Søketjenester mellom børs og katedral Søketjenester, kommersialisering og integritet 2000. november 2000.

Presentasjon om: "Søketjenester mellom børs og katedral Søketjenester, kommersialisering og integritet 2000. november 2000."— Utskrift av presentasjonen:

1 Søketjenester mellom børs og katedral Søketjenester, kommersialisering og integritet 2000. november 2000

2 Punkter SOL Kvasirs historie og tall Søketjenestene mellom børs og katedral Gjennomgang av andre søketjenesters betalingsløsninger Kvasir og betalingsløsning Avsluttende kommentar

3 Kvasirs historie 1994 startet under Oslonett (katalog) 1995 kjøpt opp av Schibstednett (katalog) 1997 SOL overtar og bygger opp utvidet søk (katalog + indekssøk/AltaVista) 2000 redesign med SOL, bytte fra AltaVista til FAST, lansering av Kvasir firmasøk

4 SOL Kvasir tall Trafikk ca 5.5 mill/sidevisninger pr uke (egne logger) 726.000 ukentlige unike brukere (Gallup, 3. kvartal) ca 75% søk - 25% “browsing” (egne logger) Størrelse katalog 130,000 oppføringer fordelt på ca: 60000 emnedel 40000 bransjedel (->Firmasøk) 30000 persondel 2.200 kategorier hvorav ca 600 tilhører bransjedel (->Firmasøk) Størrelse robotindex 12 millioner dokumenter skandinavisk (FAST) 575 millioner dokumenter globalt (FAST)

5 Hva Kvasir består av Emnekatalog, bransjekatalog/firmasøk, personkatalog (Kvasir SQL-database) Nasjonalt index (FAST) Globalt index (FAST) Nyhetssøk (flere typer søk kommer...) Hjelp Topp 30, Spaneren, Hitlister Siste 30, etc.

6 Kommersialisering av søketjenestene Problemstilling: Hvordan beholde integriteten som troverdig søketjeneste når hele eller deler er en betalingstjeneste? Er det relevans eller penger som avgjør søkeresultatet? Hvordan tydeliggjøre for brukerne hvilke mekanismer som ligger til grunn?

7 Historisk riss 1996: Open Text eksperimenterte med betalte oppføringer - la ned kort tid etter 1998: GoTo lanserte betaling for oppføringer og plassering 1999: Yahoo lanserte ekspressregistrering mot betaling 2000: Looksmart krever betaling fra kommersielle nettsteder, Kvasir lanserer firmasøk, Inktomi lanserer betalingstjeneste, m.m.

8 Ulike betalingsmetoder Betaling for inkludering: som sådan eller kommer foran i køen (”express listing”) Betaling for plassering: i katalogen, på resultatlista, sponsede linker Betaling for mer informasjon: Mer informasjon i tilknytning til selve oppføringen

9 Ulike søketjenester GoTo LookSmart Yahoo Inktomi Kvasir

10 GoTo.com Mest kommersiell, og tydelig kommersiell, et rent annonseforum i katalogform Betalt plassering: Den som betaler mest får høyest plassering. 40 tjenester i en kategori. Leverer resultater til AOL, Netscape Search, AltaVista (16.11.00), Ask Jeeves (indirekte), HotBot (kommer), Lycos (kommer)

11

12 Looksmart Nettsteder kan betale for raskere vurdering og oppføring, ”Express listing”: For $ 199 blir nettsteder vurdert innen 2 døgn Alle kommersielle nettsteder må betale for å bli vurdert - kan få flere oppføringer Leverer til AltaVista, Excite, MSN, m.fl.

13

14 Yahoo.com Yahoo har hatt ekspresslisting siden 1999. Nylig annonserte selskapet at de vil kommersialisere ytterligere: Yahoo vil kjøre kommersielt a la Looksmart (alle kommersielle nettsteder må betale).

15 AltaVista.com Ingen egen betalingsløsning Skal vise linker fra GoTo.com Bruker katalog fra Looksmart.com

16 Indekssøk? Når katalogene kommersialliseres, står frisøkene/indekssøkene tilbake som frie og ikke-kommersielle?

17 Inktomi Ingen katalogtjeneste, men crawling og indeksering F.o.m. november 2000: Tilbyr crawling og indeksering av dokumenter + distribusjon i andre søketjenester innen 48 timer mot betaling (årlig kost). Faser ut gratis registrering (eks HotBot). Endrer ikke algoritmen, samme rangering av treff Leverer til Lycos, HotBot, AOL, Excite, MSN...

18 Kvasirs løsning Kvasir tidligere skille mellom emnedel og bransjedel er utviklet: Bransjedelen har blitt firmasøk. Kommersielle foretak får tilbud om mer informasjon mot betaling. Ikke-kommersielle får ikke tilbudet. Kvasir Firmasøk: Betaling for plassering av mer informasjon. Hvor går skillet mellom kommersielle og ikke- kommersielle nettsteder?

19

20

21

22

23

24

25 Erfaringer fra firmasøk Få negative tilbakemeldinger fra brukerne, enkelte fra firmaer Mange positive tilbakemeldinger fra firmaer Utfordrende skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle Sikrer oss inntekter til å drive Kvasir videre

26 Sluttkommentar Integritet og troverdighet er alt! Kommersialisering er nødvendig, men problematisk. Utfordringen er å tilrettelegge tjenesten på en troverdig måte: Relevans må være styrende kriterium Kommersielle aspekter må være tydelige (jf avisannonser - tekstreklameplakaten)