Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Et godt barnehagetilbud for de yngste barna – hva skal til ? May Britt Drugli cand. paed og dr. philos Sandvika 19/8-2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Et godt barnehagetilbud for de yngste barna – hva skal til ? May Britt Drugli cand. paed og dr. philos Sandvika 19/8-2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Et godt barnehagetilbud for de yngste barna – hva skal til ? May Britt Drugli cand. paed og dr. philos Sandvika 19/8-2011

2 Små barns behov for trygge og positive relasjoner

3 Emosjonell utvikling  Sentralt utviklingstema 0-2 år  Biologisk behov for tilknytning  Overlevelse  Grunnleggende trygghet eller utrygghet  Erfaringer fra samspill med nære omsorgspersoner

4 Foreldrene  Foreldrene er de viktigste tilknytningspersonene  Kort og lang sikt  Grunnleggende erfaringer  Personalet i barnehagen  ”Betydningsfulle andre”

5 Tilknytning  Barnet knytter seg til en eller flere personer i løpet av 1-2 leveår  De fleste innen 9 mnd  Fysisk og emosjonell omsorg, er rimelig stabilt tilstede, inngår i en nær og positiv relasjon  Kan knytte seg til flere personer  Har ofte et hierarki  Sekundære tilknytningspersoner

6 Indre arbeidsmodeller  Utvikles gjennom tidlig samspill med tilknytningspersoner  Situsjoner der tilknytningsatferd aktiveres er særlig viktig  Bilde av seg selv og andre  Forventinger til ”verden”  Grunnleggende trygghet eller utrygghet  Mentalt kart som brukes i nye samspillssituasjoner

7 Også voksne har indre arbeidsmodeller  Personalet benytter også sine indre arbeidsmodeller når samspill med barnet skal etableres  Viktig å kunne reflektere over eget bidrag i samspill med barn  Hvilke indre arbeidsmodeller har man selv med seg i møtet med barna?

8 Voksen-barn relasjonen  Den aller viktigste faktoren for at små barn skal ha det bra i barnehagen  Det er samspillet mellom personal og barn som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet  Sensitiv og stimulerende omsorg = helt sentralt

9 Voksen-barn relasjonen, forts  Små barn er relasjonelle i sin fungering  Hver relasjon er et lite unikt mini-utviklingsmiljø  Får betydning for barnets trivsel, trygghet og utvikling

10 Relasjonskvalitet  Bare 25% av personalet er meget sensitive i sitt samspill med små barn  Samspillskvaliteten øker med barnets alder  Tyder på at de yngste barna ikke får den omsorgen de trenger i foreldrenes fravær

11 Relasjonskvalitet, forts  Det synes særlig å være i rutinesituasjoner som stell, måltid, påkledning at de små barna får for lite nærhet og sensitiv omsorg  Utnytter ikke disse ”høypotente omsorgssituasjonene”  Her kan man gi barnet ”overdose” av nærhet  Benytte 1-1 situasjoner maksimalt

12 Relasjonskvalitet, forts  Positive relasjoner er preget av  Sensitivitet  Nærhet  Varme  Omsorg  Deling av følelser  Fremmer barnets trivsel og trygghet  Fremmer utforskning og læring

13 Relasjonskvalitet, forts  Negative relasjoner er preget av  Insensitivitet  Oppgitthet  Sinne  Frustrasjon  Avvisning  Negative følelser

14 Relasjonskvalitet, forts  I negative relasjoner utvikler ofte den voksne en fastlåst oppfatning av barnet  Barnet ”er” slik eller slik  Mister evnen til å se barnet på en nyansert måte  Blir mer og mer fokus på barnets negative sider

15 Hvem inngår i positive relasjoner?  De små jentene  Må være obs på guttene  Barn med lett temperament  Må være obs på barn med et vanskelig temperament  Barn som er sosiale  Må være obs på barn som er stille og tilbaketrukket og andre barn med dårlig sosial kompetanse

16 Relasjonskompetanse  Alle som jobber i barnehage bør kunne forholde seg til egen relasjonskompetanse  Er ulikt fordelt  Barnehagen som system virker også inn  Handler om ”å se det enkelte barn på dets egne premisser og tilpasse egen atferd til barnet. Må være fullt ut tilstede i kontakten og ta ansvar for relasjonens kvalitet”

17 DRØFT  Hvordan kan dere på egen avdeling avdekke relasjoner med små barn som ikke er gode nok?

18 Når blir det vanskelig å være liten i barnehagen – hva sier forskningen?

19 Stress  Forskning fra flere land (ikke Norge) viser at små barn har høyere cortsiol nivå i barnehagen enn hjemme  Nivået synker ikke i løpet av dagen  Viser at de er i beredskap til å takle utfordringer og påkjenninger

20 Stress, forts  Ikke full oversikt over langtidseffekter  Behøver ikke å være noen  Noen hevder dette  Redusert immunforsvar?  Stressrelaterte atferdsvansker?  Depressive plager i tenårene?

21 Hvem er mest stresset?  Engstelige barn  Barn med et vanskelig temperament  Barn i store barnegrupper (>14 barn) og med stor spredning i alder  Stressnivået reduseres raskere hos jenter enn gutter (målt med ett års mellomrom)

22 Stress, forts  Stressnivået hos små barn synker når de går fra stor gruppe til smågruppe-aktivitet  MEN: barne hvis de der er sammen med en voksen som de har en positiv relasjon til

23 Stress, forts  God barnehagekvalitet reduserer stress  Hvis kvaliteteten på barn-voksen relasjonene er god  Når barn er sammen med voksne de liker og er trygge på, er cortisolnivået normalt  Negative relasjoner mellom barn og voksen skaper stress også i høykvalitets barnehager

24 Stress, forts  Norsk studie (Undheim & Drugli, 2011)  Små barn blir slitne av å være i barnehagen – dette ser både foreldre og personal  Dette kan være et synlig tegn på stress hos barnet  Mer slitne utover uken og på dager der det skjer noe ekstra

25 Atferdsvansker  Mye dokumentasjon på at barn som begynner tidlig i barnehage er i økt risiko for senere atferdsvansker  Trass, uro, aggresjon, bråk  Ikke alvorlige atferdsvansker  MEN: foreldrenes oppdragelse betyr mest  God omsorg hjemme reduserer risikoen

26 Atferdsvansker, forts  Mange timer i barnehage – økt forekomst av impulsivitet og risikoatferd ved 15 år  Økt nivå av atferdsvansker i klassen når mange har vært i barnehage fra de var små  Øker risiko for alvorlige atferdsvansker hos noen barn  Risiko reduseres når barnehagen har god kvalitet  Få barn i gruppen og god oppfølging/omsorg

27 Atferdsvansker, forts  Barn med et vanskelig temperament har et særlig nytte av god oppfølging  Sårbare barn mht atferdsvansker  Meget økt risiko når disse barna er i dårlige barnehager  Noen få (men store) studier finner ikke sammenheng mellom tidlig barnehageopphold og senere atferdsvansker  Risiko for atferdsvansker større for noen barn under noen betingelser

28 Sosial utvikling  Mange tenker at sosial utvikling fremmes av at barn er i barnehage  Forskningen viser blandede funn  Noen studier viser positive effekter når  Det er små barnegrupper og få barn pr voksen  Personalet viser omsorgsorientering og fleksibel oppdragelsesstil

29 Sosial utvikling, forts  Andre studier viser ingen effekt  Samme nivå på sosial fungering ved 2-3 år og i 3. klasse – barnehagen hadde ingen effekt for de som fungerte dårlig  Sterk vektlegging av selvstendighet fra personalets side – svekker sosial utvikling  Sosial utvikling er kompleks  Kjennetegn ved barnet, foreldrene og barnehagen virker sammen

30 Positive effekter  Språk  Godt dokumentert  Gjelder særlig for barn fra belastede familier  Kognitiv utvikling  Optimalt å begynne i barnehage 2-3 år (ingen tilleggseffekt av å begynne tidligere)  Størst effekt for barn fra belastede familier  Fremmer deres fungering i skolen

31 Det er samspillet som teller  For små barn handler kvalitet om relasjonen mellom voksne og barnet  Små barn trives i barnehagen når personalet har god relasjonskompetanse  Få barn pr. voksen, små barnegrupper og godt utdannet personale = sentrale strukturelle kvalitetsindikatorer

32 Det er samspillet som teller  Mye tyder på at små barn i barnehage får mindre adekvat omsorg i forhold til sine behov enn eldre barn  De får mindre nærhet og omsorg enn de trenger – særlig i situasjoner som stell, påkledning og måltid  En –til – en situasjoner bør kvalitetssikres  Bare ca. halvparten av personalet et ”meget sensitive” i samspill med små barn  Viktig med fokus på relasjonskompetanse

33 DRØFT  Hva tenker dere om det forskningen viser?

34 Når små barn starter i barnehagen

35 Å begynne i barnehagen  Kan være krevende for det lille barnet  Særlig hvis barnet ikke har utviklet objektkonstans  Både barn og foreldre kan oppleve ”separasjonsangst”  For barn i 1-2 årsalder kan det oppleves som svært utrygt a skilles fra sin primære tilknytningsperson  Har da et stort behov for støtte fra andre omsorgsgivere

36 Å begynne i barnehagen, forts  Barn i 15 mnds alder har et meget forhøyet stressnivå de to første ukene etter at foreldrene forlater barnet i barnehagen  Verst første dagen = trenger mye nærhet  Kan vedvare i mer moderat form de neste 5 månedene

37 Å begynne i barnehage, forts  Viktig for barnet at verken personal og foreldre ikke undervurderer påkjenningen ved å begynne i barnehage  Mange små barn er mer irritable og har dårligere humør den første tiden – både i barnehagen og hjemme  Men ikke alle viser sine reaksjoner like tydelig  Noen barn får en reaksjon etter et par uker

38 Hva kan man gjøre?  Det aller viktigste for barnet er å etablere en positiv relasjon til en personal før foreldrene slutter å være i barnehagen  Dette reduserer barnets stress i meget stor grad  Foreldrene må være tilstede mens barnet etablerer denne nye relasjonen  Kjede trygghet fra en relasjon til en annen  Ha en kontaktpersonordning, i alle fall i oppstarten  Letter barnets tilpasning  Må aktivt gjøre seg kjent med barnet – må være hyppig kontakt for at barnet skal bli kjent med den nye voksne

39 Hva kan man gjøre?  Være fleksibel mht hvor mange dager en av foreldrene kan være i barnehagen  Det viktigste er at barnet blir trygg i barnehagen med foreldrene tilstede – evaluerer prosessen underveis  Noen foreldre bør overtales til å være flere dager enn de selv ønsker

40 Egen studie  Foreldrene mente  Halvparten av barna hadde en lett tilvenning  Halvparten strevde i starten – eller fikk en reaksjon senere  Personalet mente  3/4 av barna hadde en lett tilvenning  1/3 strevde  Trolig ser foreldrene (som kjenner barnet bedre) lettere at barnet sliter

41 Egen studie, forts  Større tilvenningsproblemer i barnehager der foreldrene fikk være tilstede max tre dager  Større tilvenningsproblemer der det ikke var kontaktpersonordning  Større tilvenningsproblemer for jenter  Større tilvenningsproblemer i store barnehager

42 Gode morgenrutiner  Faste rutiner fungerer best  Møt barn/foreldre i garderoben om mulig  Etabler kontakten med barnet først  Trygger både barn og foreldre  Hør hvordan dagen har startet og om det skal skje noe spesielt på ettermiddagen (tilpass barnehagedagen om mulig)  Avtal med foreldrene hvordan de skal ta avskjed med barnet

43 Gode ettermiddagsrutiner  Etabler om nødvendig kontakt mellom barn og foreldre  Gi alltid kort informasjon om dagen – også til de som ikke spør  Finn ut hva minimumsinformasjonen skal være  Barnets form/humør  Barnets opplevelser  Husk at barnets dag skal kjedes sammen

44 Avslutning  Bare gode barnehager er bra for små barn  Barnehagekvalitet for de yngste barna betyr gode relasjoner til personalet  Krever gode rammebetingelser og engasjert personale med høy omsorgskompetanse


Laste ned ppt "Et godt barnehagetilbud for de yngste barna – hva skal til ? May Britt Drugli cand. paed og dr. philos Sandvika 19/8-2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google