UTMARKSKOMMUNENES SAMMENSLUTNING (USS)

Presentasjon om: "UTMARKSKOMMUNENES SAMMENSLUTNING (USS)"— Utskrift av presentasjonen:

1 UTMARKSKOMMUNENES SAMMENSLUTNING (USS) www.utmark.no

2 Hva er USS? USS er en interesseorganisasjon for kommuner som berøres av utmarksspørsmål av enhver karakter USS ble stiftet 4. mars 1996 av 40 kommuner USS har 85 medlemskommuner fra 15 fylker USS' hovedoppgave er å fremme medlems-kommunenes interesser i utmarksspørsmål USS er et talerør for kommunene overfor sentrale myndigheter USS bistår medlemskommunene på en rekke områder

3 USS medlemskommuner

4 Medlemskommunene fylkesvis
Østfold: Aremark, Eidsberg, Rakkestad Hedmark: Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil, Tynset, Våler, Åmot Oppland: Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Ringebu, Sel, Skjåk, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vågå Buskerud: Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal

5 Telemark: Fyresdal, Hjartdal, Tinn, Tokke, Vinje
Aust-Agder: Bygland, Bykle, Valle, Vegårshei, Åmli Vest-Agder: Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral Rogaland: Forsand, Hjelmeland, Suldal Hordaland: Eidfjord, Odda, Ullensvang, Ulvik Sogn og Fjordane: Luster Møre og Romsdal: Nesset, Norddal, Rauma, Smøla, Sunndal, Surnadal Sør-Trøndelag: Holtålen, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Selbu, Tydal

6 Troms: Bardu, Kåfjord, Storfjord
Nord-Trøndelag: Lierne, Meråker, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Stjørdal Nordland: Ballangen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Meløy, Rana, Saltdal, Sørfold, Vefsn

7 USS´ formålsparagraf:
”Utmarkskommunenes Sammenslutning skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Utmarkskommunenes Sammenslutning skal søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling. Utmarkskommunenes Sammenslutnings arbeid skal skje innenfor de rammer en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn tilsier”.

8 USS arbeider for: Bærekraftig bruk av utmark og fjellområder
Å styrke kommunenes handlingsrom i arealpolitikken, og jobber i forhold til naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, fjelloven, vannressursloven m.v. At vern ikke må være til hinder for bruk og lokal næringsutvikling som ikke truer verneverdiene

9 Lokal forvaltning av verneområder
USS har vært pådriver for den nye lokale forvaltningsmodellen for verneområdene som nå iverksettes. USS jobber for at de lokale verneområde-styrene skal få reelle oppgaver og en direkte finansiering.

10 Rovviltforvaltning Hensynet til våre primærnæringer, kulturlandskapet og vår spredte bosetning må vektlegges sterkere i rovviltforvaltningen. USS følger gjennomføringen av det nye rovviltforliket. USS er en pådriver for at konfliktreduserende tiltak må prioriteres og iverksettes. USS har bl.a engasjert seg mot Mattilsynets varsel om beitenekt i rovviltutsatte områder og retten til å forsvare beitedyr og hund i nødverge.

11 Revisjon av motorferdselloven
Regjeringen arbeider med å gjennomføre revisjon av motorferdselloven. USS mener det trengs en mer lokaldemokratisk forvaltning av motorferdselen USS mener kommuner bør kunne velge å kanalisere rekreasjonskjøring i egne løyper for å bedre kontrollen med motorferdselen, og samtidig skjerme sårbare områder og det øvrige friluftslivet

12 USS påvirker i viktige saker som angår utmarkskommunene
USS har jevnlig kontakt med Stortinget, departementene og andre sentrale myndigheter i saker av betydning for utmarkskommuner USS avgir høringsuttalelser i alle USS-relaterte saker USS er med i sentralt rovviltutvalg USS sine juridiske rådgivere har vært medlemmer i Samerettsutvalget og Biomangfoldlovutvalget

13 USS for medlemskommunene
USS bistår kommunene i ulike spørsmål overfor offentlige myndigheter, i saker om vern, motorferdsel i utmark, rovviltforvaltning mv USS bistår i rettslige tvister av betydning for utmarkskommuner (f eks rettssak om statens gjerdeplikt langs jernbanen) USS sine hjemmesider er en viktig ressurs for medlemskommunene med nyheter, høringer og fagstoff – fagstoffet er det bare medlemmer som har tilgang til Gjennom USS har flere medlemskommuner utviklet egne nettverk for erfaringsutveksling om felles utfordringer

14 Organisasjonens oppbygging
Landsmøte Landsmøtet er øverste organ i USS. Alle medlemskommuner har rett til å delta, og møtet avholdes en gang i året Landsstyre Landsstyret består av en representant fra hvert fylke. Medlemskommunene velger selv sin representant og vararepresentant

15 Arbeids utvalg: Består av fem medlemmer, som velges for to år. Medlemmene velges av landsstyremedlemmene. Sekretariat: Sekretariatet står for den daglige drift av organisasjonen, herunder sørger for innkalling og organisering av møtevirksomhet. Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av USS´ organer. Sekretariatet yter også bistand til den enkelte medlemskommune. Sekretariatets advokater har naturressursrett som spesialområde.

16 Jo flere kommuner som står samlet gjennom USS, jo større slagkraft kan
utvises i de felles utfordringer som kommunene står overfor! Hjemmesider: Medlemskap: kr i året

17 Medlemmene i Landsstyret
Fylke Navn Østfold Komst.medl. Knut J. Herland, Eidsberg Hedmark Komst.medl/fylkesordfører Dag Rønning, Engerdal Oppland Varaordfører Anita Sletten Nuvstad, Sel Buskerud Ordfører Eli Hovd Prestegården, Nore og Uvdal Telemark Ordførar Arne Vinje, Vinje

18 Medlemmene i landsstyret
Fylke Namn Aust-Agder Fskmedlem Tellef Olstad, Åmli Vest-Agder Arna Berg, Åseral Rogaland Komst.medl. Nils Jarl Nessa, Hjelmeland Hordaland Ordfører Solfrid Borge, Ullensvang Sogn og Fjordane Ordfører Ivar Kvalen, Luster

19 Fylke Namn Møre og Romsdal Fsk.medlem Gunhild Bøklepp Bøe, Surnadal Sør-Trøndelag Fskmedlem Anne Haave, Selbu Nord-Trøndelag Ordfører Vigdis Hjulstad Belbo, (leder) Nordland Komst.medl. Kjell Idar Juvik, Hemnes Troms Ordfører Arne Nysted, Bardu

20 Sekretariatet Advokat med møterett for Høyesterett
Stein Erik Stinessen Caroline Lund Advokat Tine Larsen Sekretær Vigdis Ekeland