Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009 KIP-AF ”Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009 KIP-AF ”Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund KIP-AF ”Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning” Deltaker- og formidlingskonferanse

2 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Innhold Resultater knyttet til Prosjekt til fordypning (PF) Utfordringer for å oppnå kvalitet i yrkesopplæringen, avdekket gjennom prosjektene ”Svar” fra prosjektene, på noen av utfordringene

3 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Prosjekt til fordypning/ Felles programfag - muligheter og hindringer for yrkesrelevant utdanning på ulike nivå. Noen foreløpige resultater i Prosjektet KIP-AF

4 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund utdannings- program Ca 60 skoler 13 forskere ca 70 studenter (YPU + master) Deltagere

5 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Resultatene samles på Sammenfattede resultater fra alle delprosjektene rapporteres i en hovedrapport

6 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Hvordan legge til rette for og gjennomføre en utdanning som er relevant i forhold til yrkenes/ bransjenes behov og elevenes yrkesinteresser? Hovedproblemstilling Forskningstilnæring Aksjonsforskning

7 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Noen hovedresultater, knyttet til PF Det blir lagt stor vekt på at elevene har arbeidspraksis i PF både i Vg1 og i Vg2 Entydige elever: de har stort utbytte av arbeidspraksis i bedrift – for utsatt at de får praktisere et yrkes de ønsker å utdanne seg til Arbeidspraksis viktig for motivasjonen og for å sikre yrkesvalget Del av PF brukes til yrkesorientering av ulik varighet. Viktig for mange elever, men ikke tilstrekkelig for å gjøre et yrkesvalg. Elevenes behov for yrkesorientering er ulikt. Lang periode virker demotiverende på elever som har gjort yrkesvalget sitt

8 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Lærernes vurdering De fleste lærerne ser positivt på arbeidslivspraksis både i Vg1 og i Vg2 –For motivasjonen –Faglig utbytte og relevans –For sikrere utdannings- og yrkesvalg Lærerne arbeider mye med utvikling av nettverk i arbeidslivet til alle yrkene i utdanningsprogrammet

9 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Bedriftenes vurdering Bedriftene er overveiende positive til samarbeid med skolen både i Vg1 og Vg2 –Rekruttering –Kvalitet God tilrettelegging og oppfølging fra skolen, og elever som er interessert i virksomheten, er avgjørende for bedriftens innstilling

10 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Noen flere funn Lærerne er arkitektene bak samarbeidet skole-bedrift Yrkesorientering før arbeidspraksis er viktig i Vg1, (besøk fra bedrifter, ekskursjoner, oppgaver, prosjekter) Forarbeid bør innbefatte –Generelle krav til oppførsel, oppmøte og sosiale ferdigheter –Oppgaver, som handler om yrkesutøvelse og yrkeskompetanse i det aktuelle yrket

11 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Forts. Lærerne legger stor vekt på oppfølging av elever i arbeidspraksis, og samarbeid med bedriftene Gode eksempler på lærernes oppfølging i bedrift I enkelte tilfeller veileder lærerne elevene i arbeidspraksisen etter avtale med fagansvarlige

12 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Forts. Spesielt viktig å samarbeide om vurdering, som gir betydelige utfordringer. Elevene skal ha karakter i PF og vurderingen kan ikke overlates til bedriften Lærerne mener at vurderingen må ha grunnlag i praktisk arbeid – ikke i skriftlige rapporter Noen hovedforskjeller på funn i KIP-AF og rapporten fra FaFo

13 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Oppsummering - PF Svært positive erfaringer med PF i bedrift i både Vg1 og Vg2 Lærerne bygger og videreutvikler nettverk og systematisk samarbeid med bedriftene En styrking av samarbeid skole-bedrift, og sikring av arbeidspraksis som passer til elevenes yrkesinteresser og utdanningsplaner kan ha stor betydning for motivasjon og frafall, men her vet vi litt lite enda Svært mye avhenger av den enkelte lærer og lærerteam, og det kan være grunn til å spørre om for mye av ansvaret er lagt på lærerne? – bedre oppfølging på systemnivå?

14 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Utfordringer – for å oppnå relevant og helhetlig yrkesopplæring - Som prosjektet jobber videre med i klassene, på skolene og i forhold til fylkeskommunene

15 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Pålagte rammer – kan hemme læreres muligheter for å arbeide profesjonelt Tilbud om valg av PF –To-tre valgmuligheter for elevene –Begrensning i bruk av arbeidslivet, spesielt på Vg1 Pålagt organisering og innhold i FP Eksamen på Vg2 – trekking av hvilket lærefag elevene skal vise kompetanse i forhold til – krever obligatoriske lærefagmoduler?

16 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Gir obligatoriske lærefagmoduler kvalitet i yrkesopplæringen? Bør fagarbeidere kunne litt av alle lærefagene i utdanningsprogrammet for å bli gode fagarbeidere (fordeling av tiden på noen eller alle lærefagene i Vg1 og Vg2)? Hva med ”fusking” i fag – i stedet for bruk av fagfolk? Lære litt av alle lærefag i Vg1 og i Vg2

17 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund PF Brukes som erfaringsgrunnlag for praktisk eksamen PF = praksis (i skole eller bedrift) Ulike lærere i PF og Felles Programfag Det ”relevante” foregår i PF, og kan bli en ”sovepute” for de andre fagene. PF er løsrevet fra resten av fagene (FP og FF)

18 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Læreplanene Mye kunnskapsmål – eks. HS og SS – utfordringer i forhold til utvikling av kompetanse Et programfag, som helt inngår i det andre – utfordringer når det gjelder vurdering og karaktersetting. Eks frisør

19 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Forts. Ulik tolkning i teamene av hva programfagene skal være (generell teori/ grunnleggende basis, eller konkrete i forhold til elevenes utdanningsplaner?) eks.: –HS: kost og ernæring, hygiene, sykdomslære –BA: tekniske beregninger, forskrifter og standarder –DH: kunsthistorie, fargelære, tegning

20 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Vurdering av kompetanse Bruk av kompetansemålene/ kjennetegn, som beskriver hva eleven skal kunne etter et år, er utfordrende som grunnlag for vurdering av læring i konkrete oppdrag/ arbeidsoppgaver.

21 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Lærerkompetanse Mange skoler har smal kompetanse spesielt i Vg1- teamene, med tanke på å kunne eksemplifisere og veilede elevene i forhold til ulike utdannigsmål Noen lærere kvier seg for å følge opp elever i praksis og å samarbeide med fagarbeidere i arbeidslivet om veiledning og vurdering fordi de ikke har kompetanse i det aktuelle lærefaget – Bør det prioriteres bred fagkompetanse i teamene ved tilsetting?

22 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Prosjektenes ”svar” på noen av utfordringene Elevenes praktiske erfaringer fra PF kan være svært nyttig for å oppnå relevant innhold i FP Læreplanene i Vg1, Vg2 og Vg3, må tolkes i lys av kompetanseplattformene for de ulike lærefagene Å arbeide med FP rettet mot elevenes yrkesvalg virker motiverende for de som har klare utdanningsplaner

23 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Forts. Elevene må få arbeide med lærefag de vil utdanne seg til – ikke andre lærefag. Det virker svært demotiverende på mange elever å arbeide med lærefag de ikke vil utdanne seg til – ”er mer demotiverende enn fellesfagene –Hva betyr obligatoriske lærefagsmoduler eller generell teori i forhold til frafall og kvalitet i yrkesopplæringen og fagarbeid på sikt? Skriftlig dokumentasjon gir begrenset grunnlag for vurdering av yrkeskompetanse. Kombinasjon av bilder og stikkord er bra. Det bør brukes mindre tid på dokumentasjon i forhold til å utvikle yrkeskompetanse!

24 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Endringsbehov på skolenivå, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå Elever bør få anledning til arbeidspraksis i bedrift i det faget de vil utdanne seg til (både på Vg1 og Vg2) – krav til samarbeid med arbeidslivet? Utvikling av formaliserte nettverk mellom skoler og bedrifter Kvalifisering av lærere i forhold til bredden i utdanningsprogrammet og yrkesdidaktikk med fokus på interessedifferensiering Tydeligere krav til relevans i alle fag

25 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund Kvalitet i yrkesopplæringen?? Yrkeskompetanse Gode og trygge fagfolk, som kan utføre fagarbeid i tråd med markedets behov, og som kan bidra i samfunnstjenlig fagutvikling Relevans? Mening? Medvirkning? Tilpasset opplæring? Elevenes og bransjenes behov i fokus?


Laste ned ppt "Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009 KIP-AF ”Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google