04.04.2017 1.

Presentasjon om: "04.04.2017 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 1

2 Målene med samhandlingsreformen
Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid KS støtter hovedintensjonen og målene med samhandlingsreformen. Det er viktig å sikre et bedre koordinert tilbud til pasienter med behov for sammensatte tjenester. Demografisk og teknologisk utvikling, lokale forutsetninger og tilgang til kompetanse tilsier at arbeidsdelingen mellom nivåene vil måtte endres over tid.  

3 Virkemidler for å lykkes med samhandlingsreformen
Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Virkemidler må til for å lykkes Gjennomføring av Samhandlingsreformen står sentralt i perioden. For å gjennomføre samhandlingsreformen er det nødvendig med et bredt spekter av virkemidler, rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Planen og lovene følger opp dette.

4 Samhandlingsreformen
Vi bruker mest – men er vi best? Vi bruker mest – men er vi best? Vi bruker 72 mrd kroner mer i 2009 enn i 2002 på helsetjenester Sykehusene har doblet budsjettene på sju år, fra 53 mrd i 2002 til 103 i 2009 207 195 135 72 mrd mer

5 Økonomiske virkemidler
Treffer den kommunale medfinansieringen? Hvilke pasienter kan kommunene forhindre innleggelse av? Fortsatt usikkerhet til estimatene, men …. De viktigste gruppene kommunene kan forhindre innleggelse for er Rehabilitering Lungebetennelser Hjertesvikt KOLS Palliasjon Omfang 8-12% av innleggelsene innen medisinske diagnoser Ca 300 mill (?) Terje P. Hagen

6

7 Utfordringsbildet Kommunen må sørge for at helse- og omsorgstilbudet er tilgjengelig Innenfor de ressursmessige begrensningene Helsepolitiske føringer Pasienter/brukere med mest behov for hjelp prioriteres God ressursutnyttelse Faglig forsvarlig Kommunen må sørge for at tjenestetilbudet er likeverdig

8 ”Den medisinske samhandlingskjeden”
Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Innleggelse 2 millioner henvisninger Legevakt 40% 60% Det er beregnet at primærlegene skriver ut om lag 2 millioner henvisninger per år. Unntakene er i volum av liten betydning. Henvisninger fra primærhelsetjenesten har de siste årene medført omlag 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner og 1,3 millioner opphold i sykehus per år (3). Av oppholdene har om lag 800 000 utgjort planlagte/elektive døgn og dag innleggelser og 550 000 har vært øyeblikkelig hjelp innleggelser. Øyeblikkelig hjelp har på denne måten utgjort 40 % av alle innleggelsene (døgn og dag), evt. 2/3 (67 %) av døgnoppholdene. 25% Fastlege Poliklinikk Øyeblikkelig hjelp 37% 75% 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner 37% Vanlig henvisning Anders Grimsmo 2010 KS Omstilling og konkurranse 8

9 Øyeblikkelig hjelp innleggelser – muligheter?
øh.j innleggelser ( 10 %) akuttsituasjoner (”rød respons”) (40%) hastetilfeller (”gul respons”) Resten (50%) – tilgjengelig for alternativer? Unødvendige innleggelser: Fra 0 til 30% 1/2 skyldes mangelfulle primærhelsetjenester (hjemmesykepleie, etc) 1/3 skyldes mangelfull tilbakemelding til primærhelsetjenesten (epikrise, etc) og usikkerhet Anders Grimsmo 2010

10 Utfordringer for partene
Kommunene må prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid samt andre tiltak for å dempe henvisnings- og innleggelsesrater Spesialisthelsetjenesten må tilpasse virksomheten til nytt ”kundegrunnlag” og understøtte den fremtidige kommunerollen; Sentralisere det vi må, desentralisere det vi kan. Utdanningsinstitusjonene må bidra til nok personell med nødvendig kompetanse – også samhandlingskompetanse

11 Hvilke andre nasjonale føringer kommer?
St. meld om velferdsutdanningene St. meld om nasjonalt kvalitetssystem St. meld pasientsikkerhet, internkontrollforskriften revideres St. meld om elektronisk samhandling 2012 Ny nasjonal helseportal juni 2011

12 Kommunene bør ha på plass
Avtaler med helseforetak Fra intensjonsavtaler til juridisk forpliktende Fra frivillig samarbeid til formalisert samarbeid Evt. kommunesamarbeid Plan for utvidede nye tjenestetilbud Kompetanse Helsefaglig Bestillerkompetanse Samhandlingskompetanse Brukermedvirkning

13

14 Helhetlig og utfordrende lederskap
Helhetlig ledelse Kompetente medarbeidere Helhetlig og utfordrende lederskap Dialog med brukere Innbyggere Partnere

15 + Kontinuerlig forbedring Kunnskap om forbedringer Forbedringskunnskap
Profesjonell kunnskap system variasjon psykologi erfaringsoverføring fag spesialitet verdier / etikk + Tradisjonell faglig profesjonell forbedring Kontinuerlig forbedring

16 Intensjonsavtale Samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og KS vedrørende gjennomføring av samhandlingsreformen Mål for avtalen Partene har som mål at samhandlingsreformen skal kunne gjennomføres i et nært samarbeid mellom stat og kommunesektor som likeverdige parter, slik at målene med reformen oppnås, i henhold til Stortingets vedtak. Partene vil samarbeide om et gjennomføringsprosjekt for reformen.

17 Organisering av det nasjonale gjennomføringsprosjektet
Koordineringsgruppe for gjennomføringsprosjektet, ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. HOD oppnevner representanter fra Helsedirektoratet, fylkesmennene, de regionale helseforetakene, samt andre berørte departementer og involverte fagavdelinger i HOD KS oppnevner representanter fra KS/kommunesektoren. Nasjonalt nettverk som gis det operative ansvaret for å sikre dialog, tilbakemelding og bidra til koordinering av ulike selvstendige aktørers oppgaver og tiltak på nasjonalt nivå Nettverket rapporterer til koordineringsgruppen. HOD utpeker leder av det nasjonale nettverket. HOD utpeker representanter til nettverket fra henholdsvis hvert av de fire regionale helseforetakene og fra ett fylkesmannsembete i hver helseregion. Helsedirektoratet og Kunnskapsdepartementet oppnevner hver sin representant KS utpeker representanter fra KS/kommunesektoren

18 Organisering av gjennomføringsprosjektet
Statssekretærutvalg Nasjonal koordineringsgruppe Ledes av departementsråd HOD Nasjonalt nettverk KS Statlige instanser som følger opp sine respektive ansvarsområder; Aktuelle departement Aktuelle direktorat Fylkesmenn RHF Ansvarlige instanser; Kommuner Sykehus Utdanningsinstitusjoner

19 Utfordringsbilde Innovasjon Finansiering Pasientsikkerhet og
kval.forbedring Arb.giverroller og kompetanse Oppgaver i KHT Strategigruppe Ledelse Kommunesamarbeid Brukermedvirkning IKT og el.samhandling Folkehelse og forebygging Lovendringer og juridiske forhold Styrket legetjeneste

20 Styringsinformasjon Helseportal lanseres i juni Pasientsikkerhet og
kvalitetsforbedring Revidere internkontroll- forskriften Funksjons- og kvalitetskrav Legetjenesten Forskrift Kommuneprofil Folkehelseinstituttet Nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten Kunnskapssenteret Finansiering - oppgjørsordning Helsedirektoratet

21 Kommunikasjon og medlemsforankring i 2011
Leveranser fra arbeidsgrupper på utfordringer i samhandlingsreformen i 2011 23.5 Oppstart for nye arbeidsgrupper; Avtaler/oppgaver styringsinfo Implementering 3.6 Frist HST Legetjenesten avtaler 10.6 Frist for levering av Del 1, arbeids- gruppe avtaler og kommunale Oppgaver og arbeidsgruppe om implementering 17.6 Saken om Legetjenesten og avtaler behandles i Hovedstyret 20.6 Frist første levering fra arbeidsgruppe om styringsinfo Sluttrapport fra arbeidsgrupper folkehelse og finansiering 12.8 Frist for levering av innspill til HOD - avtaler 3.10 Frist sluttrapport fra arbeidsgruppe om styringsinfo Helsesatsingen i KS November Helse- konferansen 28.9 Rundebords konferansen 23.5 Utsendelse av Nyhetsbrev til fylkesstyrene 8.-9.6 Temadager i København; Hva kan vi lære av deres erfaringer? 14.6 Stortinget behandler Lover og nasjonal Helse- og omsorgs- plan 15.6 Utsendelse av Nyhetsbrev til fylkesstyrene August/sept Regionale konferanser om Rettslige forhold 23.6 Samhandling i KS Kommunikasjon og medlemsforankring i 2011

22 KS er fornøyd med å ha fått gjennomslag for at:
generell kommunal medfinansiering er lagt til side kostnadsberegninger for kommunal medfinansiering er avgrenset til medisinske diagnoser det er gjort kostnadsberegninger på utskrivningsklare pasienter det er gjort kostnadsberegninger for øyeblikkelig hjelp/hastetilbud. betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter gjelder bare somatiske pasienter, det er nødvendig å innhente mer kunnskap før betalingsplikt for psykisk helse og rus iverksettes forslaget om øyeblikkelig hjelp/hastetilbud er i tråd med det som KS ga innspill om det opprettes en nasjonal tvisteløsningsordning KS er invitert til å bidra i arbeidet med avtaleinstituttet, styringsinformasjon implementering skal gjennomføres skrittvis