Informasjonsmøte om Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Gro E M Helgesen, Divisjon for vitenskap Dag.

Presentasjon om: "Informasjonsmøte om Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Gro E M Helgesen, Divisjon for vitenskap Dag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjonsmøte om Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Gro E M Helgesen, Divisjon for vitenskap Dag Kavlie, Divisjon for innovasjon Oslo,

2 Formål med informasjonsmøtet
Presentere SFF og SFI ordningene som del av Forskningsrådets samlede portefølje SFF - Gi en første orientering om kommende utlysning SFI – Orientere om status for arbeidet med et nytt virkemiddel Orientere om videre prosess for potensielle søkermiljøer Planlagt fremdriftsplan Tilgang på informasjon / veiledning Kontaktpersoner i Forskningsrådet

3 Introduksjon Orientering – Sentre for fremragende forskning Orientering – Sentre for forskningsdrevet innovasjon Avsluttende kommentarer

4 Forskningsrådet nye strategi vektlegger kvalitet i forskning og innovasjon
Forskningsrådet har nå betydelig klarere fokus Fem målsetninger står sentralt Bedre kvalitet i forskningen Mer forskning for innovasjon Styrket dialog mellom forskning og samfunn – Styrket internasjonalisering av norsk forskning Ta bedre vare på talentene 1 Administrasjon Divisjon for vitenskap Divisjon for innovasjon Divisjon for store satsinger Adm.dir. Stab 2 3 4 5

5 SFF og SFI vil være sentrale virkemidler i en ny, helhetlig portefølje
Store programmer SFI* SFF Fri grunn-forskning Skatte FUNN Divisjon for vitenskap Divisjon for store satsinger Divisjon for innovasjon *Endelig beslutning om SFI vil avhenge av signaler i Forskningsmeldingen

6 Introduksjon Orientering – Sentre for fremragende forskning Orientering – Sentre for forskningsdrevet innovasjon Avsluttende kommentarer

7 Fagevalueringer har sett på ”tilstanden” i norsk forskning
Kjemi (1997) Geofag (1998) Biovitenskap (2000) Fysikk (2000) Matematikk (2002) IKT (2002) Lingvistikk (2002) Statsvitenskap (2002) Medisinsk og helsefaglig forskning (2004) Pedagogikk (2004) Teknologi og ingeniørfag (2004)

8 Konsistente funn Savner strategisk tenkning og vitenskapelig lederskap
Savner finansiell langsiktighet og stabilitet Svak internasjonal publisering Mangel på avansert utstyr Rekrutteringsproblemer Generelt ujevn kvalitet, men mange forskergrupper med høy internasjonal standard

9 Forskningsrådets svar på utfordringene
Langsiktig og stabil støtte til forskergrupper på høyt internasjonalt nivå (SFF) Langsiktig og stabil støtte til unge forskere som kan etablere nye grupper (YFF) Støtte til nye samarbeidsformer og koordinering mellom etablerte grupper (STORFORSK) Rekrutteringsstøtte (primært postdok) Planlagt ny ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

10 Formål med SFF-ordningen
Fremme og belønne vitenskapelig kvalitet i norsk forskning Fremme grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå gjennom langsiktig og romslig finansiering Styrke internasjonalisering i norsk forskning Skape merverdi gjennom senterdannelse i vertsinstitusjonen Bygge opp sterke forskergrupper Utvelgelse i sterk konkurranse Fremme forskerrekruttering

11 Status for SFF 13 sentre – valgt ut etter konkurranse mellom 129 søkere Totalt budsjett på 450 mill kr. Derav 155 fra Forskningsrådet Kvalitet (med relevans som tilleggskriterium) Oppstart Midtveisevaluering etter 3 ½ år – basis for evt. full tiårsperiode Vertsinstitusjoner: NTNU 3 UMB 1 UiB 3 PRIO 1 UiO 3 NGI 1 UiT 1

12 Finansiering – ny utlysning
Fondet for forskning og nyskaping: 80 mill. kr ( ) 5-10 sentre à 8-15 mill. kr fra Forskningsrådet

13 Kriterier Åpen kunngjøring – ingen tematisk avgrensing
Vitenskapelig kvalitet er hovedkriteriet originalitet, soliditet, faglig relevans vitenskapelig nivå og miljø forskerutdanning faglig ledelse forskningsmiljø og infrastruktur likestillingsperspektiver Vekt på potensiell nyskaping og originalitet

14 Krav til søknad Vertsinstitusjonen søker – bør bidra til begrenset antall søknader Samfinansiering med vertsinst. og andre Hovedmodell er et samlokalisert senter med avklart organisasjonsplan og ledelse Plan for forskerutdanning Plan for avvikling

15 Søknadsprosess Prekvalifisering – noe forenklet søknad Full søknad
Prosess for søknadsbehandling Faglig vurdering av minst tre fageksperter Internasjonal vitenskapelig komité – samlet Divisjonsstyret for vitenskap Forskningsrådets hovedstyre

16 Tentativ fremdriftsplan
Utlysning vår 2005 Søknadsfrist prekvalifisering høst 2005 Frist ”full søknad” vår 2006 Oppstart vår 2007

17 Introduksjon Orientering – Sentre for fremragende forskning Orientering – Sentre for forskningsdrevet innovasjon Avsluttende kommentarer

18 Formålet med SFI-ordningen
Skape tett samspill mellom fremstående forskningsmiljøer og partnere fra innovativt næringsliv og innovative offentlige foretak Fremme utvikling av næringsrettede forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten Stimulere bedrifter til økt satsing på langsiktig grunnleggende forskning som kan legge grunnlag for fremtidig innovasjon og verdiskaping Stimulere til forskerutdanning på områder som er viktig for næringslivet og til forskningsbasert kunnskaps- og teknologioverføring.

19 Regjeringens forskningsmelding følger opp forslaget om å opprette en ordning med sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Forskningsmeldingen trekker frem følgende momenter som bør vektlegges ved etablering av SFI-ordningen: Sentrene skal som hovedregel ha internasjonal forankring Viktig at også mindre, FoU-intensive bedrifter kan delta i SFI Forskningsinstitusjonenes ressursinnsats i sentrene må sees i forhold til andre prioriterte oppgaver. Utlysning bør foregå samtidig med SFF Deltagere i et SFI må klargjøre intellektuelle rettigheter

20 Utfordring å mobilisere næringslivets satsing på FoU
Norsk næringsliv investerer klart mindre enn ledende land i FoU Negativ utvikling i store bedrifters investeringer FoU-utgifter som andel av BNP Egenutført FoU – endring Under 200 ansatte Over 200 ansatte Samlet

21 Dagens virkemidler treffer ikke ”FoU- lokomotivene” godt nok
SkatteFUNN er viktig for norske teknologibedrifter… …men behov for virkemidler som stimulerer de tyngre aktørene Støttekilde avgjørende for iverksettelse av FoU-prosjekt i TBLs medlemsbedriftene Støttekilde avgjørende for iverksettelse av FoU-prosjekt i TBLs tyngste FoU-bedrifter* Skatte FUNN IN NFR Skatte FUNN IN NFR Kilde – TBLs innovasjonsrapport 2004 * De 20 mest FoU og innovasjonsintensive

22 Organisering av SFI Sterk faglig ledelse, felles forskningsplan med styre hvor brukerinteressene har majoritet Vertsinstitusjoner: Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter Bedriftspartnere må delta aktivt Finansiering Forskning Ledelse Fysisk samlokalisering utgangspunktet. Virtuelle sentre aksepteres med krav til utveksling av forskere mellom vertsinstitusjon og noder Andre samarbeidspartnere: Offentlige foretak og andre forskningsinstitusjoner Internasjonalisering og forskerutdanning viktige forutsetninger

23 Finansiering av SFI ordningen
Minst ti sentre med bevilgning fra Forskningsrådet på om lag 10 mill kr/år i fem år pluss mulig forlengelse tre år etter evaluering Minst 50% av budsjett fra vertsinstitusjonen og partnere Bedriftspartnere må bidra med minst 25% av budsjett Egeninnsats fra vertsinstitusjon og partnere inngår i budsjett

24 SFI vil være et meget ambisiøst innovasjonsvirkemiddel
100% SkatteFUNN (0,3 MNOK) BIP (1,0 MNOK) Typisk Bevilgning MNOK/år =1 Bedriftenes andel av finans- iering SFI (10 MNOK) =10 KMB (1,8 MNOK) SFF (10 MNOK) SIP (2,6 MNOK) 0% 0 år 5 år 5 år 10 år Typisk tidshorisont for tilsagn

25 Forskningsrådets nåværende portefølje av næringsrettede virkemidler (budsjett 2004, MNOK)
Skattefunn Brukerstyrte programmer Store programmer Verdikjedeprogrammer Innovasjonstiltak Grunnforskningsprog. SIP/SUP, strategiske prosj. Grunnbevilgn. forskn. inst. SFF Andre infr.-tiltak Andre aktiviteter MNOK

26 Forskningsmeldingen gir støtte til Forsknings-rådets nye portefølje av innovasjonsvirkemidler, SFI inngår som ett av virkemidlene Næringsrettet Vekst FoU Kommersiali - - Samarbeid SMB Lokomotiver sering kompetanse og nettverk ”Brukerstyrt forskning skal styrkes” Fokuserte programmer Systemtiltak . Brukerstyrt forskning Brukerstyrt forskning ”Mulige tiltak for å tiltrekke internasjonale forsknings- og utviklingsinvesteringer og lokalisering skal utredes” SkatteFUNN ”SkatteFUNN er Regjeringens viktigste virkemiddel for å stimulere til økt FoU i bredden av næringslivet” Forny SFI Kompetanse Internasjonale midler (Rammeprogram, Eureka) ”Bevilgninger til FORNY-programmet skal økes” ”Etablererstipend for forskere som vil kommersialisere ideer skal iverksettes” ”Det skal etableres en ordning med sentre for forskningsdrevet innovasjon” ”Internasjonaliseringstiltak skal vektlegges med sikte på å styrke norsk deltakelse i EUs teknologiplattforminitiativ, øke bedriftsdeltakelse i EUs rammeprogram og støtte økt norsk EUREKA deltakelse”

27 Kriterier og krav til SFI søknad
Åpen kunngjøring, ingen tematiske føringer Vertsinstitusjonen søker – bør bidra til å begrense antall søknader Ved utvelgelse av sentre vurderes næringsmessig profil Vitenskapelig kvalitet må ligge på høyt internasjonalt nivå Verdiskapings- og innovasjonspotensial hovedkriterium Søknaden må omfatte: Visjon og forskningsplan Ledelse og organisering Internasjonalt samarbeid og forskerutdanning Profil og kompetanse for seniorforskere Intensjonserklæringer fra bedriftspartnere

28 Søknadsprosess for SFI
Ett trinns søknadsprosess Vitenskapelig kvalitet bedømmes av inter-nasjonale fageksperter og internasjonalt panel Potensial for innovasjon og verdiskaping blir bedømt av nasjonale paneler Styreutvalg Divisjon for Innovasjon innstiller til Hovedstyret

29 Tentativ prosess frem til implementering av SFI
Høst 2006: Oppstart av sentrene Høst 2006: Kontraktsforhandlinger med vertsinstitusjoner Vår 2006: Beslutning om tildeling av SFI-sentre 1. des. 2005: Søknadsfrist Mai 2005: SFI-ordningen utlyses Våren 2005: Myndighetene gir klarsignal til iverksette SFI-ordningen

30 Introduksjon Orientering – Sentre for fremragende forskning Orientering – Sentre for forskningsdrevet innovasjon Avsluttende kommentarer

31 SFF ligger i Bohrs kvadrant og SFI i Pasteurs Kvadrant
Orientering mot anvendelse Nei Ja Nysgjerrighets- drevet grunnforskning (Bohr) Målrettet grunnleggende forskning (Pasteur) Ja Grunn- leggende innsikt Anvendt forskning og Utvikling (Edison) Her ønsker ingen å være … Nei

32 SFF og SFI – Hva kjennetegner de to ordningene
SFF og SFI – Hva kjennetegner de to ordningene ? Overordnet sammenlikning SFF SFI Felles kjennetegn Grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå Fremmer internasjonalisering Særtrekk Fremmer vitenskapelig kvalitet i norsk forskning Fremmer forskerrekruttering Grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå Fremmer internasjonalisering Bygger opp kompetanse med potensial for verdiskaping og innovasjon Samspill mellom sterke forskningsmiljøer og innovative bedrifter

33 Felles forventinger til SFF og SFI
Bygger opp sterke forskingsmiljøer Langsiktig investering i forskning Gi merverdi for de enheter som deltar Gir ringvirkninger gjennom kompetanse og rekruttering av stor betydning langt utover sentrenes levetid

34 Overordnet fremdriftsplan for SFF- og SFI- prosess
Full søknad SFF Beslutning SFI Beslutning SFF Søknadsfrist Oppstart SFI Oppstart SFF Utlysning SFF SFI Vår 05 Høst 05 Vår 06 Vår 06 Høst 06 Høst 06 Vår 07

35 Informasjon og kontaktpersoner i Forskningsrådet
Vitenskapsdivisjonen har ansvaret for SFF Spørsmål knyttet til prosess/innhold for SFF Gro E.M Helgesen, Divisjon for vitenskap Innovasjonsdivisjonen har ansvaret for SFI Spørsmål knyttet til prosess/innhold for SFI Dag Kavlie, Divisjon for innovasjon Forskningsrådets hjemmesider vil inneholde oppdatert informasjon Etter utlysning vil vi orientere om opplegg for veiledning om søknadsutforming

36 Et norsk ”Centre of Expertise” program
CoE er en spissatsing rettet mot spesialiserte bedriftsklynger med vekstpotensial med formål å fremme utviklingen av internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og næringsmiljøer Et virkemiddel for å stimulere bedrifter til økt satsing på innovasjon gjennom økt samarbeid, internasjonalisering, utvikling og forskning Den geografiske dimensjonen er en funksjon av hvor relevante næringsmiljøer er lokalisert KRD står bak programmet og SIVA er operatør Pilotprosjekter er startet i Ålesund, Horten og Gjøvik Programmet planlegger å etableres fullt ut i 2006

37 CoE-virkemidlet er aktuelt når;
En kritisk masse av bedrifter og FoU-virksomheter er mobilisert Klyngen fremstår som tydelig definert og aktørene erkjenner dens betydning og rolle i bedriftenes innovasjonsarbeid Klyngens kjernebedrifter er blant de internasjonalt ledende på sitt område Kjernebedriftenes innovasjonsarbeid, herunder FoU-arbeid, holder et høyt internasjonalt nivå Regionale myndigheter prioriterer å støtte CoE-initiativet/klyngen økonomisk De ledende bedrifter og klyngen uttrykker høye ambisjoner, forplikter seg og kan vise til konkrete aktiviteter for å skape økt innovasjon, internasjonalisering, verdiskaping og vekst