Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tr 400 TRANSPORT OG LOKALISERING

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tr 400 TRANSPORT OG LOKALISERING"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tr 400 TRANSPORT OG LOKALISERING
Bolk 9: Nyere økonomisk geografi “Krugman-tilnærmingen” Pensum: Notater + kompendiet s , s. 193- 205, s (her er s. 228 (midten) - 234 (midten) studerpensum, resten av kap. 14 er lesepensum)

2 Nyere økonomisk geografi (NØG)
NØG tar også utgangspunkt i at regionaløkonomisk vekst er basert på kumulative og sirkulære prosesser, basert på Myrdals arbeid. Denne teoriretningen ser på opphopning av økonomisk aktivitet (agglomerasjon) som et resultat av markedsstørrelse, skalafordeler på bedriftsnivå (ufullkommen konkurranse), nivået på transportkostnadene, og faktormobilitet.

3 En variant av Myrdals modell for sirkulære og kumulative sammenhenger:

4 NØG tar et lignende utgangspunkt som endogen vekstteori, nemlig at der er monopolistisk konkurranse, med mange små aktører der en konkurrerer på varianter av et produkt (altså ikke homogene produkter som i frikonkurranseløsningen). Fokus er imidlertid på markedsmessige koblinger mellom bedriftene, og ikke så mye på ”læringseksternaliteter” som i endogen vekstteori. En forutsetter ”iceberg” transportkostnader i modelleringen, der de inngår på den måten at selve transporten er gratis, men en del av godset ”smelter” bort - hvor mye som ”smelter” avhenger av avstanden. Forenkler modellering, slipper å modellere transportsektoren som en egen sektor. All lokalisering er basert på rasjonelle forventninger (dvs. basert på nyttemaks/kostnadsmin) med basis i dagens situasjon.

5 NØG (som bygger på arbeider av Marshall, Kaldor, Myrdal
og mange andre) er vesentlig konsentert om analyser av hvilken rolle ufullstendig konkurranse spiller som sentral “motor” i internasjonal handel vekstforløp i byområder regionaløkonomisk utvikling, primært i forbindelse med analyse av næringsklynger, her forstått som geografisk opphopning av økonomisk aktivitet. Det som gjør klynger interessante i et regionaløkonomisk perspektiv, er der hvor klyngedannelsen har en selvforsterkende vekst, altså hvor det åpenbart skjer positive prosesser mellom aktørene i klyngen. Det at klynger oppstår nært markedene for ferdigvarer eller råvarer behøver ikke nødvendigvis bety at de er selvforsterkende. Det kan tvert i mot hende at aktørene er i skarp konkurranse, eksempelvis ved produksjon av svært nære substitutter, der ytterligere etableringer forverrer situasjonen for de bedriftene som ligger der fra før.

6 Sentralt i denne teoriretningen står koblinger framover eller bakover i produksjonskjeden som følge av et foretaks aktiviteter. Dersom vi ser på etablering av en bedrift i et område, så vil det kunne medføre at kostnadene for alle bedriftene i området faller. I såfall har vi en positiv kobling tilbake til kostnadene for alle bedriftene i næringsklyngen. Dersom etableringen øker etterspørselen i markedet for de bedriftene som allerede finnes, så har vi en positiv kobling framover til markedet. Disse koblingene kommer som en følge av eksterne virkninger, som i litteraturen deles inn i to klasser; rene eksterne virkninger og pekuniære eksterne virkninger.

7 Rene eksterne virkninger oppstår ved en aktørs handlinger griper inn i andre aktørers nytte- eller produktfunksjon, uten at aktøren tar hensyn til dette i sin tilpasning. Arbeidskraftsmobilitet kan skape slike virkninger, med begrunnelse som gitt i bolken om endogen vekst, forutsatt at denne kunnskapsakkumulasjonen ikke er internalisert i lønnsnivået eller ved “overgangsssummer”. Pekuniære eksterne virkninger, eller markedsmessige koblinger, er avhengig av at det eksisterer stordriftsfordeler, og dermed ufullkommen konkurranse i ett eller flere faktormarkeder. Dersom et foretak etablerer seg, og øker etterspørselen etter innsatsfaktorer, kan dette skjerpe konkurransen i faktormarkedene, f.eks. gjennom nyetableringer her.

8 Økende skalautbytte som følge av pekuniære eksterne virkninger mellom bedriftene:

9 Det er ikke ordinære kryssløpsvirkninger som er det
interessante, men at størrelsen på det aktuelle marked i seg selv påvirker bedriftenes lønnsomhet (ved uttak av stordriftsfordeler). Det at produktspekter, utnyttelse av skalafordeler og konkurransen begrenses av størrelsen på markedet, gir opphav til pekuniære eksterne virkninger ved at disse begrensningene blir mindre ved nye etableringer. I dette ligger at klyngen av bedrifter som kan hente ut slike fordeler må være av en størrelse som ligger over ”kritisk masse”. Begge disse typene eksterne virkninger oppstår fordi det eksisterer en form for markedssvikt: I det første tilfellet undervurderer bedriften eller den ansatte verdien av sin virksomhet. I det andre tilfellet er det konkurranseforholdene som gir opphav til markedssvikten. Dersom den enkeltes bedrifts etablering via en positiv kobling påvirker markedsstørrelsen eller kostnadene for alle bedriftene i området, vil vi kunne få en selvforsterkende klyngemekanisme.

10 Koblinger framover i produksjonskjeden:
Dette betyr altså at en bedrifts lokaliseringsvalg vil påvirke markedsstørrelsen for alle bedriftene i klyngen. Når en bedrift etablerer seg, øker etterspørselen etter arbeidskraft. Når tilflyttingen øker, øker også etterspørselen etter de eksisterende bedriftenes sluttprodukter (vi drøfter her markeder med ufullkommen konkurranse, der prisene ikke fullt ut gjenspeiler alternativverdien av ressursene). Denne etterspørselsøkningen bidrar dermed til økt uttak av skalafordeler. Dette er en virkning som går gjennom produktmarkedene (pekuniære eksterne virkninger). Dette betyr at bedriftene selger til lavere pris (lik gjennomsnittskostnader) med fortsatt kostnadsdekning, de som etterspør produktene øker sitt overskudd. Poenget er at også det eksisterende markedet (altså før etablering) opplever kostnads/prisreduksjon som følge av etableringen

11 Koblinger bakover i produksjonskjeden:
En etablering har positive virkninger på bedriftenes kostnader, igjen i en situasjon med ufullkommen konkurranse. Etableringen kommer i seg selv som en følge av forventet høyere avkastning hos etablereren, ikke fordi de eksisterende bedriftene kan bedre sin lønnsomhet. Den ene effekten bakover i kjeden kan være at etableringen medfører tilflytting av arbeidskraft som i kraft av sin kunnskap kan redusere kostnadene i de allerede etablerte bedriftene (“spill-over” av kunnskap, link til endogen vekst). Den andre effekten i arbeidsmarkedet er at samlokalisering gir en mer robust arbeidsmarked.

12 Beslektede koblinger:
Vi kan også ha markedsmessige koblinger via innsatsvaremarkedet (igjen gitt ufullkommen konkurranse), ved at økt etterspørsel etter innsatsvarer øker skalafordelene hos vareleverandører. Følgelig vil vi få lavere pris på innsatsfaktorer til samtlige ferdigvareprodusenter, også til de som fra før var etablert på stedet. Et alternativ er at økt aktivitet i ferdigvaremarkedet øker etterspørselen etter underleveranser, som igjen kan generere nyetableringer blant underleverandørene. Dette kan ha en kobling til ferdigvaresektoren ved at spekteret av innsatsfaktorer øker, og konkurransen skjerpes, hvilket kan komme alle ferdigvareprodusenter til gode.

13 ”Fyldige” arbeidsmarkeder (”Labour pooling”)
Krugman (1991) gir et eksempel med to bedrifter som hver etterspør samme type spesialisert arbeidskraft i en gitt mengde som er lavere i dårlige tider enn i gode (f.eks 75 årsverk i dårlige, 125 i gode tider). Bedriftene er i konjunkturell “motfase”, når den ene går for fullt, har den andre ledig kapasitet med lavere arbeidskraftetterspørsel. I sum vil arbeidskraftetterspørselen ved full kapasitetsutnyttelse i begge bedriftene overstige tilgangen på arbeidskraft (denne er totalt 200 årsverk). Dersom bedriftene lokaliseres hver for seg, og med halvparten av arbeidskraften tilknyttet hver bedrift (100 i hver), vil det i gode perioder for den ene bedriften kunne oppstå knapphet (-25 arbeidere) som kunne vært unngått ved samlokalisering (max. totaletterspørsel =200 under den forutsatte “motfase”). Samspillet mellom sannsynligheten for utnyttelse av stordriftsfordeler i “human capital”-oppbygging og mer robust arbeidsmarked (“labour pooling”) er argumenter for samlokalisering.

14 Viktige faktorer Følgende forhold regnes altså i NØG som de viktigste drivkreftene bak regionaløkonomisk utvikling: Drivkrefter for konsentrasjon (“sentripetale krefter”): “Naturlige” fasiliteter (større havner, vannveger, sentral lokalisering). Markedsbetingede eksterne virkninger (“pekuniære eksterne virkninger”). Virkninger framover i produksjonskjeden mot ferdigvaremarkedet. Virkninger bakover i produksjonskjeden mot innsatsvaremarkedet. Robust arbeidsmarked (størrelse og sammensetning), “labour pooling”.

15 Drivkrefter for spredning av aktivitet (“sentrifugale
Faktorer som virker gjennom markedsprisene (arealkostnader, pendlerkostnader og øvrige betalbare transportkostnader i byområdene, lavere arealkostnader utenfor byene). Negative eksterne virkninger (eksterne køkostnader, forurensning). Grad av ikke-mobile ressurser (landbruk, ikke-mobilitet som resultat av reguleringer eller f.eks kulturelle barrierer)

16 Det vil være en ”kamp” mellom de sentripetale og
sentrifugale kreftene som avgjør om opphopning av økonomisk aktivitet i en region/område faktisk finner sted Koblinger framover og bakover i produksjonskjeden medvirker i utgangspunktet til agglomerasjon Agglomerasjon trenger ikke finne sted; det avhenger av om fordelene av samlokalisering oppheves av de sentrifugale kreftene. Graden av immibile ressurser er viktig. Endringer i transportkostnader, og omfanget av skalafordeler i produksjonen kan ”tippe” en lokal økonomi inn i eller ut av en agglomerasjonsprosess. Likevektene kan være ustabile! Det er et kjerneproblem å identifisere f.eks omfanget av skalafordeler i modellene, for å kunne si noe sikkert om vi får agglomerasjonseffekter og hvor vi får dem - og om det vil være likevekt med en stort konsentrasjon, eller mange mindre konsentrasjoner

17 Transportkostnadenes betydning:
Transportkostnadene er også i denne teoriretningen viktige for å kunne si noe om agglomerasjonsvirkninger som følge av ufullkommen konkurranse. Jo høyere transportkostnader, desto større er tendensene til konsentrasjon rundt eksisterende sentra. Det kan gjennom modellering vises at “toleransen” ovenfor de negative, sentrifugale virkningene av konsentrasjon (kø, forurensning, “diseconomies of urban scale”) er større dersom transportkostnadene utenfor bysentra er høye. Implikasjonene av dette er at manglende satsing på transportnettverk utenfor byene kan virker sentraliserende. (på tilsvarende måte skulle man anta at økt satsing på infrastruktur i byene også virker sentraliserende).

18 En annen effekt kan være at dersom en node/region i et nettverk har lavere transportkostnader til/fra enn de øvrige, så vil skalafordeler i økonomien kunne medvirke til sterkere agglomerasjonstendens i denne regionen. Krugman viser dette i en modell med tre regioner. Han påpeker også det selvforsterkende i dette - lavere transportkostnader medfører konsentrasjon på grunn av skalafordelene, som igjen skaper befolknings- og trafikkgrunnlag nok til å investere i bedrede transportsystemer. Særlig i svært tilbakeliggende regioner (f.eks i utviklingsland) kan denne observasjonen ha viktige politikkimplikasjoner, fordi transportsystemene av en viss kvalitet stort sett betjener de større byene, med påfølgende urbanisering med skalafordelene i økonomien som “motor”.

19 Kort beskrivelse av et modellkonsept
En har sett på sammenhengen mellom agglomerasjon og internasjonal handel ved hjelp av et stilisert teoretisk rammeverk, der spørsmål vedrørende industriklynger og tilpasningsproblemer ettersom Europa blir mer integrert, er forsøkt besvart. Den formelle modellen består av to industrielle monopolistisk konkurranse-sektorer i hver av to regioner med lik ferdigvareetterspørsel etter de to varene som produseres. Sektorene er koblet sammen ved en symmetrisk kryssløpsmatrise for innsatsvarer. Det er forutsatt fri flyt av innsatsfaktorer innad i og mellom regioner, men at det ikke er fri flyt mellom land. “Iceberg” transportkostnader påløper nå både i innsatsvare- og ferdigvaremarkedet. Det som betyr noe for den industrielle lokaliseringen er samla etterspørsel etter industriens produkter, som består av konsumentenes etterspørsel etter ferdigvarer og etterspørselen etter innsatsvarer fra industrisektorene.

20 En nødvendig forutsetning i modellen er at flyten av innsatsvarer mellom bedrifter er større innad i hver av industrisektorene enn mellom sektorene. Det kan nå vises at “tilstrekkelig” reduksjon i generelle handelshindringer (f.eks. lavere transportkostnader) vil føre til agglomerasjon/samlokalisering og økonomisk vekst. I denne modellen vil lønnsomheten til bedriftene avhenge positivt av antall bedrifter som er lokalisert i samme geografiske område. Nyetableringer vil mao. ha positive effekter for etablerte bedrifter: kostnadene blir lavere jo flere innsatsvarer som produseres. Forutsetningen om at arbeidskraften kun er mobil mellom industrisektorer og ikke mellom land/regioner kan virke restriktiv når vi ser på det regionale/lokale nivået. Ved å åpne opp for full faktormobilitet får vi en ny kilde til agglomerasjon, noe som forsterker klyngeeffekten.

21 …. men hvor langt har man kommet i forhold til dette teoretiske rammeverket?
Omfattende teoriutvikling på feltet de siste 10 årene. Simuleringer med numeriske modeller gir logiske resultater, og viser at likevekter kan være ustabile. Det er også her få ”real world” eksempler på at erfaringsdata har bidratt til å forklare faktisk utvikling Kritikken mot modellene (blant annet fra geografhold) er at de er for enkle. Sammenhengene er langt mer komplekse enn som så. Figuren fra forelesning 1 er nok mer i tråd med disse kritikernes oppfatning av situasjonen:

22


Laste ned ppt "Tr 400 TRANSPORT OG LOKALISERING"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google