Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Val324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale Tor Sveum Forelesning fredag 5. november 2004: Introduksjon til faget.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Val324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale Tor Sveum Forelesning fredag 5. november 2004: Introduksjon til faget."— Utskrift av presentasjonen:

1 Val324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale Tor Sveum Forelesning fredag 5. november 2004: Introduksjon til faget

2 Val 324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale Første dobbelttime: Fagplan Pensum Arbeidsomfang Mappeoppgave

3 Emne Val 324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale (3 studiepoeng) Mål Studentene skal tilegne seg forståelse for lokalsamlingens funksjon og kunnskap om historiefagets forskningsmetoder og aktuelt kildemateriale. Videre skal studentene lære å bruke hjelpemidlene for søking etter lokalt materiale og organisering av dette materiale i en lokalsamling. Innhold Behovet for og interessen for lokalhistoriske samlinger. Fagets forskningsmetoder og kildemateriale. Sentrale institusjoner. De forskjellige materialtypene og hjelpemidlene i arbeidet med lokalhistorie gjennomgås. Relevante typer av materiale og beskrivelse og ordning av disse. Konservering. Arbeidsformer Forelesninger, selvstudier, arbeidsoppgaver, obligatorisk prosjektarbeid. Vurdering Mappevurdering. Mappen skal inneholde det obligatoriske prosjektarbeidet løst i gruppe, samt et individuelt refleksjonsnotat. Karakter: Bestått/Ikke bestått vurdert av faglærer.

4 Hva er lokalhistorie ? historieskriving på lokalt nivå (Store Norske leksikon) - utforskningen og beskrivelsen av lokalsamfunn i fortida (Sandnes 1984 s. 9) - et studium av fortidige lokalsamfunn, der lokalsamfunnet både er initiativtager til studiet, gjenstand for undersøkelsen og i siste instans mottaker av det ferdige produktet (Alsvik 1998 s. 8)

5 Historie (lat. historia, av gr. 'undersøkelse, viten, beretning'). Historie betegner i videste forstand så vel det skjedde som beretningen om det og det vitenskapelige studium av det. I praksis mener vi med historie menneskehetens utvikling og de særlige epoker i denne. (Store Norske leksikon)

6 En viktig distinksjon: Historie kan både bety det som har skjedd i fortiden: res gestae (de ting som har hendt) og historia rerum gestarum (beretning om de ting som har hendt) Altså: Historie (i den første betydningen) må ikke forveksles med det som står i historiebøkene.

7 ”The past is by its nature - gone and invisible” Eric Ketelaar, Prof. Univ. i Amsterdam

8 Lokalhistorie handler om: (Kilde: B. Butenschøn. Enebakk i historiens lys. Enebakk historielag de første 40 år s ) lokalt avgrensede enheter: by eller bygd, bydeler, mindre steder mennesker i sentrum utviklingen kartlegges i tidssammenheng forandringer over tid blir kartlagt lokalhistorie kaster lys over rikshistorien - fra det nære til det fjerne, fra det kjente til det ukjente -> mennesker i samfunn -> verdenshistorien

9 Etterlatenskaper / rester / spor etter fortida: Opplevelse av fortida i nærmiljøet gjennom materielle minner og levende tradisjoner: vår kulturarv Materielle minner kan være: bygninger og gamle hus, gjenstander, rester av gamle veier, tekniske kulturminner og lignende Levende tradisjoner kan være om: arbeidsliv, håndverk og husflid, matlaging og gjestebud og høytid, samværsformer, skikk og bruk (Kilde: B. Butenschøn. Enebakk i historiens lys s )

10 Lokalhistoriske samlinger har tre viktige aspekter : innsamling og utvikling (registrering) konservering og bevaring formidling (tilgjengeliggjøring, digitalisering) Formidling gjennom (bibliotek, arkiv og museum ): Målgrupper slektsforskere, journalister, lokalpolitikere, fotointeresserte skole og undervisning: elever og lærere historielag, lokale organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner

11 Formidlingstiltak: Oppsøkende virksomhet Utstillinger Brosjyrer Internett Kurs Kvelder/møter for bestemte grupper eller generelt ”Seniortreff”

12 Hva er en lokalhistorisk samling? Med ei lokalhistorisk samling meiner utvalet ein institusjon som innan eit nærare geografisk avgrensa område har både innsamlings-, bevarings-, og formidlingsfunksjoner for ulike slag av ikkje-offentleg lokalt historisk tilfang (ikkje medrekna gjenstandar) (Utvalet for lokalhistoriske samlingar 1984) Krav til en lokalhistoriske samlinger: tjene historisk og almennkulturell virksomhet ta vare på unikt (ikke-offentlig) og mangfoldiggjort materiale permanent organisert, åpent for publikum, tilfredsstillende plass og lokaler, utstyr ansvarlig person (Utvalet for lokalhistoriske samlingar 1984)

13 Lov om folkebibliotek. Kapittel I. Folkebibliotekenes formål og virksomhet. § 1. Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjons- formidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

14 Veiledende retningslinjer til biblioteksloven: b. Folkebiblioteket skal stille til disposisjon skjønnlitterære og faglitterære bøker, aviser, tidsskrifter, lokalhistorisk og annet egnet materiale Fylkesbibliotekenes retningslinjer til biblioteksloven: Fylkesbiblioteket skal ha en lokalsamling som geografisk dekker fylket

15 Lokalsamlingens funksjon: virke som et studiesenter gjerne rettet mot bestemte målgrupper (medlemmer av historielag, slektsforskere, lærere og elever, historikere, journalister, ansatte i offentlig og privat virksomhet, allment interesserte) forskning og publisering (artikler i lokale årbøker, blad, by- og bygdebøker, rapporter, prosjektarbeider i skoler) glede og atspredelse: innsikt og forståelse i lokalsamfunnet i nåtid og fortid.

16 Historiefagets metoder: Historieforskningens materiale basert på historiske kilder, som oftest skriftlige kilder, muntlige kilder hvis det finnes. Kildene kan brukes på to måter: 1) Alle kilder er levninger dvs. dokumentasjon på sin opphavsituasjon 2) Brukes som beretninger når man gransker innholdet Kildekritikk den viktigste delen av historisk forskning - primærkilder og sekundærkilder (Kilde: Store Norske leksikon)

17 Eksempler: Snorres ( ) kongesagaer (fra 800-tallet) hvor stor sannhets-, kildeverdi? Skrevet flere hundre år etter at begivenhetene fant sted. Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter (roman fra norsk middelalder skrevet ) skjønnlitteratur, fiksjon, fantasi - historien en kulisse, bakteppe

18 Likevel, lokale forfattere kan ha stor lokalhistorisk interesse: Oskar Braatens romaner, noveller og skuespill med tema fra: fabrikkarbeidernes liv på Oslo østkant, tekstilindustrien langs Akerselva - på begynnelsen av 1900-tallet kjennetegn: realisme, innsikt, forståelse, medfølelse Ragnhild Jølsen romaner med diktning fra natur, sagn og tradisjon i Enebakk.

19 Obligatorisk lesning (Veiledende litteraturliste) Alsvik, Ola. Lokalhistorie i Norge. – S I: Norsk lokalhistorisk institutt og lokalhistorie i Norge. – Oslo : NLI, Ligger i fulltekst på NLIs sider: *Fladby, Rolf. Folkebibliotekenes plass i det lokalhistoriske arbeidet. – S , 190. – I: Bok og bibliotek. – Årg. 54, nr. 5 (1987) Hodne, Bjarne. Dokumentasjonsprosjektet : historikk, målsetting og utfordringer. – S – I: Fra skuff til skjerm / Knut Aukrust og Bjarne Hodne (red.). – [Oslo] : Universitetsforl., cop – ISBN Kjelder til kunnskap og oppleving : om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulurområdet. – (St.meld. ; nr 22 (1999/2000)). – Pensum: s – Ligger i fulltekst på : (ABM -U - det politiske grunnlagsdokumentet ) *Kjelstadli, Knut. Fortida er ikke hva den engang var : en innføring i historiefaget. – 2. utg. – Oslo : Universitetsforl., – ISBN – S , 63-74, , (907 Kje) Lokalsamlingen i biblioteket / redigert av Lars Hansen Juvik og Olav Zakariassen. – Oslo : Biblioteksentralen, – 60 s. - Kan kjøpes i ekspedisjonen i 3. etasje

20 Mathiassen, Jorid. Nytt blikk på gamle tider : skjermkontakt med lokalhistorien : presentasjon av prosjektet. – S – I: Skjermkontakt med lokalhistorien : Internett som formidlingskanal for lokalhistorie : erfaringer fra arkiv, bibliotek og muséer / Sissel Hindal (red.). – Oslo : Statens bibliotektilsyn, – ISBN Museumsprosjektet : universitetsmuseenes nasjonale databaseprosjekt [online]. – URL: [lesedato ]httpwww.no/om_ *)Sandnes, Jørn. Handbok i lokalhistorie. – 2. oppl. – Oslo : Universitetsforl., – S Spangen, Inger Cathrine. Noen aktuelle bibliografier. – [Oslo] : Høgskolen i Oslo, Avd. JBI, 2000 (totalt 276 s.) Supplerende lesning: *)Om lokalhistoriske samlingar : tilrådning frå eit utval nedsett av Norsk kulturråd. – Oslo : [s.n.], 1984 (Otta : Enger). – S. 9-14, Sandnes, Jørn. Handbok i lokalhistorie. – 2. oppl. – Oslo : Universitetsforl., – S Ikke pensum: Lokalhistoriske samlinger og lokalhistorisk materiale : en artikkelsamling. - Oslo : HiO/avd.JBI, 2001 *) inngår delvis i dette kompendiet. Kan kjøpes i ekspedisjonen i 3. etasje

21 Val 324. Arbeidsomfang: ca. 2 ukers arbeid á timer gir 3 studiepoeng Av dette vil mappeoppgaven utgjøre ca halvparten Prosjektoppgave - maks 5 personer pr gruppe Individuell besvarelse kan tillates, men ikke ønskelig Individuelt refleksjonsnotat: læringsutbytte i faget

22 Mappeoppgaven : Undersøkelse og evaluering av en konkret lokalsamling med tanke på å skrive en rapport (Skriftlig dokumentasjon: ca. 6 A-4 sider) Med utgangspunkt i en konkret lokalsamling i et bestemt bibliotek 4 alternativer:

23 Bærum bibliotek. Kontaktperson Tove Børresen Oslo bymuseum. Biblioteket. Kontaktperson Anne Birgit Lindaas Deichmanske bibliotek. Hovedbiblioteket. Kontaktperson Ole Skimmeland Deichmanske bibliotek. Bjerke filial. Kontaktperson Gro Hoddevik

24 Krav til dokumentasjon: Rapporten skal være på ca. 6 sider. Arbeidet fordeles på medlemmer i gruppen Arbeidet skal presenteres i plenum 1 til 2 dobbelttimer avhengig av hvor mange grupper. Deler av arbeidet gjøres på stedet i det enkelte bibliotek (ca. 1-2 dager). Dokumentasjonen leveres skriftlig og legges ut på nettet.

25 Disse punktene kan inngå i rapporten: Lokalsamlingens sammensetning og ordning, hva den inneholder og hva slags dokumentyper den omfatter. Lokalsamlingens funksjon i forhold til bestemte målgrupper eller generelt. Formidlingen av lokalsamlingen: på nettet eller på andre måter. Samlingsutvikling, innkjøpspolitikk, innkjøpskanaler. Samarbeid med brukergrupper: historielag, foreninger, lærere, elever osv. Organisatoriske forhold vedrørende lokalsamlingen (samarbeid, prioriteringer, økonomi)

26 Beskrivelse og vurdering: positive og negative sider: hva som fungerer bra, eventuelt mindre bra, og hva som kan gjøres bedre.

27 Det individuelle refleksjonsnotatet: (1-2 s.): Hva har du lært – hvilken kompetanse har du tilegnet deg? Studentevaluering av undervisning / opplegg

28 Vurdering: Bestått/ikke bestått Vurderes av faglærer

29 Den som har ansvar for lokalsamling bør: - bygge opp kompetanse for eksempel: studere historie/lokalhistorie (Univ. i Bergen, Trondheim Høgsk i Volda, Sogn&Fj) - skrive artikler i den lokale årboka - lage en bibliografi over stedet / register til den lokale årboka - aktiv i historielag, slektshistorielag - aktiv utadvent holdning/kontaktnett med tanke på innsamling - aktiv formidling


Laste ned ppt "Val324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale Tor Sveum Forelesning fredag 5. november 2004: Introduksjon til faget."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google