Base til Base Initiativet, realisering av Vei til Sjøambisjonen, i ett bredt partnerskap som inkluderer myndighetene Velg Sjøveien! Konferanse Tromsø,

Presentasjon om: "Base til Base Initiativet, realisering av Vei til Sjøambisjonen, i ett bredt partnerskap som inkluderer myndighetene Velg Sjøveien! Konferanse Tromsø,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Base til Base Initiativet, realisering av Vei til Sjøambisjonen, i ett bredt partnerskap som inkluderer myndighetene Velg Sjøveien! Konferanse Tromsø, 14. mai 2012 David Ottesen Risavika Havn AS

2 Tråden i presentasjonen  Litt om Risavika Havn  Forslag til NTP 2014-2023  Base til Base initiativet  Elementer til ettertanke

3 Vår visjon; ett logistikk knutepunkt for vest, nord og nordøst, til og fra Europa og verden Forutsetter:  Effektiv infrastruktur  Arealer  Stimulerende rammevilkår  «Best for Brukerne « Forutsetter:  Effektiv infrastruktur  Arealer  Stimulerende rammevilkår  «Best for Brukerne «

4

5 2011

6 2004 2011  Investering på 1,4 milliarder  2500 nye arbeidsplasser  Risavika havn når ferdig utbygd vil disponere ca. 900 mål havn og en kai lengde på ca. 1800 meter og dybde fra 6.0 til14.3 meter.  Et av Norges største masseflyttingsprosjekt: 4 millioner kubikkmeter masse flyttes, dette tilsvarer ca. 9 millioner tonn.  Vågen rommer i underkant av 700 millioner liter vann  Investering på 1,4 milliarder  2500 nye arbeidsplasser  Risavika havn når ferdig utbygd vil disponere ca. 900 mål havn og en kai lengde på ca. 1800 meter og dybde fra 6.0 til14.3 meter.  Et av Norges største masseflyttingsprosjekt: 4 millioner kubikkmeter masse flyttes, dette tilsvarer ca. 9 millioner tonn.  Vågen rommer i underkant av 700 millioner liter vann  Offentlig Privat Samarbeid  Eiere  45 % Stavanger Regionale Havn IKS  34 % NorSea  21 % Risavika Eiendom  Offentlig Privat Samarbeid  Eiere  45 % Stavanger Regionale Havn IKS  34 % NorSea  21 % Risavika Eiendom

7 Nasjonal Transportplan  Farleder for større skip og bedre sikkerhet  Bedre Veier til Stamnetthavnene  Reduserte avgifter for sjøtransporten  Økonomiske virkemidler for havner  Arealbruk og utvikling av gods- og terminalklynger  Bred samfunnsutredning  Hva skjedde med Utpekte Havner Godstransport på sjø

8 Risavika/Tananger Status per februar 2012  Sola Kommunes største arbeidsplassdistrikt er utviklet over mange år, hvor starten som oljebase på ‘60 tallet har vært en betydelig utløsende faktor.  Arbeidsplasser i Sola Kommune 18.300  Arbeidsplasser i 4056 området 13.600 (74.7%)!  Innbyggertallet i Sola Kommune har økt med 24% på ti år  Siden Shell raffineriet ble nedlagt har vi skapt 2500 arbeidsplasser bare i Risavika Sør  I hele Risavika/Tananger er der 214 bedrifter med 13600 arbeidsplasser og en omsetning på Kr. 29.000.000.000 ~ 29 Milliarder kroner  En økning på 21,6% fire år!  Johan Sverdrup (Aldous/Avaldsnes) – Nye felt gir økt aktivitet

9 Mulighetsrommet  Veinettet er sprengt  Det går daglig nærmere 100 base transporter mellom Stavangerregionen og hhv Ågotnes, Mongstad, Florø og Kristiansund.  Aktiviteten flytter seg nordover, men industrien flytter ikke etter = økt transportbehov.  Farlig last på fergene hindrer annen trafikk  Risikoen generelt større på vei enn på sjø  Hva med miljøet?  En av de viktigste vekstregioner i landet.  Vi må etablere bærekraftige logistikkløsninger.  PÅ SJØ!

10 Løsningen Base til Base på kjøl

11 I forhold til konvensjonelle skip Total CO2 besparelse:38% Total NOx besparelse:90% Total SOx besparelse:100% Ingen partikkel utslipp. Total energi reduksjon: 18% Kilde:Rolls-Royce ”Rolls-Royce EnvironShip Concept” Løsningen Base –Base på kjøl  Ambisjonen  To skip i rotasjon med daglige avganger fra Risavika  Avgang sen ettermiddag, tidlig kveld for å fange opp mest mulig gods  Neste dag lossing Ågotnes, Mongstad og Florø  Initielt med eksisterende skip  Etter hvert med 2. generasjon LNG skip  40 - 50 % reduksjon av tungtrafikk på vei i det aktuelle området  Betydelig samfunnsgevinst i form av  Bedre fremkommelighet på vei  Betydelig miljøgevinst

12 Dette kan vi få til hvis…..  ….Den maritime næringen  Gjennom effektivitet i alle ledd minimaliserer effekten av intermodale elementer (omlastning)  Leverer på forutsigbarhet, regularitet og kvalitet  … Vareeiere, speditører og transportører  Tar ansvar og viser vilje til å tenke annerledes  Arbeider konstruktivt med den maritime næring med å finne de beste og mest praktiske løsningene  ….Myndighetene  Ikke lenger tillater utenlandske transportaktører frikort på norske veier  Tar ansvar for å bevirke at gods flyttes fra vei til sjø gjennom  Avgifts tilpasninger (les reduksjoner og fjerning)  Eco-tilskudd til vareeier for å flytte gods fra vei til sjø  Setter krav til operatørselskapene på Norsk sokkel i forhold til fraktmetode

13 Hva så med Nord områdene?  Ta initiativ til å etablere en logistikk klynge innen petroleumssektoren  Forstå brukernes behov og utvikle løsninger i forhold til disse  Verdiene som håndteres står ikke i forhold til logistikk-kostandene  Uansett logistikkvalg  Kvalitet, forutsigbarhet og regularitet er de viktigste kriterier  Allianse med speditører og rederier  Arbeid aktivt med å få frem mulighetsrommet  Vi trenger effektive ruter fra sør til nord og ett effektivt nettverk i nord!  Utfordre myndighetene  Sjøtransport vinner på alle områder i forhold til landtransport  Miljø  Samfunnskostnad  Fremkommelighet  Men NTP forslaget er uten kraft; bidra til at det får det gjennomslaget vi trenger.

14 THE SMART HARBOURs LOOK TO TROMSØ AND…….. RISAVIKA Takk for oppmerksomheten