Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet? I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet? Ved Katrine.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet? I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet? Ved Katrine."— Utskrift av presentasjonen:

1 I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet? I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet? Ved Katrine Moseid Kronen Finn Christian Brevig

2 BAKGRUNN Katrine Moseid Kronen Statsviter Mastergradsoppgaven på rådmennenes turn over Finn Christian Brevig Rådmann og advokat med forsvarsbakgrunn Samtalepartner for ca 450 rådmenn gjennom 13 år Forskning og studier rundt rådmannnsstillingen Spiser kommunene rådmenn? (Kronen, 2011) Hvorfor slutter rådmenn (Erik Magnussen, 2013) Styrket toppledelse i kommunene (KS / Agenda-rapporten, 2010) Kind og Schaugv (Lotsberg 2005)

3 Spiser kommunene rådmenn? Statsviter Katrine Moseid Kronen Veileder professor Dag Ingvar Jacobsen, UIA

4 Bakgrunn for studien Medias framstilling av rådmannsrollen Gir inntrykk av høyere turnover nå enn tidligere. Professor Jacobsen ønsket å få gjort en grundig kartlegging av dette over en lengre tidsperiode. Artikkelen ”Kommunene spiser rådmenn” fra KLP magasinet ga derfor grunnlag for studiens tittel.

5 Problemstilling: 1) Hvor ofte skifter rådmannen stilling i norske kommuner? Ser man på dette tilbake i tid fra 1991 og frem til 2010, har hyppigheten på jobbskifter endret seg eller holdt seg stabil? 2) Kan strukturelle trekk ved organisasjonen (norske kommuner) være med å forklare variasjonen i turnover blant rådmenn?

6 Metode og kartlegging Kvantitativ metode Datainnsamling – hentet fra Kommunenøkkelen og Statistisk Sentralbyrå Total N = 417 kommuner Første undersøkelsen som er gjort på rådmenn hvor man har med nesten hele populasjonen. (landets kommuner)

7 Kartlegging av turnover:

8 Valg Gjennomsnittlig antall rådmannsskift Valgår0,70 1 år etter valg0,84 2 år etter valg0,75 3 år etter valg0,48 Bølgetendenser ved kommunevalg

9 KommuneAntall skift Folldal7 Ål7 Lund7 Roan7 Oppdal7 Gildeskål7 Mosvik7 Fosnes7 Bjarkøy7 Nordkapp7 Steinkjær8 Moskenes8 Verøy9 Tysfjord9

10 Forklaringsdelen av studien Det er kommunene (og ikke rådmenn) som er enhetene i denne studien. Det var derfor viktig å holde variabler knyttet til rådmannen borte fra studien og kun holde fokus på kommunene. På bakgrunn av dette ble det valgt ut variabler som man teoretisk og hypotetisk sett kunne anta at hadde en effekt på om rådmannen skifter jobb eller ikke. Variablene ble delt opp i tre ulike kategorier

11 Rådmannens turnover Kommune- størrelse Sentralitet Netto driftsresultat Frie inntekter Politisk konsentrasjon Vekst pos/neg Andel Frp Antall partier

12 Rådmannens turnover Kommune- størrelse Sentralitet Antall partier Frie inntekter Politisk konsentrasjon Vekst pos/neg Andel Frp i kommunestyret Netto driftsresultat

13

14 Kommuner med 0-1 skift. Fordelt etter størrelse og sentralitet Størrelse gjennomsnitt 1990/2010 Total Sentralitetskod e 2008 Minst sentrale kommuner Mindre sentrale kommuner Noe sentrale kommuner Sentrale kommuner) Total

15 Kommuner med 7-9 skift. Fordeling etter størrelse og sentralitet Størrelse gjennomsnitt 1990/2010 Total Sentralitetskod e 2008 Minst sentrale kommuner 6309 Mindre sentrale kommuner 2114 Noe sentrale kommuner 1001 Total 94114

16 Oppsummering av funn Overraskende stabil turnover blant rådmenn Bølgetendenser ved valg Politisk konsentrasjon, frie inntekter og sentralitet er de eneste av de strukturelle trekkene ved kommunene som har en effekt på rådmannsskift Likevel forklarer de svært lite (kun 3,6% av variasjonen) den resterende forklarte variansen forklares av variabler utenfor denne studien som vi ikke vet hva er.

17 TURNOVER Watson og Harrets 2005 Det finnes tre typer rådmenn: Long servers Sitter lenge, gjerne i små kommuner Ladder climbers Begynner i små kommuner og fortsetter til større kommuner Single City Careerists Oftest i store kommuner. Har gått gradene. Klare, interne karriereveier Eller også kommer fra departement, fylkesmannnen, fylkeskommunen osv

18 TURNOVER Hva vet vi ellers om årsakene til at rådmannen forlater stillingen? Undersøkelser viser at Begrunnelsen for å slutte som rådmann er indviduell De fleste av rådmennene oppgir et antall årsaker til at de sluttet Rådmenn er attraktive ledere, spesielt i offentlig sektor De hyppigst forekommende årsakene er: Flytte nærmere familie, flytte hjem (Privat) Prøve noe nytt, større kommune, annen bransje (Pull) Slitasaje og samarbeidsproblemer med ny ordfører (Push)

19 TURNOVER Hva er egentlig problemet rundt rådmennenes turnover? For mange slutter etter konflikt, eller oppgir at samarbeidsproblemer er en viktig årsak til at de slutter KS Agenda rapporten (2010) Ca 30 % oppgir samarbeidsproblemer med ordfører Ca 20 % oppgir samarbeidsproblemer med øvrige politikere Kind og Schaug (Lotsberg 2005): 44 % Norsk Rådmannsforum: mellom % klare konflikter siste 15 år (gitt Kronens rådmannsskift per år)

20 Resultatet fra KS-underrsøkelsen RÅDMANNENS SUKSESS


Laste ned ppt "I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet? I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet? Ved Katrine."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google