Bruk av samfunnsøkonomiske analyser i praksis

Presentasjon om: "Bruk av samfunnsøkonomiske analyser i praksis"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruk av samfunnsøkonomiske analyser i praksis
Bakgrunn - før og etter NOU 1998:16 Case fra helsesektoren - HD Case fra tiltak og reformer innrettet mot å få flere ledige, uføre og sykemeldte i arbeid – SOS/AAD Kost- nytteanalyser av store reformer og kostnadsoverskridelser i petrol.sektoren - OED Case fra samferdselssektoren – SD Case fra forskning og høyere undervisning - UFD Case fra ”mini- og megaprosjekt” på kulturområdet (OL og festivaler) – KKD Case fra regional/næringspolitikk – NHD/KRD

2 Teoretisk plattform Velferdsteori
Nytte-kostnadsanalyser måler effektivitet i samfunnsøkonomisk forstand med fokus på å synliggjøre fordelingsvirkninger Mer fokus på risiko var viktig budskap NOU 1998:16 Lite om implementeringsproblemet Kontraktsteori fokuserer informasjons- og incentivproblemene ved implementering Kontraktsteori bør fokuseres mer

3 Case helsesektoren Beslutningen av landsomfattende mammografi ble fattet med basis i nytte-kostnadsanalyse (Tidsskrift for Den Norske Lægeforening nr ) Lønnsomhet bestemt av andel sparte liv(30%?) og ikke belastning avkreftet funn eller påført skade Nytte- kostnadsanalyser er først og fremst verktøy bak ”usynlighetens slør” og løser ikke det etiske problem med betalingsvillighet for enkeltskjebner. ”Helsegapet” løses i marked eller rettighet hvor nytte-kost verktøy for helseeffekt fra nye reformer medisiner/behandlingsmetoder/infrastrukturtiltak

4 SOSIAL- OG ARBEIDSMARKEDSTILTAK
Tiltaksmåling på endret sannsynlighet for å være i jobb med og uten tiltak er den faglige utfordring Neddiskontert verdi av sannsynlighet for endret forventet jobbdeltakelse multiplisert med bruttolønn med tillegg for skattekostnaden på å finansiere trygd fratrukket tiltakskostnad SATS reformen gir høy nytte når jobbetaten får signifikante verdi på flere i jobb raskere. Rehabiliterings tiltak som Bergensprosjektet svært lønnsomme hvis de virker mot vekst uførestønad

5 Sosial ..fortsatt -Formel for nytte-kostnadsberegninger
Eget formelark for nytte-kostberegninger sosial- og arbeidsmarkedstiltak

6 Regneeksempler fra SATS-reformen(kap.8 St.meld.nr.14
1% flere av de yrkeshemmede i populasjonen pr år akkumulert over 10 år gir nåverdi på 7 mrd kr ut fra formel (transparant 5). En reduksjon i ventetiden i kø på 1 måned raskere ut i arbeidstyrken gir en gevinst akkumulert over 10 år på 3 mrd kr Besparelsene på å samle den regelstyrte delen til en pensjonsetat vil med god margin dekke opp for samlede reformkostnader Problem fortrengningseffekt og tiltakets effekt

7 Bergensprosjektet Bratberg,Grasdal og Risa i Helse,økonomi og politikk red. Askildsen og Haug. Helhetlig intensiv rehabilitering for randomisert utvalg I design 1 av Bergensprosjektet var det ingen signifikante effekter på økt jobbsannsynlighet I design 2 ble utvalget stratifisert ex ante og med ulik behandling fant de signifikant sammenheng Det kontrafaktiske effektmålingsproblemet er faglig kritisk i denne analysen og i int. litt. rehab.

8 NOU 2001:22. Fra bruker til borger (nytte-kost vedlegg)
Eksempel nytte-kostnadsanalyse for lavgulvbusser. Kan være lønnsomt hvis vi tar med kvalitetsforbedring for 20% av 200 mill brukere med betalingsvillighet 5 kr, red. tidsbruk pårørende samt sparte TT kostn. og lavere pris hvis standardutstyr nye busser Andre transportmidler og bygninger svært kostbart ex post, men rimelig ex ante og lovregulert Sett standarder reflektert med nytte-kostperspektiv og still krav ved alle nyinvesteringer

9 Petroleumssektoren Mye økonomianalyser bak den store reformen salg av SDØ/delpriv. Statoil/gassinfrastruktur Komiteinnlegg ga inntrykk av for mye spek. konsulentmat og for lite uavhengige faglige analyser i forkant og nå i etterkant av reformen. Kaasenutvalget NOU 1999:11vedlegg samfunnsøk perspektiv overskridelser hvor hovedrådet med bedre analyser tidligfase blir fulgt opp Håndbok nytte-kost påbegynt men ikke i bruk (Snøhvit og Ormen Lange i samfunnsøkon. per.) Opsjonsverdier, pris gassinjeksjon og risikotillegg gassinfrastruktur viktig gassbruk i Norge

10 UTVIKLING OG BRUK AV HÅNDBØKER SAMFERDSEL
Håndbok veg og ferje oppdatert og brukes løpende, men 8% kalkulasjonsrente gir problem. Valg av kalkulasjonsrente kritisk hvor eks. evigv. vegprosjekt med årlig nytte 24 mill kr ”tåler” invest. 600 mill kr mot 300 mill kr med 8% versus 4% kalkylerente (nyttevekst 2% pr. år øker tålegrensen til 1,2 mrd kr med laveste rente 4%). Håndbok for kollektivtransport og flysektoren utv. Case for nytte-kost anbud ferje og nedlegging ulønnsomme kortbaner fly

11 6 case anbud ferjer - nytte-kostberegninger av konk.utsetting
Høy gevinst ved fornyelse ferjer og økt kvalitet gir 80 mill kr årlig mot 20 mill kr økte off kostnader Subsidiene øker med 20 mill kr uten at man har vurdert nytten av kvalitetsforbedring pr. samband Økt frekvens og større ferjer samt nattferjer gir tidsgevinster for næringsliv og privatreiser som mål på om kvalitetsforbedringen var lønnsom Anbud overførte risiko på investering og drift til selskap som driver med tap (feil risikoprising) 100 relasjoner skal nå på anbud innenfor 10 år

12 Case nedlegging ulønnsomme kortbaner-Stortingsbehandling
Subsidierer årlig drift med 400 mill kr og kortbaner 250 mill kr Nye og forbedrede veier knytter flyplasser bedre sammen som gjør at 4-5 flyplasser kan legges ned i et nytte-kost perspektiv Lave tilleggskostnader som tidstap målt mot besparelsene på nedlegging drift. Beslutningsproblem

13 Mega- og miniprosjekt på kultursektoren
Samfunnsøkonomisk analyse av OL’94 viser samfunnsøkonomisk nettokostnad på 1 mrd kr pr OL-ring eller rundt 1000 kr pr innb. Faglitteraturen om økonomiske OL-analyser viser små utslag som økt verdiskaping i etterkant Kontraktsteori indikerer at denne megabegivenhet i Tromsø heller vil koste 23 mrd kr som i Italia enn dagens budsjett på 11 mrd kr Dyr nærings- og regionalpolitikk men ”gøy fest” Miniprosjekt som de mange festivalene gir god samfunnsøkonomisk verdi pr off kr

14 Høyere undervisning og forskning
Kostnadsberegningsutvalget laget NOU for Høyskolereformen Gjennomgang etter samme mønster universitetenes økonomi 2003 25% realvekst og 30% pr student 98-03 Prioritering grunnforskning kostnadsdriveren Benchmark viser høye kostnader pr stud. Tromsø Et samfunnsøkonomisk perspektiv på tilb. Tromsø Samfunnsøkonomisk avkastning underv. og FOU

15 Regionalpolitikk Effektutvalget NOU 2004:2 vurderer samfunnsøkonomisk effektivitet statlige tiltak med regionale effekter SND virkemidlene vurderes ut fra kostnader pr arbeidsplass samt innholdet av kompetanse og innovasjonsnivå og halvert siste 10 år Differensiert arbeidsgiveravgift vurderes som mest treffsikkert for måloppnåelse Nytte-kost utplassering statlige arbeidsplasser En sektor ett mål gir press på den smale reg.p

16 Næringspolitikk NOU 2000:16 Ny giv for nyskaping, blir til SkatteFUNN
Er denne ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom og hva var vurderingen ex ante ? Innovasjonsmeldingen og virkemidler for å vurdere innovasjon må vurderes ut fra et nytte-kostperspektiv (innspill fra starten) Skipsfartsmeldingen blir en ”skattemelding”? En vellykket økonomisk politikk er viktigste næringspolitikk

17 Oppsummering Måleproblem må tas på alvor, men ikke som unnskyldning på å styre unna nytte-kostanalysen Nytte-kostnadsanalyser ex ante og evalueringer ex post er et nødvendig faglig grunnlag som bidrag for å skape en mer effektiv fungerende økonomi Anvendelsene synes nå å være mye bredere enn før og på viktige områder Flere analyser bør gjøres internt med ekstern støtte hvor dette kan bedre beslutningsgrunnlaget Kontraktsteori bør bli en integrert del av prosessen