Et godt barnehagetilbud for de yngste barna – hva skal til ?

Presentasjon om: "Et godt barnehagetilbud for de yngste barna – hva skal til ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Et godt barnehagetilbud for de yngste barna – hva skal til ?
May Britt Drugli cand. paed og dr. philos Sandvika 19/8-2011

2 Små barns behov for trygge og positive relasjoner

3 Emosjonell utvikling Sentralt utviklingstema 0-2 år
Biologisk behov for tilknytning Overlevelse Grunnleggende trygghet eller utrygghet Erfaringer fra samspill med nære omsorgspersoner

4 Foreldrene Foreldrene er de viktigste tilknytningspersonene
Kort og lang sikt Grunnleggende erfaringer Personalet i barnehagen ”Betydningsfulle andre”

5 Tilknytning Barnet knytter seg til en eller flere personer i løpet av 1-2 leveår De fleste innen 9 mnd Fysisk og emosjonell omsorg, er rimelig stabilt tilstede, inngår i en nær og positiv relasjon Kan knytte seg til flere personer Har ofte et hierarki Sekundære tilknytningspersoner

6 Indre arbeidsmodeller
Utvikles gjennom tidlig samspill med tilknytningspersoner Situsjoner der tilknytningsatferd aktiveres er særlig viktig Bilde av seg selv og andre Forventinger til ”verden” Grunnleggende trygghet eller utrygghet Mentalt kart som brukes i nye samspillssituasjoner

7 Også voksne har indre arbeidsmodeller
Personalet benytter også sine indre arbeidsmodeller når samspill med barnet skal etableres Viktig å kunne reflektere over eget bidrag i samspill med barn Hvilke indre arbeidsmodeller har man selv med seg i møtet med barna?

8 Voksen-barn relasjonen
Den aller viktigste faktoren for at små barn skal ha det bra i barnehagen Det er samspillet mellom personal og barn som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet Sensitiv og stimulerende omsorg = helt sentralt

9 Voksen-barn relasjonen, forts
Små barn er relasjonelle i sin fungering Hver relasjon er et lite unikt mini-utviklingsmiljø Får betydning for barnets trivsel, trygghet og utvikling

10 Relasjonskvalitet Bare 25% av personalet er meget sensitive i sitt samspill med små barn Samspillskvaliteten øker med barnets alder Tyder på at de yngste barna ikke får den omsorgen de trenger i foreldrenes fravær

11 Relasjonskvalitet, forts
Det synes særlig å være i rutinesituasjoner som stell, måltid, påkledning at de små barna får for lite nærhet og sensitiv omsorg Utnytter ikke disse ”høypotente omsorgssituasjonene” Her kan man gi barnet ”overdose” av nærhet Benytte 1-1 situasjoner maksimalt

12 Relasjonskvalitet, forts
Positive relasjoner er preget av Sensitivitet Nærhet Varme Omsorg Deling av følelser Fremmer barnets trivsel og trygghet Fremmer utforskning og læring

13 Relasjonskvalitet, forts
Negative relasjoner er preget av Insensitivitet Oppgitthet Sinne Frustrasjon Avvisning Negative følelser

14 Relasjonskvalitet, forts
I negative relasjoner utvikler ofte den voksne en fastlåst oppfatning av barnet Barnet ”er” slik eller slik Mister evnen til å se barnet på en nyansert måte Blir mer og mer fokus på barnets negative sider

15 Hvem inngår i positive relasjoner?
De små jentene Må være obs på guttene Barn med lett temperament Må være obs på barn med et vanskelig temperament Barn som er sosiale Må være obs på barn som er stille og tilbaketrukket og andre barn med dårlig sosial kompetanse

16 Relasjonskompetanse Alle som jobber i barnehage bør kunne forholde seg til egen relasjonskompetanse Er ulikt fordelt Barnehagen som system virker også inn Handler om ”å se det enkelte barn på dets egne premisser og tilpasse egen atferd til barnet. Må være fullt ut tilstede i kontakten og ta ansvar for relasjonens kvalitet”

17 DRØFT Hvordan kan dere på egen avdeling avdekke relasjoner med små barn som ikke er gode nok?

18 Når blir det vanskelig å være liten i barnehagen – hva sier forskningen?

19 Stress Forskning fra flere land (ikke Norge) viser at små barn har høyere cortsiol nivå i barnehagen enn hjemme Nivået synker ikke i løpet av dagen Viser at de er i beredskap til å takle utfordringer og påkjenninger

20 Stress, forts Ikke full oversikt over langtidseffekter
Behøver ikke å være noen Noen hevder dette Redusert immunforsvar? Stressrelaterte atferdsvansker? Depressive plager i tenårene?

21 Hvem er mest stresset? Engstelige barn
Barn med et vanskelig temperament Barn i store barnegrupper (>14 barn) og med stor spredning i alder Stressnivået reduseres raskere hos jenter enn gutter (målt med ett års mellomrom)

22 Stress, forts Stressnivået hos små barn synker når de går fra stor gruppe til smågruppe-aktivitet MEN: barne hvis de der er sammen med en voksen som de har en positiv relasjon til

23 Stress, forts God barnehagekvalitet reduserer stress
Hvis kvaliteteten på barn-voksen relasjonene er god Når barn er sammen med voksne de liker og er trygge på, er cortisolnivået normalt Negative relasjoner mellom barn og voksen skaper stress også i høykvalitets barnehager

24 Stress, forts Norsk studie (Undheim & Drugli, 2011)
Små barn blir slitne av å være i barnehagen – dette ser både foreldre og personal Dette kan være et synlig tegn på stress hos barnet Mer slitne utover uken og på dager der det skjer noe ekstra

25 Atferdsvansker Mye dokumentasjon på at barn som begynner tidlig i barnehage er i økt risiko for senere atferdsvansker Trass, uro, aggresjon, bråk Ikke alvorlige atferdsvansker MEN: foreldrenes oppdragelse betyr mest God omsorg hjemme reduserer risikoen

26 Atferdsvansker, forts Mange timer i barnehage – økt forekomst av impulsivitet og risikoatferd ved 15 år Økt nivå av atferdsvansker i klassen når mange har vært i barnehage fra de var små Øker risiko for alvorlige atferdsvansker hos noen barn Risiko reduseres når barnehagen har god kvalitet Få barn i gruppen og god oppfølging/omsorg

27 Atferdsvansker, forts Barn med et vanskelig temperament har et særlig nytte av god oppfølging Sårbare barn mht atferdsvansker Meget økt risiko når disse barna er i dårlige barnehager Noen få (men store) studier finner ikke sammenheng mellom tidlig barnehageopphold og senere atferdsvansker Risiko for atferdsvansker større for noen barn under noen betingelser

28 Sosial utvikling Mange tenker at sosial utvikling fremmes av at barn er i barnehage Forskningen viser blandede funn Noen studier viser positive effekter når Det er små barnegrupper og få barn pr voksen Personalet viser omsorgsorientering og fleksibel oppdragelsesstil

29 Sosial utvikling, forts
Andre studier viser ingen effekt Samme nivå på sosial fungering ved 2-3 år og i 3. klasse – barnehagen hadde ingen effekt for de som fungerte dårlig Sterk vektlegging av selvstendighet fra personalets side – svekker sosial utvikling Sosial utvikling er kompleks Kjennetegn ved barnet, foreldrene og barnehagen virker sammen

30 Positive effekter Språk Kognitiv utvikling Godt dokumentert
Gjelder særlig for barn fra belastede familier Kognitiv utvikling Optimalt å begynne i barnehage 2-3 år (ingen tilleggseffekt av å begynne tidligere) Størst effekt for barn fra belastede familier Fremmer deres fungering i skolen

31 Det er samspillet som teller
For små barn handler kvalitet om relasjonen mellom voksne og barnet Små barn trives i barnehagen når personalet har god relasjonskompetanse Få barn pr. voksen, små barnegrupper og godt utdannet personale = sentrale strukturelle kvalitetsindikatorer

32 Det er samspillet som teller
Mye tyder på at små barn i barnehage får mindre adekvat omsorg i forhold til sine behov enn eldre barn De får mindre nærhet og omsorg enn de trenger – særlig i situasjoner som stell, påkledning og måltid En –til – en situasjoner bør kvalitetssikres Bare ca. halvparten av personalet et ”meget sensitive” i samspill med små barn Viktig med fokus på relasjonskompetanse

33 DRØFT Hva tenker dere om det forskningen viser?

34 Når små barn starter i barnehagen

35 Å begynne i barnehagen Kan være krevende for det lille barnet
Særlig hvis barnet ikke har utviklet objektkonstans Både barn og foreldre kan oppleve ”separasjonsangst” For barn i 1-2 årsalder kan det oppleves som svært utrygt a skilles fra sin primære tilknytningsperson Har da et stort behov for støtte fra andre omsorgsgivere

36 Å begynne i barnehagen, forts
Barn i 15 mnds alder har et meget forhøyet stressnivå de to første ukene etter at foreldrene forlater barnet i barnehagen Verst første dagen = trenger mye nærhet Kan vedvare i mer moderat form de neste 5 månedene

37 Å begynne i barnehage, forts
Viktig for barnet at verken personal og foreldre ikke undervurderer påkjenningen ved å begynne i barnehage Mange små barn er mer irritable og har dårligere humør den første tiden – både i barnehagen og hjemme Men ikke alle viser sine reaksjoner like tydelig Noen barn får en reaksjon etter et par uker

38 Hva kan man gjøre? Det aller viktigste for barnet er å etablere en positiv relasjon til en personal før foreldrene slutter å være i barnehagen Dette reduserer barnets stress i meget stor grad Foreldrene må være tilstede mens barnet etablerer denne nye relasjonen Kjede trygghet fra en relasjon til en annen Ha en kontaktpersonordning, i alle fall i oppstarten Letter barnets tilpasning Må aktivt gjøre seg kjent med barnet – må være hyppig kontakt for at barnet skal bli kjent med den nye voksne

39 Hva kan man gjøre? Være fleksibel mht hvor mange dager en av foreldrene kan være i barnehagen Det viktigste er at barnet blir trygg i barnehagen med foreldrene tilstede – evaluerer prosessen underveis Noen foreldre bør overtales til å være flere dager enn de selv ønsker

40 Egen studie Foreldrene mente Personalet mente
Halvparten av barna hadde en lett tilvenning Halvparten strevde i starten – eller fikk en reaksjon senere Personalet mente 3/4 av barna hadde en lett tilvenning 1/3 strevde Trolig ser foreldrene (som kjenner barnet bedre) lettere at barnet sliter

41 Egen studie, forts Større tilvenningsproblemer i barnehager der foreldrene fikk være tilstede max tre dager Større tilvenningsproblemer der det ikke var kontaktpersonordning Større tilvenningsproblemer for jenter Større tilvenningsproblemer i store barnehager

42 Gode morgenrutiner Faste rutiner fungerer best
Møt barn/foreldre i garderoben om mulig Etabler kontakten med barnet først Trygger både barn og foreldre Hør hvordan dagen har startet og om det skal skje noe spesielt på ettermiddagen (tilpass barnehagedagen om mulig) Avtal med foreldrene hvordan de skal ta avskjed med barnet

43 Gode ettermiddagsrutiner
Etabler om nødvendig kontakt mellom barn og foreldre Gi alltid kort informasjon om dagen – også til de som ikke spør Finn ut hva minimumsinformasjonen skal være Barnets form/humør Barnets opplevelser Husk at barnets dag skal kjedes sammen

44 Avslutning Bare gode barnehager er bra for små barn
Barnehagekvalitet for de yngste barna betyr gode relasjoner til personalet Krever gode rammebetingelser og engasjert personale med høy omsorgskompetanse