Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SJUMILSSTEGET,- ET VERKTØY TIL BARN OG UNGES BESTE ! Fylkesmann Svein Ludvigsen Tromsø,28. mai 2013 Norsk Helse og Velferdsforum.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SJUMILSSTEGET,- ET VERKTØY TIL BARN OG UNGES BESTE ! Fylkesmann Svein Ludvigsen Tromsø,28. mai 2013 Norsk Helse og Velferdsforum."— Utskrift av presentasjonen:

1 SJUMILSSTEGET,- ET VERKTØY TIL BARN OG UNGES BESTE ! Fylkesmann Svein Ludvigsen Tromsø,28. mai 2013 Norsk Helse og Velferdsforum

2

3 «It is easier and cheaper to build a child than to repair a broken man» barn med foreldre med rus eller psykiske problemer barn får hjelp fra barnevernet elever i grunnskolen får spesialundervisning 5,5 % av barna i lever i lavinntektsfamilier Økende antall mobbesaker i skolene Frafall i vgs starter mye tidligere Kommunal knapphet på helsestasjon/skolehelsetjenesten Kommunal innsats psykisk helse for barn ikke økt siden 2009 Økt antall voldssaker hvor barn er involvert Universiell utforming og barns behov lite påaktet i pbl-saker

4 Jeg spurte,- hvem ser hele ungen ? Opptrappingsplan for psykisk helse er over – barna er taperne – grunn til å frykte hva som skjer når midler overføres i ramme Det er sterk økning av henvisninger til BUP(7% i region Nord mot 5% i landet for øvrig) De nordnorske fylkene har høyest andel frafall i videregående skole Antall barnevernmeldinger øker 10% pr. år Mobbetallene vil ikke ned jf. elevundersøkelsene Vi har høy andel av barnefattigdom Status i Troms og andre fylker i 2008/2009

5 Høsten 2008 En arbeidsgruppe hos Fylkesmannen tok grep ! Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble utfordret til å finne en faglig strategi for å møte ei alvorlig utvikling blant barn og unge i Troms. Det ble et Sjumilssteg – et verktøy for kommunene Fylkesmannens løfte til ungene i Troms: «Ingen er så små at ikke Fylkesmannens og kommunene ser hele ungen».

6 er et program og en metode utviklet av Fylkesmannen i Troms som handler om hvordan FN’s Barnekonvensjon, «barnas grunn- lov», kan flyttes fra teori til virkelighet for barna i kommunen.

7 Hva så vi ? Manglende helhet ! Dårlig koordinering ! Tråkk ikke i mine sirkler ! Sektorisering ! Taushetsplikten beskyttet fagpersonellet ! Barna ble rubrisert og diagnostisert etter symptom og atferd Barna var stafettpinner som ble sendt videre fra tjeneste til tjeneste Faglige revir og «smal» forståelse av barna førte til et endimensjonalt apparat Tjenestene kom alt for sent inn. Med andre ord; Ingen så hele ungen

8 Hdir Avdir BLD KD/ Udir

9 Dep/ dir

10 Alvorlighet Innsats Krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse

11 Alvorlighet Innsats Krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Mål for kommunal innsats

12 Gode regler for sein intervensjon Stol aldri på magefølelsen – vær sikker på at du sitter med et virkelig problem! Reagerer du tidligere, risikerer du å miste samarbeidet med barnet og de foresatte! Gjør ferdig det du er god til - før du trekker inn andre! Arbeidet mot mobbing skal foregå i skolen! Husk for all del å ivareta taushetsplikten! Vi snakker først med barna om vanskelige ting når de har fylt 7 år, for det står i loven! Send ikke melding til barneverntjenesten før du har opplysningsplikt!

13 Her er oppfatningen vi slet med: Å, han veks det vel av sæ! Æ trur vi vente og ser om ikkje det går over… Nei, før i tida da var det no heilt vanlig at vi va sånn uten at nån brydde sæ! Æ trur egentli at ongan veks av å ærfare litt motgang i live…. Det har no blidd folk av mæ og! Er dette svaret for unger som sliter ?

14 Barnekonvensjonen Barneloven Barnevernloven Utlendingsloven Opplæringsloven Barnehageloven mfl.

15 Hvorfor bruke barnekonvensjonen i den kommunale hverdag? Først det opplagte – gjelder som norsk lov og kommunene har en selvstendig plikt til å respektere og garantere konvensjonens rettigheter – på lik linje som ved annen lovgivning Retter fokus på barns rettigheter med en bred tilnærming Barnekonvensjonen er ”tverrfaglig” – bredt etisk og verdimessig rammeverk Tenke helhet i tjenestetilbud Å satse videre kun på basis av særlover fører ikke frem. Den lineære sektorvise rådgivninga fører ikke til at vi ser hele ungen»

16 hovedprinsipper Barnets rett til ikke-diskriminering, jf art 2 Barnets beste som et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn, jf art 3 Barnets rett til liv og utvikling, jf art 6 Barnets rett til å bli hørt og til å si sin mening, jf art 12 Konvensjonen har forrang foran våre nasjonale lover!

17 Vi tok Barnekonvensjonen i bruk!!!!!  10 artikler i FN’s Barenkonvensjon ble i 2009 knyttet til 7 steg som var forenlig med områdene som vi ønsket å fokusere  Vi utviklet en analysemodell for kommunene om nåsituasjonen a) disseksjon av relevante artikler b) et sett av kontrollspørsmål og et c) opplegg for tverretatlige prosesser -  Følger kommunen din barnekonvensjonen?

18

19 Kommunenes kommuneanalyser Kommunene i Troms har nå analysert seg selv – tverretatlig i både 2009 og 2012 på basis av nå 43 kontrollspørsmål knyttet til de i alt 7 stegene. Kartleggingen viser tilstanden på 2 ulike tidspunkter og på hvordan kommunenes arbeid samsvarer med kravene som følger av barnekonvensjonen. Svarene gir et bilde av hvor skoen trykker og på hvilke områder vi må bistå kommunene i det videre arbeidet.

20 Virkemidler forøvrig  Kompetansetiltak i ulike former med fokus på det som fremmer eller hemmer tidlig intervensjon  Økonomiske virkemidler (skjønnsmidler)  Introduksjon av og spredning av gode modeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid (herunder «det tverrfaglig møte» i Lenvik kommune)  Fokus rettet mot 4 ulike målgrupper (ordfører/rådmann- fagfolk i alle sektorer - barn og ungdom – frivillig lag og organisasjoner)  En informasjonsstrategi, herunder utvikling av og bruk av egen hjemmeside og facebookside

21 Nasjonal pilotering Fylkesmannen i Troms fikk i 2012 et oppdrag fra BLD, Hdir og Avdir om nasjonal pilotering av Sjumilsstegsmodellen. Tilbudet rettes mot embetsledelsen og alle embetets fagavdelinger som har ansvar for barn og unge (hvem har ikke det?) Dermed kan vi tilby alle landets fylkesmenn og dermed også kommunene i landet innføring i Sjumilssteget/ bruk av barnekonvensjon som del av sitt råd- og veiledningsansvar. Metoden har stor «elastisitet» og kan tilpasses lokale forutsetninger og behov. Det er utviklet ulikt materiell og en egen nettside for programmet. Her ligger bl.a. veilederen «Selvhjelpspakken»

22 Sjumilsstegsmodellen i andre fylker Fylkesmannen i Nordland startet arbeidet etter Sjumilsstegsmodellen gjennom satsingen «Vårres unga – vårres fremtid» i fylkets 44 kommuner Fylkesmannen i Sogn og Fjordane driver nå Sjumilssteget metodisk overfor alle sine kommuner. I tillegg er det enkeltkommuner i landet som anvender modellen Totalt har ca 100 kommuner ved utgangen av året 2012 gjennomført egenanalyser med basis i barnekonvensjonen Buskerud, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Rogaland har fått presentasjoner av opplegget. Vi er i kontakt med Oslo/Akershus, Aust-Agder og Finnmark med tanke på opplegg for høsten Alle skal få tilbud innen !

23 Ser vi resultater ?

24


Laste ned ppt "SJUMILSSTEGET,- ET VERKTØY TIL BARN OG UNGES BESTE ! Fylkesmann Svein Ludvigsen Tromsø,28. mai 2013 Norsk Helse og Velferdsforum."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google