Landbruks- og matpolitikkens betydning for USS

Presentasjon om: "Landbruks- og matpolitikkens betydning for USS"— Utskrift av presentasjonen:

1 Landbruks- og matpolitikkens betydning for USS
Statssekretær Ola T. Heggem USS-landsmøtet 17. april 2008

2 Takk for sist! … og for at jeg også i år får delta å på landsmøtet til USS! Denne gangen vil jeg fokusere på Landbruket som en del av distrikts- og regionalpolitikken Den nye situasjonen i landbrukspolitikken Næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket Rovdyr, vern og motorferdsel Eiendoms- og bosettingspolitikken

3 Landbruk som en del av distriktspolitikken
Den nasjonale landbrukspolitikken er en sentral del av regjeringas distriktspolitikk Sterkere vektlegging av distrikts- og strukturhensynene i landbrukspolitikken gjennom statsbudsjettet og jordbruksoppgjøret Et aktivt landbruk over hele landet minst mulig avgang av foretak i det tradisjonelle landbruket utvikling av nye arbeidsplasser i tilknyttede næringer Jeg vil dvele litt til ved forholdet mellom den nasjonale landbrukspolitikken og regjeringens distriktspolitikk. Landbruket utgjør en bærebjelke i mange lokalsamfunn i distriktene. Landbruket er både en viktig ressurs for sysselsetting og bosetting og et sentralt grunnlag for produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. På landbruksområdet mener jeg at den rød-grønne regjeringa på en bedre måte enn tidligere har klart å inkludere landbruket i distriktspolitikken. Gjennom statsbudsjettet og jordbruksoppgjørene har det skjedd en klar kursendring, ved at distrikts- og strukturhensynene er sterkere vektlagt i landbrukspolitikken enn under forrige regjering. Dere kjenner etter hvert godt til regjeringas mål om en landbrukspolitikk som sikrer et aktivt landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet, både i fjell- og fjordbygdene og på de mer sentrale jordbruksområdene. For å få til dette arbeider vi for at avgangen av foretak fra det tradisjonelle landbruket skal bli minst mulig. I tillegg har vi ambisjoner om at omstillinga i det tradisjonelle landbruket skal fylles opp med arbeidsplasser i tilknyttede næringer. Hvordan vi skal få til dette, skal jeg få komme nærmere inn på nå

4 Landbrukspolitikken 2008 – ny situasjon
Historisk lett arbeidsmarked Klimaendringer WTO-forhandlingene Prisøkning på verdensmarkedet Delvis underdekning av norsk råvare Jordbruksoppgjøret 2008 Ny situasjon for norsk jordbruk med Historisk lett arbeidsmarked med gode inntektsmuligheter i andre sektorer. Press i norsk økonomi Klimakrise – Bioenergi en del av løsningen WTO-forhandlingene - Målet er handlingsrom nasjonal landbrukspolitikk Prisøkning på verdensmarkedet for mat, blant annet pga. forbruksvekst Delvis underdekning av norsk råvare – sau/lam, storfe og gris. Produksjonen øker, - men forbruket øker enda mer.

5 Forventninger til jordbruksoppgjøret 2008
De viktigste tiltakene regjeringen kan gjøre for å styrke norsk landbruk, inkl. økning av produksjonen, vil i stor grad handle om de økonomiske rammebetingelsene for jordbruket Har hatt to jordbruksoppgjør med betydelig rammeøkning Kursen i regjeringens landbrukspolitikk skal videreføres også i 2008 Viktig å ikke ha urealistiske forventninger til oppgjøret Forventninger til jordbruksoppgjøret 2008 De viktigste tiltakene regjeringen kan gjøre for å styrke norsk landbruk, inkl. økning av produksjonen, vil i stor grad handle om de økonomiske rammebetingelsene for jordbruket Har hatt to jordbruksoppgjør med betydelig rammeøkning Kursen i regjeringens landbrukspolitikk skal videreføres også i 2008 Men en må ikke ha urealistiske forventninger til jordbruksoppgjøret 2008

6 Næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket
” Videreutvikle eksisterende og skape ny næringsvirksomhet med økt lønnsomhet, ved å ta i bruk mangfoldet av landbrukets menneskelige og materielle ressurser” Næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket I fjor presenterte jeg strategien ”Ta landet i bruk!” på denne konferansen. Strategien gjelder fremdeles, og det er ingen endringer i de satsingsområdene jeg presenterte sist år. Kort fortalt er essensen i strategien at mangfoldet av landbrukets menneskelige og materielle ressurser skal utnyttes for å videreutvikle det eksisterende, men også skape ny næringsvirksomhet med økt lønnsomhet. Landbruket bidrar til nytenking, nyskaping og utvikling av levende bygdesamfunn, og næringsvirksomheten skal skje på en miljømessig og bærekraftig forsvarlig måte. Jeg har ikke tenkt å gå i detalj på strategien nå, men vil si litt mer om noen utvalgte emner jeg mener har spesiell relevans for dere som er her:

7 Regjeringens reiselivsstrategi ”Verdifulle opplevelser”
Satsingsområder: Innovasjon Et bærekraftig reiseliv Kvalitet Kompetanse Områdeutvikling Markedsføring og profilering Organisering Regjeringens reiselivsstrategi ”Verdifulle opplevelser” Regjeringen la fram en ny strategi for reiselivsnæringen i desember Det er Nærings- og handelsdepartementet som har hovedansvaret for denne strategien, men det er mange andre departement som har bistått i utviklingen av strategien og som ikke minst vil bistå i oppfølgingen av den. Strategien har 7 satsingsområder og disse er: Innovasjon Et bærekraftig reiseliv Kvalitet Kompetanse Områdeutvikling Markedsføring og profilering Organisering Tiden jeg har fått til disposisjon tillater meg ikke å gå i detalj på denne strategien heller, men for de som ikke kjenner den, er det verdt å sette seg inn i den, og følge med på oppfølgingen av den. Den finnes på regjeringen.no

8 Utviklingsprogram for grønt reiseliv
Produktutvikling og infrastruktur Kompetanseutvikling Markedsføring Samarbeid, nettverk og allianser Utviklingsprogram for grønt reiseliv I 2007 ble det etablert et nytt utviklingsprogram finansiert over Landbrukets Utviklingsfond, som er kalt Utviklingsprogram for grønt reiseliv. Den økonomiske rammen for 2007 var på 25 mill. kroner, mens den for inneværende år er på 23 mill. kroner. Utviklingsprogrammet forvaltes av Innovasjon Norge og har følgende 4 satsingsomåder: - Produktutvikling og infrastruktur - Kompetanseutvikling - Markedsføring -Samarbeid, nettverk og allianser Utviklingsprogrammet har som mål å bidra til økt verdiskaping og bedriftsøkonomisk lønnsomhet basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser. Dette er et nasjonalt program, og midlene er ikke fordelt til det enkelte fylke, og tiltakene som søkes finansiert over dette programmet bør derfor enten være av nasjonal eller av fylkesovergripende interesse. Til deres informasjon kan jeg si at midlene som var satt av for 2007, ikke ble brukt opp. Det var rett og slett for få innkomne søknader som var av en slik karakter at de ble finansiert. Dette virker litt underlig på meg, jeg kan ikke forstå at det ikke skulle være nok etterspørsel etter disse pengene. Det kan være at midlene ikke har vært godt nok kjent, og at vi må gjøre en bedre markedsføringsjobb, men realiteten er altså at det er midler øremerket bygdebasert reiseliv som ikke blir brukt opp. Dette oppfordrer jeg dere til å gjøre noe med! Mer informasjon om utviklingsprogram for grønt reiseliv kan dere få hos Innovasjon Norge.

9 Grønne tjenester Etablering av samarbeid mellom gårdbruker og offentlig sektor Forskning og dokumentasjon Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kompetanseutvikling Nettverk Grønne tjenester ”Inn på tunet” - tilbud er grønne tjenester fra landbruket som kan innebefatte alt fra reiselivsprodukter, til tilbud til demente eller for den del kriminalomsorg. Landbrukets samlede ressurser skal nyttes til det beste for storsamfunnet. En landbrukseiendom gir et mangfold av muligheter, aktiviteter og meningsfylte arbeidsoppgaver. Ingen tilbud er like, alle kan skreddersys til ulike behov. Eksempler på dette kan være: - Rekreasjon og opplevelser - Tjenester og produkter innenfor bygdeturisme - Opplæringstilbud for skolebarn - Arbeidstrening for spesielle brukergrupper - Helsefremmede tiltak Regjeringen har, også i 2008, øremerket 2 mill. kroner til satsing på ”Inn på tunet”. Vi har også utviklet en handlingsplan for ”Inn på tunet” for å utvikle dette næringsområdet. Vi satser på forskning og utvikling, kvalitetssikring, informasjonsarbeid og bedre samhandling. Jeg må overfor dere understreke at ”Inn på tunet” selvsagt ikke utelukker tjenestetilbud basert på utmarksressursene. Alle eiendommens ressurser er vesentlige, og bør utnyttes i forbindelse med omsorgsrelaterte og pedagogiske tilbud. Prosjektet Skoleskogen i regi av Skogbrukets Kursinstitutt er et meget godt eksempel på hvordan skogen kan brukes som en arena for læring. Skoleskogen formidler kunnskap om skogen som rekreasjonsområde, læringsarena og produksjonsområde for bl.a. byggematerialer og bioenergi.

10 Lokal mat og matspesialiteter
20% av norsk matproduksjon skal i 2020 være ulike former for matspesialiteter Produkter med lokal identitet, opprinnelse og/eller historie Produkter tilvirket med utgangspunkt i produksjons-metoder med klart regelverk og strenge krav til primærproduksjon og/eller foredling Håndtverksprodukter og tradisjonelle matretter Lokal mat og matspesialiteter Lokal mat og matspesialiteter, har etter min mening store utviklingsmuligheter. De samme forbrukertrendene som i Europa er i fred med å bli tydelige i Norge: Forbrukerne viser store interesse for små produsenter (eksempelvis små meierier og lokale kjøttprodusenter). Disse forbrukerne vil ha matspesialiteter. Sporbarhet tilbake til bonden blir stadig viktigere, mens mattrygghet er en selvfølge – her stoler vi på myndighetene. Jeg mener det er realistisk å ha som mål at 20 % av norsk matproduksjon i 2020 er ulike former for matspesialiteter. Med matspesialiteter mener jeg produkter med lokal identitet, opprinnelse og/eller historie produkter tilvirket med utgangspunkt i produksjonsmetoder med klart regelverk og strengere krav til primærproduksjon og/eller foredling og håndverksprodukter og tradisjonelle matretter Jeg mener at produkter som har sitt utgangspunkt i våre utmarksressurser er gode eksempler på utnytting av konkurransefortrinn; Fisk og vilt, bær, sopp og produkter fra sau, geit og andre dyr som utnytter utmarka. Nye trender betyr nye markeder. I løpet av få år har vi klart å etablere Bondens marked, små spesialforretninger kommer til, og både restaurantbransjen og reiselivsnæringen satser på norske matspesialiteter. Vi har spesielle virkemidler som skal øke verdiskapingen knyttet til produksjon av matspesialiteter. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP mat) skal stimulere til produksjon av mat med særpreg og høy kvalitet med utgangspunkt i markedsmuligheter og forbrukerbehov. Programmet ble evaluert i 2006  og resultatene viser blant annet at: - Det er skapt 118 nye bedrifter - De deltagende bedrifter har utviklet 1237 nye/videreutviklede produkter - 8 av 10 bedrifter sier at de med VSP mat fikk et tilbud som ikke eksisterte tidligere Merkeordningen Beskyttede betegnelser, som beskytter spesielle produktbetegnelser som for eksempel Parmaskinke, Serranoskinke, Fetaost, og en rekke franske oster, har som mål å utnytte og skape konkurransefortrinn for matprodusenter. Slike ordninger forteller oss forbrukere historien om produktet, og er viktig for økt verdiskaping. I dag har vi 15 godkjente produkter, målet må være å doble i løpet av 3-5 år.

11 Skog – bioenergi – trebruk (I)
Stor aktivitet i skogen - hogsten økte med 12 prosent fra 06 til 07 Verdien av tømmeret økte med 32 prosent Regjeringen har styrket virkemidlene til skogbruk, trebruk og bioenergi - skogfondsordningen er kraftig forbedret Trebasert innovasjonsprogram som administreres av Innovasjon Norge fikk 35 millioner kroner fra LMD i 2008 Skog – bioenergi – trebruk Det er for tiden stor aktivitet i norsk skogbruk. Tømmerhogsten økte med 12 prosent fra 2006 til 2007, mens verdien av tømmeret økte med 32 prosent.  Regjeringen har styrket skogbruksvirkemidlene, blant annet tilskudd til skogbruk og bioenergi, og skogfondsordningen er kraftig forbedret. Det har skjedd mye innen bioenergi siden sist jeg var her. Regjeringen har nylig lagt frem en bioenergistrategi og gjennomfører nå en rekke tiltak som vil gjøre bioenergi mer konkurransedyktig i forhold til andre energiformer. Målet er å øke utbyggingen av bioenergi med 14 TWh innen De endringene som nå foreslås i eksisterende rammebetingelser, sammen med nye virkemidler, vil gi store muligheter for de som vil satse på bioenergi, enten det er råstoffproduksjon eller varmeleveranser. Sysselsettingspotensialet er beregnet til 300 – 400 årsverk pr TWh, slik at energisektoren gir muligheter for å skape tusener av nye arbeidsplasser i bygde-Norge og styrke landbrukets inntekstmuligheter.

12 Skog – bioenergi – trebruk (II)
Regjeringens nye bioenergistrategi - målet er å øke utbyggingen med 14 TWh innen 2020 Viktige tiltak er - avvikling av ordningen for utkoblbart forbruk av kraft - ny støtteordning for fjernvarmeinfrastruktur - ny støtteordning for lokale varmesentraler - støtte til husholdningene som legger om til pelletsovner - forbud mot installering av oljekjeler i nye bygg m.v. Pilotprosjekt for rydding og flising langs veiene og i kulturlandskapet Det har vært en utfordring å få lønnsomhet i bioenergiproduksjon. Regjeringens bioenergistrategi tar nå flere grep for å fjerne hindringer gjennom hele verdikjeden. Særlig viktige tiltak er: - Avvikling av ordningen for utkoblbart forbruk av kraft - Ny støtteordning for fjernvarmeinfrastruktur - Ny støtteordning for lokale varmesentraler - Støtte til husholdningene som legger om til pelletsovner - Forbud mot installering av oljekjeler i nye bygg – og å erstatte gamle oljekjeler med nye Dette er viktige tiltak for å skape økt lønnsomhet for bioenergi i markedet. Kombinert med en god skogpolitikk for øvrig vil dette gi økt etterspørsel og bedre lønnsomhet for bioenergi. Forbruket av bioenergi i Norge er i dag ca 15 TWh pr. år. Beregninger viser at det kan hogges langt mer til bioenergi uten at det går på bekostning av miljøhensyn. På kort sikt kan forbruket mer enn dobles opp til 30 – 40 TWh. I år vil det bli satt i gang et pilotprosjekt for rydding og flising langs veiene og i kulturlandskapet. - Vi tar sikte på å gjennomføre prosjektet i samarbeid med samferdselssektoren og turistnæringen. Her har vi felles interesser i å utnytte ressursene til fornybar energi og næringsutvikling, trafikksikkerhet og å åpne kulturlandskapet og utsikten for turistene. Busk og kratt kan bli til miljøvennlig energi samtidig som vi åpner utsikten.

13 Småkraft ” Det som er så knakende bra med småkraft, er at det bidrar både til energiforsyning og arbeidsplasser i distriktene” Olje- og energiminister Åslaug Haga LMD godt i gang med å utforme en politikk for vårt engasjement innenfor småkraftnæringen Produksjonspotensial ligger på omkring 15 TWh - omsetningspotensial på rundt 4,5 milliarder kr årlig Jeg ønsker at grunneierne selv får anledning til i størst mulig grad å hente ut verdiskapingen ved småkraftutbygging Småkraft Småskala vannproduksjon har fått ny aktualitet i disse dager hvor klima og fornybar energi dominerer nyhetsbildet. Min partifelle, olje- og energiminister Åslaug Haga, åpnet nylig småkraftmessa på Gardermoen, og sa i den forbindelse ”at det som er så knakende bra med småkraft, er at det bidrar både til energiforsyning og arbeidsplasser i distriktene”. LMD startet i 2007 med å utforme en politikk for vårt engasjement innenfor småkraftnæringen. Aktuelle dokumenter og kilder i den forbindelse er basert på Soria Moria og aktuelle tidligere strategier. I flere av disse strategiene, og gjerne der mulighetene i denne næringen er betydelige, er småskala vannkraftverk definert som et prioritert satsingsområde. I dag leverer småkraftnæringen strøm tilsvarende årsforbruket til ca husstander og ved en realisering av de konsesjonssøknadene NVE har til behandling nå, vil småkraftverk produsere strøm tilsvarende årsforbruket til 470 000 husstander. Småkraftforeninga anslår at anslagsvis rettighetshavere er involvert i småkraftnæringen i dag, men at dette kan økes til et sted mellom 4 og Et realistisk produksjonspotensial ligger på omkring 15 TWh med et omsetningspotensial på rundt 4,5 milliarder årlig. Utfordringene for grunneiere som ønsker å satse på småkraft er blant annet lang saksbehandlingstid i NVE, bortleie av fallrettigheter til eksterne utbyggere og nett-tilknytningsproblematikk. Erfaringene viser at grunneierne ofte får dårlige avtaler med sentrale utbyggere. Jeg ønsker at grunneierne selv får anledning til å hente ut verdiskapningen ved småkraftutbygging.

14 Innlandsfiske Store muligheter - fortsatt stort potensial
Ikke lenger kunnskapsbegrensninger som gjør at man avstår fra næringsutvikling på dette området Utviklingsprogrammet for innlandsfisk – voldsom interesse Også andre støtteordninger, blant annet gjennom utviklingsprogrammet for grønt reiseliv Innlandsfiske Det har gjennom mange år blitt sagt at det finnes store muligheter innen satsing på innlandsfisk som ressurs, både gjennom fisketurisme, næringsfiske og oppdrett. Mange bedrifter er etablert med innlandsfisk som utgangspunkt, men fortsatt er det slik at det finnes et stort potensial for videre satsing på dette området. Jeg vil hevde at det ikke bør være begrensninger i kunnskap om jakt- og fisketurisme som gjør at man avstår fra næringsutvikling på dette området. Det finnes mange gode undersøkelser som synliggjør flaskehalser, markedssituasjonen, markedsføringsmuligheter, suksesskriterier med mer. Det er også utviklet et godt virkemiddelapparat med mange muligheter for støtte til etablering av reiselivsbedrifter. En av disse støttemulighetene er utviklingsprogrammet for innlandsfisk. Dette programmet har nylig bevilget fem millioner kroner til gode prosjekt og tiltak over hele landet. Til sammen 66 organisasjoner, institusjoner og bedrifter søkte om de utlyste midlene med et samlet søknadsbeløp på hele 32 millioner kroner. Dette viser at det er stor interesse for utvikling av våre utmarksressurser, samt at departementet ikke kan nå alle med direkte økonomisk bistand. Det finnes imidlertid en rekke andre støtteordninger til utviklingen av denne næringen, blant annet gjennom utviklingsprogrammet for grønt reiseliv som tidligere nevnt.

15 Jakt Jaktturisme har like lang historie som laksefisketurismen, men likevel å betrakte som ny Fragmentert og dominert av enkeltstående aktører Fordrer høy kvalitet, med fokus på felles profilering og markedsføring Jakt på hjortevilt utgjør halvparten av tilbyderne De fleste bedriftene er basert på ressurser på egen eiendom, men stadig flere utvikler reiselivsprodukter i samarbeid med flere grunneiere Jakt Jaktturisme i Norge har omtrent like lang historie som laksefisketurismen, men næringen er på sett og vis ny etter å ha vært nesten fraværende etter andre verdenskrig. I dag består næringen i hovedsak av enkeltstående aktører og fremstår ikke som målrettet, sterk og samkjørt. Norges skogeierforbund og Reiselivsbedriftenes landsforening har i sitt forprosjekt om utvikling av utmarksbaserte reiselivsbedrifter, anslått at 300 millioner kroner er et realistisk potensial i økte inntekter fra småvilt- og storviltjakt. I tillegg tilkommer en potensiell økning i tilleggstjenester som utleie av hytte, transport m.m. på 170 millioner kroner. Også innen denne næringen finnes det en lang rekke artikler og utredninger som beskriver fremgangsmåte for etablering av jakt som næring. Norges Skogeierforbund har sammen med Norges Bondelags et samarbeidsprosjekt om håndplukket jakt. Målet for prosjektet er å videreutvikle reiselivsprodukter av høy kvalitet, med fokus på felles profilering og markedsføring av produktene inn mot valgte markedssegment. Prosjektet viser at salg av jakt på hjortevilt utgjør hovedvekten av tilbydere, selv om de fleste viltarter er representert for salg. Mange tilbydere selger til utenlandske jegere, men produktene markedsføres i svært liten grad. Salgene skjer ofte som gjenkjøp eller gjennom kontaktpersoner. Mange av bedriftene er basert på egen eiendom, men flere, særlig nye, er basert på utviklere/entreprenører som utvikler reiselivsprodukter i samarbeid med flere enkeltgrunneiere.

16 Virkemidler (mill. kroner i 2008)
Fylkesvise BU-midler 380 Sentrale BU-midler 27 VSP matproduksjon 67 Trebasert innovasjonsprogram 35 Bioenergiprogrammet Utv.prgr. for grønt reiseliv 23 Utv.progr. for innlandsfiske 4 Virkemidler Det finnes flere virkemidler for utvikling av eksisterende og ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i landbrukseiendommenes ressurser. Plansjen viser en opplisting av de virkemidlene Landbruks- og matdepartementet stiller til disposisjon for denne type aktiviteter. Tallene er hentet fra budsjett 2008, men som jeg nevnte tidligere i innlegget er det noen av postene som ikke er brukt opp i 2007, og dermed kan den reelle summen for utviklingstiltak i 2008 være noe større.

17 Rovdyr - situasjonen kort oppsummert
Bestandsmålene for jerv og gaupe er nådd - ulv og bjørn skal øke Tapene på grunn av rovvilt er i dag i mange områder uforsvarlige og uforenlig med levedyktig næringsdrift basert på utmarksbeite Vi lykkes med å bygge opp rovviltbestanden - lykkes ikke med å redusere konfliktene og tapene av beitedyr Rovviltet en rammebetingelse landbruket og reindriften må forholde seg til Bakgrunnen for temaet St.meld.nr.15 ( ) rovviltmeldingen stortingsforliket om rovviltpolitikken i 2004 Soria Moria fellesbrev MD/LMD i 2006 rovviltbestandenes utvikling og konflikt- og tapsutviklingen. Nytt - Regjeringens forsterka satsing på å redusere rovviltkonflikten Situasjonen kort oppsummert Bestandsmålene for jerv og gaupe er nådd. Ulv og bjørn skal øke. Siste bjørnerapport viser at det er mer bjørn enn hva estimatene har sagt. Dette bør etter mitt skjønn gi rom for mer fleksibel forvaltning av hannbjørn. Tapene på grunn av rovvilt er i dag i mange områder uforsvarlige og uforenlig med levedyktig næringsdrift basert på utmarksbeite. Erstatningstallene for 2007 viser at vi lykkes med å bygge opp rovviltbestanden, men vi har ikke lykkes med å redusere konfliktene og tapene av beitedyr. Rovviltet er imidlertid en rammebetingelse som landbruket og reindriften må forholde seg til. Det er en utfordring å gjøre denne betingelsen forutsigbar, slik at det finnes reelt grunnlag for langsiktig satsing på levedyktig næringsdrift basert på beitebruk.

18 Rovvilt – regjeringens satsing
Øker avsetningen til forebyggende tiltak Felling Lokale fellingslag Tilsyn på beite Departementsgruppe MD/LMD/FIN Regjeringens satsing: Regjeringen øker avsetningen til forebyggende tiltak fra 51 mill. kroner i 2008 til 91 mill. kroner i statsbudsjettet for Regjeringen vil også foreslå noe økning i revidert nasjonalbudsjett i år. Rovviltforvaltningen skal innrettes både mot å nå bestandsmålene og holde bestandene så nær bestandsmålene som mulig. Felling Regjeringen vil foreslå en liberalisering av nødvergebestemmelsen i forhold til felling av gaupe og jerv, samt bjørn når bestandsmålet nås nasjonalt eller regionalt. Det samme gjelder adgangen til å felle rovvilt som kommer innenfor rovdyrsikkert gjerde. Det vil bli foretatt en juridisk gjennomgang av forslaget, og med forbehold om denne vil forslaget bli fremmet for Stortinget (etter forutgående høring). Forvaltningen er også pålagt å intensivere kontrollen med bjørn i prioriterte beiteområder bl.a. ved radiomerking når de forlater hiet. Dette skal gi informasjon om vandring og adferd av hannbjørner, og evt. rask felling dersom de forårsaker skader i beitesesongen. Lokale fellingslag Regjeringen vil legge til rette for at lokale fellingslag som blir engasjert av Statens Naturoppsyn til ekstraordinære skadefellingsoppdrag blir lønnet. Regjeringen vil derfor foreslå at SNOs budsjett for dette formålet økes i revidert nasjonalbudsjett for 2008 og i statsbudsjettet for 2009 og senere. Videre vil regjeringen foreslå at fylkesmannen kan gis adgang til å gi kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste til jegere oppnevnt av kommunen eller fylkesmannen for oppdrag og forsøk på skadefelling som varer ut over en uke. Tilsyn på beite For bedre å avdekke tapsårsaker og for å gi grunnlag for raskere og mer målrettede tiltak i beiteperioden vil regjeringen legge til rette for at tilsyn med beitedyr systematiseres og forsterkes. Tilsynsprosjekt i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal i 2007 videreføres og utvides i Det er gitt en ramme på 4 mill. kroner (2,5 mill. av BU og 1,5 fra av midler til forebyggende tiltak). Departementsgruppe MD, LMD og FIN går nå gjennom ulike elementer i rovviltforvaltningen og skal fremme forslag til hvordan tapssituasjonen kan forbedres. Gruppen skal også se på dagens erstatningsordninger med sikt på å bedre dokumentasjon og kontroll med erstatningsutbetalinger for rovviltskader.

19 Dyrevelferd/ rovvilt/ ansvar
Lovforslaget klargjør dyreeiers ansvar for dyrevelferden Viktig prinsipp - innebærer ingen endring i forhold til gjeldende lov Kompensasjonsordningen foreslås lovfestet USS har sendt inn en fyldig høringssvar på ny lov om dyrevelferd. Lovforslaget klargjør at dyreeiers ansvar for dyrevelferden, også på utmarksbeite og i forhold til predatorer (§ 23c – dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter, predatorer og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,). Dette er et viktig prinsipp og innebærer ingen endring i forhold til gjeldende lov, jf. Rendalsdommen som sier følgende (førstevoterende): ”Jeg kan ikke se at det overhodet kan være tvilsomt at nemnda hadde tilstrekkelig hjemmel i § 24 tredje ledd jf. § 2 for å kunne treffe slikt vedtak”, Det innebærer at Mattilsynet har hjemmel til å pålegge dyreeier å treffe tiltak for å verne beitedyr mot rovviltskade eller fare for rovviltskade. Som en siste utvei kan det innebære tidsbegrensede vedtak om nedsanking fra beiteområdet. Presiseringer vedrørende omstridt tekst om dyrevelferd og rovvilt Følgende setning i departementets vurdering har vakt reaksjoner: Målet om levedyktig næringsvirksomhet og småfehold må realiseres innenfor rammen av hva som er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Ut fra hensyn til dyrevelferd bør det ikke foregå fri utmarksbeiting i områder hvor det er viktig at store rovdyr som ulv og bjørn får vern. Her må driftstilpasninger iverksettes selv om de kan være ressurskrevende. Denne teksten kan oppfattes som mer absolutt enn nødvendig. Hoveddelen av norsk husdyrhold og tamreindrift skal fortsatt foregå i områder der husdyr og tamrein kan gå fritt på beite, og det legges til grunn at beiteressursene utnyttes til aktiv beitebruk. I en del områder vil det imidlertid være viktig at store rovdyr som ulv og bjørn får vern. I en del slike områder bør det ut fra dyrevelferdshensyn ikke foregå fri utmarksbeiting. Her må driftstilpasninger iverksettes av hensyn til områdenes betydning for rovviltbestanden. Dette kan innebære forebyggende tiltak som flytting til andre beiteområder, rovviltsikker inngjerding i utmark eller på innmark, eller andre løsninger. I særlig belasta rovviltområder kan også omlegging til annen produksjon være en løsning. Dette vil imidlertid være unntakstilfeller i avgrensa områder (og normalt i avgrensa perioder). På bakgrunn av høringsinnspillene vil departementet legge høringsnotat og innspillene til grunn for endelige vurderinger. Det er disse vurderingene som vil gi uttrykk for departementets syn på spørsmålene når lovforslaget sendes Stortinget. Kompensasjonsordningen foreslås lovfestet. USS mener at departementene i høringsutkastet ikke foreslår en videreføring og presisering av de rettsregler Høyesterett la til grunn i Rendalsdommen, men foreslår fundamentale endringer i disse reglene. USS mener departementets uttalelse følgelig er villedende. Jeg er uenig i dette. Alle 144 høringsuttalelser gjennomgås nå i departementene og vil bli grundig vurdert i arbeidet med utarbeidelse av en lovproposisjon til Stortinget.

20 Vern kan gi grunnlag for næringsutvikling
Nært samarbeid mellom LMD og MD Viktig å få på plass forvaltningsplaner for verneområder Lokal forvaltning er viktig for det lokale ansvaret og engasjementet for verneområdene Flott med utnevnelsen av 23 nasjonalpark- kommuner og 5 nasjonalparklandsbyer Mht skogvern er det ønskelig med mest mulig frivillige løsninger Regjeringen ser på ulike tiltak for å kompensere for arealer i kommunen som blir vernet Vern og næringsutvikling Virkemidler også i LMD, nært samarbeid mellom LMD og MD Vi støtter MD i synet om at det er viktig å få på plass forvaltningsplaner for verneområder Samtidig understrekes at lokal forvaltning er viktig for det lokale ansvaret og engasjementet for verneområdene (Status for prosjekt - sjekkes med MD) Vi vil som sagt, at midler til næringsutvikling gjennom innovasjon Norge skal kunne nyttes til prosjekter og tiltak knyttet til verneområdene våre. Forvaltningsplanene avklarer muligheter og forventninger til bruken av verneområdene og gir forutsigbarhet for brukerne av områdene Flott med utnevnelsen av 23 nasjonalparkkommuner og 5 nasjonalparklandsbyer, dette blir spennende! Frivillige løsninger ved vern av skog fungerer bra og dette er en ordning som innebærer at skogeier tilbyr staten vern av egen skog. "Frivillig vern av skog" er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Skogeierforbund og Direktoratet for naturforvaltning. Engerdal kommune tok, med støtte fra Fylkesmannen i Hedmark, initiativ til en rapport som tok for seg mulige måter å kompensere for arealer i kommunen som blir vernet. I et møte mellom statssekretærene i MD, KRD og LMD samt Engerdal kommune og FM i Hedmark 25. juni 2007 ble rapporten presentert. Det var i møtet enighet mellom departementene om at det er behov for å utrede saken for eventuelt å finne en ordning som kan passe i alle typer kommuner. Det arbeides fortsatt med saken.

21 Plan- og bygningsloven - hensynssoner
I plandelen av plan- og bygningsloven foreslås hensynssoner - bestemmelser for randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder Hensynssonen er sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. LNF-kategorien heter nå LNFR for å synliggjøre reindriften Plandelen av plan- og bygningsloven er fremmet for Stortinget og der foreslås en bestemmelse som omhandler hensynssoner. Det fastsettes bestemmelser for randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Slike bestemmelser må fastsettes samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder Den aktuelle hensynssonen er sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen. Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. Når det gjelder LNF-kategorien heter dette nå LNFR for å synliggjøre reindriften. Innholdet i kategorien vil i hovedsak svare til innholdet i nåværende lov, men ”Landbruk Pluss” -veilederen må nok revideres.

22 Motorferdsel LMD ga da en generell uttalelse samtidig som vi pekte på behov for dialog med MD på et senere tidspunkt DN sendte 10.mars i år sin tilrådning i saken til MD og vi avventer MDs videre arbeid med lovforslaget Direktoratet for naturforvaltning sendte forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag på høring med frist for uttalelse medio oktober LMD ga da en generell uttalelse samtidig som vi pekte på behov for dialog med MD på et senere tidspunkt. DN sendte 10.mars i år sin tilrådning i saken til MD og vi avventer MDs videre arbeid med lovforslaget.

23 Nytt om eiendoms- og bosettingspolitikken
Regjeringen vil at flere skal bo og drive næring i bygde-Norge Stort potensial for bosetting på landbrukseiendommer som ikke har fast bosetting Forslag til i jordloven, konsesjonsloven og odelsloven sendt på høring Jordvernet skal styrkes - så lenge du eier jord skal du sørge for at den blir drevet Nytt om eiendoms- og bosettingspolitikken Regjeringen vil at flere skal bo og drive næring i bygde-Norge. Vi har som mål å styrke sårbare lokalsamfunn. Det er ca landbrukseiendommer i Norge. Litt over av dem har bolighus som ikke har fast bosetting. Her ligger det et betydelig potensial, og vi vet det er mange som ønsker å bosette seg på en gard eller et småbruk. Gjennom en målrettet eiendoms- og bosettingspolitikk skal vi prøve å opprettholde og styrke bosettingen og næringsutviklingen i mange kommuner. Vi har nå sendt på høring forslag til flere endringer i jordloven, konsesjonsloven og odelsloven, som særlig knytter seg til konsesjon, boplikt og driveplikt. Her er noen stikkord: - lik arealgrense for odelsjord og andre eiendommer med boplikt - boplikten blir lik for alle eiendommer - hvis kjøperen ikke vil bosette seg på eiendommen, må det søkes konsesjon - varig driveplikt for den som eier jordbruksarealer. Dette og en del andre endringer mener vi vil gi kommunene et bedre redskap for å nå lokale bosettingsmål. Vi må gjøre en dreining nå. Vi må hindre at flere landbruks-eiendommer som har et potesial for fast bosetting i stedet blir fritidseiendommer. For å nå de nasjonale mål om at dyrka jord skal holdes i hevd, og for å styrke jordvernet i årene fremover, må vi nå også stramme grepet overfor dem som eier jord. Regelen kan bli så enkel: Så lenge du eier jord skal du sørge for at den blir drevet. Høringsfristen er satt til 5. mai 2008.

24 Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenningene
Endret i mars 2007 – innebar endringer av hva som regnes som bruksrettsutøvelse knyttet til setre i statsallmenning Lempet på kravet om mjølkeproduksjon - åpnet for småskala turistmessig utnyttelse Ytterligere endringer vurderes - sendes på høring før sommeren Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenningene Forskriften om seter og tilleggsjord m.m i statsallmenningene ble endret i mars 2007. Det ble da foretatt vesentlige endringer i kravene til hva som kan regnes for bruksretts-utøvelse knyttet til setre. Det ble bl.a. lempet på kravet om mjølkeproduksjon, og åpnet for at en kombinasjon av jordbruksmessig og småskala turistmessig utnyttelse av setra var tilstrekkelig for å opprettholde bruksretten. Jeg har forstått det slik at Norges Fjellstyresamband og Norges Bondelag ikke synes staten gikk langt nok i lempe på hvilke nyere bruksformer som de mener nå er en del av bruksretten - etter ”tida og tilhøva”. Vi vurderer derfor nå ytterligere endringer på grunnlag av den rapporten som en arbeidsgruppe har utarbeidet for departementet. Disse forslagene, som kan omfatte både endringer i seterforskriften og praktiseringen av reglene, vil bli sendt på høring før sommeren.

25 … og som man sier i gamle tegnefilmer med Per Ulv og Pippe Stankelbein:
That’s all folks!