Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DISTRIKTSLØFTET -BAKGRUNN FOR PROSESSEN -BAKGRUNN FOR KRAVET -VEIEN VIDERE.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DISTRIKTSLØFTET -BAKGRUNN FOR PROSESSEN -BAKGRUNN FOR KRAVET -VEIEN VIDERE."— Utskrift av presentasjonen:

1 DISTRIKTSLØFTET -BAKGRUNN FOR PROSESSEN -BAKGRUNN FOR KRAVET -VEIEN VIDERE

2  Startet med at kommunene i Namdalen fikk Nordlandsvilkår.  Ble blant annet fulgt opp på ”Namdal på Dagsorden” 24. april i Lierne- hvor alle regjeringspartiene deltok.  Det hele toppet seg mot valget.  Brekk sa i NA at han gikk for det hvis vi fikk med oss NB.  Nils T. Bjørke signaliserte vilje til å se på innrettingene av distriktspolitiske virkemidler - forutsatt at det gjelder ALLE regioner med LIGNENDE UTFORDRINGER.

3  NTBL mottok skriv fra bondelaga i Indre Namdal – et krav om ”Nordlandsvilkår for Namdalen”,.  NTBL valgte å sette ned ett utvalg som fikk i mandat å utarbeide et grunnlag for et distriktspolitisk løft og komme med en uttalelse som skulle sendes til NB.  Utvalget besto av : Einar Olav Vie, Kåre Peder Åkre, Aud Dagmar Ramdal, Anne Berit Skjerve Sæther og Trine H. Vaag (leder).

4 UTVALGET HAR PRØVD Å SE PÅ HVA SOM ER UTFORDRINGA I NAMDALEN OG PRØVD Å SE OM DET ER ANDRE OMRÅDER, BÅDE I NORD TRØNDELAG OG I ANDRE DELER AV LANDET SOM HAR TILSVARENDE UTFORDRINGER.

5 I Nord Trøndelag er det Namdalen,Fosen og Meråker som skiller seg spesielt ut i forhold til behovet for et nødvendig distriktsløft. Fellesnevneren her er negativ befolkningsutvikling, vanskelig demografisk utvikling og stor avhengighet av landbruk som næringsvei

6 BEFOLKNINGSUTVIKLING Tabell 1 Befolkningsutviklingen i Nord-Trøndelag i perioden 2000-2008. kommunevis. 200020042008%-vis endring 2000-2008 Nord Trøndelag127108 127973 129856 2,20 % Sum Namdalen 39227 38727 38015 -3,1 % Sum Fosen717070827296*1,8 (fra 2000-2004 - 1,2 %) Sum Fosen Sør-Trøndelag 219542172021275-3,1 % Sum Innherred-sør8071182164845454,8 %

7 AVHENGIGHET AV LANDBRUK Andel sysselsetting innen jordbruk og befolkningsutvikling i ulike regioner i landet (utarbeidet av Telemarksforskning.

8  Ut fra plottet skiller Indre Namdal seg ut som nest mest avhengig av jordbruk og med en sterk negativ befolkningsvekst.  - 2% negativ befolkningsutvikling og stor avhengighet av jordbruk: Indre Namdal, HAFS (ytre deler av Sogn), Kystgruppen (Ytre Namdal) og Hardanger.

9 STRUKTURUTVIKLING  Effektiviseringskravet som er blitt mer og mer gjeldende de senere årene, byr på ekstra utfordringer i Namdalen og på Fosen, da brukene har mange, små åkerlapper og hvor avstandene er store.  Dårlig arrondering av arealene og lange avstander fører til betydelig økte kostnader på håndtering av husdyrgjødsel og fôr.  Fraktkostnadene er høyere i distriktene enn i sentrale strøk. Styrking av frakttilskuddet både for inntransport av innsatsfaktorer og uttransport av ferdigprodukt i form av kjøtt og melk er avgjørende for å sikre de politiske målsettingene om å ta landet i bruk.

10 Naturgitte forhold for landbruk  Namdalen og Fosen ligger i samme vekstsone som de sørlige deler av Nordland.  Sørlige deler av Nordland har 150 og 170 døgn med middeltemperatur lik eller over 5C.  I indre deler av Namdalen er de samme tallene mellom 130 og 150 døgn.  Dette må gjenspeiles i virkemiddelbruken, slik at også næringa i Namdalen og på Fosen får kompensert disse driftsulempene.

11 Rovdyr Landbruket i Namdalen bærer ett meget tungt rovdyransvar for storsamfunnet. En økonomisk stimulering for å motvirke følgene av rovdyrpolitikken er helt nødvendig.

12 TILTAK Med bakgrunn i disse argumentene mener utvalget det er riktig å satse sterkere på landbruket i disse områdene for å styrke befolkningsutviklingen og sysselsettingen.  - Tiltakene må være av en slik karakter at de :  Skaper politisk vilje og varige tiltak for styrking av distriktsprofilen i landbrukspolitikken.  Styrker bosetting og sysselsetting (snu negativ trend).  Fremme livskraftig jordbruk og lokal verdiskapning.  Styrking av rekruttering og fagmiljø.  Fremme nødvendig lønnsomhet i produksjon og investeringer.

13 VEIEN VIDERE…………………. -NTBL skal jobbe aktiv for å få gjennomført et betydelig distriktsløft for de geografiske områder som kan vise til en veldig bekymringsfull negativ befolkningsutvikling og som er meget avhengig av landbruk som næring. -- NTBL skal jobbe aktivt mot fylkeslagene i andre regioner med tilsvarende utfordringer med det mål å samordne et krav. -- Arbeide mot NB og nasjonale myndigheter.


Laste ned ppt "DISTRIKTSLØFTET -BAKGRUNN FOR PROSESSEN -BAKGRUNN FOR KRAVET -VEIEN VIDERE."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google