Nasjonalparksenter –informasjon, naturveiledning og verdiskaping i verneområdene Kirsten Thyrum, DN.

Presentasjon om: "Nasjonalparksenter –informasjon, naturveiledning og verdiskaping i verneområdene Kirsten Thyrum, DN."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonalparksenter –informasjon, naturveiledning og verdiskaping i verneområdene
Kirsten Thyrum, DN

2 2012: 15 autoriserte nasjonalparksentre – 35 nasjonalparker
Status for nasjonalparksenterarbeidet i 2012 er 15 autoriserte nps, noen har informasjonsansvar for flere parker, mens enkelte nasjonalparker har flere senter. Det er store forventninger lokalt til å få status som nps i forbindelse med den nye forvaltningsordningen. Noen tror at forvaltningsknutepunkt betyr det samme som nps, men for å bli nps må det søkes – for så å bli autorisert for 5 år. Utredning om NP sentre fra 1997 – 15 år

3 11 nps = knutepunkt Ytre Hvaler nps Hardangervidda nps, Møsvatn
Folgefonna nps, Rosendal Fjellmuseet i Lom Bremuseet i Fjærland Femundsmarka nps, Røros Lierne nps Nordland nps, Storjord Halti nps, Storslett Stabbursnes naturhus og museum Øvre Pasvik nps nasjonalparkstyre nasjonal-parksenter styre Av de etablerte knutepunktene er så langt 11 samlokalisert med eksisterende nps. Styrking av kompetanse i knutepunkter lokalt vil også kunne styrke nasjonalparksentrenes arbeid. Tett dialog/samarbeid mellom forvalter/nasjonalparkstyret og formidler/styret for nasjonalparksenteret blir viktig framover. Besøksstrategi vil for eksempel være et viktig grunnlag for nasjonalparksentre – og som forankres i nasjonalparkstyret. Økonomi – pr senter – dobbelt beløp for 2 el flere NP

4 naturhus mål og strategier
Forslag til strategi ble levert MD Formell tilbakemelding skulle komme i januar 2012, ikke mottatt pr ….. Forslaget har hentet mye inspirasjon fra naturum i Sverige og Finland. Strategien foreslår at miljømyndighetene etablerer naturhus/besøkssenter uavhengig av om det er nasjonalpark, våtmark, art eller verdensarv som er tema.

5 Autorisasjon Forslag om nye kriterier for autorisasjon av sentere
Autoriseres inntil 5 Ramsar sentre Autorises 3 rovviltsentre En del Nasjonalparksentre trenger re-autorisasjon fom 2012

6 Mange type sentre.. Oversikten er fra 2006 og ikke helt oppdatert, men illustrerer godt omfanget av senter som får støtte og alle ønskene rundt oss om finansiering av nye senter. DN støtter nasjonalparksentre, ulike temasentre og kompetansesentre. NB! Kart er ikke oppdatert

7 «Sentrene har i ulik grad evnet å skape en troverdig og spennende fortelling om sin nasjonalpark, et bredt spekter av pedagogiske tilnærminger er benyttet» Erling Dokk Holm Historien vår.. De første nasjonalparksentrene har eksistert siden 90-tallet og det er høstet en del erfaringer siden da. Econ analyse har evaluert sentrene i 2004, 2006 og ikke alle resultatene like oppløftende.

8 Nasjonalparkstyrene - NPsenteret
Nasjonalparksenteret skal spre kunnskap og skape oppmerksomhet om verneområdene Senteret kan gi styret og forvalter god informasjon om hva som etterspørres Senteret kan være en møteplass for styret/forvalter og reiselivet Senteret er en viktig informasjonskanal ut som styret kan bruke aktivt

9 Mer differensiering av sentrene
Kompetansesenter fullfinansieres fra miljømyndighetene og skal dokumentere, rådgi og veilede i forvaltningsmessige problemstillinger nasjonalt og/eller regionalt. Altså operere i skjæringsfeltet mellom forskning, forvaltning og brukere. Har naturveiledere. God økonomi, god kompetanse og god styring gjør at feks villreinsenteret framstår som et godt eksemplet sett fra forvaltningens ståsted. Forvaltningsknutepunktene opprettes nå, og er en faglig samlokalisering som legger grunnlaget for en kunnskapsbasert forvaltning og skal bidra til utvikling av viktige kompetansemiljø i lokalsamfunnene. Allerede mange varianter – der miljømyndighetene finansierer stillingene. Nasjonalparksentrene og temasentrene (verdensarv, våtmark og rovdyr) har fått ulike type støtte til å drive informasjon og formidling om temaet. De autoriserte sentrene får årlig driftsstøtte. Flere av disse har naturveiledere. Gruppa mener at et godt formidlingssenter må bygges på kompetanse, både innen naturfag, formidling, kommunikasjon og ledelse. Først når miljøet teller 5-6 ansatte kan vi snakke om et robust senter. Autorisasjon handler om formidlingsoppgaven.

10 mål Naturhusene evner å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om naturarven. De skal bidra til lokal bærekraftig verdiskaping gjennom måten de drives på. Det gjøres ved å: 1: inspirere folk til å ville lære mer om naturen - gjennom å gi dem gode opplevelser 2: legge til rette for godt samspill med lokale interessenter for å utvikle bærekraftige opplevelser utenfor og i verneområder

11

12 Oppdragsbrevet Utvikle felles merkevare/kvalitetsstempel/identitet
Ses i sammenheng med merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkene Samarbeid med Autoriserte nasjonalparkers forening (AN) og representant for øvrige sentre Se på mulighet for å beholde titlene nasjonalparksenter, rovviltsenter osv. Annen økonomisk modell enn foreslått fra DN Midler til utstilling eller brosjyrer Midler til daglig drift (NPS ,-) Midler til ekstra publikumstilbud Kompetansetilskudd (til prioriterte oppgaver) DNs innspill til autorisasjonskrav er i stor grad akseptert

13 – for hvem? Attraksjon for bærekraftig reiseliv
Allianse med lokal verdiskaping Arena for læring Vi har fokusert på tre viktige brukergrupper der vi mener at naturhusene kan fylle et behov. Reiseliv, nisje bærekraftig (øko) turisme Lokal næringsutvikling, inkubatorrolle Skole – elever og barnefamilier, kunnskap

14 Uteaktivitet tilbys alle målgrupper enten det er barn, elever, lærere, turister eller andre. I naturhusets nærområde eller i skolens nærområde.

15 Hvordan komme dit? Er målet klar er det vel bare å starte å gå.. Vi har definert 4 strategier for å nå hovedmålet.

16 satsing på NATURHUS Differensiering på senter Økte budsjetter
Felles autorisasjonsordning Gjennom en satsing på naturhus kan myndighetene skape en arena for lokalsamfunnsutvikling og styrke eget omdømme lokalt/regionalt For å kunne være en sterkere part i utviklingen av gode besøkssenter/naturhus er det behov for å tilføre mer midler til sentrene. For å synliggjøre at miljømyndighetene bidrar til etablering og drift av sentre og at sentrene til sammen utgjør en hel familie, anbefales det å etablere 1 autorisasjonsordning uavhengig av om det er areal, våtmark, art eller verdensarv som er tema. I mange tilfelle kan det være en fordel å formidle art og areal i samme senter. For å kunne bygge solide senter der det er flest besøkende anbefales en differensiert finansieringsordning – som også tilgodeser mindre og eller ubetjente senter.

17 Norges viktigste naturarv?
Myndighetene benytter anledningen til å definere de nasjonalt (og internasjonalt) viktigste naturtemaene sentrene skal dekke – og peker på egnet region/lokalisering for de nasjonale «kompetanse»sentrene.

18 Tre finansieringsnivå foreslås
Tre finansieringsnivå foreslås. De nasjonale naturhusene har god kompetanse innen sitt spesialtema og kan være faglig støttespiller for mindre senter.

19 naturhus = KVALITET Ikke bare logo. Er, sier og gjør!
Gjennom et registrert varemerke kan vi stille krav til virksomheten Kvalitetsmerker bygger attraksjoner Kvalitet skaper attraksjoner – og et nettverk av attraksjoner krever et gjennomarbeidet konsept for hva et besøkssenter skal være. Hva er fellesnevneren for sentrene og hva er unikt for det enkelte senter. Kvalitet bygges gjennom merkevaren. Det er ikke bare det grafiske uttrykket/varemerket som gjelder – de besøkende må vite hva de kan oppleve ved å besøke et senter. Og det stiller krav til tydelighet og ensartethet i virksomheten. Gjennom en registrert varemerke og forvaltningen av det - kan vi stille tydelige krav til virksomheten. Kvalitet skal prege formidling/naturveiledning, faglig innhold, fysisk utforming og vertskap ved det enkelte senter. Et kvalitetsråd skal være med å definere kvalitetsnivået - og sikre at dette følges opp.

20 Innfallsport til naturområde
tilrettelegging&info God kvalitet på utforming av innfallsporter til nasjonalparker er et eksempel på hvordan myndighetene kan sette et kvalitetsstempel og skape attraksjoner gjennom fysisk utforming der turen starter. Eriksen Skajaa arkitekter as / Pushak as / Bjørbekk & Lindheim as, vant med forslaget Saivu i den begrensede Plan- og designkonkurranse om utforming av inngangssoner til Sjunkhatten Nasjonalpark.

21 Attraksjoner som dette – setter sentrene på kartet
Attraksjoner som dette – setter sentrene på kartet! Vi trenger flere slike eksempler.

22 Profesjonelle NATURVEILEDERE
Naturveiledning skal være bærebjelken i tilbudene ved et senter. Uteaktivitet skal tilbys alle målgrupper enten det er barn, elever, lærere, turister eller andre. I naturhusets nærområde eller i skolens nærområde. Vi ønsker økt fokus på – og tilbud om aktiviteter ute, i tillegg til de mer tradisjonelle innendørsaktivitetene med utstilling og film. God kvalitet handler om kompetente naturveiledere for uteaktivitet, og det handler ikke minst om deres evne til å formidle og skape læring rundt et tema for mennesker med ulik alder, ulikt kunnskapsnivå og ulike mestringsferdigheter. Dersom senter skal være rådgivere for andre som driver naturveiledning/guiding inn i det gjeveste av norsk natur vil nettverk for naturveiledere være et nødvendig fora å diskutere kvalitet og retningslinjer. Derfor ønsker myndighetene å kartlegge hvor omfattende naturveiledningen er i Norge og støtte etablering av et nettverk ala de som finnes ellers i Norden. For å utvikle en standard for naturveiledning og etablere et kompetansesentrum støtter myndighetene opp under arbeidet med å etablere videreutdanning for naturveiledere i Norge Kompetente naturveiledere; uteaktivitet Nettverk for alle naturveiledere i Norge Videreutdanning for naturveiledere

23 Hvor mange naturhus? nordland
Med en langsiktig tenking rundt naturhus vil det være nødvendig å definere nasjonale temaer og det totale antallet naturhus.

24 Viktige skille mellom sentre vil være
Evnen til å samle seg om et senter regionalt som samler kompetanse og samordner seg med relevante aktører Trafikk og kundegrunnlag Antall og spenn i aktiviteter som tilbys Åpningstid gjennom året

25 Autorisasjonsordningen
Utlysning av nye kriterier på DNs søknadssenter Autorisasjon for 5 år om gangen Avtale inngås mellom senter og DN Årlig rapportering og oppdatert virksomhetsplan utløser nye driftsmidler innenfor autorisasjonsperioden Årlig nettverkssamling og minimum 1 kvalitetssjekk pr senter i løpet av autorisasjonsperioden Når ??

26 Søknadskriterier Søknad skal inneholde
Plan for virksomheten (omfatter bygningen, innhold, personale, aktivitet, kundebetraktninger og åpningstid) Vise til vedtatt eller påbegynt besøksstrategi Finansiering Driftsbudsjett Anbefaling fra verneområdestyre og FM

27 Takk for oppmerksomheten !
Foto: treehotel.se