Google og katalogen : trussel eller nyttig verktøy Hans Martin Fagerli, Høgskolen i Oslo.

Presentasjon om: "Google og katalogen : trussel eller nyttig verktøy Hans Martin Fagerli, Høgskolen i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Google og katalogen : trussel eller nyttig verktøy Hans Martin Fagerli, Høgskolen i Oslo

2 Utlån fra HiO 2000-2005: 2000:145 590 utlån 2003:176 422 utlån 2004:191 297 utlån 2005:> 200 000 utlån Den trykte boka er langt fra død som kilde, ei heller den tradisjonelle bokkatalogen. Tilsier bruken at det er nødvendig med en forenkling av verktøyet?

3 “Når det gjelder spørsmålet om hvordan læremidlene benyttes, viser både denne studien og andre studier at elevene bruker mye tid til å arbeide individuelt med oppgaver, enten hentet fra læreboka eller fra kopier som lærerne henter fra andre lærebøker. IKT og bruk av andre læringsressurser ser ikke ut til å ha noen fremtredende plass ut fra denne studien” Dagrun Skjelbred, Trine Solstad og Bente Aamotsbakken: Kartlegging av læremidler og læremiddelpraksis Høgskolen i Vestfold 2005 565 – 128 – 2 – 372 Det er liten grunn til å påstå at digitale kilder inkludert Internett er av stor betydning for læring

4 Forklaring på 565-2-128-377 på forrige lysark: Søk på Skjelbred, Dagrun gir 565 treff i Google 2 treff i Google Scholar 128 treff i Bibsys 372 i Google Scholar (Skjelbred, D?)

5 ”I vår undersökning använde man - förutom den egna katalogen – elektroniska hjälpmedel i drygt 7% av fallen. …. Vi har kallat én kategori frågor för faktafrågor. Det er en typ frågor som kommer närmast en referensfråga enligt SB:s definition. De utgjorde 3%” Anna-Lena Höglund. Frågor og frågare vid folkbiblioteket Ikoner, 6/2005, s.34-37 Verken de digitale verktøy eller de referansespørsmål som burde kreve mer avanserte verktøy er dominerende ved svenske folkebibliotek (85 bibliotek i undersøkelsen)

6 Bruk av vår viktigste digitale lisensierte kilde (EBSCO): 1998: 17 239 søk 2000: 68 967 søk 2005:204 680 søk Januar 2006 pr 26.1: 30 167 søk Kildene er nesten uten unntak preget av høy standard på bibliografisk beskrivelse og klassifikasjon samt avanserte søkegrensesnitt. Ikke akkurat noen suksess for Google ved HiO

7 Forskningsbibliotek Læringssenter ”Regelen” om at 10% dekker 90% gjelder også bruk av digitale kilder

8 Tilbakemeldinger fra avd. SU ved HiO 18.1.2006: ”Særdeles bra eksamensbesvarelser etter forrige semester. Utfall av opplæring i søking etc. Tydelig at studentene har lært å finne gode, relevante fagartikler” Kan man finne gode, relevante fagartikler uten bruk av en velstrukturert, veldefinert og kvalifisert database?

9 Noen høyst private eksempler viser at Google/Google Scholar er sterk på amatørmessig faglighet, svak på forskningsinformasjon Google er god inntil man finner de gode kildene – så møter man veggen Google er svak på fullstendighet midt i en tilsynelatende flom av informasjon Søkemotorer er fallgruve for personer med informasjonskompetanse lik 2,1

10 De viktige spørsmålene: KD: ”Høgskolene skal bruke det internasjonale kunnskapstilfanget i FoU og i utforming av studietilbudene” (Tildelingsbrev 15.12.2005) Når er det riktig å skifte verktøy for å sikre mål? Er ”googling” og ”googlifisering” riktig svar nå? I dag er Google er nyttig verktøy i ulike sammenhenger, men ingen trussel som vi må ta etter for å overleve, snarere burde Google skaffe seg solid bibliografisk kompetanse for å komme videre som informasjonskanal