Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Harald Munkvold HELSE- FØRDE1. 2 Har vi lov og råd til å la være?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Harald Munkvold HELSE- FØRDE1. 2 Har vi lov og råd til å la være?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Harald Munkvold HELSE- FØRDE1

2 2 Har vi lov og råd til å la være?

3 Harald Munkvold HELSE- FØRDE3

4 4 Dr. Fredrik Harper; Jogotherapy, ”Jogging as Psychotherapy” Dr. Fredrik Harper; (”Running as Therapy” – Master Works1997) Jogotherapy, ”Jogging as Psychotherapy” Jogging for the MindProblemMålsettingDistanseIntensitetFrekvens Angst/ spenning Angst og spennings reduksjon, mindre stress 5 km + Moderat: 5 –7 dg / uke Ensomhet Unngå ensomhet, treffe andre 3 km + Moderat / Sakte: 4 dg + Alkohol- problemer Alternativ til alkohol, bedre sjølbilde,sjøltillit 3 km + Sakte: 4 dg / uke + Depresjon Redusere depresjon,øke produktivitet 9-10 km + Moderat / sakte/ variert: 5-7 dg / uke Overvekt Mindre vekt, bedre selvtillit 5 km + Moderat 5-7 dg / uke

5 Harald Munkvold HELSE- FØRDE5 Kjell Grinden: - innblikk i tradisjonelt omsorgsarbeid i Norge! Fra jeger og samler til lært hjelpeløshet…..

6 Harald Munkvold HELSE- FØRDE6 | Hvordan oppnå god helse og livskvalitet? ArvLevevaner % %

7 Harald Munkvold HELSE- FØRDE7 Fysisk aktivitet og depresjon

8 Harald Munkvold HELSE- FØRDE8 Ikke noe passer for alle hele tiden Det som hjelper i en viss periode, behøver ikke hjelpe i en annen Det som hjelper en person med en bestemt problematikk og diagnose, behøver ikke hjelpe en annen med samme problematikk og diagnose Det en person gjør for å hjelpe, får nødvendigvis ikke samme effekt om en annen gjør det Hva bidrar til bedring? (øvelse i ydmykhet)

9 Harald Munkvold HELSE- FØRDE9 Albert Banduras teori om - mestringstro Har man mestringstro vil man prøve hardere holde på lengre (selv med motstand) Sammenheng mellom mestringstro og angst jo mer man tror man mestrer det man har angst for, desto mindre angst føler man

10 Harald Munkvold HELSE- FØRDE10 Hvorfor fungerer FA? Det er mange grunner til at FA er effektivt ved depresjon: En antar at trening frigjører kjemiske stoffer i hjernen dom virker positivt på vårt humør. FA hjelper oss til å være aktiv og å treffe ”nye mennesker”. Dette motvirker isolasjon og følelsen av å være verdiløs. FA kan gi oss nye mål og opplevelse av mening. Vi får noe positivt å fokuser mot. FA virker som ”boost” på vår sjøltillit. FA kan forbedre utseende og i positiv forstand forandre hvordan vi oppfatter oss selv.

11 Harald Munkvold HELSE- FØRDE11

12 Harald Munkvold HELSE- FØRDE12 92 % av legene tilbyr antidepressiva som den vanligste behandlingsmetoden i forhold til depresjon. 35 % mener det er den mest effektive behandlingsformen. 42% av legene mener pasientene ville bli bedre om de ble foreskrevet placebo. 42 % tror fysisk aktivitet er ”svært effektiv” eller ”en del effektiv” som behandlingsmetode for personer med mild/ moderat depresjon. 40 % av legene ville forsøkt fysisk aktivitet som 1.valget dersom de selv ble deprimert. Bare 5 % foreskriver fysisk aktivitet til sine pasienter som en av ”top 3-valget” ved depresjon. Holdningene endrer seg; nyutdannede leger skriver sjeldnere ut antidepressiva enn de som ble utdannet for ti år siden. 60% sier de ville skrive ut antidepressiva sjeldnere dersom annen behandling var tilgjengelig.

13 Harald Munkvold HELSE- FØRDE13 Anbefalinger Myndighetene bør investere 250 mill i å utvikle fysisk aktivitet som behandlingsmetode.. Dette utgjør 5 % av verdien antidepressiva som utskrives pr år i UK. Tilgjengeligheten og kvaliteten på tilbudene bør utvikles. Enhver behandlingsplan for pasienter med milde /moderate depresjoner bør inneholde fysisk aktivitet som metode. De som jobber med fysisk aktivitet som metode bør øke sin kunnskap om psykiske lidelser.

14 Harald Munkvold HELSE- FØRDE14 Anbefalinger…..forts.; Helse og sosialpersonell på 1.linjenivå bør øke sin kunnskap om fysisk aktivitet som behandlingsmetode.. The Mental Health Foundation vil sammen med helsedep. gjennomføre en større kampanje for å rette søkelyset på FA som behandlingsmetode depresjon.

15 Harald Munkvold HELSE- FØRDE15 Martinsen, en oversiktsartikkel, der han tok med 12 studier; Alle disse studier tydet på at fysisk trening er mer effektiv enn annen behandling og ikke signifikant forskjellig fra andre former for behandling av depresjon. Kondisjons- og styrketrening var like effektivt. Resultatene av fysisk trening gjaldt bare for pasienter med milde eller moderate grader av unipolar depresjon. Martinsen ser på fysisk trening som ett alternativ eller komplement till andre typer av behandling ved milde eller moderate former av depresjon.

16 Harald Munkvold HELSE- FØRDE16 Rudolf Bosscher Vrie Universitet, Amsterdam 1993 Effekten av jogging sammenlignet med med variert fysisk aktivitet ; Tidigere studier av Martinsen og Sexton (1989) viste ingen forskjell mellon aerob,, og ikke aerob trening mht antidepressiv effekt. i Bosschers studie var det deprimerte, innlagte pasienter som deltok. En gruppe av trente jogging 3 gr per uke i 8 uker, med en intensitet 70–85 % av maximal oksygenopptak. En annen gruppe fikk variert fysisk aktivitet som volleyball, fotball og ”gym” 2 gr pr. uke i 10 uker. Pasientene i joggegruppen fikk signifikant bedre behandlingseffekt ifht depresjon enn gruppen med variert trening. Begge gruppene forbedret sin sjøltilitt betydelig.

17 Harald Munkvold HELSE- FØRDE17 Trening bedre enn ”lykkepiller”? (Duke University, USA – Psychosomatic Medicine /sept.2000) 156 eldre pas. med alvorlige depresjoner. Etter 16 uker hadde de som trente betydelig større framgang enn de som tok medikamenter Etter 10 mnd hadde 8 % av treningsgruppa tilbakefall, mot 38 av de medisinerte. Kombinasjon av trening og piller økte risiko for tilbakefall. Klar sammenheng mellom økt treningsmengde og mindre grad av tilbakefall- (for hver 50 min. økning i treningsmengden, sank tilbakefallsprosenten med 50 %).

18 Harald Munkvold HELSE- FØRDE18

19 Harald Munkvold HELSE- FØRDE19 Rus 2008: Hovedbildet Sigaretter – klar reduksjon, marginalisering Alkohol – økning i alle segmenter Cannabis – farligere enn vi har trodd, mer bruk ”Piller” – økt kontroll, integrert i misbruk Amfetamin, MDMA, kokain – separate løp Heroin - reduserte skader (metadon) Blandingsmisbruk

20 Harald Munkvold HELSE- FØRDE20

21 Harald Munkvold HELSE- FØRDE21 I 1991 ble et utvalg av det norske folk spurt om de med ordet rus først og fremst forbandt noe positivt eller noe negativt. (Norsk Gallup 1991). 84 % forbandt noe negativt med begrepet, 8 % svarte at de forbandt noe positivt med rus. 92 % av den voksne norske befolkning (arbeidstakere) er alkoholbrukere; Norge er tilsynelatende et rusfiendtlig samfunn

22 Harald Munkvold HELSE- FØRDE22 Rusgifter er bare én av de typene rusmidler som har vært i bruk. Andre rusmidler : magi religiøs ekstase kunstneriske opplevelser, skaperglede seiersrus farts- og spenningsidretter rocke-konserter dans og annen kroppsutfoldelse. naturopplevelse forelskelsens rus seksuell utfoldelse,.

23 Harald Munkvold HELSE- FØRDE23 Er rus bare negativt? Hva er rus? rusen er en følelse av forhøyet sinnsstemning (ofte kalt eufori), en forsterkning av følelser, en opplevelse av mer og mindre intens spenning, eller en diffus følelse av fysisk og psykisk velbehag, av harmoni mellom ånd og materie, mellom sinn, kropp og omgivelser rus kan være ekstase, men det kan også være en relativt svak heving av stemningsleiet, og alle grader imellom.

24 Harald Munkvold HELSE- FØRDE24 En forutsetning for naturlig rus:..er at vår indre kjerne har full mottakelighet, at sansene våre er skjerpet, at hjernen vår er fri og ikke full av tilførte kjemikalier

25 Harald Munkvold HELSE- FØRDE25 Sentrale signalstoffer Dopamin Serotonin Endorfiner

26 Harald Munkvold HELSE- FØRDE26 Sentrale signalstoffer Endorfiner: Hjernens egne opioider Utløses ved stress for å øke utholdenheten og smerteterskelen Hemmes (varig?) ved langvarig bruk av heroin og andre opiater Senker dermed smerteterskelen og utholdenheten

27 Harald Munkvold HELSE- FØRDE27 Naturlige stimuli Fysisk aktivitet

28 Harald Munkvold HELSE- FØRDE28 Rusmidler som stimuli

29 Harald Munkvold HELSE- FØRDE29

30 Harald Munkvold HELSE- FØRDE30 David Hobler (grunnlegger og leder av org. “ runners in recovery”, USA) ; “To me, the calming hormones released during an hour`s run are the equivalent of drinking a pint of Vodka..”

31 Harald Munkvold HELSE- FØRDE31 Noen positive effekter av rusmidler: Ruseffekt. Økt velvære, følelse av ro,avslappethet, balanse Bedre søvn Mindre angst Depresjon avtar, stemingsleie heves Tankestopper Økt viljestyrke Bedre selvtillit Bedre selvbilde Følelse av bedre sosial fungeringsevne og bedre sosial kontakt. Følelse av bedret livskvalitet

32 Harald Munkvold HELSE- FØRDE32 Noen positive effekter av fysisk aktivitet: Ruseffekt. Økt velvære, følelse av ro,avslappethet, balanse Bedre søvn Mindre angst Depresjon avtar, stemingsleie heves Tankestopper Økt viljestyrke Bedre selvtillit Bedre selvbilde Reell bedret sosial fungeringsevne og bedre sosial kontakt. Reell bedret livskvalitet og økt levealder.

33 Harald Munkvold HELSE- FØRDE33 Psykologiske hypoteser (6) AVHENGIGHETS- HYPOTESEN; (Glasser) Man kan mestre sine psykiske plager ved å utvikle positiv avhengighet. Avhengighet av trening er en konsekvens av et komplisert samspill mellom biokjemiske, kognitive og perseptuelle faktorer.

34 Harald Munkvold HELSE- FØRDE34 Positiv avhengighet;

35 Harald Munkvold HELSE- FØRDE35 I have run since infancy…It` s the passion of my life…. Without running I wouldn`t be able to live…..

36 Harald Munkvold HELSE- FØRDE36 ”treningsavhengighet” har blitt beskrevet slik; Tvang (Abell 1975) Avhengighet (Sachs / Pargman 1979) Besettelse (Waters 1981) Livsstil /helsevane (Peele 1981) Mani (Glasser /Kostrubala1976) Peele: Avhengighet er en prosess, ikke en tilstand, Det er ikke en enten eller tilstand, avhengighet er en variasjon over vanlig atferd, eller en patologisk vane, mani, eller en besettelse

37 Harald Munkvold HELSE- FØRDE37 Running addiction(Glasser 1976) Fysisk og psykisk avhengighet til løping er karakterisert ved abstinenssymptomer som oppstår etter 24 – 36 timer uten aktivitet. Symptomene er; angst,rastløshet, skyldfølelse,irritabilitet, spenning, følelse av oppblåsthet,ubehag. Noen blir apatiske, mister matlyst,søvnproblemer,hodepine, fordøyelsesproblemer.

38 Harald Munkvold HELSE- FØRDE38  10.3 % klarte ikke å slutte.  71.4 %: følte at de fikk mindre energi.  67.9 %; fikk skyldfølelse  40 % ; følte seg deprimerte  67,9%: følte seg tykkere  38,6 % ; følte seg mer anspent.  Bare 1-2 % opplevde positive følelser som; avslappet, mindre stress, mer energi,mindre trett, Harris (1981) 156 kvinner som skulle slutte å løpe

39 Harald Munkvold HELSE- FØRDE39 Kostrubala 1976:”The joy of running”  det er en viss likhet i avhengighet av løping og avhengighet av f,eks alkohol og heroin.  Imidlertid gir mange rusmidler en avhengighet som skaper konform atferd.  Avhengighet av løping fremmer individualitet.  Det eneste negative med avhengighet av løping er abstinenssymtomene som er søvnløshet og angst.

40 Harald Munkvold HELSE- FØRDE40 Salomon E.G & Bumpus A.K 1978: ”The running meditation response;An adjunct to psychotherapy” ”Vektlegger løping fem dager i uka fordi dette gir avhengighet, og det er nettopp dette som er grunnlaget for suksess med denne metoden. Jo oftere en pasient løper, jo mer vil han oppleve de positive effektene ved å løpe, og jo raskere vil han bli avhengig. Avhengighet oppstår etter èn til to mnd. Når en pasient er ”hooked” så vil han fortsette med løpingen og dersom han ikke løper vil han oppleve abstinens i form av angst, generelt ubehag, søvnproblemer.”

41 Harald Munkvold HELSE- FØRDE41 Jacobs, L.W.1980:”Running as an addiction process”- Univ. of Alberta. Løpere blir avhengige og langtidseffektene er positive Bakgrunnen for avhengigheten er forventningene en har at løping er positivt både fysisk og psykisk. Robbins, J.M 1980: ”Comittment to running; Implications for the family and work”: ”Avhengighet” er et sosialt fenomen som forsterkes av omgivelsene ; positiv livsstil, delta i løpegrupper,klubber,delta i løp…..

42 Harald Munkvold HELSE- FØRDE42 Modell for avhengighet B C D LivsstilLivsstil A Avhengighet Trening er viktig, men er ikke avhengig Motiv;helse el. Sosiale grunner, prestisje, makt Trener regelmessig fordi andre gjør det Trener ikke for å unngå abstinenes Trening som livsstil, trener om lag daglig og prioriterer det høyt. Sterkt opptatt av trening utover de helsemessige gevinster. Opptatt av de psykiske virkninger og unngår abstinens Trener tilfeldig Trening i liten grad en del av livstilen og en er lite avhengig, få abstinenssympt. Kan av og til oppleve skyldfølelse for ikke å trene Avhengig, men trener ikke daglig. Sosiale forhold;familie,skole,jobb prioriteres foran. Avhengighet er alikevel karakteristisk.

43 Harald Munkvold HELSE- FØRDE43 avhengighet Avhengighet; psykobiologisk avhengighet som inkluderer abstinenssymptomer Livstil; kognitive/intellektuelle,sosiale, psykologiske, fysiologiske faktorer. F.eks; er opptatt av trening,leser om trening reiser på idrettsarrangementer, bruker penger på bøker, tidsskrifter og utstyr, tar noe hensyn til kosthold, søvn, og tilpasser dagliglivet til treningen

44 Harald Munkvold HELSE- FØRDE44 Betingelser for å utvikle positiv avhengighet (Glasser 1976) 1. Treningen har ingen konkuransemotiv og du kan avsette en time pr dag til trening 2. Du kan trene uten at det koster deg særlige psykiske anstrengelser. 3. Du kan trene alene eller sammen med andre, men om du trener er ikke avhengig av andre. 4. Du er overbevist at treningen representerer en viktig verdi for deg (fysisk, psykisk, eller åndelig) 5. Du er overbevist at dersom du holder ut, vil du bli bedre, men dette er subjektivt; det er du som selv måler framgangen. 6. aktiviteten må ha den egenskapen at du kan utføre den uten å kritisere degselv. Dersom du ikke har et positivt bilde av degselv i teningssituasjonen er aktiviteten ikke avhengighet.

45 Harald Munkvold HELSE- FØRDE45 Helsevaner i stedet for avhengighet; Peele 1981 øker individets opplevelse av å ha kontroll over egen helse og velvære. øker egen tilfredshet bedrer evnen til å takle utfordringer bedrer sosial kompetanse bedrer selvbilde og selvtilliten gir glede

46 Harald Munkvold HELSE- FØRDE46

47 Harald Munkvold HELSE- FØRDE47 Helena Prochazka, Helena Prochazka, overlege spesialist i psykiatri og rettspsykiatri, Nordhemskliniken, Göteborg Type trening IntensitetFrekvensvarighet Lavintensiv Kondisjons trening 40-60% av APM 4 ggr/uke15 min Styrketrening40-70% av 1RM 3 ggr/uke20 min Høyintensiv Kondisjons trening 50-75% Av APM 3-5 ggr/uke30 min Styrke trening 50-70% av 1RM 2-4 ggr/uke30 min Ballspill50-85% Av APM 2-4 ggr/uke40 min Abstinens- behandling Etterfølgende behandling

48 Harald Munkvold HELSE- FØRDE48 Alkoholproblemer; effekter av fysisk aktivitet Alkoholproblemer; effekter av fysisk aktivitet (Helena Prochazka,forts.;) Organisert fysisk aktivitet inngår i mange komplekse behandlingsopplegg. Positive effekter både ved akuttbehandling (abstinens) og i etterfølgende behandling av ”craving”, angst og depresjon. Trening er angst og depresjonsforebyggende +psykososial funksjon : å fylle tomrommet etter perioder med rusmiddelbruk og å bygge opp sjølbildet.

49 Harald Munkvold HELSE- FØRDE49 Abstinens; Abstinens; (Helena Prochazka,forts.;) Fysisk aktivitet lindrer somatiske abstinenssymptom og er angstdempende. Flere studier har vist signifikant reduksjon i skjelvinger, svetting, samt lavere angstnivå etter organisert lavintensitets kondisjonstrening. Viktig effekt i abstinensfasen er søvnforbedring.

50 Harald Munkvold HELSE- FØRDE50 Følelse av energi og styrke Følelse av at det går lett, beina løper av seg selv Følelse av å sveve, løper som på skyer. Lykkefølelse, gledestårer Transe og følelse av meditativ tilstand. Følelse av fysisk og psykisk harmoni;. Fokusering og maksimal konsentrasjon om løpingen. Følelse av velbefinnethet. Følelse av stolthet. Følelse av samhørighet. Ti løperes beskrivning av ”runners high” (en forskningsrapport av L.Widenberg, Psykologiska institutionen, Gøteborgs Universitet) en tilspisset innholdsdeklarasjon

51 Harald Munkvold HELSE- FØRDE51

52 Harald Munkvold HELSE- FØRDE52 Pascal ; Folk påvirkes i større grad av årsaker og argumenter de har oppdaget selv enn dem andre har oppdaget!

53 Harald Munkvold HELSE- FØRDE53 Motivasjon for fysisk aktivitet; Interesse,evner, gleder, behag Spenning, utfordring, Det å lykkes Glede for helsen, Det sosiale, møte andre Bedt av andre, Hell/ flaks, belønning stabil ustabil indreytre

54 54 Motivasjon og vedlikehold; Drop outs ; 1,2 – 95 % Vanligvis: 30 – 70 % Positive holdninger, ansvarsfølelse for egen helse, et positivt bilde av seg selv som frisk, sunn osv…er faktorer som alene og i liten grad bidrar til å skape kontinuitet i treningen

55 Harald Munkvold HELSE- FØRDE55 Motivasjon til fysisk aktivitet varierer i forhold til; Alder, kjønn, miljø Unge; venner, kuult, moro, flink, utseende Eldre; helsen og velvære Menn; form, prestasjon Kvinner; utseende., sosialt Psyk.pas; nysgjerrighet, mindre symptomer, spenning, oppmerksomhet, komme bort, det sosiale Personale:?????

56 Harald Munkvold HELSE- FØRDE56 Motivasjon; kraften som skal overvinne; Klienter har mindre ressurser å ta av i endringsprosessen; mindre krefter, mindre fantasi, nettverkstøtte, utholdenhet, selvtillit osv Klienter er ofte lite fleksible, kanskje er det nettopp derfor de er blitt klienter: fordi de blir sittende fast i lite funksjonelle løsningsforsøk. Rusbruk demper eller lindre ubehag; anspenthet, søvnproblemer, sosialusikkerhet, liten evne til selvhevdelse, angst, depresjon, uro, tankekjør, smerter. Når klienten slutter med rusmidler blir ubehaget sterkere

57 Harald Munkvold HELSE- FØRDE57 Hva motiverer til deltakelse; Motivasjonsarbeid via undervisning. Gruppe(press) Tilgjengelighet til hvor du skal trene. Støtte fra ”signifikant others” Lav-intensitetstrening. Måloppnåelse Treningsprogram Treningsdagbøker Enkle tester

58 Harald Munkvold HELSE- FØRDE58 Hvordan vedlikeholde G.W.Buffone;”Cognitive-behavioral Strategies for Promoting Adherence to Exercise” 1999 Opplevelse av at aktiviteten er meningsfull og positiv, ”self-statements”: avlære automatiske negative tanker og fokuser på positive tanker. ”cognitive rehearsal”: øve på hvorfor de begynte med trening og hvordan effekten kommer til å bli. Skape imaginære bilder av seg selv som sterk og i god fysisk form. Forestille seg ”tilbakefall” og øve på at dette lett kan overvinnes.

59 Harald Munkvold HELSE- FØRDE59 Hvordan vedlikeholde 2; ”Self-efficacy”: skape forventinger om et godt resultat-du vil oppnå noe viktig. Du ”kan.,vil og tør.” Terapeuten må oppmuntre og skape / vedlikeholde håp. ”Atribution”; unngå lært hjelpesløshet. Lære klienten til at framgang og det gode resultat - kun har sammenheng med egen innsats –ikke terapeutens.- og at tilbakegang eller skuffelser er forventet og skyldes mer programmet enn klienten

60 Harald Munkvold HELSE- FØRDE60 Hvordan vedlikeholde 3; ”Shaping”; stein på stein prinsippet.- dvs. gradvis framgang og forsterking. Begynne ”hvor klienten er” –(kartlegging) og sette overkommelige mål. I begynnelsen utvikle utholdenhet gradvis og deretter variasjon. (gode trinnvise program har vist seg å gi tilbakefall bare på 11.%) Treningsprogrammet skal passe ”perfekt inn” i daglig rutine. – forebygge skader. ”Stimulus control”; mye brukt i forb. med slanking; en tilrettelegger et miljø som stimulerer til trening; for eksempel; plakater, tidsskrifter om trening/helse, personer som går i treningstøy, snakker om trening, kommer fra/eller skal til trening, tøyer, osv.

61 Harald Munkvold HELSE- FØRDE61 Hvordan vedlikeholde 4; ”Modelling”; Terapeutens egen livsstil-og deltakelse. Overvektig, utrent og kjederøykende; da har du et troverdighetsproblem. Studier i ”modelling” har vist at modellen virker også inn på atferd også når han/hun ikke er tilstede. ”Reinforcement”: kanskje den mest effektive teknikken; alt fra ros til medaljer for deltakelse. Viktig å huske på at resultat i forhold til helsegevinster eller bedret kondisjon, forandringer i kroppen osv. oppnår en først etter lang tids trening.

62 Harald Munkvold HELSE- FØRDE62 Hvordan vedlikeholde 5 ; ”contracting”: trening må på timeplanen, lage konkrete treningsprogram med konkrete mål, avtaler om deltakelse i løp/ arrangement. ”social-facilitation strategies; være i et miljø som har positive holdninger til trening. Forskning viser at trening på arbeidsplassen virker vedlikeholdende på trening og reduserer drop-outs radikalt. Delta i idrettslag og foreninger

63 Harald Munkvold HELSE- FØRDE63 Enkle teknikker i oppfølgingen; Aktivitetsbok (skal medbringes til kver trening) Regler/ forventninger Kontrakter Oppmerksomhet, ros/oppmuntring Modellæring/ forbilder Kognitiv innsikt; kunnskap/ informasjon Observasjon, bli sett Musikk Variasjon Avansert utstyr Morsomme aktiviteter Spesielle begivenheter Aktiv deltakelse (rollemodeller) Ansvar og lederskap

64 Harald Munkvold HELSE- FØRDE64

65 Harald Munkvold HELSE- FØRDE65 Trening bedre enn ”lykkepiller”? (Duke University, USA – Psychosomatic Medicine /sept.2000) 156 eldre pas. med alvorlige depresjoner. Etter 16 uker hadde de som trente betydelig større framgang enn de som tok medikamenter Etter 10 mnd hadde 8 % av treningsgruppa tilbakefall, mot 38 av de medisinerte. Kombinasjon av trening og piller økte risiko for tilbakefall. Klar sammenheng mellom økt treningsmengde og mindre grad av tilbakefall- (for hver 50 min. økning i treningsmengden, sank tilbakefallsprosenten med 50 %).

66 Harald Munkvold HELSE- FØRDE66 Biokjemiske hypoteser:(1) ENDORFIN- HYPOTESEN: -ENDORFIN er kroppens eget morfin. -det er godt dokumentert at endorfinnivået øker ved hard og langvarig fysisk aktivitet. -”runners high” eller “second wind” forklares med økt endorfinnivå

67 Harald Munkvold HELSE- FØRDE67 Biokjemiske hypoteser (2) MONOAMIN- HYPOTESEN; Ved depresjoner er hjernens innhold av monoaminer senket. (serotonin,noradrenali n,dopamin) Dyreforsøk viser at ved fysisk aktivitet øker hjernens innhold av monoaminer.

68 Harald Munkvold HELSE- FØRDE68 Psykologiske hypoteser (1) (White R. 1958) MESTRINGSHYPOTESEN; Identitet og selvfølelse utvikles ved stadige erfaringer av å mestre; Fysisk aktivitet gir mestring på disse nivå; Psykologisk mestring Mellommenneskelig mestring instrumentell / fysisk mestring. økt fysisk mestringsevne medfører bedring av selvbildet og styrking av identitet fysisk forfall kan virke identitetsoppløsende og redusere selvfølelsen.

69 Harald Munkvold HELSE- FØRDE69 Psykologiske hypoteser (3) DISTRAKSJONSHYPOTESEN; KOGNITIV PSYKOLOGI; ANGST og DEPRESJON medfører selvsentrering om egne tanker/ problemer (“tankekjør”) En grubler, tenker og maler om og om igjen negative tanker. Følelser av tilkortkommethet og tristhet forsterkes. Trening er en praktisk aktivitet som gjør at en tenker på noe utenom seg selv, en blir mindre deprimert og engstelig.

70 Harald Munkvold HELSE- FØRDE70 Effekten betinget av; regelmessighet realistiske, raskt oppnåelige mål støtte fra gode forbilder sosiale, ”alminnelige”, meningsfulle opplegg opplevelse av mestring tilpasset,brukerstyrt aktivitet rekreasjonsopplevelse


Laste ned ppt "Harald Munkvold HELSE- FØRDE1. 2 Har vi lov og råd til å la være?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google