Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Miljøpolitikkens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Miljøpolitikkens."— Utskrift av presentasjonen:

1 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Miljøpolitikkens hovedlinjer Helge Brattebø

2 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 2 Gjeldende miljøpolitiske rammer St.meld. nr. 58 ( ): ”Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling” St.meld. nr. 8 ( ): ”Regjeringens miljøvern-politikk og rikets miljøtilstand”: –Presenterer utviklingen i miljøet og hovedpunktene i Regjeringens miljøvernpolitikk –Analyserer sammenhengen mellom utviklingen i miljøet, de faktorene som påvirker miljøet, og viktige utviklingstrekk i samfunnet

3 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 3 Drivkrefter og miljøpåvirkning Drivkrefter er: –befolkning –forbruk –teknologi –handel som påvirker: –produksjon –ressursuttak og produserer: –varer/tjenester –miljøulemper som påvirker: –velferden –våre verdier

4 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 4 Sentrale tilnærminger i St.meld. nr. 8 Regjeringens overordnede tilnærminger til miljøpolitikken (høsten 1999) var å: –gjøre utfordringene i miljøvernpolitikken tydelige ved å fastsette miljøvernpolitiske mål –ansvarliggjøre sektormyndighetene i gjennomføringen av miljøvernpolitikken –gjennom bruk av grønne skatter og andre miljøvernpolitiske virkemidler utvikle rammevilkår, slik at miljøhensyn blir reelt integrert i økonomien –sikre allmennheten god tilgang til miljøinformasjon –invitere til en bred lokal forankring og deltakelse i miljøvernarbeidet.

5 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 5 Resultatoppfølging i miljøvernpolitikken Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand blir en årlig stortingsmelding

6 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 6 Internasjonalt miljøvernsamarbeid Globalt samarbeid prioriterer: –biologisk mangfold –helse- og miljøfarlige kjemikalier –klima –havspørsmål Regionalt samarbeid prioriterer: –nordiske miljøoppgaver –bilateralt samarbeid med Russland –Barentsrådet og Arktisk Råd EU-avtalen prioriterer: –oppgaver der Norge via EØS faller inn under EU-direktiver

7 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 7 Tematisk oversikt Miljøstatus i Norge: –Biologisk mangfold –Friluftsliv –Kulturminner og kulturmiljøer –Vann –Kjemikalier –Avfall –Klima, luft og støy –Polarområdene –Internasjonalt samarbeid

8 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 8 BIOLOGISK MANGFOLD 3000 arter i faresonen –Over 3000 arter er på den norske rødlista over truede, sårbare og hensynskrevende arter. Sur nedbør fortsatt et stort problem i Sør-Norge –Store deler av naturen i Sør-Norge er sterkt påvirket av sur nedbør, som er et av de største miljøproblemene i norsk natur. Tilstanden er i ferd med å bedre seg og livet vender sakte tilbake i noen vann og elver som lenge har vært helt livløse. Temperaturen øker –Den temperaturøkningen man forventer i framtida, vil føre til en forskyvning av økosystemene i høyden. Bruken av arealene gjør naturen fattigere –I løpet av 1900-tallet har bruken av naturen endret karakter fra å være langsom og overflatisk til å bli langt mer omfattende og dyptgripende (bl.a. ved utbygginger og forurensninger).

9 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 9 Mål for biologisk mangfold Nasjonale resultatmål: 1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner 2. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige, økologiske funksjoner opprettholdes 3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes 4. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. 5. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon 6. truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer

10 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 10 Naturområder og arealbruk Flere truede naturtyper –Særlig i lavereliggende områder i sørlige deler av landet er naturområdene sterkt utnyttet, og vi finner her naturtyper som i dag er truet. Våtmarker er spesielt utsatt. Bare 12 prosent av Norges areal er uten inngrep –Rundt århundreskiftet var om lag halvparten av Norges areal fritt for inngrep. I dag er det bare 12 prosent igjen av inngrepsfrie naturområder. Rik vassdragsnatur, men sterkt berørt –Av verdens tjue høyeste fossefall er ni i Norge. Sju av disse er berørt av kraftutbygging. Over 70 prosent av våre største vassdrag er regulert. På tross av dette har Norge et bredt og mangfoldig spekter av forholdsvis urørt vassdragsnatur sammenlignet med andre land i Europa.

11 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 11 Arealbruk i Norge Figuren viser fordelingen av arealtyper i Norge, angitt som prosent av totalt areal.

12 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 12 Vassdrag i Norge –Norsk vassdragsnatur har store variasjoner –70 % av vannkraft- potensialet er utbygd –Elvedelta og fosser kan forsvinne –700 våtmarks/myr- og ferskvannsarter truet –Vanskelig å forutse konsekvenser av inngrep

13 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 13 Vassdragene påvirkes Byer og tettsted/industri –Nedbygging og forurensning av vassdrag og bekker. Utslipp fra industri og hushold medfører eutrofiering, forsuring og forgiftning av vassdrag og våtmark. Jordbruk –Vannforsyning, jordbruksvanning, oppdyrking av våtmark, bekkelukking, fjerning av vegetasjonsbelter, erosjonsproblemer, økt avrenning fra landbruk, senkings- og dreneringstiltak, forbygging mot flom og erosjon og utretting av bekker og elver påvirker landskapet. Skogbruk/skogsindustri –Hogstflatedrift, skogsveier langs vassdrag, massetak, grøfting med økt erosjon, m.m. bidrar til endret vannkvalitet, vanntemperatur og fysiske forhold.

14 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 14 Vassdragene påvirkes - mer Veibygging –Masseuttak, utfyllinger/utsprenginger i elveløp, fjerning av kantvegetasjon, drenering og nedbygging av våtmark, endret gjennomstrømning, fysisk barriere-virkning på kryss av og på langs av vannstreng og utslipp fra trafikk påvirker vassdragslandskapet. Spredning av parasitter, sykdommer og fremmede arter –Spredning av parasitter, sykdommer og fremmede arter skyldes til stor del menneskelig aktivitet. Eksempler er lakseparasitten Gyrodactylis salaris og krepsepest. Både sykdommer og fremmede gener kan spres ved for eksempel rømt oppdrettsfisk.

15 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 15 Vassdrag påvirkes - mer Vannkraftutbygging og elproduksjon –Endringer i vannføringsforhold og vannets dynamikk, masseuttak, ned- og oppdemming av magasiner, tørrlegging, redusert vannføring, effektregulering, overføring av vann mellom nedbørsfelt, vanntemperatur og vannkvalitet virker inn. Det samme gjør kraftlinjer, anleggsveier, massetak og massedepot, riggområder, anleggsaktivitet og utslipp fra anlegg og anleggsaktivitet. Flom- og erosjonsvern –Forbygninger, kanalisering og endring av elveløp som gjøres som sikkerhetstiltak, er også inngrep som påvirker vassdragene.

16 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 16 Vernede vassdrag 341 vassdrag er vernet –Omfattes av verneplan I-IV. Dette svarer til 35, 3 TWh, eller cirka 20 prosent, av det totale vannkraftpotensialet på 179,6 TWh. Vernet betyr i praksis at det ikke kan gis konsesjon for vannkraftformål i disse verneobjektene. Fire verneplaner vedtatt siden 1960 –Verneplan I (1973) omfattet 95 verneobjekter. Verneplan II (1980) omfatter 145 verneobjekter. Verneplan III (1986) førte til en grundig vurdering av verneinteressene. Den omfattet etter Stortingets vedtak 195 verneobjekter. Verneplan IV (1993) innebærer at det nå i alt er 341 verneobjekter. Kraftutbygging truer vassdragene –Gjennom hele verneplanarbeidet er det blitt presisert at vassdrag som er vernet mot kraftutbygging også må behandles med varsomhet når det gjelder andre typer inngrep, som veibygging, masseuttak, vannuttak, forurensning, osv.

17 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 17 Mål for naturområder og arealbruk Nasjonale resultatmål: 1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner 2. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes

18 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 18 Dyr og planter Rovdyr Hjortevilt Laks, sjøørret og sjørøye Truede arter Fremmede arter Fredete arter Radioaktivitet i fisk og vilt Sur nedbør

19 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 19 Radioaktivitet i lår-muskel hos villrein. Radioaktivt nedfall –Forekomsten av radioaktivt cesium i villreinens muskulatur har gått sterkt ned etter Tsjernobyl ulykken (1987), og verdiene har de senere år ligget på bequerel. (Tiltaksgrensen er 3000 Bq/kg)

20 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 20 Mål for dyr og planter Resultatmål –Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. –Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. –Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer.

21 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 21 Sur nedbør –Kraftverk, industriprosesser, spesielt metallurgisk industri, og transport er de viktigste kildene til utslipp som fører til sur nedbør. –Svovelutslipp er hovedsakelig knyttet til punktkilder som kullfyrte kraftverk. –Utslipp av nitrogen er i større grad knyttet til diffuse kilder, det vil si utslipp i forbindelse med bil-, skips- og flytrafikk.

22 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 22 Sur nedbør gir omfattende fiskeskade –Figuren viser områder med fiskeskade p.g.a. sur nedbør. –I Norge er ferskvann det økosystemet som er mest sensitivt for forsuring. Områder i Sør-Norge har lav tålegrense for forsuring, fordi jordsmonnet er tynt og berggrunnen består av sure bergarter som gneis og granitt. I Norge er det svovel som har bidratt mest til den sure nedbøren, og hovednedfallet av svovel kommer over Sør-Norge.

23 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 23 Avsetning av svovel i Norge Svovel-avsetningene –størst i Sør-Norge –mest på sør-vestlandet –faller sammen med kalkfattig berggrunn –bare internasjonale avtaler kan løse problemene –Göteborg-protokollen (undertegnet i 1999) vil styre utslippene av svovel og nitrogen i Europa frem mot 2010

24 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 24 Mål for utslipp av svovel og nitrogen Nasjonale resultatmål: –1. Utslippene av svoveldioksid (SO2) skal maksimalt være tonn i 2010, som tilsvarer 50% reduksjon i forhold til nivået i –2. Utslippene av nitrogenoksider (NOx) skal være tonn i 2010, som tilsvarer 28% reduksjon i forhold til nivået i 1990.

25 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 25 FRILUFTSLIV Friluftsaktivitetene varierer –Drives av ca. 80 prosent av befolkning. Tidligere dominerte jakt, fangst og fiske, men i dag er det spasertur i nærområdet, soling, fottur og bading som er de fire mest populære utendørsaktivitetene. Kampen om arealene –De arealmessige forutsetningene for friluftslivet styres i stor grad av samfunnssektorer som har andre mål enn å ivareta områder for friluftsliv. Spesielt i og ved byer og tettsted er presset stort på viktige friluftslivsområder som grønnstruktur, bymarker og strandsonen. Ved nedbygging av disse områdene øker transportbehovet knyttet til utøvelsen av friluftsliv. Mulighetene til et rikt friluftsliv svekkes –Allemannsretten er truet av ulike former for kommersialisering, privatisering og stengsler i strid med friluftsloven, særlig gjelder dette kystsonen i 100-metersbeltet.

26 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 26 Mål for friluftsliv Nasjonale resultatmål: Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 1. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. 2. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. 3. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

27 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 27 KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Arkeologiske kulturminner –er de eldste sporene etter mennesker fornminnefelt er registrert i Økonomisk Kartverk. De omfatter ca fornminner. Hvert år blir 1prosent av disse borte eller ødelagt. Bygningsarven –omfatter blant annet registrerte bygninger som er 100 år eller eldre. Bare en liten del av bygningsmassen er fredet. Kulturmiljøer –det legges vekt på å ta vare på sammenhengen og helheten i et miljø, ikke bare enkeltstående verneverdige bygninger eller andre kulturminner (eks. Pilgrimsleden, Fyrstasjoner) Verdenskulturarven –Fire norske kulturminner finnes på UNESCOs liste over verdenskulturarven (Bergkunsten i Alta, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen, Bergstaden Røros)

28 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 28 Bygningsarven –1 % av den eldre bygningsmasse forsvinner årlig, og rivnings- tempoet aksellererer –Vernehensyn må innarbeides! –Norge er det land i verden som har bevart det største antall trehus fra middelalderen: Trehusene er stuer, eldhus, bur, stabbur og loft. –Alle bygninger og anlegg fra før 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven Overbygg kirkeruinene Hamar 28 Stavkirker - bl.a. i Lom

29 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 29 Mål for kulturminner og kulturmiljøer Nasjonale resultatmål: –Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall, skal minimeres, og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5% årlig. –Det representative utvalget av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som tilsvarer 1998-nivå, og fredete bygninger og anlegg skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år –Den geografiske, sosiale, etniske og tidsmessige bredde i varig vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper er representert med flere objekter innen år 2004 i forhold til 1998-nivå.

30 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 30 Vann Utslipp og inngrep påvirker vassdragsnaturen –Norge har rikelig med rent ferskvann, men utslipp påvirker kvaliteten på vannet i innsjøer og elver. Dette kan blant annet føre til dårlig drikkevann, fiskedød eller redusert rekreasjonsverdi. knytt til bading og anna friluftsliv. Overgjødsling i ferskvann kan føre til algeoppblomstring. Hav- og kystområdene sårbare for utslipp –Helsetilstanden til hav- og kystområdene er for det meste god, men spesielt kysten i sørlige deler av Nordsjøen er sterkt påvirket av utslipp frå kommunalt avløp, landbruk, fiskeri og fiskeoppdrett. –Flere havneområder og fjorder er forurenset av miljøgift-utslipp fra industri. Havområdene tilføres olje og kjemikalier, som akutte utslipp eller som følge av vanlig petroleumsvirksomhet.

31 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 31 Overgjødsling / Eutrofiering –Overgjødsling eller eutrofiering er prosessen som skjer når mengden næringssalter i vannøkosystemer øker, slik at det blir mer biologisk og organisk materiale i omløp. –Nitrogen- og fosforforbindelser er de viktigste næringssaltene. Menneskelig aktivitet har ført til at tilførslene av nitrogen og fosfor til mange innsjøer, elver og kystområder er vesentlig større enn det som ville vært naturlig uten menneskelig påvirkning. Menneskeskapte tilførsler av organisk stoff er også nært knyttet til overgjødslingsproblematikken. –Tilgjengelighet av næringssalter er en forutsetning for all vekst av alger og planter, og en svak eutrofiering vil ikke nødvendigvis ha negative effekter. Når tilførslene blir store kan det imidlertid få store konsekvenser for vannøkosystemene. –Vannforekomstene betegnes som overgjødslede når økte menneskeskapte tilførsler leder til uønskede forstyrrelser i økosystemene.

32 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 32 Overgjødsling - mer Tilstanden er dårlig i innsjøer –Overgjødsling i ferskvann finnes særlig rundt Oslofjorden, i lavlandet på Østlandet, rundt Stavanger, på Jæren og langs Trondheimsfjorden. Hovedårsaken er tilførsler fra landbruket. Rundt innsjøer har dårlig til meget dårlig kvalitet, og dette er et betydelig lokalt miljøproblem. Havområdene påvirkes fra Europa –Norskekysten påvirkes av forurensning fra havstrømmene og kilder på kontinentet. I perioder av året får vi vannmasser med overkonsentrasjoner av næringsalter og organisk stoff. –Det er ofte vanskelig å si i hvor stor grad uønskede overgjødslingseffekter i kystområdene skyldes lokale norske kilder eller langtransportert forurensning. I fjordområdene og nær store norske utslippskilder er det mer sannsynlig at miljøforstyrrelser skyldes norske kilder.

33 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 33 Havstrømmene langs norskekysten

34 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 34 Mål for overgjødsling Nasjonalt resultatmål: –Utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen til eutrofipåvirkede deler av Nordsjøen skal være redusert med omtrent 50 prosent innen 2005 regnet fra 1985 (målet er til vurdering vedr. nitrogen).

35 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 35 Bækkelaget RA Kommunalt avløp Kommunalt avløp forurenser: –Avløpsvann inneholder blant annet fosfor, nitrogen, organisk stoff, bakterier og virus og påvirker sammen med utslipp fra industri, landbruk og akvakultur miljø- forholdene i vassdrag, fjorder og kystfarvann. Avløpssektoren koster –Renseanlegg ble ofte først bygd når tilstanden i resipienten ble virkelig dårlig eller når store brukerinteresser krevde det. Den store utbyggingen av renseanlegg i Norge startet omkring –I dag behandles omtrent alt avløpsvann i renseanlegg før det ledes ut i en resipient. Kommunenes årlige kostnader på avløpssektoren er drøyt 3,5 milliarder kroner.

36 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 36 Rensekapasiteten har økt mye –I og 1960-årene ble det hovedsakelig bygget anlegg med mekanisk og/eller biologisk rensing av avløpsvannet. –Fra begynnelsen av årene ble det mer vanlig å bygge anlegg med kjemisk rensetrinn for fjerning av fosfor. –Figuren viser en sterk økning i mekanisk rensekapasitet fra 1988 til Det skyldes at man fra da av også registrerte sil og slamavskillere i denne kategorien.

37 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 37 Vassdragsregulering Endret vannkvalitet –Synlige spor er tørrlagte elveleier og nedtappede innsjøer i reguleringsmagasin. Dette er ikke selv forurensning, men virkningen kan gi endret vannkvalitet og forurensning. Redusert trivsel og færre rekreasjonsmuligheter –Forurensningsvirkningene av regulering og kraftutbygging er lik virkningen av økt utslipp av næringssalter og organisk stoff. Økt forbruk av elektrisitet –El-forbruket har økt kraftig. Frem til 1945 var det bygd vannkraftverk tilsvarende ca. 12 TWh (milliarder kWh). I dag er gjennomsnittlig årsproduksjon 113 TWh. Regulerings- magasinene har økt tilsvarende, og er i dag på 61 milliarder m3. –Av Norges totale vannkraftpotensiale er 180 TWh økonomisk utnyttbart. I henhold til vedtatte verneplaner utgjør den potensielle vannkraft i vernede vassdrag vel 35 TWh. Gjenværende økonomisk utnyttbar vannkraft blir 32 TWh.

38 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 38 Andre vannrelaterte oppgaver Metaller i innsjøsedimenter Sur nedbør Miljøgifter i kystområder (og fjorder) Arktiske havområder Tilstanden i Nordsjøen Olje- og gassvirksomheten Akutt forurensning Kystkultur

39 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 39 KJEMIKALIER Kjemikalier –Kjemikalier tilsettes i industriproduksjonen, og kan ha en viktig funksjon i produksjonsprosessen, eller i det ferdig bearbeidede produktet. Andre oppstår som forurensninger i selve tilvirkningsprosessen. –Et stoff regnes som en miljøgift dersom stoffet kan gi skader selv når stoffet bare forekommer i lave konsentrasjoner eller i små mengder. –Vår livsstil gjør økt bruk av kjemikalier –Eksponeringsveiene er mange.

40 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 40 Produktfokuset og livsløpstenkning Maling og lakk-produkt sett i et livsløps- perspektiv Kjemikalier er likevel bare en av grunnene til produkt- fokuset i dagens miljøpolitikk

41 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 41 Avrenning fra kobbergruve Røros Gamle synder Forurenset grunn –2100 kjente lokaliteter med forurenset grunn. For 100 lokaliteter er det behov for tiltak. 500 lokaliteter har behov for undersøkelse. Avrenning fra gruver –Særlig aktuelle metaller er kobber, sink, kadmium, bly, jern og nikkel. –Konsentrasjonen av de enkelte metaller avhenger av malmtyper, avfallstyper og deponeringsforhold. Forurensede sedimenter –Mer enn 120 havner og sjøområder undersøkt. –Forurenset havbunn gir forurenset fisk. –Tidligere tiders forurensninger er fortsatt et problem. –Få tiltak gjennomført så langt.

42 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 42 Mål for kjemikalier Nasjonale resultatmål: –Utslipp av enkelte miljøgifter (jf prioritetslisten) skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og –Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon (25 år). –Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig

43 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 43 AVFALL OG GJENVINNING Økt forbruk gir mer avfall –Fordi forbruket vårt stadig øker, produseres mer og mer avfall. –Fra 1974 til 1998 økte mengden husholdnings- avfall per person med 77 prosent fra 174 til 308 kg/år. –1990-tallet har fokusert mye på materialgjenvinning. Avfallet forurenser betydelig –Avfall er en kilde til flere miljøproblem, og fører blant annet til utslipp av klimagasser, tungmetaller og andre miljøgifter. –Spesialavfall er avfall som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier, og kan ikke håndteres sammen med vanlig forbruksavfall. Ønskede håndteringsmetoder for avfall i dag –Deponering; Forbrenning m/ energigjenvinning; Kompostering; Returordninger; Materialgjenvinning; Kildereduksjon.

44 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 44 Avfallstyper og ordninger Returordninger –Emballasje –Elektriske og elektroniske produkter –Bilvrak –Dekk Annet avfall –Husholdningsavfall og næringsavfall = forbruksavfall –Industriavfall –Bygg- og anleggsavfall –Spesialavfall

45 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 45 Mål for avfall Nasjonale mål: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25 prosent av generert avfallsmengde.

46 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 46 KLIMA, LUFT OG STØY Kyotoavtalen skal redusere klimagassutslippene –Om drivhusgass-utslippene ikke reduseres risikerer vi omfattende skader på klimaet og miljøet i tida fremover. Kyoto-protokollen skal motvirke dette. Tynnere ozonlag –Ozonlaget er redusert de siste 20 åra, og det fører til at større doser skadelig ultrafiolett stråling når jordoverflata, og øker faren for hudkreft og infeksjonssykdommer. Forurenset luft –I mange byer og tettstader er luftkvaliteten dårleg på grunn av vegtrafikk og vedfyring, med fare for luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft. Støy også et alvorlig helseproblem –Støy plager 1,5 millioner nordmenn, og 5 % av den befolkningen har sovevansker på grunn av støy.

47 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 47 Drivhusproblematikken Drivhuseffekten er et naturlig fenomen, men dette er blitt forsterket de senere tiårene.

48 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 48 Temperatur versus CO 2 -utslipp

49 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 49 Norske klimagassutslipp Utfordringen er: Hvor kan det kuttes ???

50 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 50 Drivkrefter for norske klimagassutslipp

51 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 51 Mål for klimagass-utslippene Nasjonal forpliktelse i henhold til Kyotoprotokollen: –Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden skal ikke være mer enn 1 % høyere enn i 1990.

52 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 52 Ozonlaget –Menneskenes utslipp av klor- og bromholdige gasser som KFK, HKFK og haloner reduserer ozonlaget i stratosfæren, som er det midtre lag av atmosfæren. Ozonlaget beskytter mot skadelig UV-stråling fra sola, og er avgjørende for å opprettholde livet på jorda i den form vi kjenner det. –I 1987 ble det inngått en internasjonal avtale, kalt Montrealprotokollen, for å redusere verdens produksjon av ozonreduserende stoffer. Hvis alle land følger kravene i denne avtalen, forventes ozonlaget å bli normalt igjen i Variasjon i ozonmengden over Oslo

53 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 53 Luft Mange er plaga av luftforurensing –I flere byer og tettsteder blir en stor del av befolkningen tidvis utsatt for lokal luftforurensing, som øker risikoen for luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft. De viktigste årsakene til lokal luftforurensning er vegtrafikk og vedfyring. Sur nedbør framleis eit stort miljøproblem –Dette er omtalt tidligere. Bakkenært ozon eit problem i sommarhalvåret –De siste hundre år er ozonnivået langs bakken fordoblet på grunn av langtransportert luftforurensing fra andre europeiske land. Høye konsentrasjoner av ozon oppstår bare i sommerhalvåret og varer bare noen timer eller dager. Flere ganger i året blir dei anbefalte luftkvalitetskriteriene overskredet. Problemet er størst i Sør-Norge. Høye ozonnivå kan føre til helseproblemer og ubehag, spesielt ved kortvarige, høye konsentrasjoner.

54 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 54 Mål for luft Nasjonale resultatmål: 1. Svevestøv. Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) skal innen 2005 ikke overskride 50 µg/m3 mer enn 25 dager/år og innen 2010 ikke mer enn 7 dager/år. 2. Nitrogendioksid. Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) skal innen 2010 ikke overskride 150 µg/m3 mer enn 8 timer/år. 3. Svoveldioksid. Døgnmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid (SO2) skal innen 2005 ikke overskride 90 µg/m3. 4. Benzen. Årsmiddelkonsentrasjonen av benzen (C6H6) skal innen 2010 ikke overskride 2 µg/m3 som bybakgrunnsverdi. –Sektorvis miljøhandlingsplan for samferdsel: I samferdselsdepartementets miljøhandlingsplan for samferdselssektoren 1998 heter det at samferdselsmyndighetenes målsetting er å bidra til at de nye nasjonale målene for luftkvalitet nås.


Laste ned ppt "SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Miljøpolitikkens hovedlinjer”Helge Brattebø, Institutt for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Miljøpolitikkens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google