Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Astronomi og klima foredrag i Trondheim Astronomiske Forening 23. september 2008 Øyvind G. Grøn.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Astronomi og klima foredrag i Trondheim Astronomiske Forening 23. september 2008 Øyvind G. Grøn."— Utskrift av presentasjonen:

1 Astronomi og klima foredrag i Trondheim Astronomiske Forening 23. september 2008 Øyvind G. Grøn

2 Tom Reidar har listet opp følgende astronomiske faktorer som har vært diskutert i TAF som mulige årsaker til klimaforandringer Variasjoner i solas aktivitet knyttet til hyppighet og varighet av solflekker Kosmisk stråling Sykliske endringer i jordas bane og i retningen og helningen til jordas rotasjonsakse i forhold til baneplanet Passasjer gjennom tetthetsendringer i Melkeveiens spiralarmer Gammaglimt Meteornedslag og kometkollisjoner

3

4 Jordas atmosfære 77% N 2, 21% O 2, 1% Ar, + litt CO 2, CH 4,(metan) og H 2 O. Særlig vanndamp og kulldioksid absorberer innkommende solstråling og varmer opp jorda. Metan er en effektiv drivhusgass og blir viktigere i fremtiden fordi store mengder metan frigis ved tining av permafrost.

5 Drivhuseffekten

6 Ozonlaget (O3) befinner seg i stratosfæren, nesten 50 km over bakken

7 Den gjennomsnittlige globale temperaturen ved jordoverflaten har steget med omtrent 0,6 grader de siste 100 årene. The time series shows the combined global land and marine surface temperature record from 1856 to Data from Jones et al., 1998; and from the Climate Research Unit at the University of East Anglia (www.cru.uea.ac.uk; compilation by Phil Jones).www.cru.uea.ac.uk Deviations from mean temperature (C) from

8 Comparison photos showing the decline of Pedersen Glacier in Kenai Fjords National Park, Alaska.

9

10 Fotografi som viser isdekket i September 1979 Fotografi som viser isdekket i September 2003

11 The Greenland icecap is rapidly thinning at lower elevations Recently, fears have grown that continued global warming will make the Greenland Ice Sheet cross a threshold where long-term melting of the ice sheet is inevitable. If the entire 2.85 million km³ of ice were to melt, global sea levels would rise 7.2 m (23.6 ft)

12

13

14 Projected Surface Air Temperature Change 1990s-2090s in °C (Annual)

15 Projected Precipitation Change from to in mm/month (Feb)

16 Hva har for å rsaket den globale temperatur ø kningen de siste 30 å rene? Er det ø kt konsentrasjon av kulldioksid, CO2, som har f å tt den globale middeltemperaturen til å ø ke med omtrent en halv grad de siste 30 å rene? FN ’ s Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC, har svart ja p å dette, men ikke alle er enige. De to viktigste nåværende drivhusgassene er CO2 og vanndamp. Men på grunn av tining av permafrost frigis store mengder metan. Den er en 25 ganger så effektiv drivhusgass som CO2. I nær fremtid vil derfor metan øke oppvarmingen i arktiske strøk. Også mange andre faktorer har betydning for klimaet, for eksempel hvor tykk atmosf æ ren er, hvor mye st ø v og skyer det er i atmosf æ ren og mengden av solenergi som mottas.

17 Jordas klimasystem er svært komplisert

18 Temperaturen ved ulike tidspunkter er bestemt ved å måle avstanden mellom årringer i rester av trær som er datert ved hjelp av karbon-14 metoden.

19 Den frosne lagunen i Venezia i 1706

20 Istider kommer og går Den forrige varme perioden mellom to istider fant sted for mellom 130 tusen og 110 tusen år siden. Det var da 3° C varmere enn nå.Det var da 3° C varmere enn nå. Den Vestantarktiske isen hadde smeltet.Den Vestantarktiske isen hadde smeltet. Havets nivå var ~ 2 m høyere enn nå.Havets nivå var ~ 2 m høyere enn nå. Den neste istiden kommer trolig om ca. 20 tusen årDen neste istiden kommer trolig om ca. 20 tusen år

21 Solaktivitet H ø y solaktivitet er knyttet til perioder med mange solflekker. Det er litt st ø rre solstr å ling n å r det er mange solflekker selv om temperaturen er litt lavere i solflekkene enn i omgivelsene, p å grunn av kraftige utbrudd knyttet til solflekkene. Men f ø rst og fremst er solvinden, dvs. utstr å ling av ladde partikler fra sola, kraftigere under perioder med h ø y solaktivitet.

22 Solaktivitet og klima Det finnes to hovedhypoteser for hvordan solaktiviteten kan påvirke jordas klima: 1. Via solas magnetiske felt og dets virkning på den kosmiske strålingen. 2.Via ultrafiolett stråling og dens virkning på kjemiske forhold øverst i atmosfæren, særlig på ozonlaget, Når det gjelder ozonlaget påvirkes det også av gasser som menneskene slipper ut i atmosfæren som klorfluorkarboner (freon), og det er vanskelig å skille mellom menneskeskapt ”ozonhull” og solas bidrag. Forøvrig har ozonlaget større betydning ved at det beskytter mot ultrafiolett stråling fra sola det har enn direkte for klimaet.

23 Den lille istid (1450 – 1850) skyldes lav solaktivitet og hyppige vulkanutbrudd Figuren viser avvik i årlig middeltemperatur for Oxford fra 1659 til 1997 fra et middel for 1961 til Utjevnet kurve angir trender på hundreårsskala. Sigbjørn Grønås Professor ved Geofysisk institutt, UiB, tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Artikkel i Cicerone nr.2, 2003

24 Naturlige prosesser som endrer klimaet Klimaforandringer  Solaktivitet Når sola er mest aktiv opptrer mange solflekker. Det er varme perioder in Europa og Nordamerika når det opptrer mange solflekker.  Jordas bevegelser Endringer av jordas landområder og hav på grunn av kontinentaldrift forårsaker klimaforandringer. Endringer av jordas bane og helningen av jordas rotasjonsakse er andre faktorer som påvirker det globale klimaet.

25 Sola er den prim æ re driver av jordas klima. Det er sterk korrelasjon mellom solaktivitet og jordas gjennomsnittstemperatur.

26 Sånn ser en solflekk ut. Her ser vi tydelig hvordan solens aktivitets-syklus ser ut. Perioden er på 9-11 år.

27 Fra 1675 til 1715 var det få solflekker. Perioden kalles Maunder minimum,og faller sammen med den perioden som var kaldest i den lille istiden.

28 Variasjon i solens aktivitet representert ved solflekktall viser en god korrelasjon med temperaturvariasjoner de siste 1000 år Pål Brekke En varmere verden – hvor mye betyr solen Cicerone nr. 2, 2003

29 Rasmus Benestad Cicerone nr.2, 2003 Solaktivitet og jordas klima. Diagrammet viser det observerte forholdet mellom solflekkantallet og solas utstråling. Det er sammenheng mellom solflekkantall og solas utstråling. Den rette linjen viser denne sammenhengen.

30 Vi nærmer oss nå et solflekkmaksimum som forventes å kommer i 2011 Cycle 23 Cycle 24

31 Total daily solar energy received is ~1360 W/m 2 Sun’s output varies by ~0.1% (1.4 W/m 2 ) through 11 year solar cycle. Insufficient on own to cause significant climate variability & observed °C warming since end of Little Ice Age. Fröhlich and Lean, Geophys. Res. Let. 25: Sunspot Cycles and Climate Change 11 Year Schwabe Sunspot Cycle Climate Change Amplifier Required!!

32 Clouds as Climate Change Amplifiers Clouds have overall cooling effect Cloud radiative forcing (1985 to 1986) warming cooling High - Thin cirrus clouds allow light to pass through, blocking thermal radiation and warming Earth. Low-Level Stratocumulus clouds reflect sunlight and cool surface.

33

34 Ultraviolet A, long wave, or black light UVA 400 nm – 315 nm 3.10 – 3.94 eVblack light Ultraviolet B or medium wave UVB 315 nm – 280 nm 3.94 – 4.43 eV UV B er farlig for alt liv, mens UV A ikke er farlig. Ozonlaget beskytter effektivt mot UV B stråling fra Sola, Mens UV A stråling slipper gjennom.

35 Kosmisk stråling er partikler med høy energi: atomer, atomer, nøytroner, nøytroner, protoner osv. protoner osv. som kommer fra galaktiske supernovaer. Galaktisk kosmisk stråling og klima N å r partiklene treffer den ø vre atmosf æ ren blir det produsert byger av sekund æ rpartikler. Myoner dominerer i de laveste 6 km av atmosf æ ren.

36 Kondensasjonskjerner i atmosfæren er partikler som stimulerer kondensasjon av vanndamp til vann. De kalles aerosoler. Hvor effektiv en aerosol er som kondensasjonskjerne, avhenger blant annet av dens ladning. Partiklene fra den kosmiske strålingen kan ionisere aerosolene, og dermed påvirke dannelsen av skyer i atmosfæren. Siden det er mer enn nok kosmisk stråling til å ionisere kondensasjonskjernene i den øvre delen av atmosfæren, vil ikke variasjoner i den kosmiske strålingen påvirke dannelsen av høye skyer. Men færre partikler fra den kosmiske strålingen når ned til lavere høyder der det også er flere kondensasjonskjerner, så variasjoner av fluksen av kosmisk stråling påvirker dannelsen av lave skyer.

37 10 Be Sekundærpartikler som dannes når kosmisk stråling treffer atmosfæren, kan virke som kondensasjonskjerner. Atmosfære 10 Be Galaktisk kosmisk stråling  14 C Jordas overflate 14 СО 2 Nøytron monitor

38 Solvinden påvirker jordas magnetfelt

39 Kosmisk stråling Sol- vind

40 Modellberegninger tyder på at variasjoner av intensiteten av den kosmiske strålingen på 20 % kan føre til variasjoner av konsentrasjonen av aerosoler på 5 til 10 %. Det finnes observasjoner som viser en korrelasjon mellom intensiteten av kosmisk stråling og utbredelsen av lave skyer. Dette kan tyde på at den kosmiske strålingen påvirker klimaet på jorda ved å påvirke utbredelsen av lave skyer. Prosessen er som følger: Større solaktivitet → flere solflekker → kraftigere solvind → sterkere magnetfelt → mindre fluks av kosmisk stråling → færre effektive kondensasjonskjerner → mindre lave skyer → mer solstråling når ned til jordoverflaten → global oppvarming

41 Jordas albedo, dvs. den evne til å reflektere solstr å ling, avhenger blant annet av skydekket. Endringer i albedoen kan bestemmes ved å m å le endringer i solstr å ling som er reflektert fra den m ø rke siden av M å nen etter å ha blitt reflektert fra jorda. M å lingene viser at jordas albedo avtok fra 1985 til Deretter har den ø kt. Dette skyldes trolig at skydekket avtok i den f ø rste perioden og ø kte i den siste, og passer godt med variasjonen av solaktivitet i den samme perioden.

42 Dette er en illustrasjon av hvordan skydekket på den nordlige halvkule samsvarer med temperaturen i det samme området. Dette er observasjoner som er gjort av de to danske forskerne, Svensmark og Friis-Christensen. Vi ser at de to grafene følger hverandre ganske nøyaktig, helt til Men etter dette tidspunktet øker den kosmiske strålingen (sort), mens skydekket minker. Det er blant annet dette som gjør til at andre forskerer ikke har tro på observasjonene som de to danskene har gjort.

43 Climate Change Amplifier 1.7 % variation in low cloud formation between solar maximum and minimum. Equals 1.3 W/m 2 in surface warming (e.g. > 85% of IPCC estimate for effect of all CO 2 since beginning of industrial revolution = 1.4 W/m 2 ). Carslaw et al., Science 298: Svensmark 2007 A & G, v. 48, p Correlation between sunspot cycle, galactic cosmic rays, and global cloudiness. year low clouds (%) cosmic ray flux (%) observed cosmic ray flux low clouds

44 Sammenheng mellom antall solflekker (dvs. solaktivitet) og fluksen av galaktisk kosmisk stråling som treffer jorda. Jo større solaktivitet, desto mindre kosmisk stråling treffer jorda.

45 Sammenheng mellom variasjoner av fluks av kosmisk str å ling og tropisk temperatur over de siste 520 millioner å r.

46 A Celestial Climate Driver Atmospheric Water Cycle (Clouds) GalacticCosmicRays SolarEnergyFlux CloudFormation Shaviv &Veizer GSA Today 13:4-9 Veizer, J Geoscience Canada, 32: Svensmark et al Proc. Royal Soc. Ser. A. Sunspot Cycle

47 P å virker den kosmiske str å lingen klimaet p å jorda ved å p å virke utbredelsen av lave skyer? Når solaktiviteten avtar, øker intensiteten av kosmisk stråling som treffer jorda, siden mindre solaktivitet fører til svakere magnetfelt mellom sola og jorda, noe som gjør det lettere for de ladde partiklene i den kosmiske strålingen å treffe jorda og lage kondensasjonskjerner som gir økt lavt skydekke. Men avtagende solaktivitet betyr også at jorda mottar litt mindre solenergi, og det i seg selv vil gi litt mer lave skyer. Ifølge Sigbjørn Grønås, kan derfor korrelasjoner mellom intensitet av kosmisk stråling og utbredelsen av lave skyer påvist av den danske forskeren Henrik Svensmark like godt uttrykke en sammenheng mellom variasjoner i solinnstråling og skyer.

48 Pål Brekke En varmere verden – hvor mye betyr solen? Cicerone, nr.2, 2003 Klimaet i fremtiden vil styres både av naturlige variasjoner i mottatt solstråling og kosmisk stråling, og variasjoner som har sammenheng med menneskenes virksomhet. I tillegg har variasjoner i vulkansk aktivitet betydning for klimaet. Det er vanskelig å separere faktorene fra hverandre for å finne ut hva menneskenes virksomhet betyr for klimaet. Det er imidlertid klart at variasjoner i solaktivitet og den kosmiske strålingen ikke kan neglisjeres når man skal kartlegge årsakene til de globale endringene i klimaet.

49

50

51 Ice Age Epochs and the Sun’s Path Through the Galaxy D. R. Gies and J. W. Helsel 2005

52 Sola passerer gjennom en av Melkeveiens spiralarmer omtrent hvert 140 millioner å r. Dette for å rsaker en variasjon i fluksen av kosmisk str å ling som er ti ganger s å stor som den som skyldes variasjoner i solvinden. Figuren viser sammenheng mellom fluks av kosmisk str å ling (bl å ) og global middeltemperatur (r ø d) over slike tidsskalaer.

53 Vi har sett på betydningen av solaktivitet og kosmisk stråling for klimaet. Nå skal vi gå over til å se på betydningen av variasjoner av jordaksens helning i forhold til baneplanet, dens orientering, og jordas varierende avstand fra Sola.

54 The Seasons (2) They are not related to Earth’s distance from the sun. In fact, Earth is slightly closer to the sun in (northern- hemisphere) winter than in summer. Light from the sun Steep incidence → Summer Shallow incidence → Winter The Seasons are only caused by a varying angle of incidence of the sun’s rays.

55 Variasjon av jordas baneparametre forårsaker variasjoner i mottatt solstråling med ulike tidsskalaer. (a)Jordas bane endrer form med en periode på år. (b)Vinkelen som jordaksen danner med jordas baneplan, varierer mellom 22,1 grader og 24,5 grader med en periode på år. (c)Jordaksens retning roterer rundt en akse vinkelrett på baneplanet med en periode på år. Dette kalles jordaksens presesjons-bevegelse.

56 The Seasons (4) Earth’s distance from the sun has only a very minor influence on seasonal temperature variations. Sun Earth in July Earth in January Earth’s orbit (eccentricity greatly exaggerated)

57 Jordas bane varierer mellom å være nesten en sirkel og en mer flatklemt ellipse. Flatklemmingen er her sterkt overdrevet. I virkeligheten er avviket fra en sirkel så lite at forskjellen i solinnstråling til toppen av atmosfæren bare er omtrent en promille av den mottatte strålingen. Dette har sannsynligvis neglisjerbar betydning for jordas klima.

58 Precession (1) The Sun’s gravity is doing the same to Earth. The resulting “wobbling” of Earth’s axis of rotation around the vertical w.r.t. the Ecliptic takes about 26,000 years and is called precession. At left, gravity is pulling on a slanted top. => Wobbling around the vertical.

59 Den periodiske forandringen av retningen til jordas rotasjonsakse på grunn av presesjonsbevegelsen kalles Milankovitch-sykler etter den serbiske astronomen som forklarte bevegelsen som et resultat av gravitasjonsvirkning fra de andre planetene.

60 Endring i stillingen til jordas rotasjonsakse i forhold til sola på grunn av presesjons- bevegelsen til rotasjonsaksen. Den øverste figuren viser dagens situasjon. Fordi jordaksen står på skrå, får vi årstider. Jorda er i dag nærmest sola (perihelion) 4. januar, og vinteren her nord blir derfor litt mildere. På den sydlige halvkule er det ekstra varme somre. Den nederste figuren viser at jorda for år siden var nærmest sola ved sommersolverv. Den gang var det altså ekstra varme somre, men kalde vintre, på den nordlige halvkule.

61 Astronomical Influences on Earth’s Climate Factors affecting Earth’s climate: Eccentricity of Earth’s orbit around the Sun (varies over period of ~ 100,000 years) Precession (Period of ~ 26,000 years) Inclination of Earth’s axis versus orbital plane Milankovitch Hypothesis: Changes in all three of these aspects are responsible for long-term global climate changes (ice ages).

62 Kartet viser hvordan polarsirkelen, altså sydgrensen for midnattssol, vil forflytte seg. Når jordaksen står mest på skrå, ligger polarsirkelen nede ved Brønnøysund, mens når den ligger ved Moskenesøy når aksen er mest vertikal. I dag retter aksen seg opp, og polarsirkelen beveger seg nordover med en hastighet på 14,4 m i året. Polarsirkelstøtta på Saltfjellet burde derfor egentlig stå på skinner og skyves 14,4 m nordover hvert år. Polarsirkelens posisjon for 5000 år siden (yngre steinalder), ved Kristi fødsel og om 5000 år er tegnet inn.

63 Changes in Air Temperature Over the Past 400,000 Years Temperature deduced from isotopic analysis of Antarctic ice cores.

64 Under siste istid var det omtrent 6  C kaldere enn nå. Last glacial

65 I l ø pet av de siste å rene har det v æ rt 8 istider. Hver av dem har vart i underkant av å r med varme perioder p å godt og vel å r mellom dem. Dette svarer til perioden for endringen av jordbanens form. Men formforandringen er s å liten at den alene ikke kan ha for å rsaket disse store klimavariasjonene. Det m å eksistere mekanismer som forsterker virkningen av den variasjonen av innkommende solstr å ling som har sammenheng med jordbanens form. Trolig er en av de viktigste forsterkningsmekanismene knyttet til variasjoner av solaktiviteten.

66 Jan Mangerud Professor ved institutt for Geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning Universitetet i Bergen Istider og jordas stilling i forhold til sola Cicerone nr.2, 2003 ”I min tid som ung forsker hersket det en nesten utrolig forskningssituasjon: Vi visste at jorda har gjennomgått enorme klimavariasjoner som har forårsaket at tykke innlandsiser har dekker Europa så langt sør som til Nederland, men vi ante ikke årsaken til endringene. Jeg skal ikke forsøke å forklare klimavariasjonene fullt ut; det kan verken jeg eller andre gjøre enda.” Konklusjonen er at vi fortsatt ikke er i stand til å si om det er endringene i jordas baneparametre som har forårsaket istidene. Men periodene til endringen av baneparametrene, år og , år stemmer med periodene til istidene, og det tyder på at endringene i baneparametrene ikke er uten betydning.

67 Har gammaglimt forårsaket masseutryddelser på jorda? Svaret er sannsynligvis ja. Men utryddelsen av dinosaurene skyldes trolig en asteroide, og ikke et gammaglimt. Gammaglimt og klima

68 Did a gamma-ray burst initiate the late Ordovician mass extinction? Brian C. Thomas 1 A.L. Melott 1, B.S. Lieberman 1, C.M. Laird 1, L.D. Martin 1, M.V. Medvedev 1, J.K. Cannizzo 2, N. Gehrels 2, & C.H. Jackman University of Kansas, Lawrence, KS USA 2. NASA Goddard Space Flight Center, Greenbelt, MD USA

69 Sammendrag Minst fem ganger i den omtrent tre milliarder å lange historien til livet på jorda, har jorda opplevd masseutryddelser. Mange mulige årsaker er blitt dokumentert, og gammaglimt kan også ha bidratt. Et gammaglimt i vår egen galakse kan gjøre adskillig skade på jordas biosfære. Estimater tyder på at noen gammaglimt fra eksploderende stjerner i Melkeveien har truffet jorda siden livet oppsto. Masseutryddelsen for omtrent 450 millioner år siden viser mange trekk som forventes hvis den ble startet av et gammaglimt i Melkeveien.

70 Langtidsvirkninger av gammaglimt Langtidsvirkninger av gammaglimt inkluderer svekkelse av ozonlaget, global avkjøling, og sur nedbør. Fotokjemiske reaksjoner danner salpetersyre som overstiger det nivået som er akseptabelt for livet. Global avkjøling forventes fra at NO2 (nitrogendioksyd) absorberer synlig lys.. Ozon absorberer skadelig ultrafiolett stråling fra sola før den rekker ned til overflaten. Et gammaglimt fra Melkeveien vil derfor kunne føre til økt ultrafiolertt solstråling fra sola.

71

72 Ødeleggelse av marine organismer Moderat økning av ultrafiolett stråling fra sola med en bølgelengde på rundt 300 nm, kan være dødelig for mange typer organismer, inkludert plankton som er grunnlag for den marine matkjeden så vel som oksygenproduksjon. UV-strålingen rekker omtrent ti meter ned i vannet, og påvirker derfor organismer i de øverste ti metrene.

73 Den ordoviciske masseutryddelsen Den ordoviciske utryddelsen, for omtrent 450 millioner år siden, er en av de største masseutryddelsene på jorda. Den inkluderer to store utryddelseshendelser, adskilt fra hverandre med million år, og alle de store marine artene ble sterkt svekket i denne perioden. Den kan ha vært innledet av et gammaglimt. Typiske ordovociske organismer

74 Gammaglimt fra en eksploderende stjerne i Melkeveien kan ha forårsaket masseutryddelse på jorda. Et slikt glimt kan blant annet forårsake en alvorlig svekkelse av ozonlaget. Dermed vil energirik ultrafiolett stråling fra sola slippe lettere ned til jorda der den vil ha skadelige virkninger på alt liv. En slik hendelse kan ha startet den ordoviciske utryddelsen for 450 millioner år siden der 60 % av alle levende vesener strøk med.

75 Ny rapport fra Melott og Thomas 11. september 2008 Late Ordovician geographic patterns of extinction compared with simulations of astrophysical ionizing radiation damage. Ved å sammenlikne geologiske spor etter hvordan livet i de 10 øverste metrene i havet ble skadet for ca. 450 millioner år siden, med simuleringer av hvordan ioniserende stråling fra et gammaglimt forårsaker slike skader, kom forskerne frem til at masseutryddelsen kan ha vært startet av et gammaglimt fra en stjerne som eksploderte i Melkeveien omtrent 6000 lysår fra jorda i en slik retning at strålingen kom ned mot Sydpolen. Et slikt gammaglimt vil typisk bestråle jordas øvre atmosfære i ti sekunder med ti ganger så stor strålingsintensitet som sola. Dette er ioniserende gammastråling som vil forårsake en svekkelse av ozonlaget med en varighet på omtrent ti år. Dermed kommer farlig UV-B stråling fra sola ned til jordoverflaten. Dette kan ha vært hovedårsaken til den Ordoviciske utryddelsen.

76 Baner til kjente asteroider

77 Kollisjoner som forårsaker masseutryddelse

78 Hva skjer når en kollisjon med en asteroide finner sted? Legemer med masse på opp til 5 millioner tonn (5MT) Stort fyrverkeri, men ingen merkbar påvirkning av klimaet Kollisjon av samme størrelse som Tunguska (opp til 15 MT) Skader svarende til den fra en stor atombombe, ødelagt by. Gjennomsnittlig intervall for hele jorda: 100 år Legemer som forårsaker store regionale katastrofer ( MT) Ødelegger områder like store som et lite land (Norge) Skjer med hundre tusen års mellomrom Globale katastrofer (> 1 million MT) Globale ødeleggelser, truer sivilisasjonen Gjennomsnittlig en million år mellom hver gang

79 Did A Comet Hit Great Lakes Region, Fragment Human Populations, 12,900 Years Ago? ScienceDaily (May 23, 2007) En kollisjon, sannsynligvis med en komet, startet en 1000 år lang kuldeperiode og utryddet eller svekket den førhistoriske Clovis kulturen.

80

81

82

83 Do extragalactic cosmic rays induce cycles in fossil diversity? Mikhail V. Medvedev, Adrian L. Melott (Kansas U.) Published in Astrophys.J.664: ,2007. Mikhail V. MedvedevAdrian L. MelottKansas U.

84 Konklusjoner Det er dokumentert at endringer i solaktivitet påvirker jordas klima. Økt solaktivitet gir større mottatt stråling og varmere klima. Hvor mye varmere en bestemt økning av solaktiviteten gir er usikkert. Variasjoner av kosmisk stråling påvirker klimaet. Økning av stråling som treffer jorda gir flere kondensasjonskjerner og dermed større skydannelse og kaldere klima. Trolig en liten effekt, men om den er neglisjerbar vet vi ikke, siden den virker i takt med med minsket solaktivitet. Det er derfor vanskelig å skille mellom virkningen av variasjoner i den kosmiske strålingen og solaktiviteten på klimaet. Jordbanen endrer form med en periode på omtrent hundre tusen år. Endringen er så liten at den trolig har neglisjerbar betydning for klimaet. Men helt sikkert er dette ikke, siden denne endringen virker sammen med mange andre og kan være den lille faktoren som får en ustabil likevekt til å bikke over.

85 Jordaksen endrer retning i forhold til sola med en periode på 26 tusen år på grunn av presesjonsbevegelsen. Dette forskyver årstiden, men fører ikke til noen global endring av mottatt solstråling, og har derfor trolig ikke noen stor betydning for klimaet. Igjen en usikkerhet siden denne faktoren virker sammen med andre. Jordaksen endrer helning i forhold til baneplanet med en periode på 41 tusen år. Større helning gir større årstidsskiftninger. Passasjer gjennom galaktiske områder med ulik tetthet gir endringer i fluksen av kosmisk stråling med en tidsskala på hundre millioner år. Trolig er klimaendringene knyttet til disse variasjonene små. Solas bevegelse vinkelrett på det galaktiske plan har forårsaket variasjoner i mottatt kosmisk stråling med en periode på omtrent 60 millioner år. Dette kan ha hatt store konsekvenser for klimaet. Gammaglimt i Melkeveien kan ha store virkninger på jordas klima, og kan ha startet perioder med dramatiske klimaforskjeller. Meteornedslag og kometkollisjoner var hyppigere før og har trolig hatt til dels katastrofale konsekvenser for klimaet.


Laste ned ppt "Astronomi og klima foredrag i Trondheim Astronomiske Forening 23. september 2008 Øyvind G. Grøn."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google