Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Side 1 Husbanken Besøk fra Kommunalkomiteen Onsdag 5. Mai 2004.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Side 1 Husbanken Besøk fra Kommunalkomiteen Onsdag 5. Mai 2004."— Utskrift av presentasjonen:

1 Side 1 Husbanken Besøk fra Kommunalkomiteen Onsdag 5. Mai 2004

2 Side 2 Husbanken Organisering Hovedstyret Region styret Region styret Region styret Region styret Region styret Region styret Hovedkontoret Adm dir Geir Barvik Stab Dir I.V.Zappfe Kontrollstab Dir M. Hyrve Revisjon Hammerfest Regiondir. S. Sundquist 22 Bodø Regiondir. A. Nordahl 27 Trondheim Regiondir. B. T. Welde 37 Bergen Regiondir. M. Johansen 55 Arendal Regiondir. F. Jynge 14 Forvaltn. ktr Dir. R. Robertsen 73 Oslo Regiondir. B. Øistensen 68 Kultur og adm Dir. O. B. Edner 23 Strategi ktr Dir. A. Sørland 26

3 Side 3 Husbanken Regionalisert husbank F Nye regionkontor i 2003: – Arendal - betjener fylkene Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder – Oslo - omfatter tidligere regionkontor Øst og Sør, med unntak av fylkene som inngår i Arendal F Regionkontorene har i 2003 fått ansvar for flere nasjonale oppgaver.

4 Side 4 Husbanken Antall ansatte og kvinneandel

5 Side 5 Husbanken Styremedlemmer F Hovedstyret – Monica Mæland, leder (H) – Barbro Lill Hætta Jacobsen (Ap) – Rolf Myhre (Krf) – Øystein Gottfred Sjøtveit (Frp) – Heming Olaussen (Sv)

6 Side 6 Husbanken Boligpolitiske hovedmål: Alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø F God boligdekning og et godt fungerende bolig- og byggemarked F God boligfordeling og botrygghet F Gode boliger, god byggkvalitet og godt bomiljø F Effektiv forvaltning og kompetansesenter for boligpolitikk

7 Side 7 Husbanken Strategi F Økonomiske virkemidler - lån og tilskudd F Kunnskaps- og kompetansesenter innen boligpolitikken F Informasjon og kommunikasjon (FOU) F Arbeid gjennom kommunene for vanskeligstilte

8 Side 8 Husbanken Mål- og virkemiddelmatrise for Husbankens virksomhet

9 Side 9 Husbanken Husbanken i kortformat F Startlån til ca husstander - over 60 prosent av husstandene var enslige eller enslige forsørgere. F Boligtilskudd til boliger (+15 prosent ) – utleieboliger - mest til bostedsløse og flyktninger – boliger til enkeltpersoner via kommunen - mest til vanskeligstilte F Bostøtte: husholdninger mottok vel 2 mrd kroner. F ”Eldreplanen” avsluttet i I alt ble det godkjent sykehjemsplasser og omsorgsboliger - måltallet var F Utviklingstilskuddet (Post 78): Prioriterte områder i 2003 var: – Bostedsløseprosjektet – Boligsosiale handlingsplaner – Bokart

10 Side 10 Husbanken Husbanken i forts. F Barnehager: Lån til over barnehageplasser - det høyeste på 10 år. F Radontilskuddet ble tredoblet i forhold til Nødvendig med tilleggsbevilgning mot slutten av året. F Tap: Kun 0,02 prosent av utlånsmassen, men tapene er økende. F Universell utforming: Konferansen "Bygg for alle " med over 200 deltakerne. I samarbeid med Statens bygningstekniske etat (BE). F Byggeskikkprisen for 2003: Møllebyen i Moss vant prisen for arbeidet med å revitalisere og fornye den historiske bydelen. F Samarbeidsavtale med Byggforsk og NOVA (jf FOU-strategien)

11 Side 11 Husbanken Husbanken - hovedtall 2003

12 Side 12 Husbanken

13 Side 13 Husbanken Statistikk: * Rapporter * Årsstatistikk Privat: * Låneordninger * Bostøtte Kommune: * Startlån * Bostøtte * Råd og veiledning Byggebransjen: * Miljø, tilgjengelighet * Regelverk Nyheter: * Privat * Kommune Regelverk: * Lån- og tilskuddsordninger * Bostøtte

14 Side 14 Husbanken BOSTØTTE

15 Side 15 Husbanken Bostøtte i de nordiske land

16 Side 16 Husbanken Bostøtte i de nordiske land (forts)

17 Side 17 Husbanken Bostøtte i de nordiske land (forts)

18 Side 18 Husbanken Målsetting F Bustønaden skal medverke til at alders-, uføre- og etterlatnepensjonistar, barnefamiliar og andre husstandar med svak økonomi skal kunne skaffe seg eit høveleg og nøkternt eigar- eller leigehusvære og ha høve til å bli buande der. Vidare skal bustønaden jamne ut skilnader i levekår mellom ulike pensjonistgrupper som følgje av ulike buutgifter. Hvem er støtteberettiget?  husholdninger med barn under 18 år eller person over 65 år  person med pensjon eller visse typer trygder/stønader fra det offentlige  person som har sosial stønad som eneste inntekt, med en varighet på minst ett år

19 Side 19 Husbanken Krav til boligen:  Størrelse og utforming av boligen: – helårsbolig og ha kjøkken, bad, oppholdsrom, soverom og egen inngang, samt være over 40 kvm utenom fellesareal.  finansiering av boligen: – oppføringslån eller utbedringslån fra Husbanken – kjøpslån eller etableringslån fra Husbanken – etableringstilskudd fra Husbanken gitt før 1. januar 1996 – utbedringslån, etableringslån eller startlån fra kommunen av midler lånt i Husbanken – oppstartingstilskudd fra Husbanken

20 Side 20 Husbanken Unntak: Unntak fra de to boligkravene – for alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon tillagt 30 prosent.  Unntak fra 40 kvm kravet – For barnefamilier/enslige forsørgere i kommunale leieboliger stilles det ikke krav til at boligen skal være minst 40 kvm (men fortsatt oppfylle utformingskravet).  Unntaket fra finansieringskravet: – For barnefamilier m.fl. i eid bolig – For boliger i borettslag. – Det stilles ingen finansieringskrav til leid bolig dersom: det er barn under 18 år i husstanden det er en kommunal leiebolig det er en leid bolig i borettslag Andre leide boliger må ha påhvilende finansiering

21 Side 21 Husbanken Beregning av bostøtte F Godkjente boutgifter: – De boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. – Departementet har fastsatt en øvre grense for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn for boutgiftstaket F Rimelig boutgift: – Den delen av boutgiftene husholdningen selv må dekke («egenandel») innen bostøtten beregnes. Rimelig boutgift beregnes etter husstandens samlede inntekt og antall husstandsmedlemmer – Jo høyere husstandens inntekt er, jo høyere blir den rimelige boutgiften Godkjente boutgifter - Rimelig boutgift = Sum Sum x 70 % = Bostøtte

22 Side 22 Husbanken Et eksempel: Bostøtte for en minstepensjonist i storby (ikke Oslo) kronerkroner

23 Side 23 Husbanken Nytt for 2004 F Fjerning av arealkravet på 40 kvm for barnefamilier/enslige forsørgere i kommunale leieboliger F Månedlige utbetalinger av bostøtte F Meldeplikt ved store inntektsøkninger F Kommunalt formidlet utleieboliger blir berettiget til bostøtte for gruppen barnefamilier m.fl. F Introduksjonsstønad gir rett til bostøtte

24 Side 24 Husbanken Videreutvikling av bostøtten F Forenkle regelverket F Utvide gruppen for ordningen F Ta bort finansieringskrav F Nyere inntektsdata F Senke marginaleffekter F Forholdet bostøtte – sosialhjelp. Koordinering? F Koordinering av statlig og kommunal bostøtte

25 Side 25 Husbanken F 24 kommuner med egen kommunal bostøtteordning F Totalt ble det utbetalt 241 mill. kr i kommunal bostøtte til husstander F De kommunale bostøttordningene gir i hovedsak støtte til pensjonister i kommunale utleieboliger F Regelverket til de kommunale bostøtteordningene går i liten grad utover den statlige bostøtte mht bolig- og husstandskrav. Det betyr at de som er berettiget kommunal bostøtte i stor grad også er berettiget statlig bostøtte. F Bergen kommune tar ved utmålingen av bostøtte hensyn til at husstanden minimum skal sitte igjen med minstesats til livsopphold iht. veiledende normer for sosialhjelp Kommunal bostøtte, tall fra 2001

26 Side 26 Husbanken F Enslig forsørger med inntekt kroner per år, bosatt i kommunal utleiebolig i Oslo F Bolig til 1 mill kr; HB-lån: kr. Boligtilskudd: kr. Husleie:1 500 kr. Boutgift = kapitalkostnad + husleie. Mulig effekt av boligtilskuddet på netto boutgift - Case I:

27 Side 27 Husbanken Case II F Uføretrygdet med inntekt kroner per år, bosatt i kommunal utleiebolig i Oslo, 2 voksne og et barn. F Bolig til 1 mill kr; HB-lån: kr. Boligtilskudd: kr. Husleie:1 500 kr. Boutgift = kapitalkostnad + husleie. Mulig effekt av boligtilskuddet på netto boutgift - Case II:

28 Side 28 Husbanken F Alderspensjonist med inntekt kroner per år, bosatt i omsorgsbolig i Oslo F Bolig til 1,4 mill kroner, HB-lån: kroner. Oppstartingstilskudd: kroner. Kompensasjonstilskudd: kroner. Husleie: kroner. Boutgift = kapitalkostnad + husleie. Mulig effekt av oppstartings- og kompensasjonstilskuddet på netto boutgift - Case I

29 Side 29 Husbanken F Uføretrygdet med inntekt kroner per år, bosatt i kommunal omsorgsbolig i Oslo. F Bolig til 1,4 mill kroner, HB-lån: kroner. Oppstartingstilskudd: kroner. Kompensasjonstilskudd: kroner. Husleie: kroner. Mulig effekt av oppstartings- og kompensasjonstilskuddet på netto boutgift - Case II

30 Side 30 Husbanken Antall bostøttemottakere i 2003 pr innbyggere

31 Side 31 Husbanken Tildelt i bostøtte i 2003

32 Side 32 Husbanken

33 Side 33 Husbanken

34 Side 34 Husbanken

35 Side 35 Husbanken

36 Side 36 Husbanken F Blant bostøttemottakerne er det flest alderspensjonister og uføre uten barn som bor i kommunal utleieboliger. Det er også disse to gruppene som i gjennomsnitt har størst differanse mellom husleie og øvre tak for godkjente boutgifter i bostøttesystemet F Barnefamilier er den gruppen som i gjennomsnitt har minst differanse mellom kommunal husleie og øvre grense for godkjente boutgifter. Gjennomsnittlig husleie for beboere i kommunale utleieboliger 3.termin 2003

37 Side 37 Husbanken F Bostøtten er konsentrert om de to laveste inntektsdesilene. Sammenliknes de to radene i tabellen, ser en at bostøtten i noen grad flytter mottakerne fra laveste til nest laveste desil Andel av alle husholdninger som mottar bostøtte i ulike inntektsdesiler (for landet som helhet)

38 Side 38 Husbanken F to av tre bostøttemottakere er å finne i inntektsfordelingens to nederste desiler, og mer enn 90 prosent befinner seg under medianinntekten Husholdningene som mottar bostøtte fordelt på ulike inntektsdesiler (for landet som helhet)

39 Side 39 Husbanken

40 Side 40 Husbanken Antall som falt ut av ordningen mellom 3.termin 2002 og 1.termin 2003 som følge av ulike inntektsøkninger

41 Side 41 Husbanken F 1,5 prosent av alle bostøttemottakere fikk lagt periodens inntekt til grunn ved hovedkjøring 3.termin 2003 Antall med dagens inntekt lagt til grunn ved hovedkjøring 3.termin 2003* * Inkluderer ikke mottakere som får lagt periodens inntekt til grunn ved klagebehandling

42 Side 42 Husbanken

43 Side 43 Husbanken Gjennomsnittlig bostøtte per måned etter inntektsgruppe og type husstand. 3. termin 2003

44 Side 44 Husbanken

45 Side 45 Husbanken

46 Side 46 Husbanken

47 Side 47 Husbanken Andel med boutgifter over boutgiftstaket fordelt på husstandsgrupper 3.termin 2003

48 Side 48 Husbanken Antall og andel med boutgifter over boutgiftstaket geografisk 3.termin 2003

49 Side 49 Husbanken Det nye grunnlånet

50 Side 50 Husbanken Et nytt grunnlån fra Husbanken: Forslag i St. meld. nr 23; Dagens oppførings- og utbedringslån samles i ett, nytt grunnlån målrettet: en bred gruppe boligetablerende som ikke får - eller får for dyre- lån mot ordinære boliger der det tas hensyn til miljø og tilgjengelighet områder der det er vanskelig å få lån til bolig Kan brukes til: - finansiering av nye boliger - utbedring av boliger - ombygging av bygninger til boliger (nytt) - kjøp av brukte utleieboliger ( nytt: fra startlån)

51 Side 51 Husbanken Øvrige føringer : Forenkling av regelverket: Minstestandard og dagens lånetillegg avvikles Låntaker skal selv velge låneutmåling, f.eks 80 pst av boligens verdi Lånet skal avgrenses mot dyre prosjekter Differensieres etter distrikt og følger regionale forskjeller i tomte- og byggekostnader. Andre kostnadskrav avvikles Den sterke distriktspolitiske rollen skal videreføres Utvises godt skjønn ved finansiering i fraflyttingsområder ikke utkonkurrere lokalbankene

52 Side 52 Husbanken Om vårt eget arbeid med lånet  hovedfokus på universell utforming, tilgjengelighet og redusert energibruk  nye samarbeidsformer, for eksempel intensjonsavtaler med utbyggere for å kunne påvirke tidlig i prosessen  forenklet regelverk  kundefokusert; skal kunne håndtere sin kontakt utelukkende web-basert  vi ønsker å markedsføre det som et kvalitetslån  lånet skal være operativ fra  nytt elektronisk sakssystem/web

53 Side 53 Husbanken Prosjekt bostedsløse

54 Side 54 Husbanken Visjon: Alle skal bo! F Du skal ha tilbud om bolig – selv om du har dårlig økonomi – selv om du ikke er behandlingsmotivert – selv om du ikke er symptomfri – selv om du ikke er rusfri F Bolig skal ikke være en belønning F Bolig er en menneskerettHovedmål: F Utvikle metoder og modeller for å motvirke og forebygge bostedsløshet F Utviklingsprosjektet vil i prosjektperioden ha initiert ca 500 boenheter for bostedsløse i prosjektkommunene

55 Side 55 Husbanken Tiltak i prosjektet per mai 04 F 30 botiltak med til sammen 310 beboere – Ordinære leiligheter - samlokaliserte - bokollektiver – Sykehjemsavdeling med 4 beboere – Bo-team gir oppfølging F Boligkjede i bydel i Oslo F Helhetlige planer mot bostedsløshet i alle kommunene F Arbeid med husleiekontrakter som gir botrygghet F Arbeid med naboforhold (kommunesamling i juni)

56 Side 56 Husbanken Prosjektets målgruppe: F Målgruppen for boligtiltakene i prosjektet er bostedsløse med behov for bistand Tiltakene i prosjektet har beboere som har vesentlige vanskeligheter ut over bostedsløshet, - og ”de har ikke bodd” på svært lenge. F Dersom alle tildelinger av bolig og alle tiltak skulle være uproblematisk, måtte vi ha en annen målgruppe

57 Side 57 Husbanken Vi kan oppsummere med at... F Tildeling av bolig med systematisk oppfølging har positiv effekt på tidligere bostedsløses livskvalitet. ”det går bedre enn en skulle tro” F De fleste blir boende F Lite naboklager etter innflytting F Boligtiltak for bostedsløse har høyeste prioritert F Bostøtte – målrettes mot de vanskeligst stilte F Husbankens regionkontorer – boligsosiale ressurssentre – regionalisering:styrking av prosjektet

58 Side 58 Husbanken Boligsosiale handlingsplaner: Bakgrunn og formål  St. meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte  Et middel for å oppnå bedre boligsosialt arbeid  Kommunenes planarbeid er frivillig.  Bidra til økt fokus på boligpolitisk arbeid både administrativt, politisk og blant samarbeidsparter.

59 Side 59 Husbanken Antall kommuner med boligsosiale handlingsplaner (Status pr ): I alt 1999 – 2003pr Kommuner med tilskudd fra HB Ferdige planer

60 Side 60 Husbanken Planene har bidratt til at kommunene har fått økt fokus på 1.De økonomiske virkemidlene og sammenhengen mellom disse – Startlån/boligtilskudd: bidra til at ungdom i etableringsfasen og andre grupper med svak økonomi skal kunne kjøpe egen bolig – Bostøtte: bidra til at flere skal kunne betjene boutgiftene uten andre kommunale støtteordninger (sosialhjelp)

61 Side 61 Husbanken Planene har bidratt til at kommunene har fått økt fokus på (forts): 2. Organisering av kommunens boligoppgaver – Økt samarbeid mellom ulike sektorer, men også interkommunalt samarbeid – økt kompetanse og effektivitet 3.Oppfølging i bolig – bedre informasjon om bl.a. virkemidlene både internt og i forhold til målgruppene – gode innflyttingsrutiner – booppfølging og bruk av oppfølgingsavtaler – styrke gjeldsrådgivningstjenesten – styrke miljøarbeidertjenesten

62 Side 62 Husbanken Planene har bidratt til at kommunene har fått økt fokus på (forts): 4.(Kritisk) vurdering av den kommunale boligmassen – målgruppe, forvaltning, vedlikehold, kontraktsinngåelse – mest mulig optimal bruk av boligene og den enkeltes boligkarriere 5. Fremskaffelse av utleieboliger – tenker kommunene for tradisjonelt? Dvs ikke bare kommunalt eide boliger, men større fokus på den enkeltes boligkarriere

63 Side 63 Husbanken Bokart Bokart er et elektronisk system for kontinuerlig kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet og gjennomførte tiltak for disse. Bidrar til: –Økt kunnskap på tvers av tjenestestedene. –Enklere rapportering til KOSTRA. –Bedre grunnlag for kommunal planlegging. Husbanken gir tilskudd til kjøp av systemet

64 Side 64 Husbanken Startlån 2003 F Lån til husstander F En nedgang på saker F Nedgangen kan skyldes – endring i rapporteringstidspunkt (før forhåndstilsagn - nå utbetaling) – fallende rentenivå gir etterslep og ”høy” Husbank-rente – høyere avslagsprosent F Sosial profil: – lavere gjennomsnittlig inntekt – går fra leie til eie – enslige med og uten barn – kjøp av brukt bolig – under 35 år

65 Side 65 Husbanken Startlån 2003 (forts) F Husstander med særlig vanskelig økonomi har fått fullfinansiert boligetablering med startlån F Andre har fått startlån som topplån F Avslag i vel saker F Manglende betjeningsevne vanligste avslagsgrunn F I alt er det gitt ca 2,5 mrd kroner i startlån

66 Side 66 Husbanken Innsatsområder for å øke andelen tilgjengelige boliger

67 Side 67 Husbanken Innsatsområder for å øke andelen tilgjengelige boliger F Heis i lavhus og i eksisterende blokk/bybebyggelse F 1. Etasje - tilgjengelig adkomst og utbedring til ”livsløpsstandard” i leilighetene F Tilgjengelighet i og til boligens uteområder F Universell utforming av nye boligprosjekter - flere livsløpsboliger

68 Side 68 Husbanken Husbankens ståsted F Markedet foreløpig ikke modent for kun privatfinansiering (lån) til installasjon av heis i eksisterende bebyggelse F Det arbeides for å oppnå ”Hamareffekten”, men tilskuddsrammen er for liten til å oppnå tallmessig effekt F Husbanken gjentar innspill til statsbudsjettet F Husbanken påvirker og veileder bransje og kommune

69 Side 69 Husbanken Heis: lån og tilskudd F Nye boliger – lånetillegg til installasjon av heis i lavhus – 2002: 1395 boliger gitt oppføringslån – 2003: 1272 boliger gitt oppføringslån F Eksisterende boliger – utbedringslån – områdetilskudd, bl.a til installasjon av heis i 3 boligprosjekter


Laste ned ppt "Side 1 Husbanken Besøk fra Kommunalkomiteen Onsdag 5. Mai 2004."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google