Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Presentasjon om: "Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?
Eksempler på hvordan vi jobber på utdanningsområdet Erfaring med næringslivsringer og andre møteplasser Problemløsning og kunnskapsutvikling med næringslivet Ved Prorektor Johan E. Hustad, NTNU

2 Organization Rector Board Prorectors
FACTS Organization Board Rector Prorectors Research Education and Quality of Learning Innovation and External Relations Director Organization and Information Director Finance and Property Faculties Architecture and Fine Art Information Technology, Mathematics and Electrical Eng. Engineering Science and Technology Medicine Humanities Natural Sciences and Technology Social Sciences and Technology Management [Rector = Vice-Chancellor (UK) = President (USA)] The faculties and their departments: Architecture and Fine Art: Fine Art – The Trondheim Academy of Fine Art; Architectural Design, Form and Colour Studies; Architectural Design and Management; Architectural Design, History and Technology; Urban Design and Planning. Humanities: Archaeology and Religious Studies; Art and Media Studies; History and Classical Studies; Interdisciplinary Cultural Studies; Language and Communication Studies; Modern Foreign Languages; Music, Philosophy; Scandinavian Studies and Comparative Literature. Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering: Computer and Information Science; Electrical Power Engineering; Electronics and Telecommunications; Engineering Cybernetics; Mathematical Sciences; Telematics. Engineering Science and Technology: Civil and Transport Engineering; Energy and Process Engineering; Engineering Design and Materials; Geology and Mineral Resources Engineering; Hydraulic and Environmental Engineering; Marine Technology; Petroleum Engineering and Applied Geophysics; Product Design; Production and Quality Engineering; Structural Engineering. Medicine: Cancer Research and Molecular Medicine; Circulation and Medical Imaging; Neuroscience; Laboratory Medicine, Children's and Women's Health; Public Health and General Practice. Natural Sciences and Technology: Biology; Biotechnology; Chemical Engineering; Chemistry; Materials Technology; Physics. Social Sciences and Technology Management: Economics; Education; Geography; Industrial Economics and Technology Management; Programme for Teacher Education; Psychology; Social Anthropology; Social Work and Health Science; Sociology and Political Science; Human Movement Science Programme, Lifelong Learning Centre. There is also: Museum of Natural History and Archaeology. Sections: Archaeology and Cultural History; Archaeometry; External Services; Natural History. At the Faculty for Socials Sciences and Technology Management there is also Norwegian Centre for Child Research (NOSEB). 2

3 Utdanning: læringsutbytte og relevans
NTNU har som mål at 80 % av kandidatene er tilfreds med utdanningens relevans i forhold til arbeidslivets kompetansekrav. NTNUs kandidatundersøkelse (kandidater, allmennfag ): Så å si alle phd-kandidatene hadde fått relevant jobb. Mer enn % av master- og bachelor-kandidatene hadde også fått relevant jobb. Merknad: NTNUs kandidatundersøkelse ble utført høsten 2009 og omfattet kandidater fra allmennfag ved HF, SVT, NT og IME som hadde gått ut 1. januar 2009 til 1. februar Den omfattet bare studenter som var i jobb eller søkte jobb. Vi tenker å bruke undersøkelsen i arbeidet med å rekruttere studenter, men også i vårt interne arbeid med å utvikle studietilbudene våre. Det nye kvalifikasjonsrammeverket gir inspirasjon til å tydeliggjøre læringsutbyttet i programmer og emner og revurdere hvordan vi kan høyne kvaliteten i utdanningen. Det vil øke studentenes bevissthet om egne kvalifikasjoner noe de vil ha glede av når de skal ut i arbeidslivet (jfr. Erfaringene fra humanister i praksis).

4 NTNU fjerde best i verden
NTNU er sterk til å koble forskning og næringsliv ifølge Leiden-universitetets undersøkelse. Rangering over de universitetene i verden som har hatt mest forskningsintensivt samarbeid med næringslivet. Undersøkelse av 9000 tidskrifter fra perioden 2003 til 2007. 1. Amerikanske Massachusetts Institute of Technology 2 Tokyo Institute of Technology. 3. Einhoven University of Technology, pga nærheten til industriselskapet Phillips. 4. NTNU Projeksjon på hovedbygget NTNU under Jubileumsfeiringen ved Ole Tolstad, Pekka Stokke. Finansiert av Trønder Energi Kilde: Økonomisk rapport

5 NTNU og næringslivet Statoil Statens vegvesen Rolls Royce Norsk Hydro
725 større forskningsprosjekter finansiert av bedrifter, fond og organisasjoner; ca. 980 inkl. delprosjekter Formelle avtaler mellom fakultet, bedrifter og næringslivet for å stimulere gjensidig kontakt 201 mill. kr ble tilført NTNU fra næringsliv og organisasjoner i 2008 NTNU har 42 prof. II, mange fagfolk fra næringslivet Omfattende etter- og videreutdanningstilbud, bl.a. via «Kursdagene» i januar hvert år NTNUs fagmiljø har samarbeidsavtaler med bl.a.: Norsk Hydro Telenor Aker Kværner Jotun AS Statoil Statens vegvesen Shell Total Rolls Royce Det norske Veritas Elkem IBM Antall prosjekter: Fra Økonomiavd. (Maconomy) pr. mai 2009: Ved inngangen av mai måned hadde NTNU 725 aktive hovedprosjekter finansiert av næringsliv/private organisasjoner og fond. Tar vi med delprosjekter til hovedprosjektene vil det totale antall prosjekter være på ca 980. ”Tilført fra næringslivet” er hentet fra ”Næringsliv/privat og organisasjoner” note 1 ”Spesifikasjon av driftsinntekter” i Tabellvedlegget til i ”Rapport og planer ”. Avtaler av noe ulik karakter, fra en oversikt utarbeidet i samarbeid med Hovedarkivet jan Avtalen med AIST (National Institute of Advanced Industrial Science and Technology), se Universitetsavisa ; avtale med Skattedirektoratet se UA ; Statistikk over antall prof. II, se stillingskode 9301 for ”Tilsatte” i .

6 NTNU Discovery bygger bro over et gap
Før selskapsetablering Etter selskapsetablering Offentlig ansvar Felles ansvar Bedriftens ansvar Utdanning Forskning Idé- og prosjekt-utvikling Oppstart- og vekstfase Marked og børs Statlig finansiering FoU-midler NTNU Discovery Såkorn Venture Industri og finans Verdikjeden er i denne sammenhengen et uttrykk for de stadiene en forskningsbasert bedrift går gjennom fra idé til ferdig produkt. Forskning og utvikling: Her legges selve grunnlaget for forskningsbasert nyskaping, enten det er ved et universitet, et forskningsinstitutt eller en høgskole. Offentlig ansvar. Idé og prosjektutvikling: Konkretisering av idé med henblikk på kommersialisering. Behov for kapital er stort. Delt ansvar mellom oppfinner og det offentlige. 6

7 Resultater NTNU har på 40 år skapt nesten 300 spin-off bedrifter. Flere er i dag verdensledende. Dagens næringsliv, 14. september 2010

8 Utdanning og entreprenørskap
Eksperter i team – obligatorisk på masternivå (7,5 stp) Bruke egen fagkompetanse og utvikle samspill-kompetanse Relevante problemstillinger fra samfunns- og næringsliv Entreprenørskolen 2 årig masterprogram Teori, praktisk erfaring med oppstart av bedrift, utenlandsopphold Boston To nye Masterprogram under planlegging Utdanningstilbud i immaterielle rettigheter Modulbasert opplegg for masterstudenter, EVU og bedriftsintern opplæring Samarbeid med næringsliv, forvaltning og høgskoler i utforming av opplegg Studentenes egen kontakt med arbeidslivet Start NTNU, Venture Cup, Næringslivsdager Merknad: Næringsminister Giske besøkte NTNU fredag 26. februar og hadde med seg en gladnyhet om at departementet vil støtte utviklingen av et nytt utdanningstilbud i immaterielle rettigheter. Dette har vært etterspurt av næringsliv og forvaltning, men også i flere studieprogram er det ønske om å kunne legge inn slike kompetansemoduler. Flere høgskoler er også interessert i et samarbeid. Målet er i første omgang å utvikle moduler som kan inngå i aktuelle emner, tilbys som EVU og til bedriftsintern opplæring. Modulene skal også kunne settes sammen til 2,5 studiepoeng og vil etter planen bli utbygget til å omfatte 15 studiepoeng. I referansegruppen for utviklingsarbeidet har vi med oss representanter fra bedrifter, høgskoler. NHO/Norsk industri og forvaltningen er også invitert med dersom de ønsker det. Tidligste kursstart vil være våren (evnt. høsten) 2011.

9 Utdanning og praksis Ideportalen.no Humanister i praksis (7,5 stp)
Studentoppgaver i bedrift Alle studenter i Norge kan presentere seg/søke jobb på ideportalen NTNU, UiT, UMB, HiNT, HiST, HiMolde og BI Trondheim/Oslo Vil bli finansiert som ideell forening - alle norske læresteder inviteres med Humanister i praksis (7,5 stp) Semesteremne og tre ukers praksis Student og bedrift bevisstgjøres på humanisters kompetanse Merknad: Praksis i utdanningen har vært prisgitt personlige initiativ, vært ad hoc preget og kortsiktig, samt sett på som en konkurrent i forhold til hva man skal bruke tid på i utdanningen. Mer systematikk, etterspørres av Ekspertgruppen for samarbeid mellom arbeidsliv og UH-sektor (Norgesuniversitetet, rapport nr 2, 2009). Ved NTNU er ideportalen et svar på denne kritikken. Her har vi tatt systematisk grep og et nasjonalt initiativ for utvikle et verktøy som stimulerer til mer praksis-erfaring for studentene. Det er interessant å merke seg at Ideportalen ser ut til å ta av. UiT og UMB har kommet med i tillegg til Midt-Norge. UiB, UiS og UiA er visstnok i ferd med å knytte seg til ordningen. NFR og Siva blir med videre selvom Innovasjon Norge nå må trekke seg fra videre finansiering. Det er snakk om å danne en medlemsorganisasjon og svært ønskelig at du promoterer ideportalen på konferansen. Regjeringen går i meldingen inn for at praksis skal inngå i alle utdanninger. Studenter lærer gjennom ulike former for praksis. Praksis i form av sommerjobb og prosjektarbeid er det vi søker å formidle ved hjelp av ideportalen. MEN studentene organiserer også selv viktige praksis-arenaer. Tenk bare på hvor mye læring det ligger i studentpolitisk arbeid, organisering av næringslivsdager og bedriftsbesøk osv. START NTNU er en studentforening som særlig jobber med entreprenørskap. Det er en unik praksis-arena. Som institusjon kan vi støtte opp om studentenes entreprenørskap. NTNUs Senter for entreprenørskap har gjort dette i en årrekke. Professor Sigmund Waagø har vært en personlig ildsjel for dette gjennom år. Studenter som deltar i Venture Cup kan følge et kurs i entreprenørskap ved siden av og få studiepoeng for dette. De kan også delta på Take Off og sammen med andre studenter bistå bedrifter i å utvikle reelle forretningsplaner. Praksis trenger dermed ikke å ”stjele” tid fra primæroppgavene i utdanningen, men kan være et frivillig supplement.

10 Livslang læring - NTNU VIDERE
FAKTA Livslang læring - NTNU VIDERE Lang tradisjon for samarbeid med næringslivet Omfang på EVU er doblet de siste 8 år Utviklet relevante tilbud – synlighet i markedet Tilrettelagt for mennesker i arbeid – fleksibelt og deltidsbasert Gode personlige- og institusjonelle kontakter med næringslivet er avgjørende EVU som formidling av relevant forskning kan utvikles videre Merknad fra Frode Arntsen: Se kap i ”Rapport og planer 2007–2008” og kap i ”Rapport og planer ”. har lang tradisjon for samarbeid med næringslivet om kompetanseutvikling. Historisk har vi gjort mye med basis i teknologimiljøene, organisasjons- og arbeidslivskunnskap, medisin og ikke minst etter og videreutdanning for lærere i norsk skole. Dels har vi erfaring med åpne tilbud, men bedriftsinterne programmer har lang historie og er i økning. Tilbudene er dels korte kurs og seminarer, men også erfaringsbaserte mastergrader er i økning. De siste 8 årene har vi doblet omfanget av vår etter og videreutdanning, og hadde siste år ca 6000 deltagere på våre tilbud. Vi tilbyr i dag mer relevante tilbud som er bedre tilpasset arbeidslivets behov enn tidligere. Dette handler i stor grad om deltidsbaserte og fleksible studietilbud som er tilpasset mennesker i arbeid. Nær kontakt med næringslivet er avgjørende for å lykkes i denne type virksomhet. Hvorvidt en sentralisering av denne kontakten vil bidra positivt, er jeg usikker på. NTNU har et nasjonalt nedslagsfelt for denne virksomheten, og dels internasjonalt gjennom samarbeid med norske virksomheter som har globale aktiviteter. EVU er en god måte å formidle relevant og anvendt forskning på. Spesielt på dette området er det potensial for ytterligere utvikling gjennom å knytte EVU aktivitetene tettere til våre satsingsområder. Fakta om NTNU Videre: 20-30 nasjonale/internasjonale konferanser årlig (5000 deltagere) Ca 6000 deltar årlig på etter- og videreutdanning ved NTNU flere etterspør bedriftsinterne videreutdanningsprogrammer 7 erfaringsbaserte mastergrader (eks. teknologiledelse, skoleledelse, spesialpedagogikk, helseinformatikk)

11 Møteplasser for samarbeid om utdanning
God erfaring med næringslivsringer i siv.ing.-programmene Studentrekruttering Skaffe praksisplasser Innspill til faglig utvikling NTNU kontaktforum med næringslivet for siv.ing.-utdanningen – samarbeid om praksisplasser/prosjektoppgaver næringslivets behov for kandidater innspill til faglig utvikling og kompetansekrav (jfr. læringsutbytte i kvalifikasjonsrammeverket) politisk synliggjøring av utfordringer Samarbeid med arbeidslivet Kan gi verdifulle innspill i universitetets kvalitetsutviklingsarbeid Forutsetter respekt for universitetets strategiske ansvar for utdanningstilbudet Merknad: FUS skal ha opp en sak til uka og vil foreslå at NTNU etablerer et FUS kontaktforum for næringslivet. Kvalifikasjonsrammeverk har jeg lagt inn som et stikkord her, da det jo kan være interessant å bruke næringslivsringene til å få innspill i prosessen med formulering av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse). På slutten av dette lysarket har jeg skrevet noe om at slike næringslivsråd (regionalt/institusjonelt nivå eller på fakultet/studieprogramnivå) fordrer en klar rolleforståelse og respekt for at det er universitetet som bestemmer hvilke emner og program vi skal ha. Jeg husket på et par saker fra dekanmøtene – usikkerhet rundt regionalt samarbeid om helsefag og styringsmodell i forbindelse med et initiativ om økonomiutdanning fra Næringsforeningen m.fl.

12 Møteplass for regionalt samarbeid
Topplederkonferanse – regional møteplass med industriledere Posisjon – nasjonal møteplass for kvinnelige gründere Designprisen - stimulere næringslivet til å ta i bruk design Stimulere studenter til nyskaping Venture Cup med kurs gir studiepoeng Take Off studenter utvikler forretningsplaner for SMBer Gjeveste stipend: i Startstøtte Gründerne feires på Innovator Meldingen kommer inn på hvordan vi kan jobbe regionalt. Samarbeide med andre UH-institusjoner og med regionalt næringsliv. NTNU har fått gode resultater gjennom Partnere for nyskaping. Gjennom samarbeidet har vi kunnet få til langt mer på nyskapingsområdet enn vi kunne gjort alene med kun offentlig finansiering. Topplederkonferansen fungerer som koplings-arene. Målet er å gjøre ”høyskolebakken ” mindre bratt og senke terskelen for kontakt mellom SMB’er og universitet. Det er også en formidlingsarena og en arena for gjensidig inspirasjon og læring. Vi stiller oss også til disposisjon med vår kompetanse for å stimulere kvinner til entreprenørskap, men også for å stimulere næringslivet til å ta i bruk design. Gjennom samarbeidet har vi hevet den studentrettede aktiviteten flere hakk med økte ressurser til Venture Cup, Take Off og feiring av prisvinnerne fra disse konkurransene. Vi har også fått nye gründerstipend som gir hardt tiltrengt kapital for bedrifter i tidlig fase. Vi har stor tro på eksempelets makt. At noen lykkes, vil være til inspirasjon for andre.

13 Topplederkonferansen 2010
Første gang med eksterne næringslivsleder inn i programkomiteen. God erfaring Midt-Norges viktigste møteplass for kobling av FOU og næringsliv 120 deltakere: øverste bedriftsledere, forskningsledere og fremragende forskere ved NTNU og SINTEF 7 planlagte WS og høye forventninger til oppfølging/videreføring av initiativer Faglig påfyll og inspirasjon: GE Energy, Liv Arnesen, Sven Svebak og May- Britt Hägg. Vanskelig å finne nasjonale trekkplaster – brukt NTNUs nettverk og NTE/SMNs nettverk 93% kommer tilbake neste år. 100% anbefaler arrangementet til andre Mer:

14 Fremtidens bygg Bidratt til Klimax frokost seminar serie. Tilsammen 4 frokostmøter høsten 2010 og våren 2011. Koblet opp mot Trondheims planer om å utvikle en klimanøytral bydel på Brøset. Partnerskapet bidrar til å få en større bredde inn i KLIMAX serien. Der spesielt bygningsbranjen har vist økt interesse siste tiden. 2011: Koblingsarenaen Klimax skaper grobunn for utvikling av klimasenter. Dette vil utredes i 2011. Mer: Som et ledd i utviklingen av Brøset til nullutslippsområde, har NTNU og SINTEF Byggforsk søkt Norges Forskningsråd om støtte til et KMB-prosjekt med tittelen ”Transition of energy use patterns in residential neighbourhoods”. Det planlagte prosjektet vil bygge på våre nåværende Forskning knyttet til satsingen NTNU har ledelse i det nasjonale miljøvennlig energi senteret Zero Emission buildings (ZEB) som har fokus mot fremtidens bygg. Brøset forsknings- og utviklingsprosjekter, som KLIMAX-frokostmøter utgjør del av. Det blir også tett samarbeid med FME-senteret: The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB). Prosjektet har som mål å utvikle modeller for optimal drift av energieffektive boligområder. Vi analyserer hvorfor energiforbruk i såkalte energieffektive boligområder i mange tilfeller ikke fungerer som planlagt, med særlig vekt på samspillet mellom brukere, fysisk utforming og teknologi på områdenivå. Resultatene fra prosjektet skal kunne implementeres bl.a. på Brøset.

15 Designpris og Designspirer
Mål: etablering av næringsring Design og skape oppmerksomhet om design som konkurransefortrinn for næringslivet. Designprisen under Technoport er Norges eneste bransjepris - økning i antall søkere. Stor prestisje å vinne! En tung jury som er med på å gi prisen tyngde. God medieomtale nasjonalt og regionalt Utviklet i 2009 regional satsing – Designspirer med prisen Designspire WS under Topplederkonferansen 2009 og 2010 Bygger opp under et godt fagmiljø på NTNU 2011: Dreie bransjeprisen til å bli rettet mer mot Technoports tema – smart teknologi for en grønn økonomi. Hvordan kan design bidra fremover mot grønnere økonomi. Vil deles ut 10. mai 2011 under Technoport Awards Kontakt: Designprisen Designprisen ble i år delt ut for femte gang og anerkjennes nå som landets høyeste bransjeutmerkelse til aktive industridesignere. Prisen deles ut på Technoport Awards, og er på 150 000 kroner. Formålet med prisen er å påskjønne forbilledlig designarbeid på nasjonalt nivå, og på den måten øke kunnskapen om og forståelsen for designfagets betydning både kulturelt og kommersielt. Institutt for produktdesign har ansvar for det administrative arbeidet, og har i samarbeid med Norske Industridesignere og Innovasjon Norge utviklet bedømmelseskriterier. Det er i tillegg jobbet med å utvikle strategier for å benytte prisutdelingen til å profilere og styrke designmiljøet i Trøndelagsregionen. De nominerte produktene har siden 2009 vært utstilt ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Prosjektleder for 2010 har vært Hilde Østerås Berntsen. Gjennomføring Designprisen er nå godt innarbeidet mht omdømme og interne rutiner. Det er stor interesse rundt Designprisen både fra bransjen og media, og interessen bidrar til å gjøre norske innovasjoner kjent både nasjonalt og internasjonalt. Et eksempel er fjorårets vinner Per Finne som ble invitert til å stille ut på Design Museum i London og BIG (Zavod BIG Creative Industries) i Ljubljana, Slovenia, tidligere i år. I begge tilfeller meddelte juryen at de var gjort kjent med Finnes produkter på bakgrunn av omtale i forbindelse med prisutdelingen. De siste tre årene har vi arbeidet med å tydeliggjøre Designprisens profil, og årets søkere tyder på at vi lykkes. Det har vært en svak vekst i antall søkere fra år til år, men i år var også kvaliteten og bredden på bidragene god. I tillegg har vi etablert en praksis for rekruttering til jury som sikrer en faglig tyngde gjennom at fjorårets vinner utnevnes til juryformann påfølgende år. I år ble i alt 6 bidrag nominert; Anderssen & Voll for møbelserien EVA, KADABRA for valgsystemet Blanke Ark, SLIP for potethøsteren Underhaug 2700, RRA Arkitekter for Trollstigplatået, Frost for kjøkkenserien BASIC og INVENTAS for fiskeemballasjen BEWiBOX. Anderssen & Voll ble tildelt prisen for sin møbelserie EVA som er utviklet i samarbeid med LK Hjelle på oppdrag fra Juvet Landskapshotell. Designspire-prisen Den regionale Designspire-prisen ble i år delt ut for andre gang på arrangementet Designspirer, og prisen er på 150 000 kroner. Prisen deles ut til en regional entreprenør som har igangsatt en virksomhet der design, estetikk og merkevarebygging sammen er de sentrale elementene i foretaket. Formålet med prisen er å stimulere og inspirere entreprenører med designfaglig forståelse og kompetanse til å tro på og virkeliggjøre egne ideer, og til å utvikle produkter eller tjeneste som framstår som markante og positive identitetsmarkører i regionen. Institutt for produktdesign har ansvar for det administrative arbeidet med DesignSpire, og prosjektleder har vært Hilde Østerås Berntsen. DesignSpire tildeles etter en nominasjon utført av en arbeidsgruppe/ fagjury nedsatt av Institutt for produktdesign, bestående av fire personer med kompetanse innen fagområdene design, estetikk, merkevarebygging og entreprenørskap. Arbeidsgruppen skal nominere fem til syv foretak som gjennom pågangsmot, sans for og kunnskap om estetikk, kvalitet og det å skape en merkevare bidrar til å tilføre regionen identitet gjennom sine produkter. Etter nominasjonen inviteres de nominerte til et intervju med arbeidsgruppen der de presenterer sitt entreprenørskap, og i tillegg presenterer de nominerte seg i forbindelse med selve tildelingen på Designspirer-dagen. En av de nominerte tildeles DesignSpire for inneværende år. Designspirer har et tematisk nedslagsfelt hvert år. I fjor spurte vi om det umulige er mulig i Trøndelag, og rettet fokus mot sansbar næring. Publikum ble minnet om at regionen blant annet byr på en anerkjent riesling, en gourmetsjokoladefabrikk og herremote som selger blant stjerner i Hollywood. I år ønsket vi å gjøre prisen kjent i større deler av regionen, og vendte blikket mot potensielle trønderske Moods of Norway- kandidater i rurale deler av regionen. Tema var Ny tid i fjøset, og vi etterlyste kandidater som kompromissløst jobber med å skape sterke merkevarer der man ikke skulle tro det var mulig, og som gjennom sitt produkt bidro til å tilføre stedet en ny giv eller identitet. Også i år ble sju kandidater nominert; Stella Snella, Stokkøya Sjøsenter, Larsville, Sjøbygda Kunstnarhus, Skjenkestova i Skorovas, Progskis og Able Magic. Det var Stokkøya Sjøsenter som ble årets Designspire og vinner av 150 000 kroner. Designspirer; ny bransjearena I likhet med DesignSpire-prisen ble Designspirer-dagen etablert i fjor, og formålet er å samle utøvende designere, grafikere, entreprenører, reklamebransje, næringslivsaktører, politikere og forskningsmiljøet i regionen under samme tak. Ambisjonen er å fremvise et bredere og mer nyansert bilde av regionens næringsliv enn det som tradisjonelt forbindes med regionen, og i tillegg skape en arena for etablering av nye kontakter. Det er ingen tilsvarende møteplasser for designbransjen, næringslivet og akademia i regionen fra før. Det er Institutt for produktdesign som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av dagen, og prosjektleder i 2010 var Hilde Østerås Berntsen. Designspirer har en varighet på tre timer, der hovedattraksjonen er de nominertes presentasjon av virksomheten de er nominert for. Målet er at deres historier skal gjøres kjent, og i tillegg inspirere til nyetableringer av foretak som fokuserer på og vektlegger merkevarebygging og design. I tillegg til å presentere sin virksomhet fra scenen, presenterer de virksomheten fra hver sin stand i pausen. I tillegg byr Designspirer på to korte faglige innlegg som støtter opp under årets tema, samt flere underholdningsinnslag. Dagen avsluttes med offentliggjøring av årets DesignSpire og vinner av 150 000 kroner. Designspirer får i likhet med Designprisen stor medieoppmerksomhet, både fra avismedier og radio. Årets tema medførte størst oppmerksomhet fra lokalmedier, men også regionale mediekanaler som Adresseavisen og NRK Radio refererte fra dagen. Designspirer har så langt vært arrangert på dagtid, men etter tilbakemeldinger fra publikum vurderer vi å flytte arrangementet enten til senere på dagen eller til tidlig kveld fra neste år. Mange av arrangementets gjester jobber i små bedrifter, og det er krevende å skulle sette av en halv arbeidsdag til tross for at det de syns Designspirer er inspirerende og har attraktivt program. I år var et større seminar innenfor kultursektoren lagt til samme dag, i tillegg til at Topplederkonferansen ble arrangert påfølgende dag. Det er ønskelig å unngå dette, slik at sammensetningen i salen bidrar til å skape en etterlengtet arena for kompetanseutveksling og samarbeid på tvers av bransjer som publikum etterspør.

16 Innovator - Grundernes oscarfest
Hedrer nyskaping blant studenter! Motiverer til å satse på egne ideer. Blitt attraktivt arrangement- siste tre år hatt full sal – 500 deltagere. Deltagerne fordeler seg med ca en tredjedel fra næringsliv, fra fagmiljø og fra studenter. Deler ut: 2 startstipend a hver Venture Cup Midt-Norge Midt-Norge Take off. Mindre fomell middag for vinnere, prisutdelere og samarbeidspartnere samme dag var vellykket. 2011: Vil vurdere å erstatte hovedinnleder med ny grunder pris – Entreprenørskolens finale der vinneren får reise til Moot Cop i Austin USA. Vil fortsette å satse på god konferansier , spennende kultur og stadig være nyskapende og kvalitetsbeviste. Fremdyrke oscarfest følelsen. Mer: En av kjerneaktivitetene i Partnerskapet. Stadig blitt bedre og ikk i 2010 svært gode tilbakemeldinger. Bruk av filmer, og av en mer spennende dramaturgi gjør Innovator til en attraktiv arena for studenter, for forskere og for næringsliv og virkemiddelapparat.

17 Midt-Norge Take Off Arrangeres en gang hvert semester av Senter for entreprenørskap ved NTNU Samfunnsforskning. Evaluering utført av Handelshøgskolen i Bodø i 2006 viste at dette er et av landets mest effektive nyskapingstiltak. Programmet har født 250 bedrifter på ti år. 160 av dem lever fortsatt, noen med omsetning i 100-millionersklassen. Det bygger lokal kompetanse i bedrifter og virkemiddelapparat gjennom deltagelse. Det kobler studenter mot næringsliv og det gir styrket utdanningstilbud til høyskolene. I perioden har det totalt deltatt 24 prosjekter. Av de 18 nye prosjektene som ble undersøkt rapporterte 15 å være i full utvikling, 2 er lagt på is, og kun ett er avviklet. I løpet av 2010 forventer 5 av prosjektene en omsetning på tilsammen mill kr. Vi merker oss videre at f.eks Memfoact har fått 20 mill kr i venturekapital, mens Prampack er blitt solgt til en større industriell aktør (Stokke) for en vesentlig sum. 2011: Jobber med å få Take off til å bli nasjonal satsing. God fordeling av de 44 prosjektene fra regionen. Men noe lav kvalitet fra Nord-Trøndelag gjør at det nå setter i gang spesielle rekrutteringstiltak for Nord-Trøndelag Idéakselerator Midt-Norge 2010 NTNU Entrepreneurship Centre (NEC) med professor Emeritus Sigmund Waagø som prosjektleder, har ansvaret for gjennomføringen av tiltakene i Idéaksellerator Midt-Norge der Venture Cup og Take-Off er nasjonalt kjente flaggskip. Take-off prosjektene godt igang På styremøtet for Idéakselerator Midt-Norge i september 2010 ble det lagt fram en liten evalueringsrapport for 2009 og 2010 for å gi et lite tidsperspektiv over virksomheten. Rapporten var blant annet basert på en spørreundersøkelse blant de 18 bedrifter som hadde deltatt på Take-Off i 2009 samt våren 2010. I perioden har det totalt deltatt 24 prosjekter. Med en snittalder på under ett år kan en ikke forvente for mange resultater, men av de 18 prosjektene som ble undersøkt rapporterte 15 å være i full utvikling, 2 er lagt på is, men ett er avviklet. I løpet av 2010 forventer 5 av prosjektene en omsetning på tilsammen mill kr. Vi merker oss videre at f.eks Memfoact har fått 20 mill kr i venturekapital, mens Prampack er blitt solgt til en større industriell aktør (Stokke) for en vesentlig sum. Spørreundersøkelsen viste at bortsett fra ett prosjekt hadde alle tro på sitt prosjekt og alle rapporterte at deltakelse på Take-Off var nyttig eller svært nyttig sett i forhold til tidsbruken og at Take-Off gir prosjektene et kraftig puff framover. God tilgang på ideer til Take-Off Totalt søkte 44 prosjekter om deltagelse hvorav 18 var fra Sør-Trøndelag, 11 fra Nord-Trøndelag og 15 fra Møre og Romsdal. Som vi ser har vi mer enn tre ganger så mange søknader som det som blir valgt ut for å delta. Dette sikrer stort sett god kvalitet på prosjektene som deltar. Men vi har ikke alltid vært fornøyd med prosjektene fra Nord-Trøndelag, der har vi nå iverksatt ekstra tiltak i rekrutteringsprosessen. Kontakt med teknologimiljø Ved at Take-Off blir arrangert i Trondheim blir idéhavere som ønsker det koblet opp mot forskere på NTNU/SINTEF for å diskutere teknologigrunnlaget i sine prosjekter. En del har benyttet seg av dette og vi har oppdaget at personer med professor emeritus status kan være en viktig og entusiastisk kilde for kunnskap og rådgivning. Lokal kompetanse og nettverk Idéakselerator har bidratt til å videreutvikle og styrke lokal kompetanse og nettverk gjennom deltagelse med 8 ressurspersoner fra lokalt virkemiddelapparat og fra videregående skoler i Take-Off. I tillegg har det deltatt 6 faddere ved hver Take-Off, ca 20 veiledere ved hver Venture Cup og totalt ca 60 jurymedlemmer/panelister i Idéakselerator fra blant annet: Sparebank 1 SMN, NTE, Innovasjon Norge, Impello Management, Viking Venture, Proneo, Salvesen & Thams, SIVA, Kantega, Sinvent, Leiv Eirikson Nyskaping, Knudtzon Senteret, HiMolde, HiNT og Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag. Vi har fått til økt samarbeid mellom kompetansemiljøer rundt NTNU og lokale konsulenter og næringsutviklingsmiljøer både i rekruttering og oppfølging av prosjekter i de tre fylkene. Kontakt mellom studenter og næringsliv Videre har Idéakselerator bidratt til at studenter kommer i kontakt med næringsliv og vice versa. I Venture Cup stiller over 20 bedrifter og organisasjoner med 20 timer gratis konsulentbistand til deltagerne. Det gis bistand innenfor forskjellige kompetanseområder som patentrådgivning, økonomi, jus, produktutvikling, markedsføring etc. I tillegg deltar mange fra det lokale næringsliv som jurymedlemmer. Utdanningstilbudet styrket på høgskolene Gjennom Idéakselerator har utdanningstilbudet innen næringsutvikling og entreprenørskap blitt styrket og videreutviklet både ved HiMolde, HiNT, HiST og HiÅlesund gjennom tettere samarbeid med NTNU. I 2010 har 62 studenter fra regionen deltatt i Take-Off, og ca 130 deltakere med ialt 40 forretningsplaner deltok i Venture Cup. Totalt har 101 (52 gjennom Take-Off og 49 i Venture Cup) personer fått formell kompetanse innenfor entreprenørskap og forretningsutvikling ved avlagt eksamen på 7,5 studiepoeng gjennom Take-Off (alle utdanningsinstitusjoner) og Venture Cup (NTNU og HiST) i Venture Cup Midt-Norge er den klart største og beste Venture Cup regionen i Norge.

18 Venture Cup Internasjonalt konkurransedyktig
Forretningsplankonkurranse med premieutdeling (totalt kr. I Midt-Norge). WindFlip, MOOSES og Stadt Aqua Systems vant midt Norges Venture Cup i 2010. Forretningsplaner ble presetnert live foran 500 publikummere og et jurypanel på 3 personer bestående av: Konsernsjef Torbjørn Skjerve, NTE Administrerende direktør Liv Malvik, Inter Revisjon Partner Jostein Vik ,Viking Venture Resultater 2010: Team fra Venture Cup Midt-Norge ble nummer 1 og 2 under den nasjonale finalen i Venture Cup i 2010, Venture Cup-team fra NTNU vant ’Teknas Innovasjonspris’ under samme arrangment. I tillegg har det best kvalifiserte bidraget fra Venture Cup Midt-Norge (i 2010 WindFlip) deltatt i forretningsplankonkurransen MootCorp i Austin, Texas. Her gjorde WindFlip det meget bra og ble nummer 15 av ialt 39 deltagende team fra 12 nasjoner, og gjorde som eneste 100% studentdreve prosjekt et imponerende inntrykk på både dommere og andre deltagere. Både i 2009 og 2010 har Venture Cup hatt mye medieomtale. Internasjonalt konkurransedyktig Deltagende team fra Venture Cup Midt-Norge ble nummer 1 og 2 under den nasjonale finalen i Venture Cup i 2010, samt at et Venture Cup-team fra NTNU vant ’Teknas Innovasjonspris’ under samme arrangment. I tillegg har det best kvalifiserte bidraget fra Venture Cup Midt-Norge (i 2010 WindFlip) deltatt i forretningsplankonkurransen MootCorp i Austin, Texas. Her gjorde WindFlip det meget bra og ble nummer 15 av ialt 39 deltagende team fra 12 nasjoner, og gjorde som eneste 100% studentdreve prosjekt et imponerende inntrykk på både dommere og andre deltagere. Både for lærere og studenter har MootCorp lært oss hvor vi bør legge lista.

19 Problemløsning og kunnskapsutvikling i samarbeid med næringslivet
Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Forskningssamarbeid for å fremme industriens innovasjon og konkurranseevne Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Norwegian Centres of Expertice (NCE) –industriklynger Nettverksbygging mellom regional industri og kunnskapsmiljøer Prosjektet ”Utspring” knytter kontakt mellom industrisentra i Trøndelag og NTNU-SINTEF Kompetanseutvikling på høyt nivå – nærings-phd Utfordring: rammebetingelser som gjør det mulig å fullføre Merknad: I FoU-sektoren har vi utviklet en betydelig portefølje av virkemidler for samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet. Til sammenlikning er samarbeidet på utdanningsområde lite utviklet. Det er kanskje derfor at det er på forsknings-nivå at vi har innført nye ordninger for økt samarbeid med den nye nærings-phd ordningen. I skolen har vi ungt entreprenørskap, UH-sektoren har manglet gjennomgående virkemidler og insentiver. Det er å håpe at slike insentiver vil følge innføringen av kvalifikasjonsrammeverket der ” nytenkning og innovasjonsprosesser” er en del av den ”generelle kompetansen” kandidatene skal tilegne seg i høyere utdanning. Det er flere utfordringer med nærings-phd'ene. Et problem er at kandidaten står på bar bakke dersom bedriften går konkurs. Et annet problem er at bedriftene kan bruke ordningen som et bidrag til billig arbeidskraft og rimelig videreutdanning. Kandidaten tar kursene, men får kanskje aldri fullført doktorgradsprosjektet. NTNU har fått kritikk for å ikke mer aktivt promovere ordningen hos våre SMB-partnere. Det må vi ta tak i. For øvrig har vi jo lange tradisjoner for phd-samarbeid med næringslivet, men da fortrinnsvis med de større bedriftene. Samtidig vet vi at ordningen fungerer godt i Danmark. Det handler om at ordningen blir kjent og innarbeidet.

20 The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB)
A national research centre that will put Norway in the forefront with respect to research, innovation, and implementation within the field of energy efficient Zero Emission Buildings.

21 ZEB – a national team University and research institutions
Producers of materials and products for the building industry Contractors, consultants, architects Trade organizations Public administration Public and private Construction and Property Management Users

22 The ZEB consortium NTNU (The Norwegian University of Science and Technology). NTNU departments will be Dept. of Architectural Design, History and Technology (host institution), Dept. of Civil and Transport Engineering, Dept. of Interdisciplinary Studies of Culture and Dept. of Energy and Process Engineering. SINTEF (largest research institute in Scandinavia). The main SINTEF units participating in the Centre will be SINTEF Building and Infrastructure, SINTEF Materials and Chemistry, and SINTEF Energy Research Skanska (large building contractor and developer) maxit (building products producer/supplier) Isola (building products producer/supplier) Glava (producer of insulation materials) Protan (manufacturer of building materials) Hydro Aluminium (producer of aluminium products and solar systems) YIT (technical installations contractor) Multiconsult (consulting company) Brødrene Dahl (HVAC equipment supplier) Snøhetta (architect) Bybo (housing developer) Forsvarsbygg (state property developer/owner) Statsbygg (state property developer/owner) Husbanken (state housing bank) Byggenæringens landsforbund (federation of construction industries) Norsk Teknologi (federation of companies within the technical and technological sector) Statens bygetekniske etat (National Office of Building Technology and Administration)

23 The ZEB Research Activities
The Centre will focus its work in five areas that interact and influence each other: WP1: Advanced material technologies WP2: Climate adapted, low energy envelope technologies WP3: Energy supply systems and services WP4: Use, operation, and implementation WP5: Concepts and strategies for ZEBs

24 Hvorfor skal vi samarbeide med arbeidslivet?
Fordi det er universitetets kjerneoppgave å: utvikle og forvalte kunnskap i samspill med samfunnet utvikle våre kandidaters kompetanse av høy kvalitet og relevans for den enkelte og for fellesskapet fornye samfunnet og bidra til verdiskaping og velferd Fordi det gir oss verdifulle impulser og mulighet til å få til mer - lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Fra NTNUs strategi ”NTNU 2020 – internasjonalt fremragende” ”Ekspertgruppen for samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning” deler sine råd og oppfatninger om hvorfor og hvordan vi bør samarbeide. Her er noen stikkord fra nettsidens ”veileder”: Hvorfor samarbeide: Økt kompetanse hos student, UH og bedrift UH får kunnskap om regionalt næringsliv UH får bedre forståelse for arbeidslivets kompetansebehov Arbeidslivet blir kjent med hva kandidatene kan og hvem de er Virksomhetene kan bidra til at kandidatene får nødvendig kompetanse Merverdi i form av nye perspektiver, tanker og løsninger på daglig praksis Konklusjon alle parter kan tjene på slikt samarbeid – vinn-vinn for alle parter Ulike samarbeidsformer: Ansettelse Praksis Prosjekt Ressurs- og kompetansedeling Hvordan samarbeide: Skape formelle og uformelle møteplasser Avklare forventninger, kulturforskjeller Organisering Fordele ansvar og avklare roller