Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kropp og selvfølelse 10.05.11 Selvopplevelse i et utviklingspsykologisk perspektiv Vigdis Wie Torsteinsson.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kropp og selvfølelse 10.05.11 Selvopplevelse i et utviklingspsykologisk perspektiv Vigdis Wie Torsteinsson."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kropp og selvfølelse Selvopplevelse i et utviklingspsykologisk perspektiv Vigdis Wie Torsteinsson

2 Hva er spiseforstyrrelser? Vigdis Wie Torsteinsson

3

4

5 Cost-studien I forbindelse med den store COST-studien i Europa ble det gjort en stor survey over behandlingsfilosofien slik den uttrykte seg i alle de aktuelle landene som var involvert. Det viste seg at behandlingen varierte langs de fleste variablene. Men de viktige variablene ble rangert på følgende måte: – Gjenetablering av normal vekt – Terapeutisk engasjement mellom klient og terapeut/allianse – Klientens aksept av at spiseforstyrrelsen er et problem – Øke foreldrenes handlekraft Pasientens uavhengighet og bedring i jevnalderrelasjoner stod nederst på lista over betydningsfulle faktorer (Gowers et al 2002, EEDR) Vigdis Wie Torsteinsson

6 Hvordan forstår de problemet? Eksempel 1 Hva tror du selv er grunnen til at du har utviklet problemer med kropp og spising? Jente 15 år: – Usikkerhet ved egen kropp. Ved avslutning: Har din forståelse av grunnene til at du har utviklet problemer med kropp og spising endret seg? – Ja - jeg setter store krav til meg selv og er en person som er veldig utrygg på meg selv. Vigdis Wie Torsteinsson

7 Hvordan forstår de problemet? Eksempel 1 Hva tror du selv er grunnen til at ditt barn har utviklet problemer med kropp og spising? Far: Ved avslutning: Har din forståelse av grunnene til at ditt barn har utviklet problemer med kropp og spising endret seg? Vigdis Wie Torsteinsson

8 Forebygging ”It is well known that problems in the sense of self are paramount in eating disorders (Connors 1996, Ewell et al 1996). Helping young girls to develop a solid self of who they are… is an absolute necessity in prevention programs” (Franko & Orosan-Weine 1998)

9 Vigdis Wie Torsteinsson Studier av selvfølelse Gowers et al: mangel på personlig handlekraft, lav selvfølelse og mangel på sosial kompetanse er bidragsytere til utvikling av spiseforstyrrelse. Troop og Treasure (1999): kvinner som hadde erfart mer hjelpeløshet og mindre mestring hadde større sannsynlighet for å utvikle spiseforstyrrelse

10 Vigdis Wie Torsteinsson Studier av selvfølelse Forebygging: Shisslak & Crago: lav selvfølelse predikerer utvikling av spiseforstyrrelser. Forebygging må fokusere på de prosessene som bidrar til utvikling av selvfølelse Effekt av behandling: Bjõrk et al: selvbildet hos personer med spiseforstyrrelse preget av selvbebreidelser og selvforakt. Høy grad av selvbebreidelser predikerer også dårlig utfall av behandling

11 Vigdis Wie Torsteinsson Studier av selvfølelse Damon and Hart: spiseforstyrrelser assosiert med liten handlekraft – dvs liten opplevelse av å kunne påvirke sine omgivelser Surgenor et al (2007): skille mellom å like seg selv og opplevelsen av å være en kompetent person (self-liking and self-competence)

12 Vigdis Wie Torsteinsson Studier av selvfølelse Surgenor et al (forts): opplevelse av manglende kompetanse er assosiert med ineffektivitet, perfeksjonisme og manglende tillit til andre. Denne faktoren av selvfølelsen som er assosiert med spiseforstyrrelser Geller et al (2002): kompetanse en beskyttelsesfaktor mht utvikling av spiseforstyrrelse

13 Sanna Gustafsson, Ørebro Intervjustudie av unge jenter med spiseforstyrrelser og deres opplevelse av krav og forventninger i vennskapsrelasjoner 15 jenter mellom 15 og 19 år Alle hadde nylig fått diagnosen SF, og var i behandling ved den samme spiseforstyrrelsesenheten Vigdis Wie Torsteinsson

14 Bakgrunn for undersøkelsen Funn som tilsier at tenåringsjenter sammenligner seg med jevnaldrende mer enn med kjendiser eller foreldre Sosialt press fra kamerater vedr utseende er assosiert med negativ kroppsopplevelse og spiseforstyrrelsessymptomer (Peterson et al 2007) Jenter med SF internaliserer kulturelle holdninger vedr utseende i større grad enn andre jenter (Griffiths et al 1999) Vigdis Wie Torsteinsson

15 forts Opplevd press på 5 ulike områder: – Utseende – Vise glede, være sosial – Kjærlighetsrelasjoner – Skoleprestasjoner – Fremtiden Vigdis Wie Torsteinsson

16 Forts.: Presset ikke alltid uttrykt som spesifikke krav og forventninger fra venner Tvert imot: nesten alle opplevde at ingen egentlig stilte krav eller hadde bestemte forventninger Presset opplevd som en sammenligning som de selv initierte En snakke stygt om hverandre-kultur blant jenter, opplevd som et press Vigdis Wie Torsteinsson

17 Konklusjoner Man oppfattet seg påvirket av venner, men uten opplevde krav og forventninger fra venner. Kravene kom fra dem selv Egne krav dukket opp for at venner ikke skulle bli misfornøyd med dem Vanskeligheter med å oppfatte andres uutalte forventninger, og hvordan de ble påvirket av disse. Internaliseringer? Vigdis Wie Torsteinsson

18 En tilstand hun går inn i….. (Marte Nilsson) Hvordan tenker man i etterhånd om hva som bidro til utvikling av en spiseforstyrrelse? Relasjonsdilemmaer en av de viktige faktorene Relasjonsproblemer i familien ofte forbundet med konflikt med foreldre eller konflikt mellom foreldrene Relasjoner til venner ikke nødvendigvis preget av konflikt, men av usikkerhet og opplevelse av å være på siden, utenfor Vigdis Wie Torsteinsson

19 Hvorfor jobbe med familien? Hva gjør spiseforstyrrelsen med de viktige relasjonene? Hvilke utviklings- (modnings-) utfordringer relevant for dette temaet finner vi i ungdomstida? Vigdis Wie Torsteinsson

20 Scholz et al 2005 Intra-familiære kjennetegn ved relasjonene: – Sammenlignet tre grupper familier: anoreksi, depresjon og atferdsforstyrrelser: sammenlignet med en kontrollgruppe uten kliniske symptomer. – Anoreksi-gruppen: foreldrene (spesielt mødrene) til døtre med anoreksi - mindre selvtillit – Døtrene selvstendige: oppnådd gjennom anoreksien? – Foreldrenes manglende selvtillit kombinert med døtrenes selvstendighet gir noen rammer for den terapeutiske strategien: Vigdis Wie Torsteinsson

21 Scholz et al 2005: Øke foreldrenes interpersonlige autonomi Bevare de emosjonelle båndene i familien Bevare pasientens autonomi uten den stabiliserende effekten av anoreksien Vigdis Wie Torsteinsson

22 Utviklingspsykologiske perspektiver Tidlig ungdom: innholdsmessig: interpersonlige attributter og sosiale ferdigheter som påvirker samspill med andre er viktige. Ferdigheter og typiske følelsesmessige tilstander også viktige. En økende differensiering. Både konstruktivistiske og sosiale elementer. Økende variasjon knyttet til sosial kontekst Vigdis Wie Torsteinsson

23 Utviklingspsykologi Selvbeskrivelsene i tidlig ungdom er abstraksjoner over trekk som tidligere er beskrevet konkret. Kombinasjoner. Selv om de er abstraksjoner og generaliseringer, er de atskilt fra hverandre. Overdifferensiering. Fragmentering er regelen, ikke unntaket Vigdis Wie Torsteinsson

24 Utviklingspsykologi Overdifferensieringen beskytter mot opplevelse av motsigelser, indre inkonsistens Også starten på selv-verdi, eller selv- evalueringer: å like seg selv i den ene konteksten, ikke i den andre. (1/4 - 3/4) Disse evalueringene er knyttet til opplevelser av verdsetting fra andre. Vigdis Wie Torsteinsson

25 Utviklingspsykologi Starten på selv-evalueringene innebærer også en økt sensitivitet for reaksjoner fra andre. Også økt bruk av sosiale sammenligninger Abstraksjoner som fordel og ulempe! Vigdis Wie Torsteinsson

26 Midt i ungdomstida Selv-beskrivelsene blir lengre og lengre - ungdom blir mer introspektive, og de er nesten morbid opptatt av hva andre syns om dem (adolescentegocentrism) Den ureflekterte aksepten av seg selv forsvinner - det som tidligere var uproblematiske sannheter blir problematiske hypoteser de har om seg selv. Vigdis Wie Torsteinsson

27 Midt i ungdomstida Sammenhenger mellom enkle abstraksjoner. Legger bildene oppå hverandre, men det er fortsatt vanskelig å integrere dem De overlappende kartene konstrueres som motsetninger. Oppmerksomheten på motsetninger kan skape forvirring, fortvilelse, frustrasjon Vigdis Wie Torsteinsson

28 Midt i ungdomstida Hvem er jeg EGENTLIG?? Behov for sammenheng Forskjell mellom jenter og gutter: jentene oppdager flere konflikter, og blir mer frustrert over de konfliktene de oppdager Jenter som definerer seg i hovedsak i forhold til tradisjonelle feminine verdier er spesielt sårbare for konflikt og motsigelse i selvbeskrivelsene Vigdis Wie Torsteinsson

29 Midt i ungdomstida Rosenberg: de seriøse forsøkene på perspektivtaking som foregår, gjør forskjellen mellom meg og deg tydelig, og forsterker usikkerheten på hva andre EGENTLIG mener Kan også bidra til en lavere generell opplevelse av egenverd. Ingen kan leve opp til alles forventninger samtidig Vigdis Wie Torsteinsson

30 Siste delen av ungdomstida Beskrivelsene mer preget av personlige valg, overbevisninger, moralske standarder som er internalisert Opprinnelsen ikke like tydelig: har tatt et valg blant mange mulige grunnlag Høyere ordens abstraksjoner: tilpasningsdyktig; fleksibel; stemningsmenneske; ambivalent (jfr eksempel 1) Vigdis Wie Torsteinsson

31 Siste delen av ungdomstida Disse kognitive løsningene kommer ikke av seg selv - de krever aktiv scaffolding fra omgivelsenes side i å understøtte erfaringer av at det er normalt, sunt å oppleve ulike virkeligheter i en selv Konfliktene reduseres både pga økende abstraksjonsmuligheter OG det å se verdi i motsetningene Vigdis Wie Torsteinsson

32 Terapeutiske implikasjoner Det er en del av ungdoms alminnelige utviklingsprosesser å oppleve seg selv som mangefasetterte og motstridende. Det foregår et arbeid i ungdomstiden med å skape integrasjon mellom ulike selvbeskrivelser Et metaperspektiv som kan inkludere ulike sider er et utviklingsprodukt Vigdis Wie Torsteinsson

33 Betydningen av viktige relasjoner Vigdis Wie Torsteinsson

34 Spiseforstyrrelser og interpersonlige vanskeligheter Interpersonlige problemer en risikofaktor Interpersonlige problemer en opprettholdende faktor Interpersonlige problemer en konsekvens av spiseforstyrrelsen Vigdis Wie Torsteinsson

35 De interpersonlige problemene kommer til uttrykk som – Sosial angst – Underkastelse: unngå konflikter, undertrykker negative følelser for å ivareta relasjoner – Kontaktsøkende atferd – Frykt for avvisning Vigdis Wie Torsteinsson

36 Hvilke relasjoner? Mor, far, søsken, bestevenn (hvis den fins) Ungdomstida: en periode med utfordringer på den biologiske, psykologiske og sosiale fronten Kognisjoner, handlingskompetanse, erfaringer med emosjoner og målorientering: 4 viktige områder hvor andres støtte er viktig for å komme seg videre Vigdis Wie Torsteinsson

37 Ulike måter å definere støtte på: – Funksjon: f eks penger – Spesifikk relasjon er viktig – Kombinasjon Hvordan har ulike konfigurasjoner av støtte konsekvenser for psykisk helse, tilpasning? Vigdis Wie Torsteinsson

38 Fem dimensjoner i oppfattet støtte 1.Støttte fra foreldre 2.Støtte fra søsken 3.Støtte fra venn 4.Sammenfallende mål 5.Respekt for autonomi Vigdis Wie Torsteinsson

39 2200 nederlandske ungdommer skårer slik: Gruppe 1: høy støtte på alle dimensjoner Gruppe 2: middels støtte på alle dimensjoner Gruppe 3: liten støtte på alle dimensjoner Gruppe 4: liten støtte fra foreldre, gjennomsnittlig fra søsken, høy fra venner Gruppe 5: ingen nær venn Vigdis Wie Torsteinsson

40 Sammenheng støtte/tilpasning Type 5: mest bekymret for hjemmesituasjonen, lave skårer på selvfølelse, høy på ensomhet og grubling Gruppe 3: også det samme mønsteret Disse to gruppene blir også oppfattet på en spesiell måte av sine jevnaldrende, gruppe 5 på aggressivitet/uoppmerksomhet, gruppe 3 på ærgjerrighet/tilbaketrekning Vigdis Wie Torsteinsson

41 Sammenheng støtte/tilpasning Gruppe 3 oftest mobbet direkte, gruppe 4 og 5 oftest utsatt for indirekte mobbing (isolasjon, utestengning) Vigdis Wie Torsteinsson

42 Tre viktige sammenhenger 1 Gruppe 3: lav generell støtte: uttrykte internaliserende OG eksternaliserende vansker, lav psykologisk velvære, høye nivåer av atferdssavvik og mobbing Blir ikke oppfattet slik av sine klassekamerater! Ungdom med problemer som ikke er så lette for andre å oppdage Vigdis Wie Torsteinsson

43 Tre viktige sammenhenger 2 Skaper mest problemer for omgivelsene, mye atferdsproblemer, mye konflikter hjemme Kommer til uttrykk både gjennom selvrapportering og i jevnalderbeskrivelser Mye støtte fra bestevenn kompenserer ikke for opplevd manglende støtte hjemmefra Rapporterer lav selvfølelse Vigdis Wie Torsteinsson

44 Tre viktige sammenhenger 3 Uten bestevenn: økende isolasjon og ensomhet Kan ikke kompensere for manglende jevnalderrelasjoner ved å ha et nærmere forhold til familien (gjennomsnittlig til lav støtte) Skolemestring viktigere og viktigere, samtidig som den avtar noe hos ungdomsgruppa forøvrig Skolemestring og sosial inhibisjon ofte samvarierende i denne aldersgruppa (Ann Masten) Vigdis Wie Torsteinsson

45 Husk: Opplevd støtte er ikke det samme som faktisk mottatt støtte!! Hvis dere vil lese mer om denne studien selv: Scholte, R., van Lieshout, C. & van Aken, M. (2001): Percieved relational support in adolescence: Dimensions, configurations and adolescent adjustment. Journal of Research on Adolescence Vol 11 no 1, s Vigdis Wie Torsteinsson

46 Hvordan jobbe med relasjonene? Hva er det vi skal være opptatt av? Hvilke fenomener, hvilke erfaringer? Hvordan skal vi forholde oss til dem? Vigdis Wie Torsteinsson

47 Daniel Sterns samhandlingskategorier Basert på observasjoner av mikrosamspill Livstemaer, ikke fasespesifikke temaer Grunnleggende utviklingsprosesser som er nærværende i alle betydningsfulle relasjoner Er derfor også betydningsfulle innfallsvinkler i terapirommet Vigdis Wie Torsteinsson

48 Det gryende selv Selvopplevelse – Kroppslige tilstander, aktivering – Amodal persepsjon – Vitalitets-affekter Fellesskaps-erfaring – Regulering av tilstander, affekter Vigdis Wie Torsteinsson

49 Kjerneselv Selvopplevelse – Handlekraft – Sammenheng og kontinuitet i opplevelse – Representasjoner av interaksjoner som generaliseres Fellesskaps-erfaring – Imitering – Selvregulerende annen – Protodialog – Indre ledsager Vigdis Wie Torsteinsson

50 Det subjektive selv Selvopplevelse – Forskjell mellom indre tilstand og ytre uttrykk – Å dele oppmerksomhet, affektive tilstander, intensjoner Fellesskaps-erfaring – Affektiv inntoning – Sosial referering – Intersubjekt-ivitet Vigdis Wie Torsteinsson

51 Det verbale/symbolske selv Selvopplevelse – Selvbevissthet – Selvet som en kategori, tilgjengelig for andre (meg) – Språk: klassifisering, kategorisering Fellesskaps-erfaring – Samskaping av merkelapper på felles erfaring – Språklig ”vi” – Muligheter for forvrengning, forskyvning Vigdis Wie Torsteinsson

52 Det narrative selv Selvopplevelse – Selvbiografisk – Episodisk hukommelse – Organiserer erfaring i helhet – Narrativ organisering Fellesskapserfaring – Narrativer utvikles i fellesskap med andre – Samkonstruksjon av historier, mening – Fortelles til noen Vigdis Wie Torsteinsson

53 Familienarrativer om vanskelige erfaringer Vigdis Wie Torsteinsson

54 Samkonstruksjon av historier Måten familier uttrykker og diskuterer følelser på har konsekvenser for barns sosiale kompetanse Men forskningen viser motsigelsesfulle resultater: – Foreldres uttrykk for negative erfaringer har negativ effekt på selvfølelse, kompetanse osv hos barna – Emosjonssosialiseringsforskningen: det er BRA for barn at familien diskuterer negative erfaringer. Vigdis Wie Torsteinsson

55 Ikke hva, men hvordan! Et eksempel på en studie: Marin et al 2008 Problemstilling: hvordan familier som helhet diskuterer negative erfaringer Hvordan relateres dette til hvordan barnas/ungdommenes sosiale kompetanse og selvfølelse utvikler seg Vigdis Wie Torsteinsson

56 Selve studien 24 familier med en preadolesent Oppdraget: å diskutere en vond (negativ) emosjonell hendelse i familien (alle opplevd) Uttrykk for emosjoner kategorisert etter verdi og spesifisitet i det emosjonelle uttrykket Kodet alle utsagn for prosess (initiativ, samarbeid) og funksjon (utrykke, forklare) Vigdis Wie Torsteinsson

57 Resultater Signifikante sammenhenger mellom flere selvfølelses- og kompetansescorer og flere struktur- og funksjonsvariable fra familiesamtalene Høyere sosial kompetanse: – Familier som initierte flere samtaler om negative opplevelser – Familier som var mer samarbeidsorienterte i samtalene – Familier som uttrykte og forklarte flere spesifikke negative emosjoner Vigdis Wie Torsteinsson

58 Resultater Familier som forklarte flere spesifikke negative emosjoner hadde ungdommer med høyere selvfølelse og bedre sosial kompetanse Dvs: familier med samarbeidsorienterte og forklarende samtaler om spesifikke negative emosjoner bidrar positivt til ungdoms kompetanse og selvfølelse Vigdis Wie Torsteinsson

59 Resultater Den tilbakeskuende konteksten tillater høyere nivåer av refleksjon og evaluering av emosjonell erfaring Skaper en narrativ atmosfære hvor alle kan dele sine erfaringer Foreldre-barn narrativer som plasserer negative emosjoner innenfor en kausal og forklarende kontekst er bra for barn Vigdis Wie Torsteinsson

60 Resultater Uttrykk for spesifikke negative emosjoner og forklaringer av både positive og negative emosjoner som var assosiert med høyere sosial kompetanse og selvfølelse En viktig sammenheng mellom samkonstruksjon av familiehistorier og ungdoms opplevde sosiale kompetanse og selvfølelse over tid. Vigdis Wie Torsteinsson

61 Den autentiske samtalen Vigdis Wie Torsteinsson

62 Jenter og autentisitet Å gå inn i ungdomstida medfører for mange et fall i selvfølelse, for de fleste stiger den jevnt igjen i løpet av ungdomstida Gjør en undersøkelse av relasjonell autentisitet som et bidrag til denne prosessen Ønsket om å utvikle og opprettholde relasjoner er viktig i ungdomstida Jenter har en tendens til å gjøre dette på bekostning av relasjonsautentisiteten Vigdis Wie Torsteinsson

63 Relasjonell autentisitet Betyr: Sammenhengen mellom det du tenker og føler og det du sier og gjør i relasjonelle kontekster Utviklet en test for å undersøke sammenhengen mellom selvfølelse og autentisitet Eksempler på utsagn: ”jeg sier det jeg ærlig mener selv om det er en upopulær mening” – ”jeg sier det jeg mener bare hvis jeg kan finne en pen måte å si det på” Høy relasjonsautentisitet predikerer høyere selvfølelse og mindre depressive trekk Vigdis Wie Torsteinsson

64 Undersøkelsen viste at Når jenter blir ærligere i relasjoner øker også selvfølelsen Denne sammenhengen er gyldig selv om man kontrollerer for andre kjente påvirkningsfaktorer på selvfølelsen som for eksempel sosioøkonomisk status, skole- prestasjoner, kroppsopplevelse og pubertetsutvikling Vigdis Wie Torsteinsson


Laste ned ppt "Kropp og selvfølelse 10.05.11 Selvopplevelse i et utviklingspsykologisk perspektiv Vigdis Wie Torsteinsson."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google