Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Administrerende direktør Geir Barvik

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Administrerende direktør Geir Barvik"— Utskrift av presentasjonen:

1 Administrerende direktør Geir Barvik
Husbankens rolle i boligpolitikken Administrerende direktør Geir Barvik

2 Boligpolitikkens visjon – Alle skal kunne bo godt og trygt
Hovedmål for Husbanken Avskaffe bostedsløshet Flere boliger til vanskeligstilte, unge og eldre Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger

3 Rollefordeling i boligpolitikken
Staten Lovverk Finansiering Kompetanse-utvikling Kommunene Boliger for vanskeligstilte Plan- og bygningsmyndighet Arealdisponering Tomte- og boligforsyning Private Bygger Forvalter Eier Omsetter

4 Husbanken i omstilling
Åpenhet, samspill og mangfold

5 Sentrale utviklingstrekk
Fra produksjon til velferdsforankring Fra personmarked til kommune Fra regelstyring til målstyring Sterkere innretting av midler etter behov – fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte Satsing på kompetanseutvikling Fra sentralisme til regionalisering Økt satsing i kommuner med store boligsosiale utfordringer

6 Organisasjonskart

7 Husbankens seks regionkontorer
Region Hammerfest Viktig samarbeidspartner for kommuner og byggebransje i sine fylker Har ansvaret for Husbankens kundekontakt og gir lån og tilskudd Nærhet til kommuner og andre samarbeidspartnere Økt effektivitet gjennom regionalisering av oppgaver og rom for lokal tilpasning av virkemidler Region Bodø Region Midt-Norge Region vest Region øst Region sør

8 Strategisk plattform Boligsosiale utfordringer er jobb nummer én
Samspill med andre aktører Kommunene viktigste kunde og samarbeidspartner Husbanken er annenlinje Styrke Husbanken som kompetansesenter Digitalisering og effektivisering av arbeidsprosesser

9 Demografiske endringer – boligpolitiske utfordringer
Antall eldre øker kraftig Flere vanskeligstilte barn og unge Høy innvandring - mange flyktninger Økt press i storbyområder

10 Sentrale utfordringer de nærmeste årene
6 000 bostedsløse – mange med problemer innen rus, psykiatri og kriminalitet Økning i antall flyktninger som skal bosettes, hele i 2010 Flere ungdom med bakgrunn fra barneverns-institusjoner og drop-outs fra skoleverket flere 20-åringer pr. år i kommende tiår Når det gjelder antall bostedsløse bør vi kanskje ikke forskuttere et seinere innlegg der undersøkelsen legges fram, derfor spørsmålstegn

11 Husbankens virkemidler
Kunnskaps- og kompetansesenter innenfor boligpolitikken Økonomiske virkemidler – bostøtte, tilskudd og lån Samarbeidsavtaler med andre offentlige etater Samarbeid og intensjonsavtaler med byggenæringen

12 Samspill med andre aktører

13 Husbanken - et kunnskaps- og kompetansesenter
Bred satsing på kompetanseutvikling gjennom Kunnskapsutvikling og dyktiggjøring av kommunene på det boligsosiale feltet Samarbeidsavtaler med kommuner Boligforskning og formidling av kunnskap Ny kunnskapsportal er under utvikling i 2009/2010 Kontaktmøter, kurs og konferanser Kompetanseheving blant Husbankens ansatte Effektivisering av låneforvaltningen

14 Kompetansetilskudd Kompetansetilskuddet skal bidra til at de boligpolitiske målene blir nådd ved hjelp av kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging Budsjett/forbruk: 2008: Tilsagn 92,5 mill kr 2009: Ramme 93,2 mill. kr 2010: Ramme 102, 5 mill kr Særlig rettet mot: kommunenes boligsosiale arbeid (Prioritet: bostedsløse) utvikling av kommunale strategier og handlingsplaner universell utforming, miljø og byggeskikk metodeutvikling (eks. husleieindeksen) nye samarbeidsformer spredning av kunnskap og kompetanse

15 Kompetansetilskudd 2008

16 Langsiktig, strategisk jobbing med kommuner
Dyktiggjøre kommunene i det boligsosiale arbeidet Bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i egnet bolig Se Husbankens økonomiske virkemidler i et helhetlig perspektiv Samarbeidsavtaler med utvalgte kommuner Ny satsing: Boligsosialt utviklingsprogram Et langsiktig og gjensidig partnerskap med utvalgte kommuner som har store boligsosiale utfordringer Mål boligsosialt utviklingsprogram: Stimulere kommunene til å utvikle et helhetlig og lokalt forankret boligsosialt arbeid Gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for de vanskeligstilte på boligmarkedet Kunnskaps- og kompetanseheving samt bedre utnyttelse av statlig virkemidler og metodeutvikling Husbanken tilbyr faglig og finansiell støtte til etablering og utvikling av programarbeidet Kommunene er prosjektansvarlige og velger selv hvilke utfordringer innsatsen skal rettes mot Satsingen vil pågå i åtte år Region Øst er først ute. Bærum, Hamar, Lillehammer og Rælingen er valgt ut i første runde

17 Bostøtte – det viktigste boligsosiale virkemiddelet
Det nye regelverket åpner for at alle med lave inntekter i forhold til boutgifter kan søke bostøtte Ordningen blir enklere og mer treffsikker ift. de som har de største behovene Økt bostøtte til barnefamilier og enslige vanskeligstilte Opp til nye mottakere over noe tid Noe reduksjon for mange pensjonister (særlig med formue) Bevilgningen øker til 3,5 mrd. kroner i 2010, mot 2,5 mrd. i 2008 Glåmdalen,

18 Ny bostøtte - uendrede grunnprinsipper
Støtten bestemmes ut fra boutgift og inntekt Bostøtten øker når boutgiften øker og reduseres når inntekten øker En nedre og en øvre grense – en egenandel og et øvre boutgiftstak

19 Styrket bostøtte husstander har mottatt bostøtte i 2009 (januar-september) Gjennomsnittshusstanden har en samlet årsinntekt på kr (ca kr i måneden), boutgifter på kr og får kr i bostøtte i måneden 57 prosent av mottakerne er pensjonister (inkl. uføre), 23 prosent er husstander med barn, 20 prosent er andre

20 Startlån Behovsprøvd topplån som gjør det lettere for unge og vanskeligstilte å etablere seg Prioritert innenfor lånerammen Forvaltes av kommunene Kan gis til førstegangsetablering, reetablering, refinansiering og utbedring Kan kombineres med grunnlån, boligtilskudd og bostøtte

21 Flere får startlån i 2009 Husbanken låner ut nærmere 5 mrd. kr til kommunene i 2009 mot 4 mrd. kr i 2008 Prognose: husstander får startlån fra kommunene i 2009 mot i 2008 Etter finanskrisen har de private bankene vært mer tilbakeholdende med å gi toppfinansiering. Dersom dette vedvarer, kan resultatet bli varig økt etterspørsel etter startlån fra kommunene. Sarpsborg Arbeiderblad,

22 Flest startlån til førstegangsetablerere
Tall fra 2008

23 Boligtilskudd skal medvirke til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet

24 Boligtilskudd til utleieboliger
Formålet er å øke antallet av egnede utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Aktiv bruk av fleksibilitet i utmålingen av tilskuddet Det kan i særlige tilfeller og etter gitte kriterier gis opp til 40 prosent tilskudd Forbruk 2008: 230 mill. kr Ramme 2009: 850 mill. kr

25 Boligtilskudd til enkeltpersoner
Tilskudd til enkeltpersoner for etablering i egen bolig, ofte i kombinasjon med startlån og/eller boliglån i privat bank Forvaltes av kommunene Tilskuddsutmåling ut fra en helhetsvurdering og mulighet for støtte fra andre offentlige ordninger Målgruppene er bostedsløse, rusmisbrukere, flyktninger, funksjonshemmede og andre spesielt vanskeligstilte på boligmarkedet Forbruk 2008: 311 mill. kr Ramme 2009: 350,0 mill. kr

26 Universell utforming og miljø
Husbankens aktivitet rettes i stor grad mot byggenæringen Virkemidler er grunnlån, kompetansetilskudd og kompetanseutvikling og –formidling Forkantsatsing sentralt – intensjonsavtaler med boligprodusenter som vil bygge bærekraftige boliger med universell utforming Husbankens nye miljøprogram vedtas i desember 09

27 Grunnlån Husbankens grunnlån skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligstilte og bidra til å sikre nødvendig boligforsyning i distriktene Prosjekter som finansieres med grunnlån skal som hovedregel ha kvaliteter ut over gjeldende forskriftskrav for universell utforming og bærekraft Prognosen for antall boliger som godkjennes for grunnlån til oppføring er boliger 72 prosent har kvaliteter innen uu 55 prosent har miljøkvaliteter, først og fremst redusert energibehov (boliger som har fått tilsagn så langt i år) Oppdaterte kvalitetskrav kommer i ny veileder til grunnlånet i 1. halvår 2010

28 Finanskrisen og Husbanken rolle
August 2009: 25 prosent færre boliger igangsatt sammenlignet med de åtte første månedene i 2008 I samme periode steg Husbankens andel av de igangsatte boligene fra 12 til 32 prosent Husbanken har kunnet tilby lån i en periode der de private bankene har holdt igjen

29 Boligbyggingen og Husbankens finansieringsandel
* Nasjonalbudsjettet oktober 2008 opererte med et tall på igangsatte boliger totalt i 2009, mens utviklingen hittil I år kan tyde på at boliger er et bedre estimat. HB-tall er prognose på antall boliger godkjent for grunnlån til oppføring i 2009

30 Effekter av Husbankens rolle
Kort sikt: Produksjonskapasiteten opprettholdes Motvirker arbeidsledighet i en konjunkturutsatt byggebransje Lengre sikt: Lavere prisvekst fordi man unngår oppdemming av etterspørselen

31 Økonomiske virkemidler, mill. kr

32 Bolig-, by- og stedsutvikling
Formål Bedre boforhold og boligmiljø i områder i storbyene som har særlige utfordringer Bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder Fremme god stedsutvikling Forvaltning Husbanken forvalter ordningen, men kommunen/bydelene og lokale aktører skal engasjeres Utarbeides et handlingsprogram og rutiner for rapportering av virkninger av tiltakene I 2010 skal bevilgningen på 43 mill. kr støtte opp under satsingen i Groruddalen

33 Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger
Målet er nye plasser i i perioden Tilsagnsramme på 2500 plasser i 2009, forslag om ramme på 2500 plasser i 2010 Det var gitt tilsagn om tilskudd til 710 plasser ved utgangen av september* * De fleste tilsagnene gis mot slutten av året

34 Barnehagelån Gis til oppføring, tilbygg, kjøp og utbedring
Hittil i 2009: plasser – hvorav er for barn under 3 år * Prognoser for 2009

35 Andre ordninger Rentekompensasjonsordning for nybygg og utbedring av skolebygg og svømmeanlegg Investeringsramme på 3 mrd kr i 2009, og forslag om 2 mrd kr i 2010. Hittil: prosjekter fordelt på skoler har fått innvilget søknad Kompensasjonsordning for utbedring, påbygg og nybygging av kirkebygg Hittil: 598 godkjente prosjekter Tilskudd til studentboliger - nybygg, kjøp og rehabilitering Tilsagnsramme 2009: 375 mill. kr Godkjent i 2009: 1591 hybelenheter

36 Renteutvikling Husbankrenten tangerer rekordlavt nivå i 4
Renteutvikling Husbankrenten tangerer rekordlavt nivå i 4. kvartal – nedgangen i markedsrenten har stoppet opp

37 Rentefastsetting for husbanklån
Flytende rente gjelder for to måneder av gangen (fra 2010) og fastsettes på grunnlag av rentemarkedet for tilsvarende statlige lån, dvs 2 måneders statskasseveksler. Gjennomsnittlig rente i markedet fra observasjonsperioden tillagt en rentemargin på 0,5 prosentpoeng gir renta på husbanklån om to måneder (virkningsperioden) Sept Nov. Januar Mars Mai Juli Sept Nov. Januar Mars Mai Omleggingen har skapt en del reaksjoner, fordi kunder med flytende rente får 0,1 prosent høyere rente etter nyttår enn de ville fått med den gamle modellen. Observasjonsperiode Virkningsperiode


Laste ned ppt "Administrerende direktør Geir Barvik"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google