Reidun Braut Kjosås reidun.kjosas@kvam.kommune.no Folkehelse Reidun Braut Kjosås reidun.kjosas@kvam.kommune.no.

Presentasjon om: "Reidun Braut Kjosås reidun.kjosas@kvam.kommune.no Folkehelse Reidun Braut Kjosås reidun.kjosas@kvam.kommune.no."— Utskrift av presentasjonen:

1 Reidun Braut Kjosås reidun.kjosas@kvam.kommune.no
Folkehelse Reidun Braut Kjosås

2 Hvordan legger samfunnet til rette for helsegunstige valg?

3 Fra det inaktive til det aktive valg!
Samfunnet utvikler seg mot stadig mer inaktivitet! Har dere andre eksempler? Er det noen som kjenner seg igjen i denne situasjonen? Fokuserer også på å ta beviste valg. Velger man alltid det aktive alternativet, eller tenker man overhodet aldri over det? Fra det inaktive til det aktive valg – det er det vi ønsker

4 Hvor mye er nok? For friske voksne anbefales
Minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat intensitet. Aktiviteten kan deles opp i mindre bolker, for eksempel av minutters varighet. Anbefaler min moderat til høy intensitet dersom man ønsker å forebygge vektøkning eventuelt vektreduksjon. (SEF rapport nr. 2/2000)

5 Helsegevinst – dose/respons
En økning i aktivitetsnivå utover “måldosen” tilsvarende 150 kcal (630 kJ) vil gi ytterligere helsegevinst Pate RR et al. JAMA. 273; , 1995

6 Måltidsfordeling Når spiser du? 3-4 hovedmåltider pr dag frokost lunch
middag kveldsmat 2-3 mellommåltid

7 Minst 5 porsjoner* frukt, bær og grønnsaker daglig
grønnsaker sammen med annet pålegg på brødskiver 1 stor porsjon salat eller grønnsaker til middag poteter til middag 1 frukt som ”dessert” 2 frukt/grønnsaker som mellommåltid * 750 gram; 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt/bær.

8 The Finnish Diabetes Prevention Study
Suksess score > 5% vektreduksjon < 30 E% fra fett < 10 E% fra mettet fett > 15 g fiber pr 1000 kcal > 30 min FA pr dag Den finske studien hadde 5 suksess kriterier for sin livsstilsintervensjon: > 5% vektreduksjon < 30 E% fra fett < 10 E% fra mettet fett > 15 g fiber pr 1000 kcal > 30 min FA pr dag Figuren viser at jo flere suksesskriterier deltakerne klarte å oppnå desto mindre risiko for å utvikle diabetes. Klarte deltakerne å oppfylle 4-5 suksesskriterier, var det praktisk talt ingen som utviklet diabetes.

9 The Finnish Diabetes Prevention Study
Deltagere 552 kvinner og menn med nedsatt glukose toleranse BMI ~ 31 Design intervensjon: fysisk aktivitet + kost vs. kontroll varighet 6 år (gjennomsnittlig oppfølgingstid: 3,2 år) Resultatene viste: De fleste av dere kjenner sikkert til den Finske studien av Tuomilehto og medarb. De viste en 58% reduksjon i diabetesutviklingen i gruppen som fikk livsstilsintervensjon vs. kontrollgr. 58% reduksjon i diabetesutvikling i gruppen som fikk livsstilsintervensjon vs. kontrollgruppen Tuomilehto et al. N Engl Med 2001; 344,

10 FIA dobler risikoen for død, HKS, diabetes type 2 og kreft i tykktarmen + beinskjørhet. Som dere ser så har FA en rekke positive virkninger. Noen er spesiselt gledelige for eldre. Fysisk aktive lever lenger enn fysisk inaktive Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utvikling av hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme, tykktarmskreft og brystkreft Fysisk aktivitet forbedrer mental helse og er viktig for muskel-, skjelett og leddhelse

11 Aktivitetshåndboken Fint hjelpemiddel å ha tilgjengelig
Enkelt å slå opp i Arbeide for at flere tar denne i bruk

12 Folkehelse i Kvam Partnerskapsavtale for folkehelse oktober 2007.
Avtaleperiode 2007 – 2010 Samarbeid for å styrke folkehelsa i kommunene Politiske vedtak er fatta av Kvam heradstyret (HST-006/08) Folkehelsekoordinator oppstart april 2008 Stillingsandel; 50%, 80% (100%) Finansiering Årlig tilskudd frå fylkeskommunen på kroner Egne midler Søknader Organisering Miljørettahelsevern Folkehelsegruppe (tverrfaglig) Sektorovergripende arbeidsfelt Kvam har i fleire år jobbet godt med folkehelse og prøvd å hatt fokus på temaet.

13 Innhold i partnarskapsavtalen
Kvam herad har forplikta seg til Auka kunnskap om og integrera folkehelse i den kommunale organisasjonen Vurdera helsekonsekvensar i dei kommunale planane Fastsetja mål for det lokale folkehelsearbeidet Samordna og prioritera tiltak som har dokumentert effekt på folkehelsa og utjamnar helseforskjellar Arbeida for universell utforming

14 Innhold i partnarskapsavtalen
Hordaland fylke har forplikta seg til I samarbeid med fylkesmannen skal dei stilla fagleg kompetanse til rådvelde og medverke til erfaringsspeiing gjennom eigne partnerskasnettverk Vil etter nærare avtale støtta økonomisk det årlege programmet som er nemnt tidlegare. Det er ein føresetnad at kommunen yter ein tilsvarande innsats.

15 Noen politiske føringer
St.meld.nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) Sammen for fysisk aktivitet St.meld.nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St.meld.nr 25 ( ) Mestring, mulighet og mening Handlingsplan for kosthold ( ) Oppskrift for et sunnere Norge Etter anbefalingsrapporten fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet i 2000, er fysisk aktivitet blitt prioritert i politikken i et folkehelseperspektiv. Her ser vi noen av de politiske føringene. Kort om dokumentene: 1. St. meld nr 16. – Resept for et sunnere Norge -1) Løftet opp forebyggingspotensialet innen bl.a. fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. 2) Forebygge mer og reparere mindre for å få bedre helse i Norge. 3) Redusere helseforskjeller mellom ulike sosiale grupper 2. Handlingsplan for fysisk aktivitet - nevnes senere 3. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - Meldingen legger til grunn for en helhetlig politikk for å jevne ut sosiale forskjeller i helse på fire innsatsområder 1) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller. 2) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester 3) Innsats for sosial inkludering. 4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy. Kommentar: Andre politiske bidrag i dette arbeid er bl.a.: Nasjonalstrategi for diabetesområdet og Kultur og stortingsmeldingen (nr 39) ”Frivillighet for alle”, der skisseres bl.a. et folkehelseprosjekt hvor frivillig sektor er sentral. Verdens Helseorganisasjon mener at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem. Som et resultat av dette kom ”Global strategi for fysisk aktivitet og ernæring” i 2004 (se Samhandlingsreformen, juni 2009?

16 Sosial ulikhet Den sosiale skjevheten i helse er økende
Det er store forskjeller i befolkningen når det gjelder helse, også på kosthold. Grupper i befolkningen med lav inntekt og utdanning spiser mer energitett mat (mat med forholdsmessig mye fett og sukker og lite næringsstoffer) og mindre grønnsaker enn grupper med høy inntekt og utdanning. Det er et mål å redusere sosiale ulikheter i helse. Ser dette i ulike aldersgrupperinger. Lavterskelaktivitet vil være et stikkord. I skolen (Fysisk aktivitet, kroppsøving, trening). Ikke mer fotball og volleyball men aktivitet og mestring for alle Hos voksne som ikke har vært i aktivitet på 20 år hvor begynner vi? Eldre; de som faller mellom to stoler Funksjonhemma: tilrettelegge for aktivtet, kulturendring Psyksik syke osv osv Bl.a. Lien et al., Public Health Nutr. 2002, Johansson et al., Br J Nutr 1999

17 Folkehelse oppgaver Søknad om folkehelsemidler
Handlingsplan for folkehelse Pådriver og tilrettelegger for forebyggende og helsefremmende tiltak i kommunen Nettverksbygging Koordinering av Trygge lokalsamfunn Styrke samarbeidet i Plomma Interkomunalt samarbeid Samarbeid med LMS Foredrag/ presentasjoner i ulike fora (+ kurs) Sektor overgripende

18 Tiltak som er i gang/gjennomført
Helseuke ved vaksenopplæringa Merking av turveger Aktivitet og middagsservering i Strandebarm Sittedans Vinteraktivitetsdag for funksjonshemma Livsstilskurs i samarbeid med LMS Voss Aktiviteter for innvandrerkvinner (Grannehjelpa) Aktivitet for brukere av Holmsund Årsplanen for trygge lokalsamfunn trafikksikringsdag Trygge lokalsamfunn kommer i tillegg Ingen konkrete prosjekt her nå for meg, men vi planlegger Refleksensdag 16.oktober Et opplegg for ungdomsskolen knyttet til trafikk, brann og førstehjelp Ekstra fokus på brannvern blant eldre i 2009 JObber med regodkjenningen av Kvam som trygge lokalsamfunn

19 Tiltak i tiden fremover
Viderutvikle samarbeid med LMS-Voss Aktivitetstilbud for eldre Lavterskelaktiviteter for ulike aldersgrupper Tilrettelegging av turområder og gjøre disse kjent for alle Bygge nettverk for folkehelse Fysisk aktivitet, barn, unge og overvekt Regionalt samarbeid/interkommunalt samarbeid Utvikle nettsider Motivasjonskurs for eldre Regodkjenning som Trygge lokalsamfunn Samarbeid med skolene om økt fysisk aktivitet. + vedlikeholde det som er i gang!

20 Årlig søknadsrunde 4 ”områder” å søke støtte gjennom
Frivillige organisasjoner, LA21 arbeid, friluftsliv og forebygging Vi sendte 14 søknader Hjalp også frivillige lag i kommunen med å utforme egne søknader 3 av søknadene var utformet på vegne av Kvam, Jondal og Voss Fikk tilsagn på 9 av søknadene men mindre beløp enn forventet. Andre søknader; abort og svangerskapsforebygging, trafikksikring og kulturelle spaserstokk

21 Utfordringer Tydeliggjøring av fagfeltet Sektorovergripende tiltak
Kompetanseheving Synleggjøring av effekt Forankring Effekt :Dersom me gjer ein god jobb så vises ingen ting. JObber vi ikkje forebyggende så får vi etterhvert meir og meir som må repareres.

22 Takk for oppmerksomheten 