Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Digital kompetanse hos elever og lærere Ola Erstad ITU www.itu.no.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Digital kompetanse hos elever og lærere Ola Erstad ITU www.itu.no."— Utskrift av presentasjonen:

1 Digital kompetanse hos elever og lærere Ola Erstad ITU

2 Forsknings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanning (ITU) Del av KUFs ’Handlingsplan for IT i norsk utdanning’. Første fase Andre fase Skape nettverk. Initiere forskning. Koordinere nasjonale, nordiske og internasjonale prosjekter om innovasjon, IKT og læring

3 ITU-prosjekter PILOT: ’Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi’ PLUTO: ’ Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling’ SITES M2: ’Second Information Technology in Education Study’ Oslo Indre Øst Hovedprosjekter

4 Digital kompetanse? Trenger å diskutere pedagogisk bruk av IKT. Et skritt videre fra diskusjoner om tilgang. Hva vet vi om lærere og elevers forhold til IKT En rekke forestillinger om læreres håpløshet og de unges dyktighet i bruk av IKT Hva ligger egentlig i betegnelsen digital kompetanse?

5 Noe empiri

6 MMI undersøkelse 13% av elever i videregående mener lærerne og skolen er den viktigste kilden til å lære IT. Viktigst er venner (70%). Jfr. Europeisk studie (Drotner 2001) 82% er helt eller delvis enige i at de kan mer om IT enn lærerne Et flertall av elevene mener lærernes mangel på IT- kunnskaper gjør at de mister autoritet Elevene mener IT-kunnskaper er svært viktig for dem. 7 av 10 mener bruk av IT gjør dem i stand til å forbedre karakterene Gutter har mer tiltro til egne IT-kunnskaper og betydningen av IKT på skolen Mange elever mener situasjonen skaper et digitalt klasseskille i forhold til hjem som har utstyr og foreldre som følger opp.

7 Utledninger Kan skape økt skille mellom lærere og elevers perspektiv på læring Skolen forsterker sin rolle som bare en av flere læringsarenaer for de unge Lærere mister autoritet knyttet til tradisjonell lærerrolle Hvilke nye kunnskapsskiller er det som skapes blant elever? Dette dreier seg om langt mer enn tekniske ferdigheter

8 PILOT Kartlegging (vår 2001) (9.klasse + Vk1): Elever (n=1993)

9

10 Tror du at flere datamaskiner på skolen ville gjort opplæringen i fagene bedre? (i %)

11

12 Presenterer % - sammenlignet ønsket lærerrolle og oppfattet lærerrolle

13 Kartlegging: Lærere (n=516)

14

15 Presenterer %-fordeling av oppfattet viktighetsgrad av ulike aspekter

16

17 Andre resultat PILOT -Læreren skal ikke konkurrere med elevene på det ferdighetsmessige plan. Får lett en ’trygghetsterskel’, men de er usikre på den pedagogiske bruken. Krever mer enn enkle kurs. -Lærere vet ikke hva de skal bruke IKT til og det blir da lett en avansert regne- og skrivemaskin -De skolene som lykkes godt med å håndtere kompetanseutfordringer er de skolene som har en trygg pedagogisk plattform å definere IKT bruken ut fra - Flere studier viser stor avstand mellom elever og læreres virkelighetsforståelse av det som skjer i klasserommet. - Viktigere er konsekvensene for vår forståelse av skole, kunnskap og læring.

18 Ulike inndelinger -Bent Andresen: Kvalifikasjoner - Personlige kvalifikasjoner - Allmenne kvalifikasjoner - Faglige kvalifikasjoner -K. Tyner: Digital literacy - Redskapskompetanse - Forståelse (informasjon, medie, visuelt) + Kommunikativ kompetanse

19 Prosjektarbeid i ‘Historie’ Vk1 Fire blandede grupper som lagde hvert sitt multimediaprodukt Læreren som ressurs Læreboka CD-ROM (film, kart, bilder, skrift) Kvalitetssikrede web-adresser fra læreren Fritt søk på web Tilgang til database ved UiO om fornminner Telefon og faks Videokonferanse med professor ved UiO Skolebibliotek

20 Prosjektarbeid i ‘Historie’ Vk1 Erfaringer: – Kjedelig å bruke CD-ROM I lengden – Fant mye relevant på de sidene læreren selv hadde funnet frem til – Databasen ved UiO var spennende fordi kunnskapen ble relatert til deres eget nærområde. – Bruken av skolebiblioteket økte og bibliotekaren ble en samarbeidspartner for læreren – Videokonferansen var mest spennende for både elever og lærer Kunnskapsproduksjonen knyttet til multimediaproduktet og presentasjon for de andre var viktig. Ingen markante forskjeller mellom jenter og gutter Helheten i læringsmiljøet var det viktigste

21 Lærerrollen og den digitale utfordring

22 Historisk - holdninger til IKT -Instrumentalistisk perspektiv - Ideologikritisk perspektiv - Snevert teknologioptimistisk perspektiv - Mulighetenes marked

23 Faktorer som hemmer endring - At forandringer kommer inn i skolen: (’skolen som motkultur’, teknologiskepsis…) - At forandringer oppstår i skolen: (motstridende mål, forandring belønnes ikke, lærerens kontrollfunksjon …) - At forandringer sprer seg i skolen: (dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system, profesjonskamp, ulik tilgang til utstyr …) (Telhaug 1987)

24 Elevenes kulturelle kompetansegrunnlag

25 Nye medier med nye muligheter Tendenser: - Sammensmelting av medier. Konvergens. - Medieinstitusjoner reorganiseres for å møte den nye tid. - Nye tekstformer. - Internett. WWW. - Billigere, mindre (håndholdte) og stadig bedre kvalitet. De unge lever i en konvergerende mediekultur, de er ikke en IT-generasjon. (Drotner 2001) Den konvergerende mediebruk skaper en avstand til det skolen representerer for elevene. Unge får en masse erfaringer i sin fritid som aldri brukes i skolesammenheng

26 Bruksmåter blant unge - Jobbe med tekster på nye måter. Multimediemaskiner. Lyd/musikk, bilde og skrift. - Informasjonstilgang. Uendelige muligheter? - Spill og simuleringer. - Kommunikasjon. Nye relasjonsformer. Identitetsdanningens nye rom. (Eks. KidLink) Hvordan håndterer barn, unge og voksne å leve i ’informasjonssamfunnet’? Brukere og mottakere. Kjønnsforskjeller og sosiale skiller.

27 Nye arenaer for deltakelse - Skolen som system er ikke tilpasset teknologiens muligheter. - Alternative læringsmiljø, der rammene skapes mer på de unges premisser. - Skape handlingsrom for å bruke kompetanse og utvikle ny erkjennelse og kunnskap Eksempler: - KidLink.(www.kidlink.org)www.kidlink.org - EduAction (//amt.fou.telenor.no/EduAction/video.html) - Antarktis-prosjekt (www.yourexpedition.com)www.yourexpedition.com) - Dataspill. (Kharon4A:

28 Konklusjoner Mye fokus nå er på IKT-ferdigheter, utstyr og læremidler. Men lærere er mest usikre på den pedagogiske bruken av IKT! Men teknologiutviklingen åpner for mer grunnleggende problemstillinger, om vår forståelse av skole, utdanning, læring, innhold, ol. Nye handlingsrom for læring Vi har et for snevert kompetansebegrep i dag. Kulturell kompetanse der IKT er en vesentlig komponent. Aktualiserer maktbegrepet og forståelse av roller. Hvilke kvalitetskriterier skal vi da operere med, utdannings- minister Clemet?


Laste ned ppt "Digital kompetanse hos elever og lærere Ola Erstad ITU www.itu.no."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google