg (Hordaland) IB

19 Utfordringer i forhold til samarbeid med de ulike aktører

20 Utfordringer videre i samarbeid med videregående skole 1/2
Et suksesskriterie er forankring i skoleledelsen! i grunnskole og videregående skole Programfag til valg involverer mange. Dette er ikke noe som rådgiverne i ungd.sk og vgs kan ”tutla med” alene. Hvem gjør hva Fra fagplan og skisser til konkret opplegg Alle videregående skoler utarbeider opplegg som kan tilbys ungdomsskoleelvene når de skal bli kjent med programområdene skolen tilbyr? Ulike opplegg passer for ulike programområder Kan videregående skoles elever involveres og presentere skole og programområde for ungdomsskole-elever? Logistikk eks: Ungdomsskole melder behov om programområder til de ulike videregående skolene Videregående skole melder om når elevene kan tas imot på skolen Ungdomsskoleelevene kommer til den videregående skolen og deltar i opplegget som tilbys på dette programområdet Hva kan gjøres lokalt på ungdomsskolen?

21 Utfordringer videre i samarbeid med videregående skole 2/2
Økonomi Hvem skal betale hva? Fylkeskommunen ”tjener på” at elevene velger riktig 1.gang Besøk av ungdomsskoleelever kan være et rekrutteringstiltak for vgs Kommunene ”eier” faget, og skal tilby et opplegg for ungdomsskoleelevene Ressurstilgjengelighet Tilgang til lærekrefter, øvingsrom/laboratorier/verksted og lignende. Hvem i vgs skal være kontaktperson for ungdomsskolene? Skal ungdomsskolene ta direkte kontakt, eller skal det koordineres? Det må lages oversikt over kontaktpersoner i videregående skoler som skal ta imot henvendelser fra ungdomsskolene (rådgivere) Web-system ?

22 Utfordringer videre i samarbeidet med opplæringskontor
Det må utarbeides opplegg for hva ungdomsskoleelevene skal gjennom innenfor hvert fagområde i forbindelse med programfag til valg. Hvilket område av fagplanen kan opplæringskontorene dekke? HMS – hva kan ungdomsskoleelevene gjøre ut fra HMS-hensyn? Har opplæringskontorene ressurser til å ta imot ungdomsskoleelevene? Vurderer opplæringskontorene dette som en del av rekrutteringsarbeidet til faget? Vil dette koste noe for kommmunene å benytte opplæringskontorene i arbeidet med programfag til valg? Skal hver enkelt ungdomsskole ta direkte kontakt eller bør dette koordineres? Oversikt over kontaktpersoner innen opplæringskontor for de ulike fag Koble lærlinger og elever fra ungdomsskole innen ulike programområder/fag.

23 Utfordringer i videre arbeid – samarbeid med bedrifter 1/2
Hvordan sikre innholdet i faget/opplegget når elevene er hos bedrifter? Klare bestillinger og avtaler er en forutsetning. Ta hensyn til HMS. Hvordan får nok bedrifter til å delta i programfag til valg? Forutsetninger for et godt samarbeid er klare bestillinger og forventninger Ressurskrevende å få på plass fast samarbeid Hvordan få listet bedrifter som er villige til samarbeid av ulik art, og kontaktperson Etablere samarbeid Skal kontakt etableres på initiativ fra den enkelte skole/elev eller en kombinasjon? Hva er bedriftenes ”smertegrense” for antall henvendelser? Skal skolene inngå partnerskapsavtaler med enkelt-bedrifter? Videreføre allerede etablerte samarbeidsformer

24 Utfordringer i videre arbeid – samarbeid med bedrifter 2/2
Forslag om å etablere oversikt over bedrifter i kommunene, fordelt på programområde. Samarbeid med Næringsavd i kommunene Opplæringskontor bistår innen sine fagområder. Oversikter kan gjøres tilgjengelig på web. Skal listene kun inneholde bedrifter villige til samarbeid og kontaktperson eller kun generell bedriftsoversikt eller en kombinasjon? Må holdes oppdatert. Hvordan? Hvis avstanden er lang fra ungd.skole til vgs, kan da en lokal bedrift eller andre ressurser stå for mye av opplæringen i programområdet? Knytte programområder til yrkesmuligheter

25 Utfordringer videre – for den enkelte ungdomsskole 1/2
Timeplan-tekniske utfordringer når programfag til valg skal igangsettes Programfag til valg skal kjøres i ”bolker” Noen ”bolker”, spesielt i 10.klasse, må legges til perioder på året da undervisning i andre fag er inne i sine mest ”effektive” perioder. Hvor mye skal rådgiver undervise i programfag til valg-timene? Fordelingen mellom Programfag til valg-timene og etablert rådgiveressurs måtte sees på. Kanskje større utfordringer på større skoler enn mindre? Elever kan i perioder få fravær fra andre fag pga. tidspunkt bedrift eller videregående skole kan ta imot eleven. Programfag til valg kommer som eget fag, med egne timer – og i tillegg til dagens rådgiverressurs, enkelte elementer vil ha overlapping. Rådgiver viktig ressursperson i faget, og bør ha et koordineringsansvar for skolen

26 Utfordringer videre – for den enkelte ungdomsskole 2/2
Det kan ikke legges opp til at alle elever skal gjennomgå alle elementer i faget. Individuell tilpasning, elevens interesser og elevens eget initiativ blir viktige element. Undervisningsmatriell og tilgjengelighet – hva finnes og hva må lokalt tilpasses? Verneutstyr må anskaffes Der er under utprøvning/utarbeiding et hefte til bruk for teoridelen i faget. (J. Johannessen) Pedlex-hefte Hva kan / bør gjøres lokalt på ungdomsskolen? Gjennom f.eks elevbedrift Lokale aktiviteter, elevprosjekt osv. Egne lærerkrefter Foreldre osv. Programfag til valg inn i årsplaner og få hele personalet til å jobbe sammen om faget. Få til godt samarbeid med aktørene utenfor skolen Ulike opplegg/organisering av faget fra ungdomsskole til ungdomsskole

27 Tanker om vegen videre Forankring i skoleledelse
skape arena for samarbeid mellom grunnskole og videregående skole og opplæringskontor 12.mars – møte et eksempel på en slik arena. Definere ulike uløste oppgaver og ansvar – hvem gjør hva? Ulike opplegg for ulike programområder – hvert enkelt programområde i vgs må utarbeide ”sitt” opplegg. Kan være ulikeheter fra vgs til vgs som tilbyr samme programområde Konkretisering av opplegg Andre utfordringer - økonomi Hva er ’gratis’, hva koster penger? Å etablere godt samarbeid med aktuelle aktører Å komme i gang og gjøre erfaringer. Tilpasse og forbedre faget basert på erfaringer som gjøres. Logistikk/koordinering Etablere egnet web-system for håndtering av logistikk/påmelding… Få til et helhetlig opplegg - som kan fungere over tid.

28 De videregående skolene :
Ungdomsskolene : Starte det interne arbeidet med faget – grunnlag for å starte med dette finnes allerede Mesteparten av faget skal foregå på den enkelte ungdomsskole Samarbeidet med vgs og opplæringskontor utgjør en liten del av faget. Å komme i gang og gjøre erfaringer De videregående skolene : Utarbeider sine opplegg som kan tilbys ungdomsskoleelvene når de skal bli kjent med programområdene skolen tilbyr. Bestemme omfang og innhold basert på grunnlaget som alt finnes. Ulike opplegg for ulike programområder Kan videregående skoles elever involveres og presentere skole og programområde for ungdomsskole-elever? Er der fag/områder hvor den videregående eleven kan bli vurdert for dette arbeidet av sine lærere? Opplæringskontor/Bedrifter Utarbeider sine opplegg som kan tilbys ungdomsskoleelvene når elevene skal lære mer om faget Kan lærlinger kobles mot 10.klasse-elever innefor noen områder? PROSJEKTET ØNSKER INNSPILL INNEN 23. MARS