Seminar om bruk av bygnings- og boliginformasjon i Matrikkelen

Presentasjon om: "Seminar om bruk av bygnings- og boliginformasjon i Matrikkelen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Seminar om bruk av bygnings- og boliginformasjon i Matrikkelen
Matrikkelen som verktøy for økt kunnskap om boligmassen. Oslo Kristian Mehus og Jonny Korsnes

2 Husbanken – alle skal kunne bo godt og trygt
Hovedmål: Legge til rette for et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Fremme bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bygde miljø Flere universelt utformede boliger og bygninger

3 Virkemidler og rammer i 2007
13 milliarder kroner i låneramme Grunnlån: universell utforming og miljø/energi Startlån: ungdom og vanskeligstilte 2,29 milliarder kroner i bostøtte vanskeligstilte 614,7 millioner kroner i boligtilskudd Utleieboliger og kommuner for videretildeling 81,1 mill. kroner i kompetansetilskudd Forskning, utvikling, pilotprosjekter Kompetansebygging, -spredning og informasjon

4 Ikke bare bolig Lån til barnehager Skole Kirke Student
Tilskudd til bolig- by og stedsutvikling – 43 millioner kroner Handlingsplan for eldreomsorgen og opptrappingsplan for psykisk helse Husleieundersøkelsen Mikrodata til forskning Oppfølging av miljøhandlingsplan

5 Vi vil være om lag 6 millioner i 2060 - aldersfordelinga endrer seg

6 Hva vet vi i dag om boligmassen?
Universell utforming: 7 prosent av boligene er fullt tilgjengelige for rullestolbruker (FOB 01 og Levekårsundersøkelsen 2004). Hver fjerde bolig bygget etter 1990 er fullt tilgjengelig. 8 prosent av boligene er tilgjengelig utenfra og har alle viktige rom på inngangspartiet, noe som innbærer et ombyggingspotensial uten uforholdsmessig store investeringer. Lite potensial for ombygging av boliger bygget før 1960.

7 Energiforbruk: Strøm er viktigste oppvarmingskilde Energibruken i en enebolig var i 2001 det dobbelte av forbruket i en blokkleilighet, noe som blant annet skyldes: - større areal - flere yttervegger - større husholdninger Forskjeller i energiforbruk etter boligens byggeår - 200 kWh/m2 i bolig bygget før kWh/m2 i bolig bygget etter 1990 Årsaker: Fordeling av hustyper, nye eneboliger er bedre isolert og større enn eldre eneboliger Sannsynligvis et potensial for energisparing i eksisterende boliger

8 Tabellkilde:SSB-rapport 2005/41: Energibruk i husholdninger 1930 – 2004 og forbruk etter husholdningstype

9 Konsekvenser: Befolkningsøkning tilsier behov for flere boliger – ca i 2060? Sterk økning i energibehovet Større andel boliger med universell utforming, både gjennom nybygging og ombygging/tilpasning Nye boliger må ha lavere energiforbruk enn eksisterende boliger – ny PBL

10 Hva kan matrikkelen gi oss?
I dag: Relativt lite vedrørende både universell utforming og energi Oppvarmingskilde registreres I framtida: Universell utforming registreres for alle nye boliger – prosjekt igangsatt 2007 med deltakelse av mange aktører registreres ved alle melde- eller søknadspliktige ombygginger Hva med neste FOB?

11 Miljø og energi Nye forskrifter om energibruk kan gi viktig input til matrikkelen Registrering av beregnet energibehov: – Varmetransportkoeffisienten for bygget – netto energibehov – levert energi til bygget Registrering av energisertifisering? Lavere energibruk kan bli salgsargument ved boligsalg Økt bruk av andre aktører, samt innføring av registrering av kvaliteter ved omsetning av boliger vil gi nye opplysninger om eksisterende boligmasse.

12 Matrikkelen som grunnlag for forskning
Kobling av bolig, adresser og husstandsopplysninger - bor funksjonshemmede og eldre i tilpassede boliger? - hvordan er den geografiske fordelinga av boliger med lavt energiforbruk? - kostnader knyttet til boligkvaliteter? + + + Stor interesse for kvaliteter ved boliger både blant politikere og forskere

13 Økt kunnskap om boligmassen gir:
Bedre grunnlag for kommunal planlegging Bedre skattegrunnlag Bedre grunnlag for statlig planlegging Utbyggere: bedre estimater for etterspørselen Mer treffsikre virkemidler Men: forutsetter god datakvalitet

14 Byggeprosjekt – fra ide til drift
Byggesak Planvedtak Skisseprosjekt Forhåndskonferanse Forprosjekt Rammetillatelse Detaljprosjekt Igangsettingstillatelse Utførelse Ferdigattest Tilsagn Utførelse Utbetaling Forkantsatsing Debit.godk Lånesak

15 Elektronisk saksbehandling
Min side Matrikkelen GAB Elektronisk grunnbok 3. part Altinn/ Byggsøk ePhorte Hils/vinnbin Datavarehuset Elektronisk arkiv Økonomi Byggesaksmodul* Eiendom og bygning Utvalgsmodul Statistikk GIS*