Ot.prp. nr. 45 ( ) Ny plan- og bygningslov

Presentasjon om: "Ot.prp. nr. 45 ( ) Ny plan- og bygningslov"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) Ny plan- og bygningslov
Byggesaksdelen Kunne vært kjekt å følge opp Tom og snakke om vedtatt lov, men slik er det bare ikke Møte Kommunefolka, det er her det skjer. Dere gjør en svært viktig jobb. Statens frontsoldater i kampen for god kvalitet i bygg og bygde omgivelser. Og dere er de lokale folkevalgtes verktøy i areal- og bygningspolitikken. Om dere føler dere motarbeidet innimellom, ikke noe å bry seg om, stå på… Og det forventes, som vanlig, at dere skal kjenne de nye reglene bedre enn alle andre. Seniorrådgiver Ketil Krogstad Sundvollen 24.februar 2009

2 Hva skjera? Milepeler Ny dispensasjonsbestemmelse henger sammen med plandelen Komitébehandling Stortingsbehandling Forskrifter på høring våren-09 Fastsetting av nye forskrifter (sen)høsten-09 Ikrafttreden fra Info - Samarbeid

3 Stortingsbehandlingen
Landbruksbygg Universell Utforming Energi Oppgradering ”kulturhistorisk verdi” Byggegrunn: Storfjorden, Ålesund Annet: Midlertidig brukstillatelse, arbeidstilsynet, uavhengig kontroll eller systemrevisjon?, bygge- og deleforbud: når?, Plugging av ledninger Landbruksbygg: senterpartiet i posisjon, ikke lett å få bort bondeparagrafen. Begrepet ”alminnelige driftsbygninger”, konkretiseres? UU: ønsker kanskje å gå lenger, inkludere arbeidsbygg (ikke bare bygg rettet mot allmenheten) Energi: Regulere energikilden, og ikke bygningsskallet som dep har foreslått Oppgradering: skal kommunen også gis hjemmel til å kreve oppgradering for å sikre kulturhistorisk verdier Med rødt: vær forberedt på endringer ift forslaget i proposisjonen Oppgradering: Etter påtrykk fra Oslo kommune, KRD oppfatning at dette primært er MD ansvar

4 Emner i proposisjonen Lovstruktur Søknadssystemet Saksbehandling
Ansvar, kontroll Tilsyn Godkjenningsordningen Sanksjoner Teknisk infrastruktur Materielle regler Eksisterende bebyggelse Lite om lovstruktur – ligger I vedtatt lov – men mer logisk 6 deler Alminnelig del Plandel Gjennomførtingsdel Byggesaksdel Hådhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser

5 Søknadspliktens omfang §§ 20-1 – 20-4
1. Søknadsplikt. Plikt til å la seg bistå av foretak med ansvarsrett 2. Søknadsplikt, men kan forestås av tiltakshaver Unntak fra søknadsplikt for små tiltak Tiltak som omfattes av materielle bestemmelser, men ikke søknadspliktig etter pbl fordi de behandles tilstrekkelig etter annet lovverk Ett spor: søknadsplikt – avvikle de mange ulike meldingsordningene (i navnet) Etter forslaget får vi 4 kategorier: Hovedregel: søknadsplikt (tilsv gjeldende § 93), der krav om foretak med ansvarsrett gjelder Søknadsplikt, men ikke krav om at tiltakshaver bistås av foretak med ansvarsrett. Bestemmelsen omfatter mange av de tiltakene som etter gjeldende lov er meldepliktige. Det antas at dette er ukompliserte tiltak som kan avgjøres raskt. Det skal fastsettes i forskrift hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen. Dette kan være andre typer og større tiltak enn det som omfattes av SAK § 9 i dag (mindre tiltak på bebygd eiendom). Omfatter mindre driftsbygninger i landbruket og midlertidige tiltak. (NB! Barnehagebrakker) 3. Unntak fra søknadsplikt. I dag nedfelt i SAK § 5 – hovedgrupper - er løftet opp i loven. Det er forutsatt at det fortsatt angis konkret i forskrift hvilke tiltak som faller inn under de mer generelle angivelsene i bestemmelsen. For midlertidige tiltak er det foreslått unntak fra søknadsplikt dersom de kun skal stå inntil 2 måneder. 4. Siste kategorien gjelder tiltak som behandles tilfredsstillende etter annet lovverk. Tilsvarer gjeldende SAK § 7, der en rekke konkrete tiltak er unntatt fra reglene om saksbeh., ansvar og kontroll. Utvalget mener at unntaket bør tydeliggjøres i loven, mens detaljene er mest egnet for forskrift. Best. omfatter også hemmelige militære anlegg. PS: tiltaksbegrepet er gitt noe ulikt innhold i plandelen og byggesaksdelen.

6 Landbruksbygg Søknadsplikt for store og kompliserte bygg
Alminnelige driftsbygninger forestås av tiltakshaver selv Unntak for de minste (som i dag) Begrunnelsen for unntak ikke lenger til stede Endringer i bygningstyper Innretninger, brann Landbruksdrift har utviklet seg i retning av større og mer kompliserte bygg – ikke lenger grunnlag for å unnta alle landbruksbygg fra kravene til ansvar og kontroll. Flere ”pådrivere” til denne endringen. Med mer kompliserte bygg følger mer mekanisering som igjen innebærer flere tennkilder og dermed større risiko for brann. Ofte dårlig planlegging og mangelfull prosjektering av landbruksbygg – og ingen dokumentasjon på at lov- og forskriftskrav er oppfylt. Historikk: Tidligere eksisterte det et faglig godt planleggingsapparat og finansieringssystem som kvalitetssikret planlegging og oppføring av landbruksbygg av noen størrelse. Fylkesagronomer planla eller førte kontroll med planleggingen, Landbruksbanken og LMD stilte kvalitetskrav som vilkår for finansiering og evt investeringstilskudd fra statsbanken. Overgang til mer privatfinansiert byggevirksomhet midten av 1970-årene, og et større antall bygninger ble etter hvert oppført uten slik kvalitetssikring. § 20-2 b ”alminnelige driftsbygninger” diskusjon med LMD om grensen mellom de ulike kategorier- vil fastsettes i forskrift i samråd med LMD

7 Saksbehandling Forhåndskonferanse Tidsfrister Nabovarsel
Sluttkontroll og Ferdigattest Privatrettslige forhold Saksbehandlingsreglene er blant de reglene i plan- og bygningsloven som er gjennomgått og endret i en viss grad i løpet av de senere årene. Noen av de siste endringene er beskrevet i Ot.prp. nr. 112 ( ), om blant annet nye regler om tidsfrister, og i Ot.prp. nr. 31 ( ) om begrensninger i klageadgangen. Behovet for endringer i saksbehandlingsreglene er særlig basert på misnøye med saksbehandlingstiden og manglende grad av forutberegnelighet. BLU: Saksbehandlingsreglene bør legge til rette for enklere, mer effektiv prosess med mindre grad av skjønn, klarere grense mellom de privates og kommunens oppgaver.

8 Forhåndskonferanse - § 21-1
Oppfordrer til økt bruk, ikke obligatorisk, men kommunenes rett til innkalling bør benyttes i større grad Ikke rett til deltakelse for andre enn kommunen og tiltakshaver Klargjøring og ansvarsplassering (referat) Hovedhensikten med å innføre Forhåndskonferanse i sin tid var å bedre kvaliteten på prosjektering, bygging og byggesaksbehandling – og den skulle være et verktøy for å bedre forutsigbarheten i byggesaksbehandlingen. Ikke store endringer i selve bestemmelsen I deptets forslag: Det oppfordres til økt bruk av forhåndskonferanse og oppfordrer også til at det blir tatt opp viktige tema som miljøkrav og brukbarhet for alle i forhåndskonferansen. Ikke grunnlag for å foreslå obligatorisk forhåndskonferanse i visse saker, men viser til at kommunens rett til å innkalle til forh.konf med fordel kan benyttes i større grad Ikke grunnlag for å foreslå en rett til deltakelse for andre enn partene, dersom forhåndskonferansen skal beholde sitt uforbindtlige preg og foregå på et tidlig stadium i prosessen. Påpeker at den skal være en åpen samtale mellom kommunen og utbyggeren. Forslaget innebærer en klargjøring (i forskrift) av at kommunen har ansvar for å føre referat i forhåndskonferansen, og at referatet skal føres og undertegnes i møtet. På den måten unngår man etterfølgende uenighet og diskusjon rundt hva som fant sted.

9 Tidsfrister - §§ 21-7 og 21-8 Status: Fortsatt lang saksbehandlingstid i store kom, uforutsigbart at ikke alle typer saker har tidsfrister, både FM og kommune bør ha tidsfrist i klagesak Forslag: 3 og 12 uker videreføres, 16 uker for dispensasjon fra plan. MD negativ, gir forskriftshjemmel Forskrift: 12 uker for fylkesmannen Kan forlenge enkelte frister i forskrift Situasjonen i dag: Gj.sntl. Saksbeh tid ligger under maks frist i de fleste kom som har svart på Bes brukerundersøk. Store kommuner ligger langt over (Oslo 9 mnd) Uheldig at behandling av saker uten tidsfrist blir utsatt til fordel for saker med frist. Mange gamle uaktuelle planer hvor det er nødvendig med dispensasjon. Klagesaksbehandling tar lang tid, uforutsigbart for tiltakshaver. Vært kritisert at bare kommunen har tidsfrist i klagesak, og ikke FM. Forslag : se foil Hovedhensynet for tidsfrist vil være hensynet til forutberegnelighet og effektivitet. Disp fra plan: Bør innføres frist også i saker som inneholder dispensasjon fra plan. Uheldig at disse sakene blir liggende til fordel for saker med frist. Vil neppe øke antallet dispensasjonssøknader, de som søker om disp vil gjøre det uavh av tidsfrister. I plandelen § 19-2 gitt forskriftshjemmel for Kongen å kunne fastsette tidsfrist for behandling av disp.saker Ønsker å foreslå en 12-ukers frist for fylkesmannens klagesaksbehandling med adgang for fylkesmannen til å forlenge fristen i særlig kompliserte saker. Ikke aksept i regjeringen før restansene er nedbygget -Det forslås ingen sanksjon for overskridelse av fristen, - karakter av å være en ordensbestemmelse. Kan forlenge fristen for kommunens oversendelse av klagesak – i forskrift – foreslår endring fra 6 til 8 uker Frister med rettsvirkn– frister angis i lov Frister uten rettsvirkn –frister angis i forskrift

10 Nabovarsel - § 21-3 Kan unnta der grunneiers adresse ikke er kjent eller finnes i grunnboken Kan unnta varsling der naboens interesser bare “i liten grad” berøres Opphever krav om gjenpart av varselbrev til kommunen Vi mener kunngjøring i stedet for varsel der naboer er ukjent, ikke er noen god løsning, da det gjerne vil være slik at de eierne som vanskelig kan oppspores, heller ikke nås gjennom lokalavisene. En bedre løsning er at krav om varsling kan unnlates dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller fremgår av grunnboken. Med en slik løsning sikrer man at det ikke oppstår saksbehandlingsfeil dersom man unnlater varsel til de eierne som er ”ukjente”. Slutter oss til Bygningslovutvalgets forslag om utvidelse av skjønnsrammen ved at det også skal være adgang til å unnta fra varsling der naboens interesser bare i liten grad berøres av arbeidet. (Stor avstand, mindre tap av utsikt, sjenanse) Det antas at dette vil lette praktiseringen av unntaksregelen, som etter gjeldende rett stiller vilkår om at naboens interesser ikke skal berøres. Stor tilslutning i høringsrunden til at kravet om gjenpart av varselbrevene til kommunen bør utgå. Gjenpart av varselbrevene blir neppe vurdert av kommunen før søknaden er mottatt.

11 Sluttkontroll og ferdigattest § 21-10
Forsterking av obligatorisk ferdigattest 3 ukers saksbehandling Krav om sluttkontroll, samsvarerklæring Bygget kan tas i bruk hvis fristen overskrides Midlertidig brukstillatelse er unntak Pålegg til ansvarlige i 5 år Vil ha sterkere fokus på ferdigattest. Gjøre den reelt obligatorisk for alle søknadspliktige tiltak, dvs også dagens meldepliktige Utvider fristen til tre uker – gir kommunen bedre tid. Tidsfristen for utstedelse av ferdigattest foreslås satt til 3 uker. Rettsvirkningen av fristoverskridelse som gjelder i dag, flyttes fra midlertidig brukstillatelse til ferdigattest. Det betyr at bygget kan tas i bruk om 3-ukers-fristen for å utstede ferdigattest er overskredet (og vilkårene for å gi tillatelse er til stede). Ferdigattest skal baseres på en sluttkontroll, som er en del av de nye kontrollkravene (uavhengig kontroll). Ved søknad om ferdigattest skal det også legges fram dokumentasjon for byggets og byggeproduktenes egenskaper som grunnlag for drift og vedlikehold. Det stilles ikke krav om drift og vedlikehold, bare om dokumentasjon som bidrar til at drift og vedlikehold kan skje. Mer i forskrift. Presisere at midlertidig brukstillatelse er et unntak – kan gis etter kommunens skjønn Pålegg – Ansvarsretten bortfalt ved ferdigattest, men pålegg om retting eller utbedring kan allikevel rettes mot ansvarlig foretaket innen 5 år dersom det oppdages vesentlige forhold i strid med lov eller tillatelse (§ 23-3) Kap 23 Ansvar i byggesaker

12 Privatrettslige forhold § 21-6
Kodifisering av ”gjeldende rett” (ulovfestet) Presiseringer Synliggjør i lov at avvisning kun gjelder de helt klare tilfellene Dette reiser ofte kompliserte rettspørsmål som er vanskelig for kommunen å ta stilling til. Spørsmålet er hvor langt en skal gå i å pålegge kommunen en undersøkelsesplikt og gi adgang til å avvise saken. Behov for å klargjøring i en egen regel. Ot.prpens forslag: Bygn mynd har ingen generell plikt til å undersøke privatrettslige forhold. Men dersom tiltakshaver ikke har sannsynliggjort sin privatrettslige rett som søknaden forutsetter, kan søknaden avvises Det foreslås også en presisering av at tillatelser etter plan- og bygningsloven ikke innebærer at det er tatt stilling til privatrettslige forhold. Ikke mange høringsutt. De fleste støtter utvalgets forslag om at privatrettslige spørsmål bør være bygningsmyndighetenes uvedkommende og at dette bør fremgå i loven. En kodifisering av gjeldende rett bør ikke innebære en utvidelse av kommunens oppgaver, slik enkelte høringsinstanser har påpekt. Er uklart i dag hvor langt kommunens undersøkelsesplikt går.

13 Ansvar og ansvarsregler Kap. 23
Videreføring av dagens system: Ansvarlig søker: Ansvar for koordinering Ansvarlig prosjekterende/ut-førende: Fagansvar Sterkere vekt på kontrollansvar Opphør av ansvar - foreldelse Ot.prp.en foreslår i vid utstrekning en videreføring av dagens ansvarssystem. Siter foil: Ansvar ilegges i utgangspunkter i de tiltak som tidligere var søknadspliktige. I de sakene som i dag er meldepliktige, har tiltakshaver det fulle ansvar overfor kommunen. I det første tilfellet har tiltakshaver plikt til å videreføre sitt ansvar til kvalifiserte foretak. Disse godkjennes for ansvar lokalt, evt med hjelp av sentral godkjenning. Ansvaret for kontroll er det eneste ansvarsområdet der det foreslås vesentlige endringer, bl a krav om obligatorisk godkjenning. I dag er det ingen foreldelsesregler i plan- og bygningsloven, mens det privatrettslige ansvar foreldes etter 3 eller 5 år, avhengig av kontraktstypen. Bustadoppføringslova har 5 år. Som jeg var inne på i sted, så har foreslår vi at ansvaret i prinsippet opphører ved ferdigattest, men at kommunen likevel kan gi pålegg i 5 år, bl a for å forsterke behovet for ferdigattest.

14 Godkjenning – Kap 22 Fortsatt lokal godkjenning
Videreføre og skjerpe gjeldende ordning. Synliggjøre ordningens fokus: kvalifiserte foretak Administrative grep/forskrift: Styrke tilsyn sentralt og i kommunene Grundigere innledende vurdering av foretakene, og skarpere grenser for godkjenning Klarere krav til kompetanse, og dokumentasjon av kompetanse => Strengere praktisering Ingen vesentlige endringer Fortsatt en sentral godkjenningsordning i BE og lokal godkjenning for ansvarsrett (kfr BLU som ville avskaffe den lokale) Ordningens fokus – Foretakene skal godtgjøre at de er kvalifisert for oppgavene de utfører. Dette presiseres i lov og forarbeider. Presisere fokus på pålitelighet og dugelighet - i tillegg til presisering av utdanning, praksis og system) Det viktigste blir praktiseringen av reglene. Instrukser til BE og veiledning til kommunene. De administrative grepene blir gjort i forskrift: Gjeninnføring av koder?????: Mer konkret angivelse av hvilke fagområder foretaket er godkjent for

15 Kontroll – Kap 24 Egenkontroll er ikke ansvarsområde
Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor avgrensede, objektive kriterier En viss skjønnsmessig adgang til å kreve kontroll i tillegg Behov for kontrollkompetanse hos egne foretak Obligatorisk sentral godkjenning av kontrollforetak Egenkontrollen forutsetter i dag at foretakene selv kontrollerer at pbl-kravene følges. Dette mener vi etter hvert må være selvsagt, og foreslår derfor i prp.en at ansvarsområdet ”egenkontroll” opphører, og at det i stedet stadfestes plikt for foretakene til å påse at pbl-kravene følges, og at det innarbeides i kvalitetssystemet, som gjenstand for vurdering av godkjenning. Uavhengig kontroll gjøres til hovedregel, etter bestemte kriterier. Årlig mottar kommunene over søknader om forskjellige tiltak, og det vil være umulig å gjennomføre uavhengig kontroll i alle tiltak. Det må derfor lages kriterier for når uavhengig kontroll er obligatorisk, etter tiltaksklasse (vanskelighetsgrad, risiko), og såkalte ”viktige og kritiske områder”. Kriteriene må fremstå som så objektive som mulig, og krever detaljering i forskrift. Tunge tak med næringen I tillegg mener vi kommunen må ha en viss skjønnsmessig mulighet til å kreve uavhengig kontroll der man f. eks. har begrenset tillit til et foretak. Denne muligheten inngår som en del av ansvarsrettssystemet ellers, dvs. at kommunen kan kreve ansvarlige der det er ”nødvendig”, altså også uavhengig kontroll. Kontrollforetak skal ha sentral godkjenning. Tiltakshaver skal som nå selv kunne velge kontrollforetak, og kommunen må ha saklig grunn for å avvise et kontrollforetak. Dette forutsetter at det finnes kvalifiserte foretak. I dag ser vi at kompetente firmaer unngår å påta seg kontrollansvar pga usikkerhet om ansvarets omfang. Vi har satset på at det vil vokse frem en del spesialiserte kontrollforetak. Gradvis . Noe mer kostnader må påregnes.

16 Tilsyn – Kap. 25 Klarere tilsynsplikt, bl. a. ved obligatorisk tilsyn ved ulovlighet, ved allerede gitte pålegg, og etter bestemte krav i forskrift Utvikle forskrifter for rutiner, måltall, metoder, aksjoner og kampanjer Finansiering ved gebyr Kommunen kan likevel unnlate å forfølge ulovligheter ”av mindre betydning”. Tilsyn er kommunens oppgave, i tillegg til saksbehandling, mens kontrollbegrepet er knyttet til et selvstendig aktøransvar. Tilsyn i byggesaker er i dag atskillig mindre brukt enn departementet forutsatt i 1997, da det ble satt et mål på 10 % av alle byggesaker. Selv om bortimot 75 % av kommunene nå melder om at de fører tilsyn, skjer det likevel bare i et fåtall av sakene, eller deler av sakene. Likevel tror vi det er mye tilsyn som utøves uten at det kalles tilsyn. Det er ingen begrensninger i regelverket for når tilsyn kan utøves, i hvilken form eller i hvilket omfang. Vi opererer imidlertid med 3 hovedtyper: Dokumentasjonsgjennomgang, tilsyn med foretak, tilsyn på byggeplass Det er et samfunnsmessig paradoks at byggetilsyn er så lite utviklet, sett i forhold til andre typer tilsyn, og at det gjelder en hovedinvestering for de fleste av oss. Stor enighet, også i bransjene, om at tilsyn er nødvendig og positivt. Proposisjonen følger opp BLUs forslag om klarere plikt til å føre tilsyn, og utvikling av rutiner i forskrift. Det foreslås obligatorisk tilsyn i særskilte saker (som parallell til kriteriene for bruk av uavhengig kontroll), bl a der kommunen allerede har gitt pålegg, der det foreligger klare ulovligheter, og ved særskilte innsatsområder som bestemmes sentralt. Vi utvikler nå forskrifter om innhold, gjennomføring og rapportering av tilsyn. I gebyrbestemmelsen § 33-1 klargjøres at tilsyn skal finansieres ved gebyr – og at dette må gå fram av gebyrregulativet

17 Sanksjoner – Kap. 32 Utgangspunkt: Bruk av sanksjoner er nødvendig
Plikt til oppfølging tydeliggjøres Lovfeste rett til pålegg om umiddelbar stans (stansingspålegg) Felles vedtak om sanksjoner Økt strafferamme, men skal brukes mindre Innfører overtredelsesgebyr Kommunens plikt til å forfølge overtredelser av pbls bestemmelser tydeliggjøres. Lovfeste rett til pålegg om umiddelbar stans, dvs uten forhåndsvarsel Felles vedtak om sanksjoner, dvs at det ved utferdigelse av pålegg kan det samtidig fastsettes tvangsmulkt Øket strafferamme, dvs fengsel inntil 2 år ved grove overtredelser , Innføre overtredelsesgebyr.

18 Overtredelsesgebyr - § 32-8
Innebærer at kommunen ilegger ”straff”. Effektivt virkemiddel som må brukes med forsiktighet Tilfaller kommunen Forskrift vil angi: Når gebyr skal ilegges Satser Kriterier: -         Hvorvidt et gitt pålegg om retting er fulgt eller ikke. -         Om det har løpt tvangsmulkt for tvangsgjennomføring av rettingspålegg. -         Alvorlighetsgraden av overtredelsen. Forskriften kan identifisere brudd som er alvorlige, for eksempel feil som innebærer ødeleggelse av uopprettelige verdier, feil som medfører fare (for eksempel manglende brannsikring, utilstrekkelig bæreevne eller liknende). Motsatt kan det synliggjøres forhold som er så små at overtredelsesgebyr ikke skal ilegges. -         Om overtredelsen har medført skade, for eksempel sammenrasing. -         I hvilken grad den ansvarlige kan bebreides for overtredelsen. Ut fra dette vil brudd på en gammel og uklar planbestemmelse gi en annen vurdering enn brudd på en klar regel. Det er imidlertid viktig å huske at tiltakshaver/foretak har ansvar for å bringe rettstilstanden på det rene før tiltaket settes i gang. Også en uaktsom overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr, men det bør likevel kunne legges vekt på om det ble handlet i god tro. Overtredelsesgebyr – nytt sanksjonsmiddel Innebærer at kommunen ilegger ”straff” for den som ”forsettelig eller uaktsomt” bryter pblovgivningen. Effektivt virkemiddel, men må brukes med forsiktighet Tilfaller kommunen Vi forbereder nå en forskrift i samarbeid med en bredt sammensatt referansegruppe - Når gebyret ilegges Hvor mye

19 Teknisk infrastruktur Kap. 18
Opparbeidelsesplikten foreslås opprettholdt, og innholdet presiseres Det foreslås adgang for kommunen til å overta før anlegget er ferdigstilt Refusjonsreglene er kompliserte, forenklinger foreslås ved at den private må ta en større del av ansvaret for utredning og forberedelse av vedtaket Takst for å fastslå om refusjonsbeløpet dekker verdiøkning av eiendommen avskaffes og erstattes med en kommunal vurdering av verdiøkningen Lite endring De grep som foreslås går fram av lysbildet Les Kommunen kan kreve å overta anlegget før det er ferdigstilt, mot selv å ferdigstille anlegget Forenklinger også ved tidsfrister for noen faser av prosessen

20 Universell utforming (UU)
Tatt inn i formålsbestemmelsen Krav til nye tiltak fra ikrafttredelse Sterkere fokus på UU ved kontroll og tilsyn Vurderer egenerklæring om UU ved søknad Forskrift om tidsfrister for oppgradering av eksisterende bygg og anlegg - skrittvis UU har fått en sentral plass i både plandelen og byggesaksdelen. Lovforslagene er utviklet parallelt med BLDs ot.prp. Om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslova (nr 44) Tatt inn i formålsbestemmelsen i pbl – som ble fremmet av MD – og nå vedtatt Krav til nye tiltak fra ikrafttredelse Sterkere fokus på UU ved kontroll og tilsyn (tema) Vurderer egenerklæring om UU ved søknad Forbereder sammen med BLD forskrifter med tidsfrister for oppgradering av bestående bygg og anlegg tilgengelig for almenheten. Skoler peker seg ut som første bygningskategori hvor dette er aktuelt. (Forbered dere på disse sakene: vil utløse en god del søknader – oppfordre til å ha fornuftige gebyrregulativ som tar hensyn til kommunens kostnader for behandling av slike saker…)

21 Noen særskilte tiltak Landbruksbygg – materielle krav, unntak for krav til tilknytning Virksomhet som medfører fare eller ulempe Skilt- og reklameinnretninger Varige konstruksjoner og anlegg Midlertidige konstruksjoner og anlegg Fritidsbebyggelse Landbruksbygg: Krav konkretiseres i lov og forskrift, framfor at de gjelder ”så langt de passer”. Unntakene for krav til atkomst og tilknytning til vann og avløp opprettholdes. Bygning og virksomhet som medføre fare eller særlig ulempe: Flere gamle bestemmelser, er nå i stor grad avløst av plan, men det kan være behov for å beskytte eksisterende boligstrøk mot bedrifter som er særlig sjenerende (der det ikke foreligger ny plan). Skilt- og reklameinnretninger: Det presiseres at det er innretningen det gjelder, ikke budskapet. Det kan gis tillatelse for bestemt tidsrom, permanent, eller inntil videre. Vi ønsker at bestemt tidsrom skal være hovedregelen. Etter dette tidsrommet må innretningen fjernes. Varige konstruksjoner og anlegg: Videreføring av gjeldende materielle krav. Lovens krav gjelder ”så langt de passer”, det betyr at kommunen må ta stilling til hvilke krav som er relevante i den enkelte sak. Forskriftshjemmel. Midlertidige konstruksjoner og anlegg: Søknadsplikten er endret, men de materielle kravene er videreført. Også her gjelder lovens krav ”så langt de passer”. Forskriftshjemmel. Fritidsbebyggelse. Ikke nødvendig med tilknytning til vann og avløp med mindre det fastsettes i plan. For atkomst gjelder kravet derimot med mindre det motsatte fastsettes i plan.

22 Noen andre endringer Tilknytningsplikt til fjernvarme
Eksisterende bebyggelse Vedtekter Forskriftshjemlene presiseres Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg – ny bestemmelse i § 27-5 som har forankring i plandelen – hvor det heter at dersom et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverket tilknyttes fjernvarmeanlegget. Eksisterende bebyggelse – kravene her er samlet i et eget kap 31. Et hett tema – særlig ift Oslo, men også overfor antikvariske myndigheter og dermed våre venner i MD – er spørsmålet om hvor langt plikten til sikring og istandsetting og tilsvarende kommunens hjemmel til å gi pålegg bør gå. Bør den stoppe ved ”fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø” som vi foreslår – eller bør den også kunne omfatte bevaringshensyn som Oslo og noen andre miljøer ønsker??? Vedtekter utfases gradvis – faller bort senest 8 år etter lovens ikrafttreden (vedtatt i plandelen) Forskriftshjemlene presiseres – etter lovteknisk pålegg fra lovavdelingen

23 Dispensasjon Ny bestemmelse fra 01.07.2009 Ingen overgangsregler (?)
Begrunnelse: totrinns-vurdering: Hensyn ikke ”vesentlig tilsidesatt” Fordeler klart større enn ulemper (Sektormyndighet ikke negativ) Forlengelse av eksisterende dispensasjoner Saker til klagebehandling, omgjøring? Gammel paragraf kan legges i skuffen fra ??? (Det må MD svare på, herunder om evt overgangsregler) Paragrafen blir nå tydeligere mht vilkårene for å kunne gi dispensasjon. Begrepet særlige grunner utgår. Mindre frihet ift sektormyndigheter. (Rettsanvendelsesskjønn, kan prøves av domstolene) Skal bl.a. gi bedre etterlevelse av planer. Kan i tillegg brukes som innslagspunkt for kommunal praksisendring. (Tidligere gitte dispensasjoner etter gammel § kan for eksempel kommenteres med at de ikke oppfyller kriteriene for dispensasjon i ny §). Dispensasjon fra ”byggesaksbestemmelser” fått et eget kriterium, forholdet til ”helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet”. Tydeliggjører krav til: Søknad, et absolutt krav om grunngitt søknad Behandlingen: to-trinn 1. Vurdering av om dispensasjonen fører til om hensynene bak bestemmelsen eller lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Dersom de blir det: stopp behandlingen og si NEI. 2. Dersom hensyn over ikke blir vesentlig tilsidesatt, vurder om fordeler er klart større enn ulemper Det ”bør” likevel ikke gis dispensasjon dersom sektormyndighet har uttalt seg negativt (hva betyr det å ”uttale seg negativt”, må klargjøres ml kommunen og sektormyndigheten, unngå misforståelser) Uklart: om det foreligger fritt skjønn, jfr ”kommunen kan..”, etter at kriteriene er vurdert, eller om ”kan” henspeiler på avveiningen (fordeler vs ulemper). Komplisert: historisk utvikling, juridisk tolkning av dispensasjonsparagrafen, har vært voldsom de siste 10 år. Gjør det krevende å sammenligne gamle og nye saker. Når dispensasjonsparagrafen endrer innhold, hvordan skal man da fortolke muligheten for å fravike eldre reguleringsplaner? Forlengelse av gamle dispensasjoner som går ut… vil kunne skape problemer da kriteriene for å kunne gi dispensasjon er strammet opp (og i praksis strammet inn, jfr rettsutviklingen). Kan oppstå situasjon hvor det ikke lenger er grunnlag for å dispensere, likevel om den aktuelle planen ikke har endret seg. Klage: hva med saker som er behandlet etter gammel paragraf, omgjøres, og må behandles på nytt etter ny paragraf?

24 Annet